Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes det er veldig greit å ha et balansert sted å prate barn jeg. Et sted man ikke blir kvælt av sukkerspinnet :lol:

Men telttur med en på snart 3 år folkens? Noen tips og råd? Noe jeg må ha i bakhodet? Min sønn skal elske friluftsliv! :D

  • Like 3
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Jeg synes det er veldig greit å ha et balansert sted å prate barn jeg. Et sted man ikke blir kvælt av sukkerspinnet :lol:

Men telttur med en på snart 3 år folkens? Noen tips og råd? Noe jeg må ha i bakhodet? Min sønn skal elske friluftsliv! :D

Ikke noe veldig med tips, vi har bare pakket sekkene og dratt på tur vi :) Men han har fått pakke sin egen sekk, bestemme hva vi skal spise, vært med å titte på kart og planlegge hvor vi skal og var med på butikken for å velge ut sin første sovepose. Kort og godt, har hatt med han på alle deler av planleggingen.

  • Like 1
Skrevet

Sønn har forresten fått sitt helt egne kjæledyr. Tidligere i dag var det en gigantisk bille, den fløy sin vei. Så nå har han fanget en edderkopp, og løper nå rundt i huset for å drepe fluer og mygg slik at den får mat :lol: Utrolig god unnskyldning for å slippe og sove skjønner dere :P

  • Like 3
Skrevet

Ikke noe veldig med tips, vi har bare pakket sekkene og dratt på tur vi :) Men han har fått pakke sin egen sekk, bestemme hva vi skal spise, vært med å titte på kart og planlegge hvor vi skal og var med på butikken for å velge ut sin første sovepose. Kort og godt, har hatt med han på alle deler av planleggingen.

Det med å ta han med på planlegging var en veldig god ide! A liker å ha et ord med i laget på det meste :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes det er veldig greit å ha et balansert sted å prate barn jeg. Et sted man ikke blir kvælt av sukkerspinnet :lol:

Men telttur med en på snart 3 år folkens? Noen tips og råd? Noe jeg må ha i bakhodet? Min sønn skal elske friluftsliv! :D

Jeg hater sukkerspinn *urk*

Myggspray og kule ting å grille! On the top of my head.. :D

Mannen lager middag til meg og jeg har fått et biiitelite sjampisglass for å feire salg av leilighet. Jeg elsker boblende vin! Om dere visste hvor masse selvbeherskelse jeg utøver for ikke hive i meg et par glass! Tuva vil ha mat om en time...

Og og og! Jeg sov nesten TO timer på ettermiddagen i dag jeg! Tuvert og hubby spiste grøt og var på trilletur å så på triathlon. Jeg og bikkja deiget oss i senga :D

Skrevet

Åh, jeg blir så glad i dere her inne altså, om resten av verden hadde vært like reflekterte, inkluderende og velmenende hadde det ikke vært mange konflikter!

Rak: Jeg er konfliktsky jeg og, men jeg har bestemt meg i en alder av 30 år at jeg nekter la det bli selvutslettende. Babyen har bare deg (og mannen) til å forsvare seg :)

(Og hva mener du med at du klarer bevege deg opp og ned fra gulvet??? :o Jeg klarte det jeg og altså, men et pent syn var det ikke!).

Å herrefred som bæsj fra en baby som har begynt med fast føde stinker! Hjelper ikke at hun har ruget på den i en 3-4 dager... Til og med jeg rynket på nesen og jeg har en fryktelig grisete jobb til tider. Mannen kommer til å gå i bakken! :D

Enig om sonisene. Orker ikke babyforume, de hadde jo steila og klikket i vinkel over at vi har hunder og alt... :lol:

Huff, ja - problemet mitt er at når jeg først sier i fra så har det gnagd så lenge at det er vanskelig å si det på en pen og grei måte. For jeg har jo sagt i hele vinter "jeg tror han bør gå i bånd..." "kan hende du skal ha han i bånd rundt gården" "er nok lurt å ha han i bånd" osv osv. Men det går liksom ikke inn. Så nå er jeg der at jeg er hakket før jeg sier at den bikkja SKAL gå i bånd, ellers kommer jeg også til å skambanke den om jeg får den rundt mine en gang til... Og det blir det dårlig stemning av. Sånne "han må gå i bånd, hvis ikke..." er liksom ikke helt måten å være søt og diplomatisk på.

