Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Mari: "Nei, pommes frites er FY!"

:lol: Men herregud, jeg lurer på om jeg gir et inntrykk av å være en litt annen mor enn jeg egentlig er i virkeligheten. :o

I går spiste H pasta med ketchup og ost til middag, på torsdag var der Burger King.

Jeg ser ikke poenget med å være så himla konsekvent i barneoppdragelsen heller for å være helt ærlig. Jeg er også pro å være en lat forelder, jeg setter grenser kun der jeg må, og sist men ikke minst innrømmer jeg glatt at jeg velger snarveier i oppdragelsen hele tiden, sikkert daglig. Dessuten er jeg arrogant nok til å mene at alt det er gode valg når det kommer til å være mamma da, så jeg er vel i tillegg en lost cause.

Så da vet dere det hvis jeg virker som den politisk korrekte mora som tar så gjennomtenkte og pedagogiske valg hele tiden; jeg gjør minst mulig, velger minste motstands vei, og er ikke spesielt konsekvent heller. Men jeg kan stå for det!

God bedring, Hanna! Det høres vondt ut!

Garmen, tlf? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

:lol: Men herregud, jeg lurer på om jeg gir et inntrykk av å være en litt annen mor enn jeg egentlig er i virkeligheten. :o

I går spiste H pasta med ketchup og ost til middag, på torsdag var der Burger King.

BURGER KING?!?!?!?! OMG MARI.

(Jeg og Soph spiste på macdonalds på vei hjem her forrige uke, orket ikke tanken på å lage mat når jeg først kom hjem :aww: )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMGSÅMANGEDÅRLIGEFORELDRE :o *ringe mattilsynet*

Får nå være grenser for hva mattilsynet må ta ansvaret for, vel :lol:

Jeg liker ikke macdonaldsmat. Men nå fikk jeg plutselig lyst på. Så fryktelig lyst på. Med en stor, feit milkshake. Men da må vi kjøre helt til Haugesund. Dårlig gjort å nevne. Om jeg spør mannen om vi kan kjøre på macdonalds detter sikkert øya hans ut :lol:

Fremdeles småsjuk. Og har kynnere som delvis setter seg litt i ryggen. Fått beskjed om at det er normalt når jeg er sjuk. Jordmor i morgen, får høre hva hun sier.

Hvor tidlig kan ammetåka komme egentlig? :lol: Jeg sjekka tilfeldigvis lappen med time til jordmor, huska vi fant en et par dager før UL i desember. Så står det plutselig at jeg har time i morgen også. Jeg kan seriøst ikke huske å ha avtalt det en gang. Selv om det står på samme lappen som den andre timen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva synes dere om nannyhjelpen og hennes metoder? Når jeg ser på programmet tenker jeg at "det er sikkert sånn det er å ikke kunne noe særlig om hund, se på Cæsar Milan og sluke alt rått." :lol: Er det fornuftig? Urealistisk? Tror dere det er endel der vi ikke får se på tv?

Mener du Joanne "Jo" Frost? Jeg synes hun er kjempe flink jeg! Og jeg tror nok jeg kommer til å bruke mye jeg har sett og lært der på fremtidige barn(timeout ol). Så får vi se med tiden hva jeg synes da, men jeg tror nok jeg liker henne da også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du Joanne "Jo" Frost? Jeg synes hun er kjempe flink jeg! Og jeg tror nok jeg kommer til å bruke mye jeg har sett og lært der på fremtidige barn(timeout ol). Så får vi se med tiden hva jeg synes da, men jeg tror nok jeg liker henne da også :)

Ja, det er vel det hun heter. :) Jeg tror også det. Men samtidig ser det liksom litt for godt ut til å være sant. Og da er det ofte det :lol: Som sagt, føler meg litt som en fersk hundeeier som ser Cesar Millan. :P Ser jo ganske enkelt ut det også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er vel det hun heter. :) Jeg tror også det. Men samtidig ser det liksom litt for godt ut til å være sant. Og da er det ofte det :lol: Som sagt, føler meg litt som en fersk hundeeier som ser Cesar Millan. :P Ser jo ganske enkelt ut det også ;)

Jeg synes det er forskjell på Jo og Cesar. Jeg synes ikke alt det Cesar gjør ser lett og enkelt ut, langt ifra. Jeg synes metodene Jo gjør, virker lettere for "enhver" å utføre og få gode responser på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er forskjell på Jo og Cesar. Jeg synes ikke alt det Cesar gjør ser lett og enkelt ut, langt ifra. Jeg synes metodene Jo gjør, virker lettere for "enhver" å utføre og få gode responser på :)

Men så kan du mye mer om hund og gjennomskuer kanskje lettere ting.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så kan du mye mer om hund og gjennomskuer kanskje lettere ting.. :)

