Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Jeg trenger litt hjelp soniser, jeg er nemlig aupair i Frankrike for fire barn. Jentene på 8 og 9 er ikke noe problem, men tvillingene som akuratt har fylt fire sliter jeg litt med. Når jeg kom for 4 måneder siden tisset de fortsatt i buksen, og til tider også nummer to. Jeg følte at det først og fremst var litt opprør og testing av meg. De brukte også bleier når de sov formiddagslur og på natten. Jeg innførte stjernesystem som gav den en liten overaskelse etter hver 5 gang de ikke tisset i sengen på dagen. Dette har i og for seg gått ganske greit, men nå begynner det å rakne igjen. Igår tisset han ene i det han våknet, så alt ble helt kliss klass. Jeg prøver å ikke la de drikke alt for mye rett før de skal legge seg, de tisser alltid før de går i seng. Jeg merker jeg er ganske lei av å skifte sengetøy hver bidige dag. Nattestidtissingen har jeg ikke engang begynt å jobbe med. Hva er det hemmelige trikset? Og når skal de egentlig begynne å slutte med bleie på natten?

Behandles disse tvillingene egentlig som fireåringer? Når du er to, slutter du vel å sove om dagen? Når du er fire, er de store nok til å spise pent med gaffel og uten å smatte, sitte til bords til alle har spist ferdig, takke og ikke minst gå på do når de skal.

Nei, det er ikke morsomt. Samma med den klåinga. Var på fest på lørdag og da var det to stk som jeg knapt kjenner som hilser på meg når jeg kommer ved å reise seg, gå bort, myse, smile og gni skikkelig på magen min :huh: Hva ER det for noe, liksom.

Det er kjempeekkelt at folk ikke forstår at det er din private mage, selvom det ligger en baby i den!

Ja, det er ikke akkurat bare "ikke lov" ordet i seg selv, men alt som hun skjønner at det ikke er lov- må ikke- slutte med det :lol: Jeg håper ikke denne fasen varer i mange år, heldigvis så har det begynt å hjelpe å være konsekvent i butikker osv så vi snart kan vise oss offentlig igjen :aww:

Det er nok lurt å fokusere på det du vil hun skal gjøre, istedenfor det du ikke vi at hun skal. Sier du "Ikke lov å slå", gir du jo "slå" oppmerksomhet. Hun trenger jo å lære hva hun skal gjøre i steden. Det er jo lov å bli sint, så er det ikke noe hun kan gjøre som er greit? Hadde noen bedt meg kose på kinnet når jeg var rasende på dem, hadde jeg iallfall blitt sint.

Egentlig blir vel disse små frustrerte fordi de mister litt kontrollen på tilværelsen og hvorfor kan de ikke ha på badedrakt ute i 20 minus, liksom. Noe får de lov til å bestemme og noe ikke og hvorfor skal vi bestemme bort morsomme ting? De har jo ikke forutstninger for å resonere seg fram til at de vil fryse hjel i badedrakt i 20 minus, for her foran peisen er det jo varmt og så videre.

Sier du at mamma får vondt, så er det egentlig å spille på en samvittighet en smårolling iallfall ikke har, så det er igrunnen litt dumt det også. Uansett så er det aldri lurt å bygge dårlig samvittighet hos eget avkom. De skal lære å oppføre seg riktig etter egne forutsetninger og fordi det er det rette å gjøre, men veien dit kan være ganske kronglete :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Behandles disse tvillingene egentlig som fireåringer? Når du er to, slutter du vel å sove om dagen? Når du er fire, er de store nok til å spise pent med gaffel og uten å smatte, sitte til bords til alle har spist ferdig, takke og ikke minst gå på do når de skal.

Det er kjempeekkelt at folk ikke forstår at det er din private mage, selvom det ligger en baby i den!

Det er nok lurt å fokusere på det du vil hun skal gjøre, istedenfor det du ikke vi at hun skal. Sier du "Ikke lov å slå", gir du jo "slå" oppmerksomhet. Hun trenger jo å lære hva hun skal gjøre i steden. Det er jo lov å bli sint, så er det ikke noe hun kan gjøre som er greit? Hadde noen bedt meg kose på kinnet når jeg var rasende på dem, hadde jeg iallfall blitt sint.

