Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

To dager siden termin og jeg dør langsomt av utålmodighet... Argh. Hva skal man finne på?

  • Like 1
Skrevet

liv i magen er sååå herlig :wub: :wub: :wub: savner å gå gravid jeg

Trodde aldri det skulle være så koselig faktisk. Nå sparker tøtta her kun ned i blæra på dagtid. Men på morgenen når jeg våkner sparker hun rabiat opp mot navelen. Så da kan jeg ligge og se på at magen hopper eller kjenne på sparkene. Koooselig! Og jeg begynner å se for meg at jeg kommer til å savne det.

To dager siden termin og jeg dør langsomt av utålmodighet... Argh. Hva skal man finne på?

Kanskje hjelper det ikke i det hele tatt, men jeg er DØDSmisunnelig på deg som snart får babyen din. I natt drømte jeg at vi fikk en gutt (hodet mitt er enda ikke enig i at det er en jente :lol:), at mamma dulla med han hele tiden, alle kom for å se han, etc. Jeg var dødsskuffa når jeg våknet :P

Ellers er det et tema jeg har tenkt litt på i det siste. Snakket med ei venninne og hun sa hun turte ikke fortelle folk hvilket kjønn hun håpet hun hadde i magen. Så sa jeg et eller annet om at "nei, nå har jeg ingen problemer med å være ærlig, men som regel svarer jeg bare at jeg er fornøyd bare babyen er frisk". Men det turte hun ikke si, for det er visst ikke lov til å håpe på en frisk baby en gang? Man skal være glad uansett? Selvsagt blir man glad i barnet, men det må da gå an å håpe på et friskt barn i magen, vel.. :gaah:

  • Like 1
Skrevet

Og forresten. Vi hadde jo en liste over ting man trenger, vi har gått gjennom hva slags klær man trenger. Så trenger jeg hjelp til en liste over litt mer småting.

Da tenker jeg på ting som bleier, salver, badeolje, etc. Hvilke grunnleggende ting er kjekke å ha i skapet? I tillegg handla vi et sånt babyførstehjelpssett, men er jo ikke sikkert alt vi trenger er inni der.

Så, tips? Noe dere savna som dere burde kjøpt?

Skrevet

Ellers er det et tema jeg har tenkt litt på i det siste. Snakket med ei venninne og hun sa hun turte ikke fortelle folk hvilket kjønn hun håpet hun hadde i magen. Så sa jeg et eller annet om at "nei, nå har jeg ingen problemer med å være ærlig, men som regel svarer jeg bare at jeg er fornøyd bare babyen er frisk". Men det turte hun ikke si, for det er visst ikke lov til å håpe på en frisk baby en gang? Man skal være glad uansett? Selvsagt blir man glad i barnet, men det må da gå an å håpe på et friskt barn i magen, vel.. :gaah:

Nei det er jo interessant - man er jo "rasist" om man saa mye som ymter frampaa at man ikke noedvendigvis sitter og droemmer om aa faa et barn med div funksjonshemninger eller sykdommer. Det er da ingen som har sagt at kaster seg foran bussen om det saa skulle vaere, men det er naa lov aa haape ogsaa for individet som vokser inni ens del. Vil egentlig at alle skal vaere friske og problemfrie, da slipper man alle vonder.
Skrevet

Trodde aldri det skulle være så koselig faktisk. Nå sparker tøtta her kun ned i blæra på dagtid. Men på morgenen når jeg våkner sparker hun rabiat opp mot navelen. Så da kan jeg ligge og se på at magen hopper eller kjenne på sparkene. Koooselig! Og jeg begynner å se for meg at jeg kommer til å savne det.

Kanskje hjelper det ikke i det hele tatt, men jeg er DØDSmisunnelig på deg som snart får babyen din. I natt drømte jeg at vi fikk en gutt (hodet mitt er enda ikke enig i at det er en jente :lol:), at mamma dulla med han hele tiden, alle kom for å se han, etc. Jeg var dødsskuffa når jeg våknet :P

Ellers er det et tema jeg har tenkt litt på i det siste. Snakket med ei venninne og hun sa hun turte ikke fortelle folk hvilket kjønn hun håpet hun hadde i magen. Så sa jeg et eller annet om at "nei, nå har jeg ingen problemer med å være ærlig, men som regel svarer jeg bare at jeg er fornøyd bare babyen er frisk". Men det turte hun ikke si, for det er visst ikke lov til å håpe på en frisk baby en gang? Man skal være glad uansett? Selvsagt blir man glad i barnet, men det må da gå an å håpe på et friskt barn i magen, vel.. :gaah:

Det var det alle sa her også, at det viktigste var at barnet var friskt. Det var hun jo ikke, men det ser heldigvis ut som om det har gått bra. Det vet vi ikke sikkert enda, det kan dukke opp ting etter hvert som hun vokser opp. Jeg har nå lært til

neste gang, at jeg kan håpe på at det går bra til slutt. Er det skader på E nå, er de ganske små i og med at de fortsatt ikke er synlige. Det har altså

gått bra til slutt :)

Skrevet

Nei det er jo interessant - man er jo "rasist" om man saa mye som ymter frampaa at man ikke noedvendigvis sitter og droemmer om aa faa et barn med div funksjonshemninger eller sykdommer. Det er da ingen som har sagt at kaster seg foran bussen om det saa skulle vaere, men det er naa lov aa haape ogsaa for individet som vokser inni ens del. Vil egentlig at alle skal vaere friske og problemfrie, da slipper man alle vonder.

