Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

For å forvirre mer så hadde jeg kynnere fra uke 12, men de ble vonde rundt uke 30. Jeg har lyst til å si tidligere, men det er ikke sikkert det stemmer. Det var iallfall innmari irriterende husker jeg!

Hun skrev samtidig som meg, daaa! :D

:lol: Skal ikke være lett!

Ja, takk for den. Vi kan vel lett konkludere med at det ikke finnes fasit i alle fall.

Og når jeg tenker etter så var spørsmålet jeg fikk fra alle på sykehuset om kynnerne/riene ga seg når jeg gjorde det motsatte. Altså om de kom når jeg satt så måtte jeg være obs på om de ga seg når jeg gikk og omvendt. I tillegg var de også veldig interessert i om de kom med samme styrke. Om det har noe å si for definisjonen av hva som er rier og kynnere vet jeg ikke, men det er tydeligvis viktig i forhold til om det er alvor eller ikke :P

Tar gjerne en to minutters fødsel jeg asså :D
Får ikke svart deg annet enn i ei rute jeg!! Men 2 min-fødsel høres fint ut - men kanskje ikke helt sunt :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har lest og lært at rier/veer er kynnere som kommer regelmessige og er effektive. Nå vet jeg ikke hvor nøye du har lest tråden, men for min del mente jo jordmor at dette er begynnelsen på fødsel, altså de første cm-erne, men at det kan ta lang tid med den første prosessen.

Har hatt kynnere siden uke 30 eller noe sånt og de var aldri vonde, magen bare strammet seg. Helt til det snudde og jeg ble uvel og fikk vondt for en god ukes tid siden. Det hadde vært så fint om det fantes fasit :lol:

Åh, jeg skal slutte å synes synd på meg selv som hadde kynnere i 3-4 dager, skjønner jeg, for jeg hadde klikka i vinkel av å ha kynnere i 10 uker :o

Det som bekymrer meg mest er at jeg spurte mamma om at "ja, men du var vel sikker når fødselen virkelig var i gang?" og hun dro veldig på det. Så da vet jeg ikk ehva jeg skal være obs på, for tydeligvis kan fødselen være i gang uten at man er spesielt plaget :lol:

Vel, om det er noen trøst, så visste jeg at det ikke var kynnere mer når veene begynte, selv om jeg hadde gått i flere dager og trodd at jeg hadde veer. Jeg ble litt sånn "yes! Der er vi i gang på ordentlig ja!". Det er ikke sikkert det er sånn for alle, men jeg visste ihvertfall. Både første og andre gangen (en skulle tro at det var lettere å vite andre gangen, da har man jo gjort det før, men jeg tror vi er laget for å glemme jeg), jeg var liksom ikke i tvil når det førstes var alvor :)

Tar gjerne en to minutters fødsel jeg asså :D

Det tror jeg egentlig ikke du vil. Det er en grunn til at det er en forholdsvis lang åpningsfase, liksom :P Men om du vil teste, så kan du jo prøve å sette deg på en halvannen liters flaske med bunn opp, uten noe "oppvarming" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg skal slutte å synes synd på meg selv som hadde kynnere i 3-4 dager, skjønner jeg, for jeg hadde klikka i vinkel av å ha kynnere i 10 uker :o

For de fleste er ikke kynnerne vonde da heldigvis. :)

Vel, om det er noen trøst, så visste jeg at det ikke var kynnere mer når veene begynte, selv om jeg hadde gått i flere dager og trodd at jeg hadde veer. Jeg ble litt sånn "yes! Der er vi i gang på ordentlig ja!". Det er ikke sikkert det er sånn for alle, men jeg visste ihvertfall.

Jeg også. Det var ingen tvil. Jeg ble veldig glad husker jeg. Jeg hadde time til igangsettelse 5 timer etterpå, og jeg ville virkelig ikke bli satt i gang.

