Den store baby(og barne)tråden <3

[ElZorro]

Nå kommer det frem at dere har kallenavn ja. Ser at JohnnyRonny har fått selskap av Ruslebiffen og Nugget

Hun blir egentlig kalt Buget, som i insekt bare med bestemt norsk form Det har hun hatt som navn siden hun bodde i magehuset:)

[Gjest]

Huh? Hva betyr det? Forskjell i begge retninger?

Uansett. Jeg har ikke kalt noen hysteriske. Du burde klare å få fram poenget ditt uten å kalle andre dumme.

(får ikke til å dele opp quote)

Jeg har virkelig ikke kalt andre for dumme, nå bør du roe deg litt. Jeg mener at hysteri i begge retninger er dumskap. Eller sagt med andre ord: det å kvele barna med restriksjoner OG det å aldri tenke sikkerhet overhodet blir begge deler like galt. Hvor grensene går får den enkelte forelder avgjøre selv. Jeg redgjorde for MIN mening og foreslår at du holder deg til å redgjøre for DINE uten slike tullete kommentarer som dette.

[Mari]

Jeg har virkelig ikke kalt andre for dumme, nå bør du roe deg litt. Jeg mener at hysteri i begge retninger er dumskap. Eller sagt med andre ord: det å kvele barna med restriksjoner OG det å aldri tenke sikkerhet overhodet blir begge deler like galt. Hvor grensene går får den enkelte forelder avgjøre selv. Jeg redgjorde for MIN mening og foreslår at du holder deg til å redgjøre for DINE uten slike tullete kommentarer som dette.

Du ser ikke hvordan innlegget ditt kan leses? Ok.

[Gjest]

Du ser ikke hvordan innlegget ditt kan leses? Ok.

Noen leser jo bibelen som fanden også.

Men jeg ser jo at jeg må vege mine ord her. Og tar det til etteretning - så heretter blir alt servert med teskje.

Lagt til: På den annen side, på generelt grunnlag, så syns jeg det er helt greit om noen føler seg provosert av det jeg skriver eller sier. Ingen dør av å føle seg litt provosert. Ev truffet. Det tyder på at jeg har truffet en nerve av noe slag. Hvilket igjen kan være starten på å revurdere sine egne holdninger og tanker om et emne. Om man tør å gå inn i en tankeprosess rundt hvorfor man føler seg truffet.

Men jeg går ikke med på at jeg kaller noen for dumme. Jeg har et menneskesyn som er fjernt fra den tankegangen.

Endret 6. Mai 2013 av Gjest

[Ane]

Hva skjedde i denne koselige tråden da...?

[Mari]

Hva skjedde i denne koselige tråden da...?

Jeg vet ikke. La oss snu det igjen.

[tm100021]

Ja, sparkesykkelen var ment for å være litt morsom. Jeg har en våghals, så det er mulig jeg er blasert, men jeg hadde seriøst ikke tenkt meg om to ganger. Fordelene (mestring, fysisk aktivitet, motorisk trening, få rom til til å ta utfordringer, la de få utforske på egne premisser, etc etc) veier opp for risikoen. For meg og min sønn altså, mener ikke at det er noe universielt riktig her.

Lykke til, Charleen! Håper du har baby snart!

Nydelig godgutt du har, Lill.

Takk

Nå kommer det frem at dere har kallenavn ja. Ser at JohnnyRonny har fått selskap av Ruslebiffen og Nugget

Det er gjengen sin det :lol:

Johanne er søt som sukker Marie, herlighet så nydelig hun er

Vært en hard dag idag, ikke bare bare at pappan dro... Full sovenekt for første gang i hele sitt liv, det var ikke bare bare. Hun slappet av til slutt på sofaen på meg stakkars.

[tm100021]

Debattkjelleren er den veien *peke*

[ElZorro]

Debattkjelleren er den veien *peke*

Signeres..

Jeg tar tilbake alt jeg sa om at mannen og rabiesnugget sov i senga.. Vi har hatt fullstendig bonanza her, så ille at man tviholder på ungen og svinger fram og tilbake som noe tatt ut fra Exsorsisten mens man synger alt av sanger man kan. Fullstendig ute av seg var hun, overtrøtt fra *******, sover kun om man går rundt, bysser og leker hompetiten. Mannen gikk til slutt inn på badet, la ungen på gulvet og kledde av seg og tok henne med i dusjen. Jeg elsker han! Det ble stille på ett sekund! De pludret og lo på stellebordet, fikk på seg pysjen og der satte hun igang med skrikinga igjen. Fikk henne heldigvis til å ta brystet fort (hun nekter om hun blir for oppkavet), så nå håper jeg hun spiser til hun blir skikkelig mett og slapper av nok til at hun sovner. Jeg er så frynsete nå, etter timer med skriking, at jeg ikke vet opp ned på meg selv.

