Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Husker med gru tiden da vi skulle få ungene til å respektere hunden og plassen dens. Jonah begynte å krype da han var nesten 5 mndr, og å fortelle en baby at han ikke får lov til å krype bort til hunden når den sover, vell det får babyen til å ville krype bort til den enda mer.

Nå gikk jo ikke det så bra da, for Hiro begynte å knurre til Jonah da han var rundt 8 mndr. Samboeren hadde fortalte meg dagen før at han hadde opplevd knurring mot Jonah, men jeg avfeiet det bare.

I det øyeblikket jeg opplevde det selv, så var avgjørelsen tatt om omplassering. Der og da kjente jeg ingen sorg, ble bare helt kald innvendig. Viste at det var det rette.

Jeg gråt da han forlot oss, men aldri noe mer. Rakk liksom aldri å kjenne på sorgen og savnet. Nå 3 år etter, rekker jeg å kjenne litt etter. Og det gjør vondt, men det når aldri helt inn. Har på en måte så mye anne å fylle tankene med. Og hjertet mitt er jo fyllt til randen med kjærlighet :)

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Soelvd: Lykke til imorgen, kjempespennende! :D Oog stor fin mage, større enn min! :ahappy:

Vi har også sett på den type stellebord, bare uten kommode. Det bildet på toppen er så koselig. :wub:

Jeg hadde litt polstring fra før, det hjelper sikkert på :lol: Og tusen takk. Jeg tripper her, halvannen time igjen!

I dag har ungen sparka så voldsomt at jeg kan legge mobilen på magen og da hopper hele mobilen rundt. Morsomt :D

Ang unger så er jeg sjeleglad Monti elsker unger. Han vokste opp med lek med barn i alle aldre ute i hagen og her inne fra han var bitteliten - fordelen med å bo i boligfelt. Og han vokste også opp med små barn hos oppdretter som dulla mye med de. I tillegg har jeg venner med alt fra spebarn til eldre. Og han elsker alle sammen. Babyene snuser han superforsiktig på mens halen går i 120, mens eldre barn leker han med. Sist vi var hos litt svigefamilie lekte og kastet Monti ball sammen med ei jente på 3 år, de storkoste seg og han er så flink :wub: Men jeg er mer spent på foreldrene mine sin puddel. Hun er litt sær, og vi aner ikke om hun er vant til unger. Men vi får bare ta det som det kommer, tross alt lettere å takle det enn en vi har i hus hele tiden.

  • Like 2
Skrevet

Marie: Her reagerte begge hundene med å snuse litt og så var det greit :)

Et tips hvis Ellie er skeptisk: gå turer med både henne og vognen etter hvert (før babyen blir født). Mange reagerer på vognen også. Du får også si i fra hvis du vil gå tur med oss eller bare møte oss, så Ellie kan bli litt vant til barn :)

Skrevet

http://crappypictures.com/shower-mommy-crappy-contest-winner/

My 3-year-old daughter and I were at Walmart around Halloween. She was standing behind me while I was putting our purchases up on the belt. I heard people snickering behind me but didn’t really think anything of it and kept putting up our purchases.

afro-wig-legs-1.gif

Again, I heard some giggles from people in line behind us so I turned to look.

When I did, there was Katie, standing with a black afro wig between her legs that someone had obviously decided against buying and just tossed it onto the candy rack.

When she saw me looking at her, she piped up with:

afro-wig-legs-2.gif

My face turned red, I wanted the floor to open up and swallow me down.

I politely smiled at the people behind us and grabbed the wig from between my kids legs and gave it to the cashier.

:lol: :lol:

  • Like 5
Skrevet

Nå sier babycallen min "Buuææ.. Gogæ? Kowæ? Oahgah! Ghooo... Abuuæh" :wub:

Hun ligger og prater med seg selv lille tuppa mi, når hun våkner. Jeg blir øm om hjertet hver gang :)

:D Heldige deg, her våknes det med overlydshyl- som er så høyfrekvente at babycallen kobler ut (innebygget beskyttelse av noe slag)... Savner babletiden :heart: Men det hender seg en sjelden gang at begge damene (1 1/2 år) er i humør når de våkner, og har lange meningsfylte samtaler fra hver sin side av rommet. Det er noe for seg selv :wub:

  • Like 1
Skrevet

Emilie skravler også med seg selv når hun våkner :wub: For en stund siden så syntes hun at pappaen og jeg var for trege med å stå opp, så da reiste hun seg opp, skrudde på uroen, satte seg ned og skravlet med bamsene sine :heart:

Skrevet

Heljar synger til seg selv når han våkner. :heart:

"Isa gikk ti kooooogen, tripp tripp tripp de saaaaa.

