Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

liv i magen er sååå herlig :wub: :wub: :wub: savner å gå gravid jeg

Trodde aldri det skulle være så koselig faktisk. Nå sparker tøtta her kun ned i blæra på dagtid. Men på morgenen når jeg våkner sparker hun rabiat opp mot navelen. Så da kan jeg ligge og se på at magen hopper eller kjenne på sparkene. Koooselig! Og jeg begynner å se for meg at jeg kommer til å savne det.

To dager siden termin og jeg dør langsomt av utålmodighet... Argh. Hva skal man finne på?

Kanskje hjelper det ikke i det hele tatt, men jeg er DØDSmisunnelig på deg som snart får babyen din. I natt drømte jeg at vi fikk en gutt (hodet mitt er enda ikke enig i at det er en jente :lol:), at mamma dulla med han hele tiden, alle kom for å se han, etc. Jeg var dødsskuffa når jeg våknet :P

Ellers er det et tema jeg har tenkt litt på i det siste. Snakket med ei venninne og hun sa hun turte ikke fortelle folk hvilket kjønn hun håpet hun hadde i magen. Så sa jeg et eller annet om at "nei, nå har jeg ingen problemer med å være ærlig, men som regel svarer jeg bare at jeg er fornøyd bare babyen er frisk". Men det turte hun ikke si, for det er visst ikke lov til å håpe på en frisk baby en gang? Man skal være glad uansett? Selvsagt blir man glad i barnet, men det må da gå an å håpe på et friskt barn i magen, vel.. :gaah:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og forresten. Vi hadde jo en liste over ting man trenger, vi har gått gjennom hva slags klær man trenger. Så trenger jeg hjelp til en liste over litt mer småting.

Da tenker jeg på ting som bleier, salver, badeolje, etc. Hvilke grunnleggende ting er kjekke å ha i skapet? I tillegg handla vi et sånt babyførstehjelpssett, men er jo ikke sikkert alt vi trenger er inni der.

Så, tips? Noe dere savna som dere burde kjøpt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er det et tema jeg har tenkt litt på i det siste. Snakket med ei venninne og hun sa hun turte ikke fortelle folk hvilket kjønn hun håpet hun hadde i magen. Så sa jeg et eller annet om at "nei, nå har jeg ingen problemer med å være ærlig, men som regel svarer jeg bare at jeg er fornøyd bare babyen er frisk". Men det turte hun ikke si, for det er visst ikke lov til å håpe på en frisk baby en gang? Man skal være glad uansett? Selvsagt blir man glad i barnet, men det må da gå an å håpe på et friskt barn i magen, vel.. :gaah:

Nei det er jo interessant - man er jo "rasist" om man saa mye som ymter frampaa at man ikke noedvendigvis sitter og droemmer om aa faa et barn med div funksjonshemninger eller sykdommer. Det er da ingen som har sagt at kaster seg foran bussen om det saa skulle vaere, men det er naa lov aa haape ogsaa for individet som vokser inni ens del. Vil egentlig at alle skal vaere friske og problemfrie, da slipper man alle vonder.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde aldri det skulle være så koselig faktisk. Nå sparker tøtta her kun ned i blæra på dagtid. Men på morgenen når jeg våkner sparker hun rabiat opp mot navelen. Så da kan jeg ligge og se på at magen hopper eller kjenne på sparkene. Koooselig! Og jeg begynner å se for meg at jeg kommer til å savne det.

Kanskje hjelper det ikke i det hele tatt, men jeg er DØDSmisunnelig på deg som snart får babyen din. I natt drømte jeg at vi fikk en gutt (hodet mitt er enda ikke enig i at det er en jente :lol:), at mamma dulla med han hele tiden, alle kom for å se han, etc. Jeg var dødsskuffa når jeg våknet :P

Ellers er det et tema jeg har tenkt litt på i det siste. Snakket med ei venninne og hun sa hun turte ikke fortelle folk hvilket kjønn hun håpet hun hadde i magen. Så sa jeg et eller annet om at "nei, nå har jeg ingen problemer med å være ærlig, men som regel svarer jeg bare at jeg er fornøyd bare babyen er frisk". Men det turte hun ikke si, for det er visst ikke lov til å håpe på en frisk baby en gang? Man skal være glad uansett? Selvsagt blir man glad i barnet, men det må da gå an å håpe på et friskt barn i magen, vel.. :gaah:

Det var det alle sa her også, at det viktigste var at barnet var friskt. Det var hun jo ikke, men det ser heldigvis ut som om det har gått bra. Det vet vi ikke sikkert enda, det kan dukke opp ting etter hvert som hun vokser opp. Jeg har nå lært til

neste gang, at jeg kan håpe på at det går bra til slutt. Er det skader på E nå, er de ganske små i og med at de fortsatt ikke er synlige. Det har altså

gått bra til slutt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er jo interessant - man er jo "rasist" om man saa mye som ymter frampaa at man ikke noedvendigvis sitter og droemmer om aa faa et barn med div funksjonshemninger eller sykdommer. Det er da ingen som har sagt at kaster seg foran bussen om det saa skulle vaere, men det er naa lov aa haape ogsaa for individet som vokser inni ens del. Vil egentlig at alle skal vaere friske og problemfrie, da slipper man alle vonder.

Ja, nettopp. Personlig synes jeg ikke det er noe problem å innrømme at man har et håp om et spesielt kjønn heller - de fleste har vel kanskje det? Det betyr ikke nødvendigvis at man blir skuffet eller elsker barnet mindre.. Men å ikke kunne håpe på et friskt barn synes jeg i alle fall bare er snålt. Jeg innrømmer glatt at jeg selvsagt helst vil ha et friskt barn..

Det var det alle sa her også, at det viktigste var at barnet var friskt. Det var hun jo ikke, men det ser heldigvis ut som om det har gått bra. Det vet vi ikke sikkert enda, det kan dukke opp ting etter hvert som hun vokser opp. Jeg har nå lært til

neste gang, at jeg kan håpe på at det går bra til slutt. Er det skader på E nå, er de ganske små i og med at de fortsatt ikke er synlige. Det har altså

gått bra til slutt :)

Og hva synes du om at folk sa det? Når hun ikke var frisk? Jeg antar jo at selv om du er like glad i henne uansett, så hadde vel du også håpet hun var frisk... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og forresten. Vi hadde jo en liste over ting man trenger, vi har gått gjennom hva slags klær man trenger. Så trenger jeg hjelp til en liste over litt mer småting.

Da tenker jeg på ting som bleier, salver, badeolje, etc. Hvilke grunnleggende ting er kjekke å ha i skapet? I tillegg handla vi et sånt babyførstehjelpssett, men er jo ikke sikkert alt vi trenger er inni der.

Så, tips? Noe dere savna som dere burde kjøpt?

jeg fikk tilsendt en sånn gratis babypakke, og der fikk vi masse salver og stelle ting og sånt, og har ikke trengt å kjøpe noe mer enn det, eneste jeg har kjøpt i ettertid er sinksalve :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nettopp. Personlig synes jeg ikke det er noe problem å innrømme at man har et håp om et spesielt kjønn heller - de fleste har vel kanskje det? Det betyr ikke nødvendigvis at man blir skuffet eller elsker barnet mindre.. Men å ikke kunne håpe på et friskt barn synes jeg i alle fall bare er snålt. Jeg innrømmer glatt at jeg selvsagt helst vil ha et friskt barn..

Og hva synes du om at folk sa det? Når hun ikke var frisk? Jeg antar jo at selv om du er like glad i henne uansett, så hadde vel du også håpet hun var frisk... :)

Hun skremte jo alle sammen, hun kunne jo ha dødd... Det er vel sånn de fleste sier, alle håper jo på å få et friskt barn. Da hun ble født og faktisk var alvorlig syk, så tenkte jeg ikke på hva "alle" sa. Jeg håpet jo på et friskt barn selv, men før hun ble født snakket vi jo om at hun kunne ha sykdom/feil selv om ting så fint ut på ultralydene. Hadde vært like glad i henne hvis hun hadde hatt f eks down syndrom. Jeg tenker at de fleste takler det greit om barnet er sykt, selv om man håper at det er friskt. :) Man må bare gjøre det beste ut av det og evt finne andre løsninger enn man hadde tenkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er ikke det mest skremmende med f.eks downs syndrom at man ikke skal vaere glad i dem, men alt det arbeidet som foelger med. At hverdagen ikke blir den samme, ifht tidsbruk, kostnader, frustrasjon (og glede selvsagt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg fikk tilsendt en sånn gratis babypakke, og der fikk vi masse salver og stelle ting og sånt, og har ikke trengt å kjøpe noe mer enn det, eneste jeg har kjøpt i ettertid er sinksalve :P

Har fått en med en sånn sinksalve + et par bleier og småting. Og flere kommer i posten etterhvert. Kanksje vi klarer oss med de også :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått en med en sånn sinksalve + et par bleier og småting. Og flere kommer i posten etterhvert. Kanksje vi klarer oss med de også :lol:

Trenger nok ikke kjøpe noe mer før du har prøvd ut det du får der. Da ser du litt om hva du trenger også.

