Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Regner med det skulle stå noe inni der? :lol:

Edit, tror forøvrig jeg har skjønt greia. Kun en av oss kan få utbetalt foreldrepenger om gangen, så de 14 ukene far har krav på - så får ikke jeg noe. Det blir heftig økonomisk for oss, siden jeg ikke har jobb å gå tilbake til i den forstand, har kun aap. Kan jeg gjenoppta aapen midlertidig når han tar sine uker?

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

sitter på mobil og det er seint :D

Da har jeg skjønt det riktig, da gjenstår det å høre med nav om jeg kan motta aap de ukene han er hjemme.

Skrevet

Regner med det skulle stå noe inni der? :lol:

Edit, tror forøvrig jeg har skjønt greia. Kun en av oss kan få utbetalt foreldrepenger om gangen, så de 14 ukene far har krav på - så får ikke jeg noe. Det blir heftig økonomisk for oss, siden jeg ikke har jobb å gå tilbake til i den forstand, har kun aap. Kan jeg gjenoppta aapen midlertidig når han tar sine uker?

Jeg tror ikke det. Isåfall blir det endel ventetid, for jeg fikk beskjed om at man måtte søke på nytt om aap for å få gjenoppta det, og igjennom prosessen "på nytt". Så egentlig i teorien bør det jo gå, men den fryses igjen når hans er over om du skal tilbake i permisjon, for å så møtte søke på nytt igjen.

Skrevet

Jeg går jo på aap, og jeg skal ha det videre når far tar over i august. de bare satte vedtaket på pause, og så skulle jeg gi beskjed når det nærmer seg så starter de det opp igjen. Men det er kanskje mer vrient om dere skal ta ut permisjon samtidig.

  • Like 1
Skrevet

Jeg går jo på aap, og jeg skal ha det videre når far tar over i august. de bare satte vedtaket på pause, og så skulle jeg gi beskjed når det nærmer seg så starter de det opp igjen. Men det er kanskje mer vrient om dere skal ta ut permisjon samtidig.

Åh, så urettferdig at det skal være så forskjellig :lol: Så du slipper å søke på nytt?

Skrevet

Åh, så urettferdig at det skal være så forskjellig :lol: Så du slipper å søke på nytt?

Det er innmari hit and miss med nav altså, jeg har vært borti mye rart :P men hun jeg har nå får aldri bli gravid eller slutte :lol:

men det hørtes ut som om det skulle gå veldig greit, men tiden vil jo vise :P

Skrevet

Hmmm...

Skal i teorien, etter som jeg har skjønt, være en enkel sak å få gjennopptatt aap om man ikke har hatt pause mer enn 52 uker. Det er også noe av det jeg må ha svar på i morra ja. Burde skrive lapp.

Lurer litt på om det lureste for oss er om bonden tar gradert fedrekvote - med en eller to dager i uka en periode, istede for 14 uker i strekk, det vil hvertfall påvirke økonomien vår betraktelig mindre enn om jeg "mister" inntekt i 14 uker i strekk, om jeg ikke kan få aap i den perioden.

  • Like 1
Skrevet

Da har jeg nav på chat - faktisk. Funker greit bortsett fra at han skriver fryktelig teit. Er ikke så mye klokere med tanke på hvordan vi skal løse fedrekvoten, men lurer på om vi må utsette litt, for gradering vil gjøre at han ikke kan jobbe på fabrikken i den perioden han har pappaperm fra samdrifta. To arbeidsplasser blir vanskelig.

Så da funderer jeg på om han skal prøve å utsette og heller ta en friuke her og der i løpet av året etter. Jeg skal jo på skole og får forelesninger og sånt som jeg må på (om alt går etter planen) og da kan det jo være greit om han kan ha litt fri.

Skrevet

Deilig å være på ferie nå altså. E kan løpe rundt som hun vil hele tiden, og storkoser seg! Eneste problemet er sola... Den steiker, for å si det sånn. Smører henne med solkrem faktor 50 mange ganger om dagen, men likevel har hun blitt litt rød i ansiktet. Glovarmt er det også for henne, og jeg synes ikke hun drikker nok vann. Det betyr at vi pøser på med jus (beregnet for babyer, så ikke det verste hun kan få i seg) og saftis på pose. Det sier hun ikke nei til :D får dra og bade litt før resten av gjengen kommer tilbake :D

Skrevet

Her har Sophia arvet min hudtype, så hun blir ikke solbrent. Smører på hele dagen for det, så hun ikke skal bli brent og ende opp med hudkreft, men hun blir bare brun og ikke rød noe sted heldigvis. Jaran derimot stakkar ser ut til å ikke ha arvet min hudtype og veldig tynn sar helt lys hud :) Han smører vi ikke, men holder han unna solen.