Isa gikk ti kjooooolen, tripp tripp tripp de saaaaa."

Han har blitt svært så musikalsk den siste tiden.

  • Like 4
Skrevet

Nesten så jeg savner babymorgenene. Nå er det å lokke og true for å få dem opp tidsnok til å bli ferdige med alt morgenstyr før bussen farer forbi :yawn: :yawn:

Skrevet

Mine unger står opp, tusler i dusjen, kler på seg, tusler bort i kjøleskapet der de sjekker innholdet lenge i 2-3 minutter, før de konstaterer at vi fortsatt ikke har noe de har lyst på. Så går de en runde og sjekker kjøkkenskapene, spør hvorfor vi ikke har godteri, før den eldste forsvinner inn på rommet sitt igjen fordi han har en nettdate med alle de andre spille-geekene har kjenner på nett, mens den yngste forsvinner inn på badet for å fjerne krøller og skaffe seg øynebryn og øyevipper. De er så søte i den alderen :aww:

Marie, jeg tror ikke du skal bekymre deg så altfor mye for Ellie enda :) Hunder reagerer ikke så altfor mye på nyfødte babyer, da er det i såfall stort sett et eller annet beskytterinstinkt som slår inn. Selv Herverket som ikke var spesielt glad i barn, adopterte babyen til en venninne av meg, og Gubbelille, som strengt tatt bare delte hus med oss, syns at babyer var ålreite dyr. Etterhvert som babyen blir mer mobil og gjør mer ut av seg, har Ellie sannsynligvis blitt kjent med den lille, og syns ikke den er skummel selv om andre barn kanskje er det. Tipper det ikke tar altfor lang tid før hun finner ut at babyer griser mye når de spiser og jeg, så da blir det jo belønning å holde seg i nærheten av den lille. Bare pust med magen du, og ta det så naturlig som du føler at du kan, du kjenner Ellie, du kjenner babyen din, du kommer til å vite hvor grensene kommer til å gå :)

Skrevet

Vi har ei tulle med øyne blå...... nananana :wub: :wub:

Gratulerer! Jeg har på følelsen at det var det du håpet på. :)

Skrevet

Gratulerer! Jeg har på følelsen at det var det du håpet på. :)

Takk! Innerst inne hadde jeg et lite håp. Kanskje derfor jeg hadde mest guttefølelse selv, for å "kompansere" litt for ikke å bli skuffet. Har jo selv en søster. :) Så jeg er i alle fall godt fornøyd!

Skrevet

Takk! Innerst inne hadde jeg et lite håp. Kanskje derfor jeg hadde mest guttefølelse selv, for å "kompansere" litt for ikke å bli skuffet. Har jo selv en søster. :) Så jeg er i alle fall godt fornøyd!

Det er lov å bli litt skuffet. Det er ikke sånn at skuffelsen varer. :)

Vi har ei tulle med øyne blå,

i lilla klær med hundehår på,

Med grønt grønt teppe,

vil hun fryse neppe,

fra topp til tå

:P

  • Like 1
Skrevet

Det er lov å bli litt skuffet. Det er ikke sånn at skuffelsen varer. :)

Vi har ei tulle med øyne blå,

i lilla klær med hundehår på,

Med grønt grønt teppe,

vil hun fryse neppe,

fra topp til tå

:P

Hehe, ja. Jeg var ikke redd for å bli litt skuffet. Men jeg ser jo de som blir så besatt av et kjønn at de blir SKIKKELIG skuffa og nesten ikke har lyst på unge lenger (selvsagt før ungen er født). Det er kanskje litt vel heftig.