Jo, men uansett :) Tror oppleggene hennes er ganske bra og forholdsvis "enkle". Selvfølgelig er det mye tålmodighet inne i bildet, men utenom det. Og nei, jeg sier ikke at unger/barn er enkle! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, men uansett :) Tror oppleggene hennes er ganske bra og forholdsvis "enkle". Selvfølgelig er det mye tålmodighet inne i bildet, men utenom det. Og nei, jeg sier ikke at unger/barn er enkle! :P

:lol: Det er nettopp det, nesten så man tror det er enkelt å oppdra barn :lol: Men jeg tror hun har noen veldig viktige poeng som man kan vinne myyyye på. Å være konsekvent, gjennomføre det man sier, ta kampen når kampen kommer (om det så er når ungen står på butikken og hyler fordi hun vil ha bolle). Og ikke minst det å komme ned på nivå med de, forklare, snakke med de, ikke bare skrike og krangle. Men så var det den greia med at alt er mye lettere på papiret enn i virkeligheten, da :innocent: Men jeg må innrømme at jeg rett og slett gleder meg til å prøve!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tror hun har noen veldig viktige poeng som man kan vinne myyyye på. Å være konsekvent, gjennomføre det man sier, ta kampen når kampen kommer (om det så er når ungen står på butikken og hyler fordi hun vil ha bolle). Og ikke minst det å komme ned på nivå med de, forklare, snakke med de, ikke bare skrike og krangle.

Akkurat dette jeg mener :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boble nummer en: Om du går for mye inn i å være konsekvent kommer du til å havne i en hel drøss med unødvendige konflikter med barnet ditt, og det vil etterhvert gå ut over forholdet og tilliten. Barns behov endrer seg uhyre raskt, det de trenger en dag trenger de ikke dagen etter.

Skal man være helt konsekvent er konsekvensen at man er rigid, og jeg tror det er mye mer å hente i å være fleksibel. Jeg ville heller brukt mer tid på å lese barnet og forsøke å forstå det det prøver å kommunisere, enn å kjempe for å holde på grensene pga av et prinsipp om å være konsekvent.

*pop?*

Boble nummer to: Gjennomføre det man sier? Joda, den forsøker jeg å leve etter også, men ikke på død og liv her heller. For jeg tror det er like viktig å åpne for at du kan ta feil og at barnet kan ha rett. Jeg har ingen problem med at barnet mitt viser meg at jeg kom fram til feil avgjørelse, at jeg kan ombestemme meg og at det jeg opprinnelig bestemte ikke trenger å gjøres alikevel.

*pop?*

Boble nummer tre: Mange mener at time outs er direkte stygt mot barnet, at isolasjon er verre enn å gi ris som straff, at det ødelegger relasjonen mellom foreldre og barn.

*pop?*

Det jeg vil anbefale nybakte foreldre foran alt annet, skap en positiv relasjon med barnet ditt basert på en trygg tilknytning og god tillit.

Jo, en ting til. Barn er veldig forkjellige. Det finnes ikke en oppdragelsesmetode som funker på alle.

Nanny 911 er TV-underholdning. Hent inspirasjon om du vil - det er det selvsagt ingenting galt i - men husk at det først og fremst er underholdining, alá Luksusfellen, som er laget for å få deg til å føle deg bedre med deg selv ved å se hvor miserabelt andre feiler.

edit. En ting til er å la din egen personlighet og væremåte slippe til også i barneoppdragelsen. Noen er helt kjempemilitante med barna sine - knallharde - og får det til å funke kjempebra. Det hadde aldri gått særlig bra for meg. Det er ikke den type hjem jeg ønsker å ha, men for andre er det slik de trives best.

Endret av Mari
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg har samme tilnærming til barneoppdragelse som jeg har til hundeoppdragelse. Jeg har ikke så innmari mange regler, men de jeg har, de har jeg.. Og den diskusjonen har jeg tatt der den har oppstått, de gangene det har vært nødvendig.

Men jeg er fan av å snakke med de, jeg. Det har fungert veldig fint med mine (syns jeg sjøl *flir*), vi kan stort sett diskutere oss frem til løsninger som funker for oss alle. Jeg tror vi har et ganske åpent forhold, og det syns jeg er viktig særlig nå som de er tenåringer, for skal man være realistisk, så har man ikke all verdens av kontroll på de når de blir store nok. Det er vel strengt tatt ikke meningen heller, de skal jo erfare og lære og oppleve sjøl. Det eneste jeg kan, er å være der for de når de trenger det, og at de veit at jeg er der for dem når de trenger det. Og akkurat den relasjonen skaper man allerede fra de er ganske små :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg har samme tilnærming til barneoppdragelse som jeg har til hundeoppdragelse. Jeg har ikke så innmari mange regler, men de jeg har, de har jeg.. Og den diskusjonen har jeg tatt der den har oppstått, de gangene det har vært nødvendig.

