Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

:lol: Her hikker det mange ganger daglig for tiden. Først var jeg litt bekymra, men etter litt googling ser jeg at hikking er et sunnhetstegn. I går kjente mannen det også, og i mangel på bedre ord fant han til slutt ut at "creepy" var et godt beskrivende ord på hva han følte akkurat da :lol:

Også måtte jeg le av meg selv når jeg venta de to timene på legekontoret under sukkerbelastningstest forrige uke. Hadde med en svær skolebok som jeg hvilte på magen. Ungen sparka konstant (namnam, kaldt sukkervann!) og boka hoppet så mye at jeg til tider ikke klarte å lese noe. Så sikkert passe rart ut :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Nå er baby bare 15 dager gammel, men seriøst han HATER badekaret! Dusj sammen med pappan derimot, er flott.. Hehe. Kommer han til å like badet etterhvert? Ser for meg det som sånn koselig natta-natta-greie jeg :angel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen liker det bare ikke :P ? Noen blir vandt til det etterhvert, noen synes plutselig det er gøy når de er blitt litt større osv. Vi badet liiite når Soph var bitteliten, hun var alltid med pappa'n i dusjen (jeg var livredd for å miste henne :P ) og plutselig når hun kunne sitte selv og litt sånt så var badekaret kjempemorsomt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Her hikker det mange ganger daglig for tiden. Først var jeg litt bekymra, men etter litt googling ser jeg at hikking er et sunnhetstegn. I går kjente mannen det også, og i mangel på bedre ord fant han til slutt ut at "creepy" var et godt beskrivende ord på hva han følte akkurat da :lol:

Ble litt 'misunnelig' da jeg leste dette for har ikke kjent noe hikking her enda.

Men hos jordmor idag nevnte hun av seg selv at det var vanlig fra uke 30 og utover... :) Hun ville si fra så vi ikke skulle bli bekymret når vi kjente det! :ahappy:

Vet du hvordan morkaken din ligger? Min ligger foran og demper endel.

Og hvordan står det til med bena til dere andre gravide? Mine blir jeg gal av for de kiler sånn...

Ellers gleder jeg meg veeldig til kiropraktor på fredag, har en låsing i bekkenet og en i ryggen.

Men satser på at jeg blir fikset da! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt 'misunnelig' da jeg leste dette for har ikke kjent noe hikking her enda.

Men hos jordmor idag nevnte hun av seg selv at det var vanlig fra uke 30 og utover... :) Hun ville si fra så vi ikke skulle bli bekymret når vi kjente det! :ahappy:

Vet du hvordan morkaken din ligger? Min ligger foran og demper endel.

Og hvordan står det til med bena til dere andre gravide? Mine blir jeg gal av for de kiler sånn...

Ellers gleder jeg meg veeldig til kiropraktor på fredag, har en låsing i bekkenet og en i ryggen.

Men satser på at jeg blir fikset da! :D

Her kom det veldig plutselig. Plutselig hikket hun i alle fall et par ganger om dagen. Men morkaken min ligger oppe/bak, så jeg har ingenting som "demper". Og hikkingen kjennes ut som minispark i et jevnt tempo. Så hadde noe dempet her er jeg ganske sikker på at jeg ikke hadde kjent det. :) Ikke bli bekymret nei, jeg blir bekymra fordi det hikker mye og du fordi det ikke hikker? Det er jammen ikke lett å være gravide :lol:

Grøss, beina mine kiler også fælt. Samboern er blitt vant til å få spørsmål om han kan slå meg på leggene :P Ellers fikk jeg en sinnsyk krampe i den ene leggen på lørdag, musklene i leggen er fremdeles mørbanka så jeg halter rundt. :P AU!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er baby bare 15 dager gammel, men seriøst han HATER badekaret! Dusj sammen med pappan derimot, er flott.. Hehe. Kommer han til å like badet etterhvert? Ser for meg det som sånn koselig natta-natta-greie jeg :angel:

E likte ikke badebaljen noe særlig da hun var liten, men vi fant ut at det var fordi det var så trangt på badet. Tok baljen ut i stuen en periode, og nå går det helt fint på badet igjen, både å dusje og å bade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh! er det noen andre av dere som har en kroppstermostat som er helt ute av whack eller? Jeg har liksom alltid vært fryspinnen i huset, men nå er jeg helt diktator og nekter mannen å skru på varmovnen :D

Og nå er jeg dritlei av at alle prater om hvor UFATTELIG stor mage jeg har! Folk tror jo jeg føder hvert øyeblikk, og den "Er du sikker på at det ikke er to inni der, høhø" vitsen begynner å bli veldig gammel. Og venninna mi som sier "Ei jeg kjenner skal ha tvillinger, og hun er like langt på vei som deg, men hun SYNES det jo nesten ikke på en gang." Og jeg har ikke termin før 18. Februar! Oh lordy lord :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh! er det noen andre av dere som har en kroppstermostat som er helt ute av whack eller? Jeg har liksom alltid vært fryspinnen i huset, men nå er jeg helt diktator og nekter mannen å skru på varmovnen :D

Og nå er jeg dritlei av at alle prater om hvor UFATTELIG stor mage jeg har! Folk tror jo jeg føder hvert øyeblikk, og den "Er du sikker på at det ikke er to inni der, høhø" vitsen begynner å bli veldig gammel. Og venninna mi som sier "Ei jeg kjenner skal ha tvillinger, og hun er like langt på vei som deg, men hun SYNES det jo nesten ikke på en gang." Og jeg har ikke termin før 18. Februar! Oh lordy lord :gaah:

Hvis det er en trøst så sa folk det om meg også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh! er det noen andre av dere som har en kroppstermostat som er helt ute av whack eller? Jeg har liksom alltid vært fryspinnen i huset, men nå er jeg helt diktator og nekter mannen å skru på varmovnen :D

Og nå er jeg dritlei av at alle prater om hvor UFATTELIG stor mage jeg har! Folk tror jo jeg føder hvert øyeblikk, og den "Er du sikker på at det ikke er to inni der, høhø" vitsen begynner å bli veldig gammel. Og venninna mi som sier "Ei jeg kjenner skal ha tvillinger, og hun er like langt på vei som deg, men hun SYNES det jo nesten ikke på en gang." Og jeg har ikke termin før 18. Februar! Oh lordy lord :gaah:

Hahaha. Det første kjenner jeg meg VELDIG igjen i. I alle år har han sitti i t-skjorte og bukse og klaget på at det er varmt mens jeg har sitti foran peisen i masse klær og tre pledd og frøset halvt i hjel. Nå er det motsatt. Jeg sitter i tskjorte og vil lufte mens han har på seg mer klær og skjønner ikke poenget med å ha det ENDA kaldere :lol: Helt snålt! Og høsten er virkelig blitt en frelse, herlighet så deilig når varmen ute slapp taket. :icon_confused:

Jeg er glad jeg ikke har fått sånne kommentarer, du verden så unødvendig. Om det hjelper noe så fikk en venninne av meg høre det en god stund. Men så vokste plutselig ikke magen like mye lenger og da ga folk seg litt. Og hva er poenget med sånne kommentarer egentlig? Aldri skjønt..

