Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Det der er så grusomt :( Der var ei her som mistet ungen sin fordi en katt hadde lagt seg oppi vognen når babyen sov ute.

Så forferdelig, det må være helt grusomt å oppleve! Men jeg forsto ikke helt hva som gikk galt?

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Så forferdelig, det må være helt grusomt å oppleve! Men jeg forsto ikke helt hva som gikk galt?

De legger seg på ansiktet til barnet så barnet ikke får puste, etter hva jeg har skjønt i alle fall.

Skrevet

Jeg har ikke barn og vet ikke hva som finnes av utstyr, men går det ikke an å få tak i sånne gjennomsiktige plastgreier man kan feste over vogna/barnet sånn at f. eks ikke regn kommer inn, går det an å feste på en sånn så man ikke trenger å bekymre seg for katter?

Skrevet

Jeg har ikke barn og vet ikke hva som finnes av utstyr, men går det ikke an å få tak i sånne gjennomsiktige plastgreier man kan feste over vogna/barnet sånn at f. eks ikke regn kommer inn, går det an å feste på en sånn så man ikke trenger å bekymre seg for katter?

Her om dagen så jeg faktisk et "kattenett" til vogn i butikken, samme som myggnettet men sikkert mer solid... Sånn regntrekk over hele blir nok for tett... Skal jo kunne puste inni der...

Skrevet

Man skal jo uansett ikke la babyen stå ute uten jevnlig tilsyn. Et myggnett gir en viss beskyttelse, men er ikke til å stole på. Katter søker varme, og de har en fabelaktig evne til å finne varme. Derfor kan de finne på å legge seg oppå babyansiktet. Mine barn sov mye utendørs, men jeg hadde vognen vendt mot et vindu eller verandadør så jeg kunne følge med.

En katt vi hadde kom og satte seg ved siden av barnet i sportsvognen, den satte seg på "enden" slik at den ble sittende akkurat likt ungen. Veldig snål katt, de satt der som tvillinger.

Skrevet

Man skal vel aldri la dem være uten jevnlig tilsyn, men å bli kvalt tar jo ikke lang tid for en baby som ikke har krefter til å kjempe imot og får noe direkte lagt over nese og munn. En middels lang dotur er vel alt som skal til i verste tilfelle.

Usj, for et grusomt emne, men det er vel viktig å være bevisst på.

Skrevet

Det er jeg livredd for! Her vi bor kryr det av katter, og jeg må si jeg stoler mer på hunder enn katter... Syns de er litt sånn lumske (men det er nok fordi jeg ikke forstår dem. Hunder derimot kan jeg lese ganske greit... ;), også er de liksom bare plutselig der... Bruker alltid insektsnett over vognen når den står ute alene (det er ikke så ofte), men en skikkelig smart katt kunne sikkert greid å bryte seg inn...

Jeg forsår meg heller ikke på katter :aww:

Det gjør jeg garantert, må jo vise frem til slekta! Det hørtes koselig ut!

Også parkerer vi vognene og tar en liten LP økt og. :aww:

Det høres ut som en fin plan :ahappy:

Så forferdelig, det må være helt grusomt å oppleve! Men jeg forsto ikke helt hva som gikk galt?

Nå ser jeg at soelvd har svart:

De legger seg på ansiktet til barnet så barnet ikke får puste, etter hva jeg har skjønt i alle fall.

:)

Skrevet

Min svigermor hadde en følelse av at det ble jente. Så på ren trass følte jeg at det ble gutt. Jeg følte det altså, men det var nok mest for å tro noe annet enn svigermor. Hun hadde rett;) Trass funker ikke som magefølelse altså...

Skrevet

Både jeg og mannen følte ganske tidlig at vi fikk jente, men på UL sa de at det er en gutt, så det har ikke stemt her ihvertfall :P

For øvrig suger det å ha influensa mens man er gravid. Jeg driver og sjekker feber hele tiden, og er redd for at det skal påvirke babyen, til tross for at det står alle steder at det går helt fint hvis det er utenfor første trimester. Ringte legevakten da feberen nådde 39.5, og de sa at det gikk bra, men at jeg kunne komme hvis jeg ville, siden jeg var gravid og bekymra. Har venta og sett litt an siden da. Alt blir liksom så mye mer big deal, plutselig, etter jeg ble gravid :icon_redface:

Skrevet

Har noen av dere hatt følelsen av hvilket kjønn babyen i magen har? Har det stemt? Når i svangerskapet fikk dere følelsen av hva det var?

Jeg har hatt følelsen av jente hele tiden. Finner forhåpentligvis ut av det på mandag når vi skal på en ny ultralyd. På den forrige trodde jordmor jente, men var ganske usikker.

God bedring Garmen! Kjenner meg igjen i det. Hvis jeg feks blir litt stresset i hverdagen så tenker jeg; pust nå og ro deg ned, så det ikke skader babyen! :P

Skrevet

Har noen av dere hatt følelsen av hvilket kjønn babyen i magen har? Har det stemt? Når i svangerskapet fikk dere følelsen av hva det var?