Derfor jeg bruker Bonden, for han kan jeg si nøyaktig det til, også kan han diplomatisere det ned for meg :lol: Men bestemt meg for å ikke si noe nå siden jeg regner med han sier noe - så får jeg heller ta det selv om det skjer noe mer.

(:lol: ! Det går fremdeles nogenlunde greit her, så lenge det bare er en gang - men fanget kaniner i stad og da måtte jeg faktisk sitte på kne en stund før jeg fant ut hvordan i allverden jeg skulle komme meg opp igjen :lol: Lagt denne som profilbilde på FB - syns den beskriver meg helt perfekt - ikke fordi jeg er så stor, for jeg er ikke det - men jeg elsker utrykket og jeg føler meg som en litt lost elefant :

995046_10152969824705171_1821679696_n.jp

Tatt kl 6 om morran i et afrikansk villtreservat )

  • Like 1
Skrevet

Rak: Jeg føler sånn med deg. Det er ikke så greit når svigers ikke vil forstå. Det kan jo være noe i det du sier om at kanskje ikke svigerfar klarer å holde Tass igjen og synes det er lettere å la han gå løs? Svigerfars måte å ikke ta innover seg at han faktisk ikke er helt i form? Spekulasjoner fra min side selvsagt :P

Skal til lege med ungen til uka. Hun skriker i 8 timer i strekk hver kveld. Hun har begynt å hyle midt i ammingen også, det som alltid var en sikker måte å få henne til å slutte på før. I natt sovnet vi ikke før 4. Jeg er utrolig sliten og det er ikke særlig gunstig for forholdet når alt vi gjør når mannen endelig kommer hjem fra jobb er å bære og prøve å roe henne. Ikke noe i nærheten av voksentid eller kjærestetid å se i horisonten. I dag har han rømt på jobb.. Skjønner han godt, jeg tror jeg hadde gjort det samme om jeg hadde muligheten faktisk. Så da sliter man jo med dårlig samvittighet for hundne burde fått noen mentale utfordringer og pelsstell og huset ser ikke ut.

Skrevet

Rak: Jeg føler sånn med deg. Det er ikke så greit når svigers ikke vil forstå. Det kan jo være noe i det du sier om at kanskje ikke svigerfar klarer å holde Tass igjen og synes det er lettere å la han gå løs? Svigerfars måte å ikke ta innover seg at han faktisk ikke er helt i form? Spekulasjoner fra min side selvsagt :P

Ja, mistenker nok egentlig det. Tipper han ble litt skremt i vinter da Tass vred seg rundt ute på skitur for å ta en hund som kom bak, og han falt. Han er ikke ung og sprek lenger desverre. Kan jeg være kynisk og si at det er ikke Tass heller lenger, men desverre for sprek til at han lærer.

Skal til lege med ungen til uka. Hun skriker i 8 timer i strekk hver kveld. Hun har begynt å hyle midt i ammingen også, det som alltid var en sikker måte å få henne til å slutte på før. I natt sovnet vi ikke før 4. Jeg er utrolig sliten og det er ikke særlig gunstig for forholdet når alt vi gjør når mannen endelig kommer hjem fra jobb er å bære og prøve å roe henne. Ikke noe i nærheten av voksentid eller kjærestetid å se i horisonten. I dag har han rømt på jobb.. Skjønner han godt, jeg tror jeg hadde gjort det samme om jeg hadde muligheten faktisk. Så da sliter man jo med dårlig samvittighet for hundne burde fått noen mentale utfordringer og pelsstell og huset ser ikke ut.

Ååh :hug: Kolikk? Stakkars både dere og henne :(

Skrevet

Skal til lege med ungen til uka. Hun skriker i 8 timer i strekk hver kveld. Hun har begynt å hyle midt i ammingen også, det som alltid var en sikker måte å få henne til å slutte på før. I natt sovnet vi ikke før 4. Jeg er utrolig sliten og det er ikke særlig gunstig for forholdet når alt vi gjør når mannen endelig kommer hjem fra jobb er å bære og prøve å roe henne. Ikke noe i nærheten av voksentid eller kjærestetid å se i horisonten. I dag har han rømt på jobb.. Skjønner han godt, jeg tror jeg hadde gjort det samme om jeg hadde muligheten faktisk. Så da sliter man jo med dårlig samvittighet for hundne burde fått noen mentale utfordringer og pelsstell og huset ser ikke ut.

