Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Åh, det hjelper bare med omtanken :hug:

Aya har fikset litt mat til oss da :ahappy:

Ja, ikke sant, folk jobber jo. Og har egne familier og sånt. Svigersene er superopptatte hele tiden, selv om de sikkert gjerne ville vært her mer. Også kjenner jeg egentlig ikke så mange andre enn svigersene her. HELDIGVIS skal mannen være hjemme i 3 måneder. Så skal han på jobb i en uke (og blir avløst her hjemme av min mormor), før han er hjemme i 3 uker til. DA bør vi vel ha noen rutiner inne så jeg klarer meg.

Æsj, det er ille når en unge skriker og jeg ikke kan gjøre noe med det fordi jeg er opptatt med den andre! Men sånn er det nok å være tvillingforelder. Man strekker bare ikke til!

Ja, det BLIR bedre, det er jeg helt overbevist om :) Og sier det hele tida til mannen, som også er veldig sliten. Skal se mer på den linken, og se hva vi gjør! Helsestasjonen har vært treig og har ikke tatt kontakt med oss ennå heller. Så jeg ringte dem selv i dag, og da lovet de å få ræva i gir og komme på hjemmebesøk snart. Da kan vi jo få noen råd om rutiner og slikt kanskje.

Nå er mannen ute på handletur, og tvillingene sover søtt. Han får ikke dra noe sted før de er mette og fornøyde :aww: Jeg orker ikke sitte her med to armer for lite når det er foringstid. Etterpå skal vi slenge dem i vogna og ta med termos og NAN, og prøve å gå en tur! Vi må øve litt til hundene kommer hjem. Dessuten blir vi smågale av å sitte inne og vente på lyder fra sprinkelsenga hele dagen.

Hvor bor dere? Er det noe som helst av ting dere trenger? Vi er jo en god gjeng her inne nå, ett eller annet hist og her kan vel plutselig avses og puttes i ei Norgespakke.

Min mann er tvilling, og han hadde i tillegg kolikk. Vi bodde tre uker hos svigers i sommer og fikk høre endel historier. Det må være ufattelig slitsomt. Det er overveldende med en liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Takk for alle tips og råd. Jeg troooor vi reiser (sove på det bare eeen natt til :innocent: ). Jeg forstår jo at det i bunn og grunn er vi som må kjenne på det, men samtidig litt godt å ikke få en sånn "ER DU HELT GAL, STAKKARS BABY"-svar som jeg sikkert hadde fått på kvinneguiden :lol: Vi vet jo at hun får det helt topp hos farmoren og farfaren sin :)

Har egentlig ikke så travle dager, men vi bruker de flittig til å være masse på tur før høsten kommer og kose oss med lillegull. Fra 1. september begynner jeg 100% studier og mannen skal være hjemme 50%. I tillegg har jeg i alle fall et par, kanskje tre deltidsjobber til høsten :lol: Wuhu. Svarer på det jeg husker:

Wed: Tenker på deg flere ganger for dagen, synes dere er flinke, jeg. :) Håper dere får litt hjelp, det er en selvfølge synes jeg!

Loke: Nå ble jeg glad, så bra at det går bedre med han i barnehagen!

Dere som har barn i barnehagen, hva la dere vekt på når dere valgte barnehage å søke i? Her kommer vi til å velge en på førsteplass kun pga beliggenheten ( 1 minutt å gå, toppen. Ser barnehagen fra vinduer, liksom). Utover det er vi ganske blanke. De har jo forskjellige ting de legger vekt på, noen barnehager skryter venner av som jobber i barnehager rundt omkring, samtidig er det kanskje viktig å tenke beliggenhet så hun kanskje kan gå skole med noen av de hun går i barnehagen med? OG, vi har en friluftsbarnehage her som frister veldig, da er de ute hele dagen og har en svær lavvo som tilholdssted. Men det er fra 2 år. Så da må hun gå et halvt år i en annen barnehage, så begynne der. Hva tror dere?