Egentlig blir vel disse små frustrerte fordi de mister litt kontrollen på tilværelsen og hvorfor kan de ikke ha på badedrakt ute i 20 minus, liksom. Noe får de lov til å bestemme og noe ikke og hvorfor skal vi bestemme bort morsomme ting? De har jo ikke forutstninger for å resonere seg fram til at de vil fryse hjel i badedrakt i 20 minus, for her foran peisen er det jo varmt og så videre.

Sier du at mamma får vondt, så er det egentlig å spille på en samvittighet en smårolling iallfall ikke har, så det er igrunnen litt dumt det også. Uansett så er det aldri lurt å bygge dårlig samvittighet hos eget avkom. De skal lære å oppføre seg riktig etter egne forutsetninger og fordi det er det rette å gjøre, men veien dit kan være ganske kronglete :)/>

Jeg forklarer A at jeg får vondt når han slår ? Er det galt ? Er ikke det en del av å lære empati?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forklarer A at jeg får vondt når han slår ? Er det galt ? Er ikke det en del av å lære empati?

Nei, det er det ikke. Alt er jo relativt også i trening av unger. Han har språket i sin makt, på en annen måte enn de fleste toåringer. Samtidig er han liten og skal på en måte ikke få ansvaret for at mamma ikke har det vondt. Vanskelig å si akkurat hva jeg mener, kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er det ikke. Alt er jo relativt også i trening av unger. Han har språket i sin makt, på en annen måte enn de fleste toåringer. Samtidig er han liten og skal på en måte ikke få ansvaret for at mamma ikke har det vondt. Vanskelig å si akkurat hva jeg mener, kjenner jeg.

Mulig jeg er sær , men når han slår meg er det dra strengt tatt hans skyld at jeg får vondt ? Og hvordan skal jeg forklare han hvorfor han ikke skal slå hvis jeg ikke skal bruke det som argument. At A snakker mye betyr ikke nødvendigvis at han forstår ting mye bedre enn en som ikke snakker og jeg forutsetter at han forstår meg bedre enn han klarer å utrykke selv.

Jeg forklarer han også hvorfor han ikke får holde på med stikkontakter , bære varme kjeler osv og hvorfor han må holde meg i hånda når vi går langs en trafikkert vei. Det er fordi han kan få veldig vondt. På samme måte forklarer jeg han at han ikke må påføre andre smerte.

Jeg tviler forøvrig ikke et sekund på at han ofte gjør det fordi jeg skal få vondt , så kanskje det virker mot sin hensikt hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt hjertelyd på legekontrollen i dag :heart:/> Jeg ble så rørt at jeg felte en tåre eller fem. Jeg er dehydrert og har for lavt blodtrykk og fikk streng beskjed om å drikke mer... Vet jo det.. det er ikke viljen det står på liksom :ermm:/>

Farris ? Det måtte jeg drikke.

Gøy med hjertelyd! Herregud, jeg husker nesten ikke hvordan det var å være gravid. Det er et helt annet liv..Rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farris ? Det måtte jeg drikke.

Gøy med hjertelyd! Herregud, jeg husker nesten ikke hvordan det var å være gravid. Det er et helt annet liv..Rart.

Jeg er så kvalm og ting kommer raskt i retur, så det er ikke så lett å finne noe jeg beholder og har lyst på. Det går i vann, men jeg får i meg alt for lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler forøvrig ikke et sekund på at han ofte gjør det fordi jeg skal få vondt , så kanskje det virker mot sin hensikt hehe..

Nettopp. Han er like liten som andre to-åringer og kognitivt er han for liten til å sette seg inn i andres situasjon. Men harregud, det er da ikke det at det er så gæærnt å si at det gjør vondt. Det er bare det at smårollingene ikke er helt der, enda. Du kan godt sende en klasse 1 hund til ruta, men den vil sannsynligvis fly rett gjennom, ikke sant. Gir du den oppmerksomhet på å fly gjennom, vil den sannsynligvis gjøre det samme igjen, neste gang den kjeder seg litt. Satt litt på spissen, men jeg skal prøve å tenke ut lurere argumenter for å drite i å korrigere unger under tre :)

Edit: Nei, å ikke korrigere er ikke det samme som å godta alt de gjør.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp. Han er like liten som andre to-åringer og kognitivt er han for liten til å sette seg inn i andres situasjon. Men harregud, det er da ikke det at det er så gæærnt å si at det gjør vondt. Det er bare det at smårollingene ikke er helt der, enda. Du kan godt sende en klasse 1 hund til ruta, men den vil sannsynligvis fly rett gjennom, ikke sant. Gir du den oppmerksomhet på å fly gjennom, vil den sannsynligvis gjøre det samme igjen, neste gang den kjeder seg litt. Satt litt på spissen, men jeg skal prøve å tenke ut lurere argumenter for å drite i å korrigere unger under tre :)/>

Edit: Nei, å ikke korrigere er ikke det samme som å godta alt de gjør.