For meg gikk vannet (første gang, det gikk flere ganger) og så satte riene i gang. Så gikk jeg inn til Marimannen som lå og sov og sa, "du, nå tror jeg vannet gitt og jeg har rier". Svaret var "HÆH?! Har du?? ...kan jeg sove litt lenger?" :lol:

Det tror jeg egentlig ikke du vil. Det er en grunn til at det er en forholdsvis lang åpningsfase, liksom :P Men om du vil teste, så kan du jo prøve å sette deg på en halvannen liters flaske med bunn opp, uten noe "oppvarming" :P

Ha ha! Jeg tenkte litt det samme. Snakk om å gi dåsa juling, liksom. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremdeles her jeg også etter en laaang natt. Jeg har så masse murringer at jeg blir gal. Det verker og gjør vondt som besatt i korsryggen og nederst i magen som stråler ned i lårene. I tillegg våkner jeg også i natt med et gisp når de verste kynnerne kommer. Prøvde meg på en paracet men det hjalp nada, så nå går jeg rundt og blir koko av vondtene i stede :lol: Gå, stå, ligge, sitte, det sitter like godt uansett. Det er nå man kan be mannen om en massasje for å få litt umiddelbar lindring i det minste? :whistle:

Jeg syntes det høres helt ut som starten på fødsel jeg. Men du vet tydeligvis på en eller annen måte at du ikke er det?

Jeg er litt glad jeg har sluppet å ha det sånn... :console: Samtidig som det er kjedelig at det skjer så lite!

Heia forresten! :D

Jeg føler sånn med dere nå altså. Jeg husker selv all usikkerheten om hva som var hva, kunne dette være noe, en sånn vondt har jeg ikke hatt før, etc etc. Man vet jo ikke hvordan det "skal" kjennes ut eller noe, og i tillegg er man så dritt lei liksom. Forvirrende og slitsomt.

Hold ut, jenter! Vi er en hel haug som heier på dere!

Ja sånn er det.

Takk!

Det tror jeg egentlig ikke du vil. Det er en grunn til at det er en forholdsvis lang åpningsfase, liksom :P Men om du vil teste, så kan du jo prøve å sette deg på en halvannen liters flaske med bunn opp, uten noe "oppvarming" :P

Ganske greit illustrert her... :aww: : http://nhi.no/forside/animasjoner/svangerskap-og-fodsel/fodsel-31964.html

(Litt vilt å se på, men liker supermannavslutningen! :lol: )

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg skal slutte å synes synd på meg selv som hadde kynnere i 3-4 dager, skjønner jeg, for jeg hadde klikka i vinkel av å ha kynnere i 10 uker :o

Vel, om det er noen trøst, så visste jeg at det ikke var kynnere mer når veene begynte, selv om jeg hadde gått i flere dager og trodd at jeg hadde veer. Jeg ble litt sånn "yes! Der er vi i gang på ordentlig ja!". Det er ikke sikkert det er sånn for alle, men jeg visste ihvertfall. Både første og andre gangen (en skulle tro at det var lettere å vite andre gangen, da har man jo gjort det før, men jeg tror vi er laget for å glemme jeg), jeg var liksom ikke i tvil når det førstes var alvor :)

Det tror jeg egentlig ikke du vil. Det er en grunn til at det er en forholdsvis lang åpningsfase, liksom :P Men om du vil teste, så kan du jo prøve å sette deg på en halvannen liters flaske med bunn opp, uten noe "oppvarming" :P

Ja, det er litt trøst. Samtidig som det er absurd å gå rundt her og håpe på akutte, fæle smerter. Tråden for de gale for tiden, det her, den ene håper enda mer enn den andre på fødsel og ubeskrivelige smerter :lol:

Jeg syntes det høres helt ut som starten på fødsel jeg. Men du vet tydeligvis på en eller annen måte at du ikke er det?

Jeg er litt glad jeg har sluppet å ha det sånn... :console: Samtidig som det er kjedelig at det skjer så lite!

Heia forresten! :D

Mnei, det vet jeg ikke? :lol:

Og heia, ja! Heia litt når jeg våknet i dag tidlig og håper jeg ikke fant deg i tråden her :lol: Men joda, her er du!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mnei, det vet jeg ikke? :lol:

Og heia, ja! Heia litt når jeg våknet i dag tidlig og håper jeg ikke fant deg i tråden her :lol: Men joda, her er du!

