Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Haha, håper jeg kjenner deg godt nok til at jeg vet du ikke tar det ille opp, men wow så stor han er :lol: Sier de noe på helsestasjon? Her fikk jeg jo litt sånn "åja, hun har nå ikke spist for lite i alle fall"-kommentarer på 6 mnd - og da lå hun bittelitt over snittet og var 7710g og 66.5 cm :lol:

Nei, han følger jo sin kurve og er jo en veldig lang baby også :) Som hun sa, de hadde vært mer bekymret om han var nesten 74 cm lang 5 mnd gammel og ikke hadde vekten til det :P Jaran har jo en veldig stor pappa (197 høy.) og bestefaren til Lars var 205 cm så det ligger nok i genene. Fått kommentarer av andre da, om jeg ikke gir han for mye mat :lol: Pleier bare å svare at ungen min får spise seg mett til alle måltider, og noe må jeg gjøre rett når han er blid ved hvert måltid :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Lill, du skal vite at før A rundet året ba jeg en stille bønn om at barn som Jaran tok igjen som tenåring :lol:

Nå har bitterheten rent av meg og jeg synes det er koselig å høre om enkle blide sovebarn :lol: Jeg ville jo ikke vært det foruten allikevel, jeg lærte mye om min egen styrke med samlivsbrudd, flytting, anti-sove baby og avliving av Loke opp på hverandre. Men på den tiden hadde jeg bedt en liten bønn :lol:

:lol: Han blir nok mor sin gutt hele veien han altså.. Blir å bo hjemme til han er 30 :aww::lol::heart: Sophia derimot. Høhø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er jeg hjertens enig. Men fungerer ammingen så er det en mye enklere måte å få søvnbehovet dekket på.

Jeg kjenner til folk som har gitt tillegg etter noen netter med helt vanlig økedøgn og angret bittert etterpå. Pupp ER enklere enn flaske når det funker. Spesielt på natta. Men blir hun ikke mett og ikke får i seg det hun trenger må hun selvfølgelig ha tillegg.

Ask måtte jo også det siden jeg ikke fikk melk før dag 4 og hadde for mye formelk når den først kom, og jeg husker hvor ****** det var når han ble

slapp på dag 3 og puppene virket knusktørre. Det er et strev med denne ammingen før man får orden på ting. Men den beste nøkkelen uansett utfordringen er bare å amme og amme og amme og amme.

Herregud, jeg følte meg som en eneste stor pupp og nå savner jeg det :lol:

Yep - ønsker å kunne få bort tillegget. Nå er vi heldig og har baby som tar flaske, så jeg kan pumpe meg og dytte babyen til pappaen og sove noen timer i strekk etterhvert. Det er jo det jo ikke alle som kan.

Jeg ammer fint i senga på ene siden, men er litt redd for å sovne med henne mellom oss - vi har ikke så diger seng, og jeg er så redd det skal bli for vamt og tett for henne. Så driver å prøver meg frem med å legge henne på pute så jeg kan amme på begge bryst på en side. Sover heller ikke så godt med henne i senga så prøver å ha henne i egen seng hvertfall noen timer i løpet av natta så jeg kan snu meg fritt. Men dette går seg til altså - jeg er bare så utrolig trøtt etter et par netter med minimalt med søvn siden hun har hatt mageknip i tillegg. Pappan er i koma når han først har sovna så er ikke så mye hjelp i han om natta :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker dere om dette?

http://mobil.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/--Babyer-sitter-for-mye-i-stressless-posisjoner-7280922.html#.Ug5CvqM8zFo

Jeg husker jeg syntes det var rart at A og en annen var de eneste som var mobile i barselgruppa ved 5 mnd alder, men jeg tenkte at det kanskje var klærne. A brukte aldri olabukser eller trange klær som baby, men jeg så at de fleste andre hadde tøffere, men kanskje ikke like praktiske klær. Men kanskje det er redselen for krybbedød som gjør det? At unger er "tregere" nå enn før har tilmed jeg lagt merke til, og jeg er ikke sååååå gammel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungen min er treg i alt motorisk, og sitter innimellom i vippestol når jeg er alene og må lage middag eller ta meg av Sophia. Å ha han grinendes på gulvet på magen bare for at ting skal gå fortere gidder jeg ikke. Her spiller det forøvrig ingen rolle om han har på seg bleie eller olabukse, han gjør ikke mer/mindre for det om :P Han aksepterte ikke å ligge på magen før han var 4 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte faktisk sjekke bildene på fb for å finne ut når A krabbet :lol: Han var 6 mnd når han krabbet og 7 mnd når han sto. Og 14 mnd når han begynte å gå :lol:

Jeg husker jeg var sikker på han kom til å begynne å gå for tidlig, men neida. Krabbet som et lyn frem til 14 mnd dagen sin. Jeg bevegde meg knapt før jeg var 18 mnd og krabbet aldri i følge mamma. Jeg bare sov og smilte jeg. Men plutselig en dag gikk jeg, og omtrent dagen etterpå løp jeg og var i kronisk full fart i årevis etterpå. Søstrene mine begynte å gå når de var 9 mnd, men var og er mye mer sedate i ettertid.