[Gjest]

Må jo legge ut her når jeg har tatt nye bilder...

Nå kan hun holde hodet stabilt. Ikke så liten vinglebaby lengre.

Fra en veldig fin dag på hytta igår. Første dagen med sol og varme! Endelig.

Jeg hakke møtt deg eller han mannen din, men jeg fikk brått sånn feeling av at hun ligna på han på øverste bildet Kun fra de bildene du har lagt ut her på sonen... Søt!

[Mud]

Noen leser jo bibelen som fanden også.

Men jeg ser jo at jeg må vege mine ord her. Og tar det til etteretning - så heretter blir alt servert med teskje.

Lagt til: På den annen side, på generelt grunnlag, så syns jeg det er helt greit om noen føler seg provosert av det jeg skriver eller sier. Ingen dør av å føle seg litt provosert. Ev truffet. Det tyder på at jeg har truffet en nerve av noe slag. Hvilket igjen kan være starten på å revurdere sine egne holdninger og tanker om et emne. Om man tør å gå inn i en tankeprosess rundt hvorfor man føler seg truffet.

Men jeg går ikke med på at jeg kaller noen for dumme. Jeg har et menneskesyn som er fjernt fra den tankegangen.

Jeg føler meg overhodet ikke provosert selv om jeg altså lar en 2-åring skate. Jeg driver ikke med dumskap, han skater ikke langs veien eller på hardt underlag, det foregår under kontrollerte former på sponplater i hagen . Han KAN forsåvidt skade seg, men ikke noe mer enn han kan i skogen hvor han klatrer oppå steiner eller i lekeparken hvor han fyker rundt oppå leketårn.

Han har gått på ski i hele vinter og tydeligvis fått god balanse og fallteknikk, sånt må læres. Han er tryggere på skateboard enn sin 6 år gamle fetter og ikke minst sin 36 år gamle mor. . Fortsetter han å vise såpass interesse vil han til slutt bli ganske flink ganske tidlig og da kommer jeg til å slippe han løs i skateparken selv om han muligens er under 5.

Man må se ann barnet også.

Han får forøvrig ikke sykle annet enn i hagen uten at jeg holder i stanga, han får ikke gå på fortau eller krysse en vei uten å holde meg i hånden, slik "alle" andre på hans alder får - rett og slett fordi han er distre. Men en rå balanse har han. Og den skal han få lov til å utvikle.

Skateboard og ski er det eneste som virkelig har fenget han. Pappaen er jo en tidligere skiløper , så mulig det er noe genetisk. Han liker å stå på ting som beveger seg. Det gjør ikke mammaen..

[Mari]

Du vet du har barn når du skriver friske innlegg på forum klokken 05.55 på morgenen.

[ipadda]

Jeg ser at mine foreldre har vært ville og galne

Jeg gjorde sånt fra ung alder av jeg, å lever (enda) 18 år etterpå.
Det var værre med naboen som måtte bli 12 år før hun fikk lov å ta på seg rulleskøyter, eller gjøre noe skummelt, hun brakk foten på første forsøk ...

[Mud]

Du vet du har barn når du skriver friske innlegg på forum klokken 05.55 på morgenen.

Var oppe 04:30

[tm100021]

Jeg ser at mine foreldre har vært ville og galne

Jeg gjorde sånt fra ung alder av jeg, å lever (enda) 18 år etterpå.

Det var værre med naboen som måtte bli 12 år før hun fikk lov å ta på seg rulleskøyter, eller gjøre noe skummelt, hun brakk foten på første forsøk ...

Hm. Aldri tenkt over sånt. Jeg synes det blir i mine øyne hysteri. Hjelm og go ahead.. Sophia rir nå en gang i uken og som Ask var hun i vinter rå på ski (langrenn altså. det har hun ikke fra moren sin hehe.) Og jeg tror vi blir å oppfordre til det meste fysisk uteaktivitet. Det er jo som Loke og Mari påpeker her forskjell på å knock yourself out i skateparker (bokstaveligtalt! ) og under kontrollerte former i hagen

Elzorro, flink mann du har! Hvordan gikk det resten av kvelden?