Først som sist, drit i hundene. De klarer seg en liten periode med unntakstilstand, for det er det dette er :) (jeg nevner ikke huset engang ;) ).

For det andre, jeg tror det er like greit å legge tanken om voksentid/kjærestetid litt på hylla. De første månedene er litt unntakstilstand, her i huset sov Tuva første måneden før hun våknet til "liv" (les exorsistbaby på kveldstid, rødlilla ansikt med et stort sort hull i midten, det tok en litenstund før jeg forsto at alt hun ville var å ligge ved brystet h e l e tiden).

Når dette er sagt, fy søren så slitsomt dette må være for dere! Hva tror du det er? Magevondt? Jeg håper dere får god hjelp hos lege. Men jeg kan virkelig ikke annet enn å anbefale osteopat på det varmeste, jeg har opphøyet vår til Gud!! De har gode meritter på både skjelett og muskelsmerter samt kolikk, og jeg tuller ikke når jeg sier at vi så umiddelbar effekt! :) jeg turte ikke håpe, men vi fikk virkelig en ny unge :)

Skrevet

Jeg skal prøve ALT som finnes for at jenta vår skal slutte å skrike sånn. Det ser ikke ut som om hun har vondt noe sted, det plutselig begynner.

Ang voksentid så kjenner jeg at det er veldig viktig for oss å ha, fordi vi blir ikke veldig hyggelige mot hverandre når det er som det er nå. Hun har bare vært sånn i to uker, så håper vi klarer å se lengre fram i tid og få bedre forståelse for hvordan den andre har det.

Hunden stakkars har hatt unntakstilstand helt siden hun kom i hus :P Fant ut at jeg var gravid uka etter hun kom i hus og med svangerskapskvalme i månedsvis så ble det ikke rare oppdragelsen på henne. Det som er så rart er at på dagtid når ungen er fornøyd og vanlig, så legger jeg jo planer for hva jeg skal få gjort med Sansa osv på kvelden. Når kvelden kommer og lillemor begynner å hyle, så kommer man på hvorfor man ikke får gjort noe likevel. Kortitdsminnet er ute av drift :P

Skrevet

Drit i huset , drit i bikkja, drit i det meste. Tenk på at dette går faktisk over, det er en tøff periode. Å bruke krefter på å prøve å få kjærestetid oppå det hele tror jeg bare gjør vondt verre. Sov så mye dere kan, husk å spise og husk at det går over.

Hvis dere absolutt vil ha alenetid så skaff litt barnevakt, jeg ville ikke latt det gå utover hvile og søvn.

8 timers gråt høres vanvittig slitsomt ut.

Dere har min fulle medlidenhet. .

  • Like 1
Skrevet

8 timer i strekk hver dag? Da er legebesøk på sin plass, helt enig med deg der. Jeg føler helt utrolig med deg, det er bare så vondt når man ikke får hjulpet de. Det tærer.

Hus og hund kan vente, ikke tenk på det.

Enig med Zorro at voksentid må man sette på pause, og heller ta det som en bonus det man får, bare fokuser på det du må gjøre for å komme deg gjennom dagen. Men dere får voksentiden tilbake altså, det kommer ikke til å være slik for alltid. Rutinene kommer, og verden blir litt mer forutsigbar igjen. Før den tid må dere bare ta hver dag som den kommer tror jeg, sov på skift slik at dere iallfall får litt hvile.

  • Like 1
Skrevet

Stor klem til deg Charleen! hør på de kloke damene og masse lykke til hos legen.

og til dere kloke damer. jeg har sjelelige kvaler. jeg blir 26 i oktober, og det er minst tre år til det i det hele tatt kanskje er en mulighet for å begynne å tenke på barn. sant jeg har god tid enda? jeg har ønsket meg barn i såå mange år, og er litt redd for at jeg skal gå ut på dato før jeg får muligheten ...:/

Skrevet

og til dere kloke damer. jeg har sjelelige kvaler. jeg blir 26 i oktober, og det er minst tre år til det i det hele tatt kanskje er en mulighet for å begynne å tenke på barn. sant jeg har god tid enda? jeg har ønsket meg barn i såå mange år, og er litt redd for at jeg skal gå ut på dato før jeg får muligheten ...:/