Og min lille gutt som var så utålmodig etter å få seg frem og opp at ingen orket å ha han på fanget, er blitt den roligste av 6 barnebarn.

Nei, jeg tror ikke alderen på krabbing er avgjørende kjenner jeg. Men interessant allikevel. Før var det ganske vanlig at barn krabbet ved et halvt års alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff Wed, hvem sa det?

Jeg tror barna er født som de er og at klær og bruk av vippestol ikke har noe å si! Hvis ikke kunne jeg vel satt J i stolen og puttet på trangere klær så hadde hun blitt roligere? Og det er utenkelig. Når det er sagt så har hun vært på gulvet fra hun var 3 uker og sitter og kryper nå ved 5/6 mndr. Men man kan jo snu det og si at hun sover så dårlig fordi hun er overstimulert.

Men det stemmer ikke det heller, hun er som hun er bare. :)

Edit: 3 uker ikke mndr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overbevist om at klær har mye å si. Tok jeg på A olabukser etc når han skulle pynte seg , så lå han brått helt stille. Sur som f, men han lå stille. Dere vet jo selv at det er vanskeligere å krabbe med trange olabukser enn joggebukser? Eller å løpe i olabukser? Barn blir minst like hemmet av klær som oss. Selvfølgelig.

Edit: og selvfølgelig har vippestol vs mageleie mye å si. Barn er ikke unntatt fysikkens lover liksom.

Den fysiske styrken må trenes og barna må være modne mentalt. A var ikke " smart nok" enda når han begynte å krabbe, noe som resulterte i stanging i vegger og bordben 40 ganger daglig. Han krabbet rett på han. Han var nok fysisk klar for å gå lenge før 14 mnd alder, men enten så turde han ikke eller så brøy han seg ikke. Jeg vet ikke. Han viste liksom ingen interesse for noe annet enn bøker , sang og språk fra 9 mnd alder til han gikk..Han ville ikke la seg leie en gang. Men så plutselig gikk han og har gått siden.

Det jeg ikke er sikker på er om det har så mye å si når barna krabber, sånn i det lange løp. Men at omgivelsene må ligge litt til rette for at de skal bygge muskler og ferdigheter er en selvfølge. Selv ikke barn bygger muskler under passivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johanne hadde pyntet seg for oldemor i for liten bukse akkurat idag skjønner du, og eneste som skjedde var at den skled laangt opp og at sokkene datt av. Jeg vurderte også å bare ta den av, så det er vel heller det som skjer enn at babyen blir liggende i ro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde ikke vært rolig av å bli hemmet av klær, han hadde blitt fly forbanna.

Meh, jeg må innrømme at jeg ikke bryr meg så stort om de milepælene der. De når de når de når de. Jeg tror ikke det betyr noe om de er tidlig eller sent ute, de jevner seg ut på sikt uansett. Jeg synes fokuset på slike ting er mye mer mas enn gunstig og fører til foreldre som stresser og er bekymret over ingen verdens ting.

H var helt normalt ute med ting tror jeg. Krabbet i vanlig alder (jeg husker ikke) og gikk da han var et år. Han gikk med tøybleier som bygger mye og var virkelig bælfeit da han var baby, det hindret ham aldri. Han har alltid vært en veldig aktiv gutt på evig jakt etter action.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå men det som slår meg mest ved bildet er jo at han er søt og utrolig lik seg! Hvor gammel var han der? Det får meg til å skjønne at Johanne kommer til å se ut som Johanne når hun vokser også, bare på en annen måte. Og det ble litt vanskelig å forestille seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å illustrere alt fettet og bleiemassen som H hadde å jobbe mot. :lol: (Jeg tror H slår Jaran en lang gang, Lill?)