Jeg føler ikke at det er så mye korrigering som forklaring. Og helt ærlig ser jeg ikke hvordan jeg skal kunne la være å gi han tydelige tilbakemeldinger på biting, lugging og slag - spesielt ikke når han begynner på feks kusina si og tydelig gjør det fordi han vil hun skal få vondt. Han er i aller høyeste grad som 2 åringer flest for tiden og er et oppkomme av tildels uprovoserte raseri-utbrudd. Han skal bestemme alt over alle ( igjen : 2 år ) og skyr ingen midler for å oppnå det totale diktatur :lol:

Akkurat nå er jeg verdens verste mor. Jeg glemte helt å pakke med boka om trollungen Tambar i bagen hans og den er en nødvendighet for å få sove for tiden. Det hadde vært krisestemning i Oslo i kveld... Dumme mammaen !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg tror det er med små barn som med hunder at ordet "ikke" oppfattes ikke av hjernen vår, så når hunden hopper og vi sier ikke hopp, så er det hopp som skaper assosiasjonen. Slik tror jeg det er med små barn også, så når vi sier "ikke slå" så er det i barnets hjerne en oppfordring til å faktisk fortsette å slå. Jeg ville ha fokusert motsatt jeg, på hund så er "ikke hopp" sin motsats "sitt". Hva det er på deres trassbarn vet jeg ikke, men kanskje det er enklere å fokusere på både for dere og ungen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lærte jeg på personlig trener-kurset mitt også :P . Når vi instruerer teknikk så skal vi ikke si "ikke bøy ryggen sånn, ikke len deg hit og dit, ikke gjør X eller Y". Det fester seg nemlig det også... Har ikke noe grunnlag om å uttale meg om oppdragelse av barn, men det kan jo hende det er noe av samme greia :) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er med små barn som med hunder at ordet "ikke" oppfattes ikke av hjernen vår, så når hunden hopper og vi sier ikke hopp, så er det hopp som skaper assosiasjonen. Slik tror jeg det er med små barn også, så når vi sier "ikke slå" så er det i barnets hjerne en oppfordring til å faktisk fortsette å slå. Jeg ville ha fokusert motsatt jeg, på hund så er "ikke hopp" sin motsats "sitt". Hva det er på deres trassbarn vet jeg ikke, men kanskje det er enklere å fokusere på både for dere og ungen.

Det sier min egen svigesøster også, hun utdanner seg til å bli førskolelærer, så antar hun har lært det i pedagogikken eller noe :P Men på mange ting er det nok sikkert veldig riktig. Det blir litt som med hund, der vi ofte blir flinke til å fortelle de hva som er galt (men da får de jo i det minste oppmerksomhet) og VELDIG dårlige på å gi de alternativer/veilede de til rett atferd.

Men så tenker jeg at sånn som røde lys - der er det kanskje viktig at man lærer de hva man ikke skal, men da kanskje litt mer skikkelig enn å nevne "vi skal ikke gå på rødt lys" i en bisetning, heller forklare skikkelig.

Nei, ikke vet jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behandles disse tvillingene egentlig som fireåringer? Når du er to, slutter du vel å sove om dagen? Når du er fire, er de store nok til å spise pent med gaffel og uten å smatte, sitte til bords til alle har spist ferdig, takke og ikke minst gå på do når de skal.