Jeg var fullstendig overbevist om at det er en gutt i magen min. Vel, det er en jente. ;) Føles skikkelig rart, jeg har jo vært så overbevist.

De siste dagene har jeg hatt endel vondt i hodet (blodtrykk, urinprøver o.l. fin, hadde +1 på eggehvite men det har jeg hatt hele tiden). Det jeg har reagert mest på er at når jeg våkner må jeg knapt på do. Må jo på do, men tidligere har jeg våknet skikkelig tissetrengt i sju-åttetiden. Så i går og i dag har jeg prøvd å drikke et halvt tonn vann. Det hjelper lite og jeg må like lite på do. I natt sov jeg elleve timer og drøyde en time før jeg stod opp og gikk på do. Jeg er ikke spesielt tørst eller noe sånt. Noen som har erfart noe lignende? Jeg er litt sliten, vondt i hodet, etc og skulle jo egentlig tro jeg er dehydrert.

Skrevet

Jeg var fullstendig overbevist om at det er en gutt i magen min. Vel, det er en jente. ;) Føles skikkelig rart, jeg har jo vært så overbevist.

De siste dagene har jeg hatt endel vondt i hodet (blodtrykk, urinprøver o.l. fin, hadde +1 på eggehvite men det har jeg hatt hele tiden). Det jeg har reagert mest på er at når jeg våkner må jeg knapt på do. Må jo på do, men tidligere har jeg våknet skikkelig tissetrengt i sju-åttetiden. Så i går og i dag har jeg prøvd å drikke et halvt tonn vann. Det hjelper lite og jeg må like lite på do. I natt sov jeg elleve timer og drøyde en time før jeg stod opp og gikk på do. Jeg er ikke spesielt tørst eller noe sånt. Noen som har erfart noe lignende? Jeg er litt sliten, vondt i hodet, etc og skulle jo egentlig tro jeg er dehydrert.

Jeg tror jeg ville sørget for å få sjekket blodtrykk, blodprøver og urin litt oftere hvis du føler det sånn. Jeg hadde det sånn, men bare i perioder med det du sier at det ikke kommer så mye når du går på do. Det viste seg å være svangerskapsforgiftning. Ikke for å uroe deg, men det ER viktig å ta kroppens signaler alvorlig når du er gravid. Og det kan bare være at du begynner å bli sliten av svangerskapet også, men da har du ivertfall sjekket. Er du hoven i beina? Vondt i hodet som varer lenge og som er vanskelig å få bort?

Skrevet

Jeg tror jeg ville sørget for å få sjekket blodtrykk, blodprøver og urin litt oftere hvis du føler det sånn. Jeg hadde det sånn, men bare i perioder med det du sier at det ikke kommer så mye når du går på do. Det viste seg å være svangerskapsforgiftning. Ikke for å uroe deg, men det ER viktig å ta kroppens signaler alvorlig når du er gravid. Og det kan bare være at du begynner å bli sliten av svangerskapet også, men da har du ivertfall sjekket. Er du hoven i beina? Vondt i hodet som varer lenge og som er vanskelig å få bort?

Hadde hodepine for noen uker siden, da var jeg til jordmor for å sjekke blodtrykk og sånn rett før jeg reiste, det var fint. Ga seg etter et par dager, men som du sier, vanskelig å få bort. Men jordmoren min sier at jeg trenger ikke bry meg så mye med mindre det sitter i pannen. Dette sitter i bakhodet. og nakken føles stiv og øm, mer enn vanlig.

Jeg har følt helt frem til for et par dager siden at nå er det skikkelig lett å være gravid. Ingen store plager og formen har vært på topp. Ingen hovne bein som jeg ser, jordmor så heller ikke noe vann i kroppen når hun kikket på mandag. Siden jeg var innom en ekstra gang pga hodepine har jeg vært der ca hver 14. dag. Det er kanskje lite?

Men det er det med at det kommer lite når jeg er på do og også at det har en veldig mørk farge jeg har stusset på. Jeg går egentlig ikke rundt og tenker på sånt, men har tilfeldigvis stussa på det gjentatte ganger, om du skjønner.

Jeg er veldig obs på svangerskapsforgiftning. Har vært på en sukkerbelastningstest og skal på en til i november.

Takk for svar!

Skrevet
. Siden jeg var innom en ekstra gang pga hodepine har jeg vært der ca hver 14. dag. Det er kanskje lite?

Men det er det med at det kommer lite når jeg er på do og også at det har en veldig mørk farge jeg har stusset på. Jeg går egentlig ikke rundt og tenker på sånt, men har tilfeldigvis stussa på det gjentatte ganger, om du skjønner.

Jeg er veldig obs på svangerskapsforgiftning. Har vært på en sukkerbelastningstest og skal på en til i november.

Takk for svar!