[Mari]

Var oppe 04:30

Jeg tenkte noe sånt. Ellers hadde du vært for susete. Det er sjeldent så tidlig for oss for tiden heldigvis.

[*Marianne*]

Når vi snakker om farlige ting; Noen som vet hvor vi får sykkelhjelmer som er små i størrelsene? Vi tenker å sånn etterhvert begynne å ha L i sykkelvogn når vi er på turer, og bruke det til barnehagen fra høsten av, men hun er jo så liten, og jeg finner ikke noen (har lett nokså overfladisk) som har så små hjelmer, evt hjelmer som kan ha sånne puter inni så den blir "liten nok" i begynnelsen. Noen som har noen bra erfaringer?

[ElZorro]

Hm. Aldri tenkt over sånt. Jeg synes det blir i mine øyne hysteri. Hjelm og go ahead.. Sophia rir nå en gang i uken og som Ask var hun i vinter rå på ski (langrenn altså. det har hun ikke fra moren sin hehe.) Og jeg tror vi blir å oppfordre til det meste fysisk uteaktivitet. Det er jo som Loke og Mari påpeker her forskjell på å knock yourself out i skateparker (bokstaveligtalt! ) og under kontrollerte former i hagen

Elzorro, flink mann du har! Hvordan gikk det resten av kvelden?

Han er fantastisk

Jeg vet ikke helt hva som skjedde med Tuva, våknet med en gang vi la henne (det kan hun gjøre ellers og, men da sovner hun som regel selv) og virkelig hylskrek. Hun sovnet tilslutt på brystet mitt og vi la oss klokken ett.

Jeg var så sliten etter skrikingen at vi bestilte time hos osteopat klokken halv ett i natt i affekt

Det skjer mye hos henne mentalt om dagen, for to dager siden bare slo hun etter leker ibabygymmen, nå griper hun bevisst etter de og holder de fast. Hun har også begynt å le litt. Så grunnen til at hun er virkelig ille nå er nok pga utviklingssprang, men hun er såpass dårlig til å sovne ellers også at vi tar oss en tur til osteopat alikevel.

[Gjest]

Du ser ikke hvordan innlegget ditt kan leses? Ok.

Jeg leser "forskjell på dumskap og hysteri i begge retninger" som at man ikke skal overdrive i noen retninger - en generell betraktning av prinsippet å la kidsa gjøre alt mulig. Ikke ment om noen i tråden. Hvis man ikke skal få lov å kalle foreldre som sender unga på akebrett ned holmenkollenbakken eller på skateboard uten hjelm ned langnesbakken (bratt bakke i byen min, kommer ikke på noen i oslo ) for dum, så vet jeg ikke hva man skal kalle foreldre som åpenbart burde visst bedre

Så jeg ser ikke helt the big fuzz here?

[soelvd]

Signeres..

Jeg tar tilbake alt jeg sa om at mannen og rabiesnugget sov i senga.. Vi har hatt fullstendig bonanza her, så ille at man tviholder på ungen og svinger fram og tilbake som noe tatt ut fra Exsorsisten mens man synger alt av sanger man kan. Fullstendig ute av seg var hun, overtrøtt fra *******, sover kun om man går rundt, bysser og leker hompetiten. Mannen gikk til slutt inn på badet, la ungen på gulvet og kledde av seg og tok henne med i dusjen. Jeg elsker han! Det ble stille på ett sekund! De pludret og lo på stellebordet, fikk på seg pysjen og der satte hun igang med skrikinga igjen. Fikk henne heldigvis til å ta brystet fort (hun nekter om hun blir for oppkavet), så nå håper jeg hun spiser til hun blir skikkelig mett og slapper av nok til at hun sovner. Jeg er så frynsete nå, etter timer med skriking, at jeg ikke vet opp ned på meg selv.

Sånn er Tuva også når hun er overtrøtt. Klin umulig å legge henne, i det ryggen treffer madrassen vræler hun til. Men det er kun når hun blir såpass overopphetet som det du beskriver (forresten, et triks her for å roe ned er faktisk å gå ut en tur. Tuva blir ekstremt varm når hun skriker sånn og litt mildere temperatur hjelper ofte for å roe det verste. Altså bare utenfor døren med ungen på armen, ikke tur).