For å være helt ærlig så vet jeg ikke. Jeg har aldri hatt barn, glad i barn er jeg men jeg har aldri prøvd og feilet med egne barn, eller vært i ett miljø hvor det er vanlig å snakke om "ja når sluttet du med bleie" prat. For å si det sånn så har de hatt en ekstrem positivt utvikling de siste 5 måndene. Jeg tror de var litt pain in the ass i begynnelsen, for de likte absoulutt ikke dette nye mennesket fra nord som ikke kunne fransk men allikevel skulle fortelle de hva de skulle gjøre. Angående det med sovingen, så er dette også noe de gjør på skolen. Jeg tror kanskje det har noe med døgnrytmen her nede, at de i det hele tatt skal få sett foreldrene sine på kveldstid, og ikke sovne før de har kommet hjem fra jobb. Hoved"problemet" mitt er egentlig foreldrene, jeg skal ikke legge alt for mye ut om det her, men de har rett og slett ikke krefter til å ha strengt regime som jeg har det. Jeg har rutiner, faste regler og ting er stort sett det samme. Vi skeier ut en gang i blant når foreldrene drar ut feks, med liten godteriskål og film litt lengre enn det de er vant med. Men da er de veldig klar over at det er en utskeielse, og at det ikke er kun fordi jeg er sliten og vil slippe billig unna. Jeg syns det er vanskelig jeg, jeg kan ikke helt fortelle foreldre at de må gjøre ting annerledes heller når jeg ikke er der, selvom de er veldig flinke til å la meg holde på når det er jeg som jobber.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg står enda litt sånn ehhh" når folk sier "ikke hopp" til puddelsaken sin som blir ybersuperhappy for å se damen som lukter både tre hunder med ymse odør og godbiter som ligger trygt i lomma fordi damen igrunnen bare har hundeklær. Jeg har så lyst til å si til dem at: "Er du klar over at du nå sa HOPP til hunden din", men jeg gjør jo ikke det :angel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

herregud , det med 堩kke si ikke vet jeg jo , det var et tema hele tiden n岠jeg jobbet i barnehage , jeg hadde bare glemt det !

Det er utrolig hvor dum man blir n岠man g岠midt oppi det. Men det er ikke alt som har en motsats, men det meste har det jo.

N堳kal ikke ut av spr嫥t mitt , ' ikke ' og 'nei ' har v沴 mye brukt de siste ukene.

Edit : jeg trenger litt hjelp. Helsesster anbefalte en bok og jeg husker ikke navnet p堨verken bok eller forfatter. Men hun viste oss boka og A var fascinert. Det er en relativt stor , men ikke tykk bok. Den inneholder ikke tekst , men hver dobbelside har en liten million forskjellige ting som skjer. Feks var det en scene med en familie p堥t kjkken og det var fryktelig rotete. Det var en hund som hadde f崴 gulrot i matsk嬡 si der ( noe b夥 A og jeg reagerte p堬 og jeg antar soniser ville lagt merke til det ogs堪flir* ) , hunden figurerer p堦lere av sidene og er en brun og hvit spaniel sak. Boka er for alder 4-5 岠og meningen er at barnet skal oppmuntres til 堦inne sammenhenger , finne historier i bildene osv. Kvinnelig forfatter , tror hun er norsk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det noen kjerringråd mot ligamentsmerter? De kommer gjerne hånd i hånd med kynnere eller på morgenen. Spesielt slitsomt på morgenen, for jeg klarer jo ikke røre en millimeter på meg på 10 minutter. Eller når de kommer på butikken og jeg må gå som en krokbøyd gamling med pukkelrygg. Æsj!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://m.db.no/2012/11/23/magasinet/jesper_juul/barn/familie/24514374/

Hva synes dere ? Jeg lar alltid A ta sine egne valg og gjøre ting selv så fremt det er mulig. De gangene vi har konflikt er det når det er fare for liv og helse. Og når han ikke vil pusse tennene , eller jeg er så vanvittig ubetenksom at jeg presterer å ta kokt skinke ut av kjøleskapet sammen med 5 andre pålegg han kan velge i når han inni seg har bestemt seg for at han i ihvertfall ikke skal ha kokt skinke.

Da hjelper det ikke med et smil..

Men jeg er enig i mange av poengene hans.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg (uten å ha filla peiling på oppdragelse, enda...) er også veldig enig, men ser jo for meg at det kan være vanskelig å være tålmodig og forklarende når man har dårlig tid på vei ut av døra.... Også tenker jeg at uttrykket "trassalder" er litt som "spøkelsesalder" hos hunder, perioder som er veldig ekte for foreldrene/eierne, men hvor man kanskje ikke hadde tilpasset seg noe spesielt hvis det ikke var for at det hadde fått et navn...;) men hva vet vel jeg, mitt avkom er bare 8 mnd og visstnok fortsatt i symbiose med meg;) (selv om jeg av og til tviler litt når hun ligger i senga og gråter som om verden faller sammen, for så å "le seg i hjel" når jeg kommer for å redde henne...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at han har mange poenger , men det er litt for forenklet kanskje ? Hvis A bare hadde vilt bestemme over seg selv for tiden hadde det forsåvidt gått greit. Har stort sett god tid om morgenen vi hehe..