Ja sånn "høytblodtrykkhodepine" sitter i panna. Du kjenner (eller jeg gjorde ivertfall) at det er en annen hodepine enn vanlig. Husk at kroppen bruker mye mer væske til forskjellige ting nå, så du må nok regne med å drikke ganske mye mer. Men hvis du gjør det er det jo litt mystisk... Ville ivertfall tatt det opp neste gang. Annenhver uke er jo mer enn jeg hadde, og jeg hadde litt sånn ekstraproblematikk, så det må vel være nok...

Skrevet

Ja sånn "høytblodtrykkhodepine" sitter i panna. Du kjenner (eller jeg gjorde ivertfall) at det er en annen hodepine enn vanlig. Husk at kroppen bruker mye mer væske til forskjellige ting nå, så du må nok regne med å drikke ganske mye mer. Men hvis du gjør det er det jo litt mystisk... Ville ivertfall tatt det opp neste gang. Annenhver uke er jo mer enn jeg hadde, og jeg hadde litt sånn ekstraproblematikk, så det må vel være nok...

Da får jeg være litt obs. Denne gangen er det 4 uker til neste gang. Men da skal jeg til legen, så da får jeg litt ny input, kanskje.

Og atte, kanskje du bare kan være min personlige gravid- og baby-veileder? :whistle:

Skrevet

Da får jeg være litt obs. Denne gangen er det 4 uker til neste gang. Men da skal jeg til legen, så da får jeg litt ny input, kanskje.

Og atte, kanskje du bare kan være min personlige gravid- og baby-veileder? :whistle:

Jeg kan jo bare "worst case scenario". Jeg kan være hu som forteller deg at du må se å komme deg til jordmor når det er noe som er mystisk;) Kan guide deg fram til uke 32 men alt etter der er et stort mysterium for meg;) men det er bare å spørre. Kanskje man har opplevd noe av det samme:)

Også kan jeg fortelle deg at etterpå kan det bli veldig så koselig; nå ligger jeg her med en veldig våken jente som sier ØIII, BLAAAU, VLAAA og I! og er voldsomt våken nå på formiddagen. Det er da hun har mest hun skulle ha sagt. Og sparker meg hardt i magen hver gang hun roper noe. Og ser litt på hendene sine med en alvorlig mine, før hun konsentrert stapper dem i munnen...

Skrevet (endret)

Jeg kan jo bare "worst case scenario". Jeg kan være hu som forteller deg at du må se å komme deg til jordmor når det er noe som er mystisk;) Kan guide deg fram til uke 32 men alt etter der er et stort mysterium for meg;) men det er bare å spørre. Kanskje man har opplevd noe av det samme:)

Også kan jeg fortelle deg at etterpå kan det bli veldig så koselig; nå ligger jeg her med en veldig våken jente som sier ØIII, BLAAAU, VLAAA og I! og er voldsomt våken nå på formiddagen. Det er da hun har mest hun skulle ha sagt. Og sparker meg hardt i magen hver gang hun roper noe. Og ser litt på hendene sine med en alvorlig mine, før hun konsentrert stapper dem i munnen...

Sånne som meg trenger litt worst case scenario. ;)

Ååååh... Takk og lov for at jeg er gravid, for jeg blir så fryktelig babysyk av sånt :wub: :wub:

Og i dag fungerer forresten kroppen helt som normalt igjen :huh:

Endret av soelvd
Skrevet

E begynner å bli en meget bestemt frøken, det får både i og hundene erfare. Hvis hundene gjør noe hun ikke liker, så sier hun "æææææ! :@" høyt, bestemt og sint. De blir ganske sjokkerte da altså :lol:

Nå har hun funnet seg et rosa sugerør i skapet, g er helt betatt ser det ut som. Det har fått være med på omvisning i hele leiligheten :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg trodde ikke jeg fikk noe av nav siden jeg får støtte av lånekassen, jeg. Men jeg får i alle fall engangsstønaden på 35 000. Det ble 35k mer å rutte med plutselig, det. Helt okei når vi allerede har handlet og planlagt på grunnlag av at vi har trodd vi ikke får de pengene der. :D

Skrevet

Jeg trodde ikke jeg fikk noe av nav siden jeg får støtte av lånekassen, jeg. Men jeg får i alle fall engangsstønaden på 35 000. Det ble 35k mer å rutte med plutselig, det. Helt okei når vi allerede har handlet og planlagt på grunnlag av at vi har trodd vi ikke får de pengene der. :D

Vi syntes også det var helt greit med de ekstra pengene :D men de fikk bein å gå på de også :lol:

Skrevet

Vi syntes også det var helt greit med de ekstra pengene :D men de fikk bein å gå på de også :lol:

:lol: Frykter de får det de også, ja. Men nå har jo vi spinka og spart og har penger til alt vi trenger (endel kjøpt og endel skal kjøpes) for de pengene vi har nå. Så de blir jo faktisk "bonus" :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...