Nå måtte jeg lese om utviklingssprang. Husker jeg leste om det når jeg var gravid men hadde helt glemt det

Vi kjenner oss utrolig godt hjemme i denne:

"Ved ca 12 uker lærer barnet seg nyanser. For første gang merker barnet forendringer på lyder, lukt, og det barnet ser og kjenner. Barnet kan også merke forandringer i stemmeleiet til foreldrene, om de er glad eller sint. De kan også merke forskjell i kroppspråket. Barnet kan følge andre med blikket og få overblikk over rommet det befinner seg i."

Jeg sa frustrert til Tuva i et litt for høyt toneleie (neida, jeg ropte ikke, bare snakket høyt, og jada, jeg har så dårlig samvittighet så, men INGENTING hjalp) at "Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med deg!". Da stanset gråten før hun hikstet til og grein ENDA verre. Tydelig at hun plukket opp stemningen der. Men jeg ser også det at om hun sutrer i sengen når hun er blitt lagt og jeg går inn til henne så slutter hun å gråte og ser på meg. Bryter liksom ut av sutringen. Det er gøy! Jeg har liksom følt hun er en liten klump som driter i mamma og pappa, men nå er det tydelig at hun vet vi er til stede, har nytte av at vi er glade, etc.

Du vet du har barn når du skriver friske innlegg på forum klokken 05.55 på morgenen.

Var oppe 04:30

Gjeeeesp, nå blei klokka halv elleve. Tuva sover enda, men nå GADD jeg rett og slett ikke å sove lenger. Nei, nå var jeg fryktelig stygg. Jeg er bare så klar over at det nok snart er min tur, så jeg får nyte det mens jeg kan

I dag skal vi på babysvømming igjen Forrige gang dukket hun med instruktøren og i dag skal vi dykke henne!

Åhåh. Og når vi holder henne i begge hendene når hun ligger nede så blir hun helt rød i trynet, spenner alle muskler og prøver å dra seg opp. Artig skal ikke så mye til for å glede meg for tiden

[Mari]

Så jeg ser ikke helt the big fuzz here?

Ikke jeg heller.

[ElZorro]

Sånn er Tuva også når hun er overtrøtt. Klin umulig å legge henne, i det ryggen treffer madrassen vræler hun til. Men det er kun når hun blir såpass overopphetet som det du beskriver (forresten, et triks her for å roe ned er faktisk å gå ut en tur. Tuva blir ekstremt varm når hun skriker sånn og litt mildere temperatur hjelper ofte for å roe det verste. Altså bare utenfor døren med ungen på armen, ikke tur).

Nå måtte jeg lese om utviklingssprang. Husker jeg leste om det når jeg var gravid men hadde helt glemt det

Vi kjenner oss utrolig godt hjemme i denne:

"Ved ca 12 uker lærer barnet seg nyanser. For første gang merker barnet forendringer på lyder, lukt, og det barnet ser og kjenner. Barnet kan også merke forandringer i stemmeleiet til foreldrene, om de er glad eller sint. De kan også merke forskjell i kroppspråket. Barnet kan følge andre med blikket og få overblikk over rommet det befinner seg i."

Jeg sa frustrert til Tuva i et litt for høyt toneleie (neida, jeg ropte ikke, bare snakket høyt, og jada, jeg har så dårlig samvittighet så, men INGENTING hjalp) at "Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med deg!". Da stanset gråten før hun hikstet til og grein ENDA verre. Tydelig at hun plukket opp stemningen der. Men jeg ser også det at om hun sutrer i sengen når hun er blitt lagt og jeg går inn til henne så slutter hun å gråte og ser på meg. Bryter liksom ut av sutringen. Det er gøy! Jeg har liksom følt hun er en liten klump som driter i mamma og pappa, men nå er det tydelig at hun vet vi er til stede, har nytte av at vi er glade, etc.

Gjeeeesp, nå blei klokka halv elleve. Tuva sover enda, men nå GADD jeg rett og slett ikke å sove lenger. Nei, nå var jeg fryktelig stygg. Jeg er bare så klar over at det nok snart er min tur, så jeg får nyte det mens jeg kan

I dag skal vi på babysvømming igjen Forrige gang dukket hun med instruktøren og i dag skal vi dykke henne!