9522536073_58171357a6_c.jpg

Rub a dub dub, look at all the chub! :lol:

Omg!!! :lol:

Jeg fikk bemerket at A hadde "Oslo-kiloen" av HS i Drammen , de skulle sett H! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BabyHeljar er bare komedie. Helt vilt. Mamma mente helt oppriktig at han ikke var tykk, men akkurat passe. Riiiight. :lol:

Men det er en Refluxgreie fant vi ut da vi endelig kom oss til sykehuset, det er like vanlig for refluxbarn å være veldig overvektige som undervektige. Det lindrer i halsen å spise, tar bort vondten i en liten stund, jeg husker H var veldig glupsk. Det var veldig frustrerende husker jeg, for det var helsesøster sin greie hele tiden da vi gnålet om gulpingen og gråten, at så lenge han la på seg så var det ikke noe problem.

Marie, han var 6 måneder der, så like gammel som Johanne er nå ca? Og ja, jeg er helt enig, han er veldig lik seg. Du kommer til å tenke akkurat det samme om Johanne. :)

Forresten så er unntaket Marimannen og brødrene. De er fire stykk og alle så helt identisk ut da de kom ut! Svigermor sliter med å se forskjell på bilder til og med. Og alle ser totalt annerledes ut i dag. De ble født med en oppstoppernese av en annen verden, sikkelig to nesebor rett i trynet, men ingen av dem har det nå. Broren hans fikk døtre som også kom ut slik, men som har vokst seg til veldig pene barn nå. (Var jeg slem nå? :teehe: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol::wub: Heljar :wub:

Jaran ser så mye eldre ut på bilder,ja - stor gutt han. :wub:

Nå skal jeg syte litt. Scroll om dere ikke orker syt.

Er så utrolig trøtt - og i kveld kommer svigersøster hjem for å hilse på Ida igjen, svigermor kom akkurat durende inn her for å se på baby - og jeg er så trøtt at jeg er på gråten. Bonden sier han vil gi henne tillegg i kveld så jeg får sove, men jeg har ikke lyst. :cry: Tar henne med meg under dyna nå og krysser fingre for at folk holder seg unna, prøvde å si til svigermor at vi skal sove,så er fint om de venter med å komme inn til Bonden er inne fra fjøset igjen, men sånt går ikke inn...

Sånn, da går jeg og sover noen timer med verdens fineste lille baby og alt kjennes bedre ut om et par timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett grenser, Raksha. Folk glemmer hvor slitsomt det er å ha baby, og tror at deres selskap er hyggelig i timesvis når de kommer på besøk. Serisøt, en time besøk er mer enn nok med nyfødt når man er sliten. Besøk er dritkrevende når man har nyfødt!

Sett grenser, det kan du øve deg på først som sist. Det blir bare mer og mer grenser å sette for de voksne rundt Ida etterhvert som man blir mer og mer forelder. :)

Hold ut, det blir mye mye bedre! 2-3 timer mellom måltider er normen for babyer og det kan vare en god stund framover. Sov når du kan, kast ut folk som krever mer enn de gir, omgi deg med menneker som gir deg energi, drit i hus og hjem det er uansett bare detaljer.

Og husk at alt det du føler er helt ok og normalt, det er overveldende å få nyfødt. Verden forandrer seg totalt over natta og det er en ny sjef i heimen som bestemmer alt. Ikke for å glemme alle de intense følelsene, det er helt vilt! Søvnmangel på toppen og man er litt shell shocked for å si det mildt, det er helt ok og å forvente.. Men ting lander altså, de gjør det. Dere blir bedre kjent, finner rutiner og forutsigbarhet. Det blir mer og mer kos, tenk bare på det når det allerede nå er så kos når det er kos?? :)

De første månedene er veldig intense, og vi faller mange i samme fella som Loke nevner, at vi forsøker desperat å finne normalitet i kaoset i stedet for bare la ting skje og ta hver ting som den kommer. Slutte å tenke, bare kapitulere til babyen og glemme alt annet rundt. Jeg var også sånn, men jeg tror det er vanskelig å la vær. Så forsøk å gjør akkurat det som er best for dere akkurat nå. Besøk kan dere få senere, Ida skal jo ingen plass, hun er der om noen uker også. Sov, hvil, amm, kos, kos kos. Mye hud mot hud om dere får til, og bare stå i det når hun gråter.

Stor klem til deg! :hug:

Søvnbiten husker jeg veldig godt. Jeg dro til fastlegen på 6 ukers kontroll og fortalte at det var ikke et eneste døgn siden han ble født at jeg hadde sovet mer enn 3 timer totalt. "Sånn er det å bli småbarnsmor" fikk jeg slengt i trynet. Idiot. Sånn er det pokker meg ikke. Søvnmangel er til å bli sprø av, bokstavelig talt. Jeg begynte å se syner og kjente galskapen drev innimellom og tok meg på skulderen. Grøss.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...