Jeg er veldig enig med deg. Jeg har også veldig få grenser, men jeg - i motsetning til deg(?) - ser at også disse grensene endrer seg hele tiden. Noen ting var ikke greit før, men er greit nå. Og omvent. Alt dette endres og modnes hele tiden, i takt med barnet og ikke minst i takt med meg.

Jeg mener det helt ærlig når jeg sier; parenting - I'm totally winging it. Det er nytt farvann og det skulle bare mangle om jeg ikke finner ut at ting jeg trodde var riktig, viser seg å være temmelig på trynet. Den leksa har jeg lært flere ganger allerede. :lol:

Og akkurat den relasjonen skaper man allerede fra de er ganske små :)

Veldig små. :) Lenge før de selv begynner å prate f.eks.

Angående det forrige innlegget så forsøker jeg ikke å si at det å være konsekvent er feil, eller at time outs er barnemishandling. Jeg ville bare nyansere litt, og si noe om at det - dessverre - ikke finnes et lite knippe med universielle regler hvor, om de bare følges, så får man til alt som forelder og ender opp med uendelig lykkelige og veltilpassede barn.

Men, når alt det er sagt, det er ikke rakettkirurgi å oppdra barn. De aller fleste gjør en duganes jobb og det blir bra folk av ungene når de vokser til. Legg lista der den bør ligge, la målet ditt som forelder være å være bra nok - ikke best. Barn trenger ikke mer, og de skal faktisk heller ikke ha mer enn det, da blir de ikke rustet for livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med deg. Jeg har også veldig få grenser, men jeg - i motsetning til deg(?) - ser at også disse grensene endrer seg hele tiden. Noen ting var ikke greit før, men er greit nå. Og omvent. Alt dette endres og modnes hele tiden, i takt med barnet og ikke minst i takt med meg.

Jeg mener det helt ærlig når jeg sier; parenting - I'm totally winging it. Det er nytt farvann og det skulle bare mangle om jeg ikke finner ut at ting jeg trodde var riktig, viser seg å være temmelig på trynet. Den leksa har jeg lært flere ganger allerede. :lol:

:lol: Er litt usikker på hva du mener med "i motsetning til meg?", for selvsagt forandrer enkelte regler seg. De trenger f.eks ikke å legge seg kl. åtte lenger, og de får lov til å se på filmer som er beregnet for voksne, men de får fortsatt ikke sjokolade på butikken om de skaper seg, liksom. Sånn utover det, så tror jeg at jeg bare har to regler for øyeblikket, det er å ikke være totalt ufordragelig og ikke vær voldelig :P

Veldig små. :) Lenge før de selv begynner å prate f.eks.

:yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner, du bare skrev "de jeg har, de har jeg". Jeg trodde ikke det var så bokstavelig hos deg heller, men det var litt opp i gata av det vi diskuterer.

Men nå ga du meg morsomme bilder av den 19 (?) år gamle rocker-sønnen din ligge på butikken og hyle og sparke villmann rundt seg fordi han har lyst på sjokolade. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner, du bare skrev "de jeg har, de har jeg". Jeg trodde ikke det var så bokstavelig hos deg heller, men det var litt opp i gata av det vi diskuterer.

Men nå ga du meg morsomme bilder av den 19 (?) år gamle rocker-sønnen din ligge på butikken og hyle og sparke villmann rundt seg fordi han har lyst på sjokolade. :P

Åh, han har aldri oppført seg sånn han. Han har vært en veldig lettdressert unge bestandig. 15åringen derimot :aww:

Jeg gikk fra henne på butikken en gang, faktisk :P Da var hun 4-5 år gammel, og testa om det funka å oppføre seg som en apekatt i butikken. Det gjorde det ikke :aww: Hun lærte ikke stort av det da.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært en tur på et fysikalsk institutt, etter at jeg har hatt sinnsvakt vondt i korsrygg og hofte. Jeg trodde jeg kom til å få time hos fysioterapeut, men så fikk jeg hos kiropraktor istedet. Han mente jeg hadde låsninger nederst i ryggen, og jeg skal nå ned dit på onsdag igjen allerede, og på fredag. Men så begynte jeg å tenke, er ikke kiropraktikk fortsatt sett på som relativt "alternativt"? Har dere noen erfaringer med slikt? Jeg var helt sikker på at jeg kom til å få høre at jeg hadde bekkenløsning, men han mente at det var blitt så overbrukt et uttrykk, og at det de fleste leger mente var bekkeløsning egentlig bare var vanlige ryggproblemer.

Jeg er litt mistenksom når det kommer til alternative behandlingsformer, så jeg lurer nå på om jeg skal få undersøkt meg et annet sted? hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...