Åhåh. Og når vi holder henne i begge hendene når hun ligger nede så blir hun helt rød i trynet, spenner alle muskler og prøver å dra seg opp. Artig skal ikke så mye til for å glede meg for tiden

Jeg skjønner bare ikke når jeg skal klare å legge henne.. Hun blir trøtt i sju-åtte-ni tida, og hun sovner lett etter amming når vi raper henne etc, men om vi forsøker legge henne ned før hun er fullstendig utslitt så våkner hun bare.. Jeg gruer meg allerede til i kveld. Det ender med at jeg kommer amme henne i senga når hun er sulten i sju-åtte tida, så får hun bare sove oppå meg.. Eller bæresjal/ergo, men det er så sykt varmt her inne i leiligheten på kvelden at det kommer ikke til å gagne noen av oss... Jeg får forsøke være litt kreativ..

[Riz]

Jeg syns ikke den undervannsdykkingen var noe morsomt, så det tok mannen seg av. Ungen derimot, syns det var kjempe kult

Edit: prøvde å fikse link, men fikk det ikke til gitt

Edit2: mulig den er fikset nå (vist ikke gir jeg opp )

[Tricolor]

Jeg skjønner bare ikke når jeg skal klare å legge henne.. Hun blir trøtt i sju-åtte-ni tida, og hun sovner lett etter amming når vi raper henne etc, men om vi forsøker legge henne ned før hun er fullstendig utslitt så våkner hun bare.. Jeg gruer meg allerede til i kveld. Det ender med at jeg kommer amme henne i senga når hun er sulten i sju-åtte tida, så får hun bare sove oppå meg.. Eller bæresjal/ergo, men det er så sykt varmt her inne i leiligheten på kvelden at det kommer ikke til å gagne noen av oss... Jeg får forsøke være litt kreativ..

Det går seg til etterhvert. Og det er forskjell på unger. Jeg hadde aldri skikkelig kveld før de nærmet seg året, mens en venninne kunne legge sine kl 19.

Jeg har tro på å ikke stresse så mye med kveld og legging. Ikke forvente å få kveldene tilbake når babyene er så små. Noen får det til, andre ikke.

Jeg hadde babykorg med hjul på som jeg trillet til de sovnet. Senere brukte jeg en innevogn. Veldig praktisk, kunne veksle mellom å bære og å trille.

Lurer på om det med leggerutiner og sprinkelseng er et nyere fenomen?

[ElZorro]

Det går seg til etterhvert. Og det er forskjell på unger. Jeg hadde aldri skikkelig kveld før de nærmet seg året, mens en venninne kunne legge sine kl 19.

Jeg har tro på å ikke stresse så mye med kveld og legging. Ikke forvente å få kveldene tilbake når babyene er så små. Noen får det til, andre ikke.

Jeg hadde babykorg med hjul på som jeg trillet til de sovnet. Senere brukte jeg en innevogn. Veldig praktisk, kunne veksle mellom å bære og å trille.

Lurer på om det med leggerutiner og sprinkelseng er et nyere fenomen?

Det her har ingenting med leggerutiner å gjøre, der har vi stor tro på at hun fikser det selv etterhvert (som du sier, det går i perioder). Det her dreier seg om å få ungen til å sove overhodet.

Om jeg ikke sørger for at hun sover på dagtid (triller tur eller lar henne sove på brystet) så holder hun seg våken h e l e dagen, og blir selvfølgelig en drøm å ha med å gjøre på kveldstid... Dette her løser seg jo fint i og med at vi da nettopp lar henne finne roen på brystet eller triller.

Det som har begynt å skje den siste tiden (før ble hun trøtt i 22-23-tiden da skiftet, matet og bysset vi før hun ble lagt sovende i sengen, og hun sov til 4-5 tiden på natten) er at hun blir synlig trøtt i sju-åtte-ni tiden, vi gjør som tidligere, bare at nå våkner hun så fort hun blir lagt ned (vogn, sprinkelseng, you name it). Jeg kan ikke lene meg tilbake i sofaen engang før hun bråvåkner (som regel). Dette her gjør selvfølgelig sitt til at vi får en serdeles overtrøtt jente omhender som skriker som om noen skulle stukket henne med nåler. Hun sovner tilslutt, fullstendig utslitt etter skriking mer eller mindre fra åtte-ni tiden.

Vi har ingen forventninger om å kunne ha voksenkvelder på lenge enda, jenta er jo bare 3 mnd. Men det skriker høyt og vondt i mammahjertet over å se jenta skrikende, rødflammet i ansiktet og blå rundt leppene, fordi hun ikke får sove. Så jo, jeg stresser litt med å finne en løsning med at hun sovner fornøyd, om det er klokken sju eller midt på natta spiller dog ingen rolle.