Visste ikke at vi hadde termin på samme dag forresten. Førstemann? :D

Kontroll hos legen i dag, 27+4 uker. Alt så bra ut og jeg har gått ned 1 kg siden jeg ble gravid :bananas: Formen varierer sånn, men i det siste har jeg både orka rydding, handling, lage middag og 1-2 timer tur i skogen med bikkja hver dag. Herligheten for en befrielse! Nå går vi ikke fort på tur, feks. Men det er lenge siden jeg orka være ute på den måten mer enn toppen 30 min :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt utrolig at folk tillater seg selv å kommentere andre sin kropp på den måten bare fordi man er gravid. Noen har store mager, noen har små mager- Get over it people og slutt å bland dere. Har man ikke noe positivt å si så hold kjeft... Den "tvillingspøken" er ikke morsom og forrige gang var det en oppdretter på D4A som dro den når jeg var gravid med soph og jeg begynte å grine :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt utrolig at folk tillater seg selv å kommentere andre sin kropp på den måten bare fordi man er gravid. Noen har store mager, noen har små mager- Get over it people og slutt å bland dere. Har man ikke noe positivt å si så hold kjeft... Den "tvillingspøken" er ikke morsom og forrige gang var det en oppdretter på D4A som dro den når jeg var gravid med soph og jeg begynte å grine :P

Nei, det er ikke morsomt. Samma med den klåinga. Var på fest på lørdag og da var det to stk som jeg knapt kjenner som hilser på meg når jeg kommer ved å reise seg, gå bort, myse, smile og gni skikkelig på magen min :huh: Hva ER det for noe, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, førstemann Soelvd :D

Nei, jeg skjønner ikke hva folk prøver å oppnå med kommentarene sine, jeg :icon_confused: Nå fikk jeg jo mage tidlig, og så vokste den ikke på en stund, og så hadde jeg en "growth-spurt" nylig, men det er jo umulig å vite om jeg kommer til å vokse mye mer, eller om det liksom stagnerer nå. Men den kan godt holde seg på dette nivået en stund før den vokser igjen kjenner jeg, eller så må jeg sitte inne i vinter, for jeg sliter fælt med sko allerede :rofl:

Men det er jo ikke bare vitsene, og at folk tar på en, men alle fødselshistoriene! Og BARE de mest grusomme :P Møtte en dame for første gang i en konfirmasjon, og det første som skjer er at hun tar meg på magen og sier at jeg skal vel ha snart ( :frantics: ), for så å forteller om fødselen hennes, som varte i TRE dager, og det kjentes som om hun ble REVET opp, og det var bare det grusomste hun hadde vært gjennom. Hva skal jeg ta med meg fra den historien liksom :blink:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, førstemann Soelvd :D

Nei, jeg skjønner ikke hva folk prøver å oppnå med kommentarene sine, jeg :icon_confused: Nå fikk jeg jo mage tidlig, og så vokste den ikke på en stund, og så hadde jeg en "growth-spurt" nylig, men det er jo umulig å vite om jeg kommer til å vokse mye mer, eller om det liksom stagnerer nå. Men den kan godt holde seg på dette nivået en stund før den vokser igjen kjenner jeg, eller så må jeg sitte inne i vinter, for jeg sliter fælt med sko allerede :rofl:

Men det er jo ikke bare vitsene, og at folk tar på en, men alle fødselshistoriene! Og BARE de mest grusomme :P Møtte en dame for første gang i en konfirmasjon, og det første som skjer er at hun tar meg på magen og sier at jeg skal vel ha snart ( :frantics: ), for så å forteller om fødselen hennes, som varte i TRE dager, og det kjentes som om hun ble REVET opp, og det var bare det grusomste hun hadde vært gjennom. Hva skal jeg ta med meg fra den historien liksom :blink:

Kan jeg spørre om hva symfysemålene dine viser når du vokser sånn i rykk og napp? Er de jevne for det?

:lol: Folk får en merkelig trang til å dele sine verste historier med gravide, ja. En skulle jo tro at de av alle burde forstå :P Snakka med ei som kunne fortelle at det var et smertehelevete uten like å gå på do i flere måneder etter fødsel, fordi hun hadde revna hele veien. Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på sånt, jeg. Blir litt stum :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleide å svare at det ikke kunne være så ille å føde jeg, siden folk fikk både 2 og flere unger :)