Skremte to unger når vi gikk forbi barnehagen. De ville hilse på Monti og stod og skrøt av at om 3 dager skulle de begynne på skolen. Samtidig lurte de fryktelig på hvorfor jeg gikk med en dukke på ryggen. Jeg fortalte mange ganger at det var en baby, men de trodde meg ikke. Jeg trodde de tulla, men når jeg så hvor utrolig redde de ble når hun plutselig pratet så forstod jeg at de trodde faktisk hun var en dukke :lol: :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror de har kolikk :cry:

Ååh, Wednesday, stakkars stakkars smågutter! :( Har dere osteopat inærheten? Jeg har veldig god erfaring med osteopat, og har hørt helt utrolige historier om kolikkbarn.

Har dere forsøkt å putte vær sin i bæresjal når kolikksmertene kommer? -er det mageknip skal det visst hjelpe å ha de i froskestilling i bæresjal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror de har kolikk :cry:

Nei! Uff.. Som Mari sier blir det jo bedre, men vettu, jeg hadde fått avlastning jeg. Det var ei på babysang som hadde kolikkbarn og derfor avlastning. Med 2 stk må dere bli prioritert!

Soelvd: jeg er sær på barnehage. I hvertfall de 2 første årene. Stor voksentetthet og rominndeling er nr 1 på pri lista. Nå i ettertid er jeg glad jeg prioriterte sånn, jeg har jo blitt bedre kjent med gutten og innsett at han ikke er den robuste tutogkjør gutten det kunne se ut som det første leveåret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, Wed. Dere klarer dette, det er jeg helt sikker på, men det er så viktig med hjelp og avlasting! Jeg skulle så gjerne hjulpet til, men akkurat august er så innmari full og travel, iallfall de første ukene. :( Sender deg en melding så fort jeg får en åpning i timeplanen. Men jeg ville ringt home start! De har en avdeling i kr.sand, og har et veldig godt rykte på seg (jeg jobber jo innenfor frivilligsektoren selv, har aldri hørt noe negativt om de). Flott at moren og mormoren din kommer snart, dere trenger familie rundt dere som kan avlaste.

Nummer og navn til kontakten for kristiansandsavdelingen: Hilde Lam, 45 60 26 63.

P.S. Jeg kan sladre om at gutta er utrolig nydelige!! Helt fantastisk fine :) :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker tilbake på den første tiden med A, så utrolig sliten jeg var! Enda han var en blid og fornøyd gutt! Jeg var i praksis alenemor da også, men det var faktisk fult mulig for meg å spise når ungen spiste og sove når han sov. 2 stk + kolikk fremstår som umenneskelig. Ta ALL den hjelpen dere kan få .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :hug: Vi er jo ikke helt sikre på om det er kolikk de har, kanskje det er forbigående magesmerter? Men de skriker mye på morgenen og kvelden. Rolig midt på dagen og natten. Kan jo håpe det er litt umodne tarmer og system som trenger litt tid å gå seg inn? Kan være nanen som lager krøll, eller noe jeg har spist...

Nå skal vi prøve å få dem til å sove litt, sånn at jeg kan snike meg ut og dra til legen! Mannen skal være hos dem, men det er helt krise om begge hyler på en gang, da kan jeg ikke dra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her med tårer i øynene jeg. Skulle så gjerne hjulpet deg wed men jeg bor på feil side av landet :( men er sikker på det er mange soniser der nede som kan hjelpe deg litt! Og så mener jeg å.ha hørt at kommunene skal ha et tilbud om avlasting til tvillingforeldre. Sjekk det ut :)

Heier på dere!

Sent from my GT-I9195 using Tapatalk 2

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vondt å høre. :( Håper du kom deg til legen. Dere må bare få hjelp. Vi har vært to stykker om en, og har likevel vært på randen av sammenbrudd flere ganger. Så ikke bare vent å se om det går over. (selv om det selvsagt kan skje!) Si fra om det er noe jeg kan gjøre! :hug:

Forresten! Sukkervann har hjulpet for Johanne på det verste. I starten nølte vi litt (gi ungen sukker liksom?) men det er absolutt ikke skadelig, så ha lav terskel for å gi det. Kok opp 1 dl vann og rør ut 1 spiseskje sukker til det har løst seg opp. Avkjøl gryten i kaldt vann i vasken etterpå så går det fort. 2 ml inn i munnen når skrikingen starter.

Gjentas ved behov. Prøv evt også minifom fra apoteket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :hug: Vi skal på helsestasjonen i morra, de ringte i stad. Da skal vi se om vi finner ut hvorfor de er så urolige.