29 nå jeg, blir 30 i januar og jeg er ikke den eldste her. Du har god tid. :)

Skrevet

Stor klem til deg Charleen! hør på de kloke damene og masse lykke til hos legen.

og til dere kloke damer. jeg har sjelelige kvaler. jeg blir 26 i oktober, og det er minst tre år til det i det hele tatt kanskje er en mulighet for å begynne å tenke på barn. sant jeg har god tid enda? jeg har ønsket meg barn i såå mange år, og er litt redd for at jeg skal gå ut på dato før jeg får muligheten ...:/

Jeg ble 30 5 dager etter vi fikk Tuva :) Ittnå probblem! :) 26 er bare barnet, du har good tid :)

Skrevet

Du har god tid, Lill! Bare se her! ;)

Hehe. Herregud. Tenk å ha en pappa på 82 når du begynner på vgs. Kanskje han er dau til da liksom :shocked: Det er rimelig spesielt.

"Nei shit, er pappan din død! Så trist, hva skjedde?"

"Nei han bare døde av alderdom"

"Åja, jammen jeg mente pappan din, ikke bestefaren din"

.... :icon_redface:

Skrevet

Åh, jeg blir så glad i dere her inne altså, om resten av verden hadde vært like reflekterte, inkluderende og velmenende hadde det ikke vært mange konflikter!

Rak: Jeg er konfliktsky jeg og, men jeg har bestemt meg i en alder av 30 år at jeg nekter la det bli selvutslettende. Babyen har bare deg (og mannen) til å forsvare seg :)

(Og hva mener du med at du klarer bevege deg opp og ned fra gulvet??? :o Jeg klarte det jeg og altså, men et pent syn var det ikke!).

Å herrefred som bæsj fra en baby som har begynt med fast føde stinker! Hjelper ikke at hun har ruget på den i en 3-4 dager... Til og med jeg rynket på nesen og jeg har en fryktelig grisete jobb til tider. Mannen kommer til å gå i bakken! :D

Hva gir du Tuva av fast føde og hvorfor? Om jeg får spørre. Føler meg så usikker på det selv!

Rak: Jeg føler sånn med deg. Det er ikke så greit når svigers ikke vil forstå. Det kan jo være noe i det du sier om at kanskje ikke svigerfar klarer å holde Tass igjen og synes det er lettere å la han gå løs? Svigerfars måte å ikke ta innover seg at han faktisk ikke er helt i form? Spekulasjoner fra min side selvsagt :P

Skal til lege med ungen til uka. Hun skriker i 8 timer i strekk hver kveld. Hun har begynt å hyle midt i ammingen også, det som alltid var en sikker måte å få henne til å slutte på før. I natt sovnet vi ikke før 4. Jeg er utrolig sliten og det er ikke særlig gunstig for forholdet når alt vi gjør når mannen endelig kommer hjem fra jobb er å bære og prøve å roe henne. Ikke noe i nærheten av voksentid eller kjærestetid å se i horisonten. I dag har han rømt på jobb.. Skjønner han godt, jeg tror jeg hadde gjort det samme om jeg hadde muligheten faktisk. Så da sliter man jo med dårlig samvittighet for hundne burde fått noen mentale utfordringer og pelsstell og huset ser ikke ut.

Tuvis skrek aldri så mye. Men det der med å hyle til midt i måltidene er kjempekjent. Og hun gråt generelt mye, husker hun var i alle fall 3 uker før hun kunne være våken OG stille. Etterhvert forstod vi at hun var ekstremt sulten. Og at det ikke kom fort nok og da ble hun sint til slutt. Og ja, hun kunne amme en stund før hun skrek til. Har også sett i ettertid at dette er ei jente med klare meninger (helsesøster kommenterte det tidlig og kommenterer det hver gang). Hun sier KLART ifra når hun ikke er fornøyd. Vel, vel, for oss ble flaske løsningen. Da ble hun roligere og vi fikk en helt ny hverdag. Men ja, legebesøk er nok på sin plass også. Du har jo også mindre melk på kvelden som regel (men feitere, men det hjelper lite på utålmodig baby).