Men man hører og husker bare skrekkhistoriene ikke sant. Hvis jeg forteller dere at begge mine fødsler gikk utrolig greit, uten komplikasjoner, uten noe smertehelvete, og forholdsvis fort (7.5 timer fra første ve til ungen var ute første gangen - bare 3 timer etter at vi kom på sykehuset), så er ikke det noe som gjør større inntrykk, sant? Jeg hadde ikke problemer i etterkant heller jeg, selv om jeg ble sydd (som forøvrig var forholdsvis ubehagelig, men fort gjort, det og). Klart, man kjenner det når man er på do, men smertehelvete? Da er det ikke noe stress med *******, hvis det er alt de kan komme med ihvertfall.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg til kontroll igjen i morra, har ikke vært siden uke 22, men da jeg var uke 16 var jeg på akkurat 15 cm, dvs. rett på kurven. Da jeg var i uke 22 litt i overkant av kurven med 22 cm. Mulig det bare oppfattes som plutselige vokseperioder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleide å svare at det ikke kunne være så ille å føde jeg, siden folk fikk både 2 og flere unger :)

Men man hører og husker bare skrekkhistoriene ikke sant. Hvis jeg forteller dere at begge mine fødsler gikk utrolig greit, uten komplikasjoner, uten noe smertehelvete, og forholdsvis fort (7.5 timer fra første ve til ungen var ute første gangen - bare 3 timer etter at vi kom på sykehuset), så er ikke det noe som gjør større inntrykk, sant? Jeg hadde ikke problemer i etterkant heller jeg, selv om jeg ble sydd (som forøvrig var forholdsvis ubehagelig, men fort gjort, det og). Klart, man kjenner det når man er på do, men smertehelvete? Da er det ikke noe stress med *******, hvis det er alt de kan komme med ihvertfall.. hehe

Takk :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nå er jeg dritlei av at alle prater om hvor UFATTELIG stor mage jeg har! Folk tror jo jeg føder hvert øyeblikk, og den "Er du sikker på at det ikke er to inni der, høhø" vitsen begynner å bli veldig gammel. Og venninna mi som sier "Ei jeg kjenner skal ha tvillinger, og hun er like langt på vei som deg, men hun SYNES det jo nesten ikke på en gang." Og jeg har ikke termin før 18. Februar! Oh lordy lord :gaah:

Drit i dem. Alle bærer barnet sitt på forskjellig vis, bare det har betydning for hvor stor man ser ut. Og som jordmora mi sa; det er bra å få mage, det er meninga det!

Ang skrekkhistorier; jeg tror 2ne har mye rett i at man ikke husker de normale. Jeg så på Jordmødrene på NRK nett-tv ganske tidlig i svangerskapet, og det beroliget meg veldig. Det er jo så mange som føder hele tida, og det går jo nesten alltid helt fint. Ungene plopper ut i et sett i den serien, og mødrene smiler og ler rett etterpå. Jeg har også ei venninne som jobber deltid på fødeavdelinga, og hun sa at jo flere fødsler hun ser, jo mindre redd blir hun for å føde selv.

Det er helt sinnsykt vondt, jeg syntes det, men jeg ville også tatt 10 fødsler på strak arm for å få H :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker alltid på det mamma har fortalt oss (tre fødsler, ingen med noen form for bedøvelse) at selv om det var vondt så var det like mye en jobb kroppen gjorde. Det føltes ikke som unødvendig smerte. Og kroppen vet jo hva den driver med som regel :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkna vår har fått et utrolig temperament. Hun får anfall i butikken når hun ikke får noe (Vi gir aldri etter, og ting har begynt å bli bedre) hun hyler og SKRIKER når hun får beskjed om noe ikke er lov og spiller seg selv så opp at hun kan bli blå og nesten miste pusten. Hun kan være sur på oss lenge, og sitter på "stolen sin" i stuen og stirrer stygt på oss, frem til hun blir avledet av noe og er i godt humør etterpå.

Hun har aldri slått oss før nå, men nå kan hun slå oss skikkelig om det er noe hun ikke er fornøyd med/får beskjed om ikke er lov/whatever. Jeg er så utrolig usikker på hvordan håndtere det? Jeg stopper henne alltid, for hun kan stå og slå lenge og hardt (vi har prøvd ignorering) men skal vi bare stoppe og fortsette som ingen ting? Æsj, vanskelig dette altså.