Lykke til! Skulle bare si fra at jeg redigerte innlegget mitt om du ikke så det om sukkervann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :hug: Vi skal på helsestasjonen i morra, de ringte i stad. Da skal vi se om vi finner ut hvorfor de er så urolige.

Håper det roer seg. :) Tuva var aldri våken uten å gråte de første 3 ukene (det var bare små øyeblikk), så gikk det seg plutselig til. Vi gjorde også som Marie, brukte sukkervann. Det hjelper når de skal sove. :) Ellers så ble vi anbefalt å bruke Hipp, ikke NAN, nettopp fordi mange opplever magevondt med NAN. Så det er jo verdt et forsøk. Hipp (?) har også MME for sensitive mager/tarmer på apoteket som skal være bra for de med magevondt, verdt å sjekke ut.

:hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wed: Prøv å bytte til Hipp sin MME. Og miniform som Marie nevner. Er de harde i magen? i såfall kan litt maltekstrakt (litt!) i melken hjelpe. :hug: Håper du kom deg til legen... *bekymret*

Her har vi hatt en tung natt, var i seng etter siste mating kl 1. Kl 2 begynte hun å gråte - matet henne og fikk henne relativt rolig, hadde nok mageknip for det var mye grimaser og spenninger. kl 4 var det påan igjen, opp og mate mer, massere mage/rygg og i det heletatt - kvart på fem satt jeg i stua i halvmørket og spiste banan med unge hengende i puppen liksom. :lol: Var i seng kl 5 og begynte nesten å grine selv da hun begynte igjen kl 6. Opp prøvde litt pupp, men hun hadde en fryktelig illeluktende bleie så vi stod opp og da hadde hvertfall maltekstraktet løst opp hardheten. Fikk i henne litt nan og kravlet under dyna igjen, ca halv 8 sov hun. Og mirakler over alle mirakler - hun sov til 11! Stakkars Bonden hadde ikke litt lyst til åreise fra meg som nesten var på gråten og ungen som var fryktelig urolig, heldigvis roet hun seg før han dro så han slapp å dra midt i hylskriking. (og jeg begynner å bli en raser på å koke flasker og nan med ungen på ene armen. :aww: )

Lurer på om jeg har veldig lite melk på natta... Hun får nan etter amming og syns ikke hun nødvendigvis spiser mer av det da enn på dagen, men mettheten varer kortere åpenbart.

Og så fikk jeg endelig skrevet litt om fødselen - lite grafisk :lol: Men legger i spoiler uansett :aww:

Begynte på fisketur på søndagen - da vi kom i land hadde jeg ikke sjans til å hjelpe til å dra båten på land og i bilen på vei hjem begynte det å komme noen "gode" tak. Vi var hjemme rundt 19, og da begynte det å komme regelmessige tak, men jeg er jo fryktelig lite glad i sykehus og sånt, så drøyde så lenge jeg turte med å ringe jordmor. Sa fra til Bonden da om at om ikke ting roet seg så måtte jeg ringe, og han ba meg ringe med en gang men jeg ville vente litt til - men for sikkerhetsskyld ba jeg han fore kaniner for meg sånn at om vi måtte dra så var det greit. Fora hunder selv, og da han kom inn fra fjøset kl 22, så ba jeg han ta ut hundene mens jeg ringte - for da begynte ting å gjør vondt.

Avtalte med jordmor å dra dit så vi var der ca 23. Kom inn dit og fikk en sjekk og da var ting helt klart i gang. :D 3-4 cm åpning og reglemessige rier med 4 minutters mellomrom. Desverre er det kun fødestue her, og de tar ikke førstegangsfødende med mindre det er overhengende fare for å ikke rekke å flyttes til nærmeste fødeavdeling. Blodtrykket var fullstendig på tur, men jeg sa i fra at jeg var stressa - og jordmor virket ikke bekymret. Men jeg ble da puttet på en båre og lagt i ambulanse for å fraktes til elverum. Jordmor ble med for sikkerhetsskyld.