Haha, fantastisk dikt. Skal synge den for mannen når han kommer hjem :lol:

Skrevet

Ja, en nettvenn av meg er gravid med nummer fire og ønsker seg så innmari ei jente etter tre gutter. Hun har løst det ved å ikke finne ut av kjønn, for hun vet hun ikke blir skuffet når hun har babyen i hendene. Hun ble veldig skuffet forrige gang, gråt og hadde nesten en slags sorgprosess, men det gikk over før gutten ble født.

Jeg fikk kjønnet jeg hadde håpet på. Jeg hadde ikke blitt skuffet over jente, men jeg tror jeg hadde blitt ganske redd.

Skrevet

Vår bc fox ble veldig sjalu når jeg ble født. Han var vant til å få være med mamma og slikt og slet når jeg ble født fordi han ble forvist ut. Så har bilde av meg på mamma fang og fox på pappa sitt :-P han var jo snill med meg men han var ikke overlykkelig når jeg kom.

Skrevet

Marie: Her reagerte begge hundene med å snuse litt og så var det greit :)

Et tips hvis Ellie er skeptisk: gå turer med både henne og vognen etter hvert (før babyen blir født). Mange reagerer på vognen også. Du får også si i fra hvis du vil gå tur med oss eller bare møte oss, så Ellie kan bli litt vant til barn :)

Hihi når ser jeg for meg at jeg går rundt med barnevognen her og at naboene kommer stormende for å se på babyen, også går jeg bare rundt med tom vogn. :lol:

Men takk for tips og tilbud! :D

Mine unger står opp, tusler i dusjen, kler på seg, tusler bort i kjøleskapet der de sjekker innholdet lenge i 2-3 minutter, før de konstaterer at vi fortsatt ikke har noe de har lyst på. Så går de en runde og sjekker kjøkkenskapene, spør hvorfor vi ikke har godteri, før den eldste forsvinner inn på rommet sitt igjen fordi han har en nettdate med alle de andre spille-geekene har kjenner på nett, mens den yngste forsvinner inn på badet for å fjerne krøller og skaffe seg øynebryn og øyevipper. De er så søte i den alderen :aww:

:lol:

Marie, jeg tror ikke du skal bekymre deg så altfor mye for Ellie enda :) Hunder reagerer ikke så altfor mye på nyfødte babyer, da er det i såfall stort sett et eller annet beskytterinstinkt som slår inn. Selv Herverket som ikke var spesielt glad i barn, adopterte babyen til en venninne av meg, og Gubbelille, som strengt tatt bare delte hus med oss, syns at babyer var ålreite dyr. Etterhvert som babyen blir mer mobil og gjør mer ut av seg, har Ellie sannsynligvis blitt kjent med den lille, og syns ikke den er skummel selv om andre barn kanskje er det. Tipper det ikke tar altfor lang tid før hun finner ut at babyer griser mye når de spiser og jeg, så da blir det jo belønning å holde seg i nærheten av den lille. Bare pust med magen du, og ta det så naturlig som du føler at du kan, du kjenner Ellie, du kjenner babyen din, du kommer til å vite hvor grensene kommer til å gå :)

Takk! :)

Det er egentlig det jeg tenker.

Jeg tror at hun kommer til å bli veldig glad i babyen når hun blir kjent med den, akkurat som hun er i alle andre hun kjenner. :wub:

Gratulerer Soelvd! Var de helt sikre? Og alt var bra ellers også regner jeg med! :)

Skrevet

Ja, en nettvenn av meg er gravid med nummer fire og ønsker seg så innmari ei jente etter tre gutter. Hun har løst det ved å ikke finne ut av kjønn, for hun vet hun ikke blir skuffet når hun har babyen i hendene. Hun ble veldig skuffet forrige gang, gråt og hadde nesten en slags sorgprosess, men det gikk over før gutten ble født.

Jeg fikk kjønnet jeg hadde håpet på. Jeg hadde ikke blitt skuffet over jente, men jeg tror jeg hadde blitt ganske redd.

Ja, det er nettopp det jeg har vært litt redd for. Det må være en forferdelig følelse. Og ikke minst utrolig tungt og man får sikkert en vanvittig dårlig samvittighet.

Gratulerer soelvd! Nå vil jeg også vite!

Takk! Når er det din tur?