Forstår nå hva mine engelske venner mener med "terrible twos.." :P

Og hun har sine gode sider også altså, av og til :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett henne på en stol et sted og hun må sitte der x minutter når hun gjør sånt? Det er ikke lov å slå mamma. Også si det enkelt og greit når du tar henne av. Du måtte sitte her pga du slo mamma. Ok? Også en klem og alt er normalt igjen.

Ala timeout på hund bare en mer sivilisert versjon.

Jeg tror ikke ignorering hjelper.. Mer et dette er ikke lov, nå må du høre etter ellers må du sitte der i 2 minutter.

Jeg har sett for mye nanny programmer og koblet det mot hundetrening xD også er jeg litt skadd med jordmor som mamma.

Men iallefall fungerte ovenstående metode på et av mine tante barn som slo og var vrang. Det vanskeligste er å være konsekvente på at det er x minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tingen er at Sophia er ikke engang 2 år gammel. Å sette henne på en stol og prøve å forklare er helt nyttesløst når hun er så liten som nå- Hun kommer ikke til å forstå hvorfor hun sitter der, og hun forstår ikke at "nå må hun sitte der så og så lenge fordi hun ikke har vært snill" fordi hun har ikke noe tidsbegrep og forstår ikke minutter osv. Hun klarer jo knapt å sette sammen to ord enda, så hun er for liten til det der.

Jeg har ikke noe imot en slik "konsekvens" men da må jo barnet være gammel nok til å både forstå hva som skjer, hvorfor hun sitter der hun sitter, klare å tenke igjennom sine handlinger og be om unnskyldning. Å tvinge henne til å sitte på en stol kommer bare til å resultere i enda mer tårer og frustrasjon fordi hun ikke skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hyggelig historie, 2ne :wave: Mitt inntrykk er at spesielt de som har vært gjennom harde fødsler føler seg ekstra stolte over å ha kommet gjennom det og derfor får et enda større behov for å fortelle. "Vanlige" folk gidder kanskje ikke høre på fødselshistorier og derfor får man de når man er gravid? Ikke vet jeg..

Jeg vet i alle fall at jo flere fødselshistorier jeg leser jo roligere blir jeg. For som du sier, de fleste går det helt fint med. Jeg liker også å stole litt på forskningen her, som sier at sånt gjerne går i arv fra mor til datter. Min mor hadde to veldig greie fødsler. Og uansett, det er jo helt håpløst å grue seg, man vet ikke hvordan det blir uansett. Og vi slipper ikke unna heller vi som er gravide allerede :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tingen er at Sophia er ikke engang 2 år gammel. Å sette henne på en stol og prøve å forklare er helt nyttesløst når hun er så liten som nå- Hun kommer ikke til å forstå hvorfor hun sitter der, og hun forstår ikke at "nå må hun sitte der så og så lenge fordi hun ikke har vært snill" fordi hun har ikke noe tidsbegrep og forstår ikke minutter osv. Hun klarer jo knapt å sette sammen to ord enda, så hun er for liten til det der.

Jeg har ikke noe imot en slik "konsekvens" men da må jo barnet være gammel nok til å både forstå hva som skjer, hvorfor hun sitter der hun sitter, klare å tenke igjennom sine handlinger og be om unnskyldning. Å tvinge henne til å sitte på en stol kommer bare til å resultere i enda mer tårer og frustrasjon fordi hun ikke skjønner.

Enn om du bare forlater henne og situasjonen uten å si et ord? Type ignorering ala det man gjør med valper som biter? Det blir det samme konseptet i hodet mitt: hvordan kommunisere "dette er ikke en bra ting" til noen man ikke kan si det til i ord eller bilder.

Men jeg kjenner det neppe er helt rent mel i påsan å ignorere barn :P vanskelig :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...