Sånn type konflikter som blir skissert løser vi greit egentlig , han har alltid vært veldig selvstendig i så måte og vi er vant til at han skal gjøre alt selv.

Men han skal bestemme over meg og alle andre også. Jeg får streng beskjed om hvor jeg skal sitte , hvor mye jeg skal spise og han prøver gladelig å nekte meg å gå på do og blir rasende når jeg ikke lystrer. I tillegg lar han seg ikke lengre avspise med ufarlige oppgaver når vi feks lager mat ( med ufarlige mener jeg ting han ikke kan dø eller skade seg varig på , jeg er så ' gal ' at han får skrelle poteter og erfare at det kan gjøre vondt ) . Det får meg noen ganger til å undres på om jeg får en annerledes 'trass ' siden han alltid har fått lov til å prøve og feile. Han har feks aldri blitt matet før han plutselig ba om det en periode i høst. Min filosofi har vært at klarer han putte leker og sand i munnen fikser han mat også liksom.

Jeg bare undres noenganger på om vi får flere ' uløselige ' konflikter pga sånt. Å nekte han å kle av eller på seg selv har aldri falt meg inn liksom , så derfor får vi konflikter rundt det at han vil steke speilegg selv uten hjelp av mamma , i tillegg til helt - for meg - uforståelige ting.

Han er fortsatt en veldig enkel gutt på mange måter - misforstå meg rett - men det er ubehagelig å gå fra å bli streng en gang eller to i uka til flere ganger daglig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg står enda litt sånn ehhh" når folk sier "ikke hopp" til puddelsaken sin som blir ybersuperhappy for å se damen som lukter både tre hunder med ymse odør og godbiter som ligger trygt i lomma fordi damen igrunnen bare har hundeklær. Jeg har så lyst til å si til dem at: "Er du klar over at du nå sa HOPP til hunden din", men jeg gjør jo ikke det :angel:

Når jeg sier 'ikke hopp' er det mest for syns skyld ovenfor de som blir hoppet på! :D

(Og skulle ønske jeg kunne latt den kommentaren stå alene, men siden jeg vet at mange hater å bli hoppet på så må jeg jo legge til at jeg hindrer dem lett om nødvendig.)

http://m.db.no/2012/...milie/24514374/

Hva synes dere ? Jeg lar alltid A ta sine egne valg og gjøre ting selv så fremt det er mulig. De gangene vi har konflikt er det når det er fare for liv og helse. Og når han ikke vil pusse tennene , eller jeg er så vanvittig ubetenksom at jeg presterer å ta kokt skinke ut av kjøleskapet sammen med 5 andre pålegg han kan velge i når han inni seg har bestemt seg for at han i ihvertfall ikke skal ha kokt skinke.

Da hjelper det ikke med et smil..

Men jeg er enig i mange av poengene hans.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Høres veldig riktig ut når jeg leser det, men syntes fra barnehagen at det fungerer å være bestemt også. Type ikke spørre om vi skal spise nå, bare gi beskjed om at det er det vi skal.

Og har hatt to episoder jeg husker godt hvor den ene ikke ville rydde opp fargeblyantene hun helte ut over hele bordet, og jeg satt med henne helt til hun gjorde det, selv om hun hylte og skrek. Og den andre ville ikke ha på seg jakken, og jeg tok den på igjen hundre ganger når hun tok den av. (Det var iskaldt og regnet, så var ikke urimelig.)

I begge tilfellene så ble barna nesten mer glad i meg og tryggere på meg etterpå... Men Jesper ville kanskje kalt det at jeg gikk inn i en unødvendig maktkamp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg sier 'ikke hopp' er det mest for syns skyld ovenfor de som blir hoppet på! :D

(Og skulle ønske jeg kunne latt den kommentaren stå alene, men siden jeg vet at mange hater å bli hoppet på så må jeg jo legge til at jeg hindrer dem lett om nødvendig.)

Det lure her er vel å hatt kommandoen:"Ned" :lol:

Nei, det er vel ikke alle som syns det er toppen av lykken å bli bompa av gjørmelabber :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...