Ja, nettopp. Personlig synes jeg ikke det er noe problem å innrømme at man har et håp om et spesielt kjønn heller - de fleste har vel kanskje det? Det betyr ikke nødvendigvis at man blir skuffet eller elsker barnet mindre.. Men å ikke kunne håpe på et friskt barn synes jeg i alle fall bare er snålt. Jeg innrømmer glatt at jeg selvsagt helst vil ha et friskt barn..

Det var det alle sa her også, at det viktigste var at barnet var friskt. Det var hun jo ikke, men det ser heldigvis ut som om det har gått bra. Det vet vi ikke sikkert enda, det kan dukke opp ting etter hvert som hun vokser opp. Jeg har nå lært til

neste gang, at jeg kan håpe på at det går bra til slutt. Er det skader på E nå, er de ganske små i og med at de fortsatt ikke er synlige. Det har altså

gått bra til slutt :)

Og hva synes du om at folk sa det? Når hun ikke var frisk? Jeg antar jo at selv om du er like glad i henne uansett, så hadde vel du også håpet hun var frisk... :)

Skrevet

Og forresten. Vi hadde jo en liste over ting man trenger, vi har gått gjennom hva slags klær man trenger. Så trenger jeg hjelp til en liste over litt mer småting.

Da tenker jeg på ting som bleier, salver, badeolje, etc. Hvilke grunnleggende ting er kjekke å ha i skapet? I tillegg handla vi et sånt babyførstehjelpssett, men er jo ikke sikkert alt vi trenger er inni der.

Så, tips? Noe dere savna som dere burde kjøpt?

jeg fikk tilsendt en sånn gratis babypakke, og der fikk vi masse salver og stelle ting og sånt, og har ikke trengt å kjøpe noe mer enn det, eneste jeg har kjøpt i ettertid er sinksalve :P

Skrevet

Ja, nettopp. Personlig synes jeg ikke det er noe problem å innrømme at man har et håp om et spesielt kjønn heller - de fleste har vel kanskje det? Det betyr ikke nødvendigvis at man blir skuffet eller elsker barnet mindre.. Men å ikke kunne håpe på et friskt barn synes jeg i alle fall bare er snålt. Jeg innrømmer glatt at jeg selvsagt helst vil ha et friskt barn..

Og hva synes du om at folk sa det? Når hun ikke var frisk? Jeg antar jo at selv om du er like glad i henne uansett, så hadde vel du også håpet hun var frisk... :)

Hun skremte jo alle sammen, hun kunne jo ha dødd... Det er vel sånn de fleste sier, alle håper jo på å få et friskt barn. Da hun ble født og faktisk var alvorlig syk, så tenkte jeg ikke på hva "alle" sa. Jeg håpet jo på et friskt barn selv, men før hun ble født snakket vi jo om at hun kunne ha sykdom/feil selv om ting så fint ut på ultralydene. Hadde vært like glad i henne hvis hun hadde hatt f eks down syndrom. Jeg tenker at de fleste takler det greit om barnet er sykt, selv om man håper at det er friskt. :) Man må bare gjøre det beste ut av det og evt finne andre løsninger enn man hadde tenkt.

Skrevet

For meg er ikke det mest skremmende med f.eks downs syndrom at man ikke skal vaere glad i dem, men alt det arbeidet som foelger med. At hverdagen ikke blir den samme, ifht tidsbruk, kostnader, frustrasjon (og glede selvsagt).

Skrevet

jeg fikk tilsendt en sånn gratis babypakke, og der fikk vi masse salver og stelle ting og sånt, og har ikke trengt å kjøpe noe mer enn det, eneste jeg har kjøpt i ettertid er sinksalve :P

Har fått en med en sånn sinksalve + et par bleier og småting. Og flere kommer i posten etterhvert. Kanksje vi klarer oss med de også :lol:

Skrevet

Har fått en med en sånn sinksalve + et par bleier og småting. Og flere kommer i posten etterhvert. Kanksje vi klarer oss med de også :lol:

Trenger nok ikke kjøpe noe mer før du har prøvd ut det du får der. Da ser du litt om hva du trenger også.

Inotyol, soelvd! Beste rumpesalven :D

Her er faktisk sink best på rompa

  • Like 1
Skrevet

Trenger nok ikke kjøpe noe mer før du har prøvd ut det du får der. Da ser du litt om hva du trenger også.