Gratulerer Soelvd! Var de helt sikre? Og alt var bra ellers også regner jeg med! :)

Han var først 75-80% sikker sa han. Han gikk sjeldent høyere enn det, for å unngå søksmål om folk bruker for mange penger på feil farge :lol: Så kikka han en gang til når hun (det høres helt rart ut å kunne si hun!) hadde flytta litt på seg og da sa han at han var 82% sikker :P Men han tegna til og med inn kjønnslepper og hele stellet der nede på ultralydbildet, så virka som om han var ganske så sikker, ja. :)

Skrevet

Skjønner at det er rart!

Gleder meg til å kanskje finne ut mer sikkert vi også, klarte ikke la vær å ta ny ultralyd. 29 oktober, så bare 11 dager igjen! :P

Ellers har jeg begynt å merke at jeg er gravid. Har vært i toppform, men nå begynner plagene å komme snikende.

Får vondt i ryggen om jeg sitter for lenge, så er veldig glad jeg ikke har kontorjobb.

Og bena er helt håpløse på kvelden, har sånne 'restless leggs'. Igår natt utviklet det seg til å også gjelde mer av kroppen og armene. Føles som om man har sovnet på armen og stoppet blodtilførselen, og det prikker, stikker og kiler. Føles som jeg har for lite blod i hele kroppen? Mulig det har noe med blodtrykket å gjøre.

Vi drev også å malte på barnerommet isted ( :wub:) og da ble jeg veldig svimmel om jeg prøvde å ta oppe ved taket, kjente at jeg kunne besvime om jeg fortsatte.

Skal til jordmor i neste uke, hun måler kanskje blodtrykket hun og? Ellers burde jeg vel tenke på å få en legetime.

Har dere hørt noe om at det skal hjelpe å ta magnesium?

Skrevet

Ask vekker meg ved å lugge meg hardt og si ' Tå opp , Mamma !'.

Nå holder jeg på med å innarbeide ' fillern ' her. Han har så dreisen på det andre ordet at jeg rødmer langt ned til lilletåa når han setter igang. Han ville ikke hjem fra barnehagen og brølte f**n av full hals når jeg sa at vi måtte dra.

Det er bare ikke litt søtt en gang.

Skrevet

Skjønner at det er rart!

Gleder meg til å kanskje finne ut mer sikkert vi også, klarte ikke la vær å ta ny ultralyd. 29 oktober, så bare 11 dager igjen! :P

Ellers har jeg begynt å merke at jeg er gravid. Har vært i toppform, men nå begynner plagene å komme snikende.

Får vondt i ryggen om jeg sitter for lenge, så er veldig glad jeg ikke har kontorjobb.

Og bena er helt håpløse på kvelden, har sånne 'restless leggs'. Igår natt utviklet det seg til å også gjelde mer av kroppen og armene. Føles som om man har sovnet på armen og stoppet blodtilførselen, og det prikker, stikker og kiler. Føles som jeg har for lite blod i hele kroppen? Mulig det har noe med blodtrykket å gjøre.

Vi drev også å malte på barnerommet isted ( :wub:) og da ble jeg veldig svimmel om jeg prøvde å ta oppe ved taket, kjente at jeg kunne besvime om jeg fortsatte.

Skal til jordmor i neste uke, hun måler kanskje blodtrykket hun og? Ellers burde jeg vel tenke på å få en legetime.

Har dere hørt noe om at det skal hjelpe å ta magnesium?

Jeg hadde god effekt av magnesium mot restless legs og kramper. Tok 1000mg pr døgn, altså en litt stor dose. Det har gitt seg helt nå, men var veldig plaget en stund *bank i bordet*

Skrevet

Han var først 75-80% sikker sa han. Han gikk sjeldent høyere enn det, for å unngå søksmål om folk bruker for mange penger på feil farge :lol: Så kikka han en gang til når hun (det høres helt rart ut å kunne si hun!) hadde flytta litt på seg og da sa han at han var 82% sikker :P Men han tegna til og med inn kjønnslepper og hele stellet der nede på ultralydbildet, så virka som om han var ganske så sikker, ja. :)

Gratulerer :)

En kollega var nylig på ultralyd (u18). De fikk spørsmål om de ville vite kjønn, og takket nei da de ville ha det som en overraskelse, dog ble det litt vanskelig å ikke gjøre sine antagelser når ultralydutøveren konsekvent brukte babyen før og hun etter å ha spurt... :rolleyes2:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...