Skrevet

Her har Sophia arvet min hudtype, så hun blir ikke solbrent. Smører på hele dagen for det, så hun ikke skal bli brent og ende opp med hudkreft, men hun blir bare brun og ikke rød noe sted heldigvis. Jaran derimot stakkar ser ut til å ikke ha arvet min hudtype og veldig tynn sar helt lys hud :) Han smører vi ikke, men holder han unna solen.

Lurer på om rødfargen på kinnene hennes er fordi det er såpass varmt og at hun løper hele tiden, for vi smører jo hele tiden og passer på å ta pauser fra solen (sitte inne/i skyggen). Deilig med huden til Soph da, greit å slippe å bli brent! Hilsen en som er rød som en tomat på ryggen...

Skrevet

Det skal litt til for at det blir preventivt for meg hihi . Jobber med småbarn i barnehage, unger fra 1 til 2 år, og ikke en gang det er preventivt (og det er mange bæsjebleier, sikkel og en god del grining)... Alle spør meg om det funker preventivt å ha en sånn jobb, for det må jo være slitsomt å ha 9 av gangen. Men neida, det går så bra atte :) Jeg tror at når man får egene barn, så går alt av seg selv, uansett hvor mye kolikk og gulp en får servert. Det er noe med det, det bare går av seg selv, tror jeg :)!

Da vet du mye hvertfall! Jeg har også jobbet i barnehage, men likevel ble det litt sjokk for meg. Føler meg litt teit som svarer imot, og må være negativ liksom, men det er likevel noe helt annet å ha sin egen altså. Nattevåk / for lite søvn og kolikk, reflukx o.l er jo ting man ikke opplever i bhg forhåpentligvis. Jeg var like positiv og optimistisk som deg og det syntes jeg jo man skal være også egentlig. Men ja, jeg forstår liksom så inderlig godt de som får fødselsdepresjon nå. Så jeg er veldig på å anbefale andre og vente til de er helt klar og det føles riktig. Så klar man kan bli iallefall, for det heter seg jo at det blir man aldri.Og som alle skriver så blir det bare bedre og bedre. Og hun er jo det beste som har skjedd meg. Følelsene er sterke alle veier. :)

Ane; den linken kommer jeg ikke til å trykke på. :(

Edit: Jeg skulle jo svare til Soelvd om fremmedfrykt og. Johanne har jo hatt det. Det gikk over på ca 3 uker. Så lengre vi holdt henne var alt helt greit, men hun ble livredd om andre tok henne. Så det fikk de ikke, ikke besteforeldrene engang. Det forstod de godt og nå er alt helt fint igjen. :)

Skrevet

Ikke minst, når det er barnehagebarn, eller annen type passebarn, så veit du at foreldrene kommer og henter de til slutt. Du er liksom stuck med din egen unge, det er deg de leverer den til når den griner og griner og ikke klarer å roe seg ned :P

Skrevet

Og dette gjør vi frivillig :lol: Neida. gleder meg! :wub:

Skjer fryktelig mye artig i magen min i dag, er nok ingenting på gang altså - er ikke bekymret for det, men er åpenbart at ting "jobber".

Da ble vi litt klokere ang fedrekvoten, tenker vi tar ut litt om jeg får aap samtidig, og så utsetter vi resten. Kan være kjekt å ha når jeg skal på skole. :ahappy: Må jo søke tidlig, men skal ikke være noe problem å endre datoer og tidspunkter for fedrekvoten under veis når vi ser når jeg skal bort og sånt. :ahappy:

Skrevet

Da vet du mye hvertfall! Jeg har også jobbet i barnehage, men likevel ble det litt sjokk for meg. Føler meg litt teit som svarer imot, og må være negativ liksom, men det er likevel noe helt annet å ha sin egen altså. Nattevåk / for lite søvn og kolikk, reflukx o.l er jo ting man ikke opplever i bhg forhåpentligvis. Jeg var like positiv og optimistisk som deg og det syntes jeg jo man skal være også egentlig. Men ja, jeg forstår liksom så inderlig godt de som får fødselsdepresjon nå. Så jeg er veldig på å anbefale andre og vente til de er helt klar og det føles riktig. Så klar man kan bli iallefall, for det heter seg jo at det blir man aldri.Og som alle skriver så blir det bare bedre og bedre. Og hun er jo det beste som har skjedd meg. Følelsene er sterke alle veier. :)