Om noen lurte, så er det ikke videre behagelig å ligge i ambulanse med rier. :aww: Men garantert bedre enn å måtte sitte i vanlig bil. Bonden kjørte etter - men fikk beskjed om å ta det pent, og ikke henge seg på ambulansen. Halv tre var vi på elverum, der var det inn for ny sjekk - der var blodtrykket helt nydelig, men de tok full SFsjekk med blodprøve og urinprøve - alt fint. Ny sjekk av åpning og rier, da 6 cm og rier 3 rier på 10 min. Jeg fikk spørsmål om jeg ville legge meg i badekar, så vi byttet rom og vips lå jeg i nydelig varmt vann og klarte å slappe av.

Bonden var på plass rett før halv fire, og vi rakk å småprate litt før det ble alvor. Husker ikke helt når jeg fikk akupunkturnåler, men fikk det, og spørmål om jeg ville føde i badekaret - det hadde jeg virkelig ingen formening om og ingen planer om å ta stilling til. :lol: Men det ble nå slik da. Ting tok seg opp og litt over 6 kom pressrier, og 06.26 var snuppa ute. Med unntak av fryyyyyktelig sliten meg i utgangspunktet som hyperventliterte når ting begynte å gjøre ordentlig vondt, så Bonden måtte sitte med klut foran munnen min så jeg ikke fikk "pusta så mye" :lol: Og at jeg ikke fikk pause mellom riene på slutten pga intenst vondt i magen, så var fødselen veldig enkel og "etter boka". Jeg spurte etter lystgass en gang, men da måtte jeg ut av badekaret og det var fullstendig uaktuelt. Så da kunne det være med hele lystgassen. :teehe:

Desverre var jeg veldig preget av å ha vært konstant dårlig i hele svangerskapet og var fullstendig tom for energi egentlig før fødselen begynte - så etterpå lå jeg i nesten to timer og hyperventilerte og rista og skalv og klarte virkelig ikke roe meg, ikke pga smerter for hadde ikke vondt lenger - men var bare så fullstendig utkjørt. Og kom meg ikke på beina før nesten et døgn etter, alt blodet forsvant fra hodet og jeg holdt på å gå i bakken bare jeg satte meg opp i senga. Da vi skulle bytte rom så var de kjappe med å hente rullestol og trille meg i seng, mens Bonden og baby kom etter. Skiftet ikke min første bleie alene før natt til onsdag, og turte ikke bære henne mer enn noen få meter før på torsdagen.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså... ikke for å mase.... men jeg sniker mest i denne tråden for å se bilder av nydelige babyer og de som er blitt litt større..... bildespam noen??? :innocent:

Og gratulerer med dagen til Heljar!

Sonenbarna :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wed: Prøv å bytte til Hipp sin MME. Og miniform som Marie nevner. Er de harde i magen? i såfall kan litt maltekstrakt (litt!) i melken hjelpe. :hug: Håper du kom deg til legen... *bekymret*

Her har vi hatt en tung natt, var i seng etter siste mating kl 1. Kl 2 begynte hun å gråte - matet henne og fikk henne relativt rolig, hadde nok mageknip for det var mye grimaser og spenninger. kl 4 var det påan igjen, opp og mate mer, massere mage/rygg og i det heletatt - kvart på fem satt jeg i stua i halvmørket og spiste banan med unge hengende i puppen liksom. :lol: Var i seng kl 5 og begynte nesten å grine selv da hun begynte igjen kl 6. Opp prøvde litt pupp, men hun hadde en fryktelig illeluktende bleie så vi stod opp og da hadde hvertfall maltekstraktet løst opp hardheten. Fikk i henne litt nan og kravlet under dyna igjen, ca halv 8 sov hun. Og mirakler over alle mirakler - hun sov til 11! Stakkars Bonden hadde ikke litt lyst til åreise fra meg som nesten var på gråten og ungen som var fryktelig urolig, heldigvis roet hun seg før han dro så han slapp å dra midt i hylskriking. (og jeg begynner å bli en raser på å koke flasker og nan med ungen på ene armen. :aww: )

Lurer på om jeg har veldig lite melk på natta... Hun får nan etter amming og syns ikke hun nødvendigvis spiser mer av det da enn på dagen, men mettheten varer kortere åpenbart.