Jeg vet det er grusomt når hun skriker sånn og at det høres banalt ut, men prøv å slappe av og kose deg. Det prøver jeg når hun bare skriker. Jeg prøver å tenke på at pappaen hennes og jeg er det beste hun har og de som kan hjelpe henne mest når hun har det sånn. Gå/rusle med henne, syng rolig (hun hører deg kanskje ikke en gang, men jeg roer i alle fall ned meg selv sånn), tenk at det er godt å være med henne selv om hun er lei seg. Faktisk er det en av tingene som har overrasket meg mest ved mammarollen. Hvor godt det er å få trøste babyen sin! Kanskje funker det ikke for deg, men dette fungerer for meg.

Ang kjærestetid så ble det sånn hos oss også. Vi som alltid har vært veldig gode venner/kjærester ble litt ampre. Men man må bare gjøre det beste ut av det. Selv om dere har kjeklet og vært grinete på hverandre så bruk tiden om dere har ti minutter sammen. Kryp inn i armkroken og bare pust litt. Det hjelper det - å kjenne på det i ti minutter at dere er jo fremdeles dere selv og glad i hverandre - dere bare er veldig slitne!

Jeg er ingen stor klemmer, men du fortjener både en og to og tre! Stå på, det blir bedre, det lover jeg deg. :)

Stor klem til deg Charleen! hør på de kloke damene og masse lykke til hos legen.

og til dere kloke damer. jeg har sjelelige kvaler. jeg blir 26 i oktober, og det er minst tre år til det i det hele tatt kanskje er en mulighet for å begynne å tenke på barn. sant jeg har god tid enda? jeg har ønsket meg barn i såå mange år, og er litt redd for at jeg skal gå ut på dato før jeg får muligheten ...:/

Du har gooood tid! :)

  • Like 1
Skrevet

Rak: Jeg føler sånn med deg. Det er ikke så greit når svigers ikke vil forstå. Det kan jo være noe i det du sier om at kanskje ikke svigerfar klarer å holde Tass igjen og synes det er lettere å la han gå løs? Svigerfars måte å ikke ta innover seg at han faktisk ikke er helt i form? Spekulasjoner fra min side selvsagt :P

Skal til lege med ungen til uka. Hun skriker i 8 timer i strekk hver kveld. Hun har begynt å hyle midt i ammingen også, det som alltid var en sikker måte å få henne til å slutte på før. I natt sovnet vi ikke før 4. Jeg er utrolig sliten og det er ikke særlig gunstig for forholdet når alt vi gjør når mannen endelig kommer hjem fra jobb er å bære og prøve å roe henne. Ikke noe i nærheten av voksentid eller kjærestetid å se i horisonten. I dag har han rømt på jobb.. Skjønner han godt, jeg tror jeg hadde gjort det samme om jeg hadde muligheten faktisk. Så da sliter man jo med dårlig samvittighet for hundne burde fått noen mentale utfordringer og pelsstell og huset ser ikke ut.

Kolikk. Mest sannsynlig.

Veldig slitsomt mens det står på, og kan få de fleste til å ville slå hodet i veggen.

Men hold på tanken: Oftest er det en kort periode, på noen få uker, og så roer det seg.

Husk å passe på deg selv midt i all bekymring for den lille - om mulig få besteforeldre eller tanter/onkler til å passe babyen noen timer mens du får sove et sted du ikke hører henne. Søvnmangelen gjør at alt føles ekstra ille.

Og i slike perioder må man gi katten i husarbeid og "pleie av forhold" osv, og ha fokus på hvile når man kan.

Skrevet

:lol: Jeg hadde tenkt meg å stoppe når jeg rundet 27-28 jeg :P

Jeg hadde planlagt å stoppe ved 30. Da hadde jeg født 4 og syntes det holdt.

Men så kom en overraskelse ved 34…. :):wub:

Skrevet

Jeg var 34 når jeg fikk A. Kroppen min bærer ingen preg av å ha født , jeg har mer energi til å leke med ungen enn mange yngre mødre virker det som, jeg er ferdig med festing, har stabil inntekt og rukket å opparbeide meg et sterkt lojalitetsforhold begge veier til arbeidsplassen ( noe som kommer godt med når man har barn) osv osv.

Men jeg er pokker meg nærmere 70 når jeg blir bestemor hvis A venter like lenge. .

Jeg skulle gjerne hatt han 5 år tidligere. Nå går det strålende! Jeg er ung til sinns og i god form.

Men orker jeg å passe ev barnebarn?

Charleen, husk at jeg er ute etter lånehund i sommer hvis dere trenger avlastning :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...