Ane; den linken kommer jeg ikke til å trykke på. :(

Edit: Jeg skulle jo svare til Soelvd om fremmedfrykt og. Johanne har jo hatt det. Det gikk over på ca 3 uker. Så lengre vi holdt henne var alt helt greit, men hun ble livredd om andre tok henne. Så det fikk de ikke, ikke besteforeldrene engang. Det forstod de godt og nå er alt helt fint igjen. :)

Du trenger ikke si i mot engang... Bare tanken på snørr og å gi slipp på hverdagen min i dag får meg til å få angst :lol: Lenge leve egoismen, det beste middelet for prevensjon :P

Skrevet

Hva kan en 10 år gammel jente ønske seg til bursdag?

Det er jo HELT avhengig av hva hun liker og interesserer seg for. :) Jeg elsket Lego da jeg var i den alderen. Heck, jeg elsker Lego ennå, jeg. Tror jeg må få med meg mamma på å bygge litt når jeg drar hjem på ferie. :)

Jeg ville gitt noe litt ordentlig og nyttig/praktisk/lærerikt, men det er meg. Bok for eksempel. Kanskje hun er moden nok til å begynne på de første Harry Potter-bøkene hvis hun ikke har gjort det ennå?

Skrevet

Rååååsa Justin Bieber ting. Eller One Direction :aww:

Hvis ikke så stemmer jeg på HP-bøker, alle barn burde lese HP :ahappy:

Skrevet

Jeg vil gjerne gi ho noe skikkelig fint, og jeg er jo fadder og. Helt enig i at alle barn bør lese HP, men jeg tror ikke hun leser noe særlig i det hele tatt.

Skrevet

Jeg vil gjerne gi ho noe skikkelig fint, og jeg er jo fadder og. Helt enig i at alle barn bør lese HP, men jeg tror ikke hun leser noe særlig i det hele tatt.

HP lydbokcd med en liten cdspiller?

Skrevet

Du trenger ikke si i mot engang... Bare tanken på snørr og å gi slipp på hverdagen min i dag får meg til å få angst :lol: Lenge leve egoismen, det beste middelet for prevensjon :P

Da har du det bra sånn du har det, ingenting er jo bedre enn det. Det kan endre seg slik det gjorde for meg, men trenger ikke. :)

Edit: Når det gjelder egen unge så er ingenting ekkelt forløpig hvertfall! :D

Skrevet

Hva kan en 10 år gammel jente ønske seg til bursdag?

Forstørrelsesglass og bok om insekter, så kan hun gå på jakt etter uhyrer i buskas og på plenen. Det var en stor slager hos mine barn. Små mikroskoper er vel heller ikke så steindyrt nå til dags. Hilsen Heidi naturgeek.

Edit: Nå fikk jeg lyst til å kjøpe meg et mikroskop selv.

  • Like 4
Skrevet

Telt og kanotur med kidden var en suksess. .

Vi har vært en uke uten tv og jeg har ikke hørt ordet "tv" fra hans munn en eneste gang.

Han har vært superflink og hjulpet til med både telt og bål.

Han er så artig og slitsom på en gang at man må bare digge han. Hadde han ikke vært min unge å oppdra hadde jeg digget personligheten hans enda mer. Men han er slitsom. Han har ALLTID et svar på tiltale. Dette lover ikke godt.

Eks : "Ask, du får ikke være der oppe alene sa jeg, nå hører du!"

"Jeg hører deg fint her oppe jeg, mamma" *tusle avgårde*

"Vi MÅ tilbake, vi er tomme for mat!"

"Jeg kan spise fisk "

"Men vi får ikke fisk, vi har prøvd"

"DU får ikke fisk, jeg har øvd meg så jeg får snart fisk. Hadet Mamma"

Og når han tiltet på samboer fordi han hadde satt fra seg et sennepsglass på bakken.

"Du kan vel ikke sette den der? Vettu, jeg ORKER snart ikke ture med deg jeg"

2 år. Herlig. Verre skal det bli...

Sambo har lite med oppdragelsen å gjøre og det er like greit for han sliter veldig med å ikke le seg i hjel . Jeg også, men jeg innser at jeg må oppdra ungen...

Og jo " jeg tok sjokoladen jeg mamma, for jeg tenkte at kanskje det plutselig var lørdag! "

Herregud. .. Sambo mener jeg MÅ begynne å skrive ned, men jeg har ikke tiltaket. ..

  • Like 6
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...