Inotyol, soelvd! Beste rumpesalven :D

Her er faktisk sink best på rompa

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger nok ikke kjøpe noe mer før du har prøvd ut det du får der. Da ser du litt om hva du trenger også.

Her er faktisk sink best på rompa

Her fungerer sinksalven sånn midt på treet...Det blir ikke verre, men ikke noe særlig bedre heller. Inotyol derimot! :D Utslettet er borte i løpet av en dag :) Men det er nok individuelt, som alt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da prøver vi sinksalve først siden vi har det, så prøver vi inotyol om vi ikke er fornøyde ;) Takk for tips!

Julebord i slutten av november og jeg er skikkelig i villrede om hva jeg skal ha på meg. Blir dette for enkelt til julebord med mannens jobb? Ser for meg det kan funke meg gravidmage i alle fall.. Noen som er flinke på stoff og kan fortelle meg om dette blir veldig tettsittende? http://www.ellos.no/taillissime/kjole/338593?N=1z141puZ1z141sg&Ns=RankValue7|1&Nao=38

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du stor mage vil nok denne bli trang over magen tenker jeg

jeg ville nok hatt noe som sitte stramt oppe ved brystene og som henger løst nedover under brystene, hvis du skjønner hva jeg mener

Mitt største problem med kjoler er at jeg har for store bryster til å passe inn i mye. Men du tenkte kanskje rett under?

Men ja, det kan godt hende den blir for trang over magen. Magen har ikke vokst stort i det siste, men gud vet hvor den er om en måned :lol: Sukk, kanskje jeg må utfordre de dumme blodtrykksfallene og reise på shopping i butikk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nyfødte sjekket for noe nå til dags? En periode sjekket de jo ekstra for vannhode ol.

Jeg har en sånn 50/50 sjanse for friskt barn eller sykt. De tror det er mer 30% friskt og 70% sykt men de har jo dårlig med tall.

De har i alle fall sjekka etter feks vannhode på ultralyd. De kan vel ikke utelukke 100%, men de gjør i alle fall undersøkelser for det på ul.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nyfødte sjekket for noe nå til dags? En periode sjekket de jo ekstra for vannhode ol.

Jeg har en sånn 50/50 sjanse for friskt barn eller sykt. De tror det er mer 30% friskt og 70% sykt men de har jo dårlig med tall.

De sjekkes for utrolig mye mens de ligger i magen dersom mammaen har sykdom(mer). Her sjekket de hjertet, hjernen osv mange ganger. Ul minst en gang i mnd, de siste mnd hver uke. Når de blir født blir det tatt apgar-score. Denne skal være over 6 for å være "godkjent", er den under det så tar de den hvert 5. minutt til den er grei. Her ble den tatt 3 ganger før den var på 7. Dvs, de sjekker de ganske nøye dersom mammaen har sykdommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største problem med kjoler er at jeg har for store bryster til å passe inn i mye. Men du tenkte kanskje rett under?

Men ja, det kan godt hende den blir for trang over magen. Magen har ikke vokst stort i det siste, men gud vet hvor den er om en måned :lol: Sukk, kanskje jeg må utfordre de dumme blodtrykksfallene og reise på shopping i butikk..

Jeg hadde akkurat en sånn på julebord i fjor da jeg var gravid. Var ikke mer enn et par mnd på vei da, men begynt å få litt mage. Brukte den forøverig helt til slutten av svangeskapet og. funket bra for meg, men jeg hadde ikke så stor mage. Syns det var veldig praktisk, for jeg kan jo bruke den nå også:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På lørdag skal vi ha barnebursdag for begge gutta våre, som blir 2 og 4 år. Huset blir innvandert av 2 stk 2-åringer og 6 stk. 4-åringer med foreldre. (Opptill 12 foreldre!)

Jeg har menyen klar, også skal barna få godteposer tenkte jeg. I den alderen er vel frilek kanskje det beste, men lurer på om vi skal ha flasketuten peker på ved gaveutdeling (eller?), og hvordan skal vi dele ut godteposene? Fiskedam? Halen på grisen? Flere forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...