Her er faktisk sink best på rompa

Her fungerer sinksalven sånn midt på treet...Det blir ikke verre, men ikke noe særlig bedre heller. Inotyol derimot! :D Utslettet er borte i løpet av en dag :) Men det er nok individuelt, som alt annet.

Skrevet

Da prøver vi sinksalve først siden vi har det, så prøver vi inotyol om vi ikke er fornøyde ;) Takk for tips!

Julebord i slutten av november og jeg er skikkelig i villrede om hva jeg skal ha på meg. Blir dette for enkelt til julebord med mannens jobb? Ser for meg det kan funke meg gravidmage i alle fall.. Noen som er flinke på stoff og kan fortelle meg om dette blir veldig tettsittende? http://www.ellos.no/taillissime/kjole/338593?N=1z141puZ1z141sg&Ns=RankValue7|1&Nao=38

  • Like 1
Skrevet

Har du stor mage vil nok denne bli trang over magen tenker jeg

jeg ville nok hatt noe som sitte stramt oppe ved brystene og som henger løst nedover under brystene, hvis du skjønner hva jeg mener

  • Like 1
Skrevet

Har du stor mage vil nok denne bli trang over magen tenker jeg

jeg ville nok hatt noe som sitte stramt oppe ved brystene og som henger løst nedover under brystene, hvis du skjønner hva jeg mener

Mitt største problem med kjoler er at jeg har for store bryster til å passe inn i mye. Men du tenkte kanskje rett under?

Men ja, det kan godt hende den blir for trang over magen. Magen har ikke vokst stort i det siste, men gud vet hvor den er om en måned :lol: Sukk, kanskje jeg må utfordre de dumme blodtrykksfallene og reise på shopping i butikk..

Skrevet

Blir nyfødte sjekket for noe nå til dags? En periode sjekket de jo ekstra for vannhode ol.

Jeg har en sånn 50/50 sjanse for friskt barn eller sykt. De tror det er mer 30% friskt og 70% sykt men de har jo dårlig med tall.

Skrevet

Blir nyfødte sjekket for noe nå til dags? En periode sjekket de jo ekstra for vannhode ol.

Jeg har en sånn 50/50 sjanse for friskt barn eller sykt. De tror det er mer 30% friskt og 70% sykt men de har jo dårlig med tall.

De har i alle fall sjekka etter feks vannhode på ultralyd. De kan vel ikke utelukke 100%, men de gjør i alle fall undersøkelser for det på ul.

  • Like 1
Skrevet

Blir nyfødte sjekket for noe nå til dags? En periode sjekket de jo ekstra for vannhode ol.

Jeg har en sånn 50/50 sjanse for friskt barn eller sykt. De tror det er mer 30% friskt og 70% sykt men de har jo dårlig med tall.

De sjekkes for utrolig mye mens de ligger i magen dersom mammaen har sykdom(mer). Her sjekket de hjertet, hjernen osv mange ganger. Ul minst en gang i mnd, de siste mnd hver uke. Når de blir født blir det tatt apgar-score. Denne skal være over 6 for å være "godkjent", er den under det så tar de den hvert 5. minutt til den er grei. Her ble den tatt 3 ganger før den var på 7. Dvs, de sjekker de ganske nøye dersom mammaen har sykdommer :)

Skrevet

Mitt største problem med kjoler er at jeg har for store bryster til å passe inn i mye. Men du tenkte kanskje rett under?

Men ja, det kan godt hende den blir for trang over magen. Magen har ikke vokst stort i det siste, men gud vet hvor den er om en måned :lol: Sukk, kanskje jeg må utfordre de dumme blodtrykksfallene og reise på shopping i butikk..

Jeg hadde akkurat en sånn på julebord i fjor da jeg var gravid. Var ikke mer enn et par mnd på vei da, men begynt å få litt mage. Brukte den forøverig helt til slutten av svangeskapet og. funket bra for meg, men jeg hadde ikke så stor mage. Syns det var veldig praktisk, for jeg kan jo bruke den nå også:)

Skrevet

På lørdag skal vi ha barnebursdag for begge gutta våre, som blir 2 og 4 år. Huset blir innvandert av 2 stk 2-åringer og 6 stk. 4-åringer med foreldre. (Opptill 12 foreldre!)

Jeg har menyen klar, også skal barna få godteposer tenkte jeg. I den alderen er vel frilek kanskje det beste, men lurer på om vi skal ha flasketuten peker på ved gaveutdeling (eller?), og hvordan skal vi dele ut godteposene? Fiskedam? Halen på grisen? Flere forslag?

Skrevet

Fiskedam er jo alltid en vinner :) Eller hvis været skulle være tørt, kanskje gjemme posene utendørs og så må ungene finne dem? Passer bra etter kakene, så de får løpt av seg sukker utendørs :rofl:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...