Og så fikk jeg endelig skrevet litt om fødselen - lite grafisk :lol: Men legger i spoiler uansett :aww:

Begynte på fisketur på søndagen - da vi kom i land hadde jeg ikke sjans til å hjelpe til å dra båten på land og i bilen på vei hjem begynte det å komme noen "gode" tak. Vi var hjemme rundt 19, og da begynte det å komme regelmessige tak, men jeg er jo fryktelig lite glad i sykehus og sånt, så drøyde så lenge jeg turte med å ringe jordmor. Sa fra til Bonden da om at om ikke ting roet seg så måtte jeg ringe, og han ba meg ringe med en gang men jeg ville vente litt til - men for sikkerhetsskyld ba jeg han fore kaniner for meg sånn at om vi måtte dra så var det greit. Fora hunder selv, og da han kom inn fra fjøset kl 22, så ba jeg han ta ut hundene mens jeg ringte - for da begynte ting å gjør vondt.

Avtalte med jordmor å dra dit så vi var der ca 23. Kom inn dit og fikk en sjekk og da var ting helt klart i gang. :D 3-4 cm åpning og reglemessige rier med 4 minutters mellomrom. Desverre er det kun fødestue her, og de tar ikke førstegangsfødende med mindre det er overhengende fare for å ikke rekke å flyttes til nærmeste fødeavdeling. Blodtrykket var fullstendig på tur, men jeg sa i fra at jeg var stressa - og jordmor virket ikke bekymret. Men jeg ble da puttet på en båre og lagt i ambulanse for å fraktes til elverum. Jordmor ble med for sikkerhetsskyld.

Om noen lurte, så er det ikke videre behagelig å ligge i ambulanse med rier. :aww: Men garantert bedre enn å måtte sitte i vanlig bil. Bonden kjørte etter - men fikk beskjed om å ta det pent, og ikke henge seg på ambulansen. Halv tre var vi på elverum, der var det inn for ny sjekk - der var blodtrykket helt nydelig, men de tok full SFsjekk med blodprøve og urinprøve - alt fint. Ny sjekk av åpning og rier, da 6 cm og rier 3 rier på 10 min. Jeg fikk spørsmål om jeg ville legge meg i badekar, så vi byttet rom og vips lå jeg i nydelig varmt vann og klarte å slappe av.

Bonden var på plass rett før halv fire, og vi rakk å småprate litt før det ble alvor. Husker ikke helt når jeg fikk akupunkturnåler, men fikk det, og spørmål om jeg ville føde i badekaret - det hadde jeg virkelig ingen formening om og ingen planer om å ta stilling til. :lol: Men det ble nå slik da. Ting tok seg opp og litt over 6 kom pressrier, og 06.26 var snuppa ute. Med unntak av fryyyyyktelig sliten meg i utgangspunktet som hyperventliterte når ting begynte å gjøre ordentlig vondt, så Bonden måtte sitte med klut foran munnen min så jeg ikke fikk "pusta så mye" :lol: Og at jeg ikke fikk pause mellom riene på slutten pga intenst vondt i magen, så var fødselen veldig enkel og "etter boka". Jeg spurte etter lystgass en gang, men da måtte jeg ut av badekaret og det var fullstendig uaktuelt. Så da kunne det være med hele lystgassen. :teehe:

Desverre var jeg veldig preget av å ha vært konstant dårlig i hele svangerskapet og var fullstendig tom for energi egentlig før fødselen begynte - så etterpå lå jeg i nesten to timer og hyperventilerte og rista og skalv og klarte virkelig ikke roe meg, ikke pga smerter for hadde ikke vondt lenger - men var bare så fullstendig utkjørt. Og kom meg ikke på beina før nesten et døgn etter, alt blodet forsvant fra hodet og jeg holdt på å gå i bakken bare jeg satte meg opp i senga. Da vi skulle bytte rom så var de kjappe med å hente rullestol og trille meg i seng, mens Bonden og baby kom etter. Skiftet ikke min første bleie alene før natt til onsdag, og turte ikke bære henne mer enn noen få meter før på torsdagen.

Jeg har helt klart mye mindre melk på kveld/natt. Merket jo det når hun begynte å få flaske når hun ikke ble mett av bare ammingen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har helt klart mye mindre melk på kveld/natt. Merket jo det når hun begynte å få flaske når hun ikke ble mett av bare ammingen :)

Ah da er jeg ikke eneste, ser nå - ammet og likevel har hun spist 50-60 ml nan. Og er fremdeles våken. :o Tilbyr henne litt til og håååpe på mer enn en time sammenhengende søvn i natt. *optimitst*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...