Jammen jammen siden du er så rolig? Eller er du ikke det heller? Jeg hadde nok ringt til sykehuset. :lol:

Ja! Men fødsel kan jo starte ut av det blå kan det ikke? Så det er fortsatt håp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen jammen siden du er så rolig? Eller er du ikke det heller? Jeg hadde nok ringt til sykehuset. :lol:

Ja! Men fødsel kan jo starte ut av det blå kan det ikke? Så det er fortsatt håp!

:lol: Jeg er bare laget sånn. Og er ikke glad i sykehus så jeg gidder ikke opp der før jeg må :P

Det er vel like vanlig at de starter helt ut av det blå? Bare å stålsette seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de fleste er ikke kynnerne vonde da heldigvis. :)

Hvis man ikke får sove, så tenker jeg at det er vondt nok? Men det kan være fordi jeg sover veldig tungt når jeg først sover at jeg tenker sånn :lol:

Jeg også. Det var ingen tvil. Jeg ble veldig glad husker jeg. Jeg hadde time til igangsettelse 5 timer etterpå, og jeg ville virkelig ikke bli satt i gang.

For meg gikk vannet (første gang, det gikk flere ganger) og så satte riene i gang. Så gikk jeg inn til Marimannen som lå og sov og sa, "du, nå tror jeg vannet gitt og jeg har rier". Svaret var "HÆH?! Har du?? ...kan jeg sove litt lenger?" :lol:

Ja, det forresten.. Vannet mitt gikk aldri det, de måtte ta høl på fostersekken på sykehuset. Det er jo universalåpningen av alle fødsler, ikke sant? Men man kan altså ha begynt å føde uten at vannet har gått.. Og apropos dårlig hukommelse, så husket jeg ikke at de måtte ta vannet da jeg fikk guttebarnet når jeg skulle ha datterbarnet, det kom jeg ikke på før i sju-tiden om morran, da hadde jeg hatt veer med 5 minutters mellomrom hele natta *himle* Men når jordmora hadde tatt hull på fostersekken, da ble det fart i sakene, og en time etterpå var datterbarnet født.. Og da tenkte jeg at neste gang, da skal jeg huske at de må punktere meg først, og jeg skal si det med en gang jeg kommer inn :aww:

Ha ha! Jeg tenkte litt det samme. Snakk om å gi dåsa juling, liksom. :lol:

:lol: Ja, juling er vel det rette ordet å bruke på sånne styrtfødsler :lol:

Ganske greit illustrert her... :aww: : http://nhi.no/forside/animasjoner/svangerskap-og-fodsel/fodsel-31964.html

(Litt vilt å se på, men liker supermannavslutningen! :lol: )

Herremåne, jeg er glad ikke internett var vanlig da jeg skulle føde altså. Hvordan orker dere å se på sånne filmer sånn rett før dere skal føde? *ler* Men ja, supermannavslutningen var fin :lol:

Soelvd, jeg opplevde det aldri som akutte eller sterke smerter heller, det var bare en murring som ble sterkere, liksom. Jeg syns ikke det var vondt før de siste åpningsriene, men da var jeg så drittlei og klar for å få ut den ungen at det var helt greit at det gjorde litt vondt, da var vi i det minste ferdig snart :P Jeg syns ikke det var så vondt med pressveene heller, jeg ble så fokusert på det å presse at alt annet ble underordnet.

Og jeg trøster meg fortsatt med at eksen syns det var verre med fødslene enn jeg syns. It serves him right, han hadde jo ikke rare jobben med hverken svangerskap eller fødsel :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke får sove, så tenker jeg at det er vondt nok? Men det kan være fordi jeg sover veldig tungt når jeg først sover at jeg tenker sånn :lol:

Soelvd, jeg opplevde det aldri som akutte eller sterke smerter heller, det var bare en murring som ble sterkere, liksom. Jeg syns ikke det var vondt før de siste åpningsriene, men da var jeg så drittlei og klar for å få ut den ungen at det var helt greit at det gjorde litt vondt, da var vi i det minste ferdig snart :P Jeg syns ikke det var så vondt med pressveene heller, jeg ble så fokusert på det å presse at alt annet ble underordnet.

Og jeg trøster meg fortsatt med at eksen syns det var verre med fødslene enn jeg syns. It serves him right, han hadde jo ikke rare jobben med hverken svangerskap eller fødsel :aww:

Jeg for min del våkner ikke av smertene troor jeg. Jeg våkner av at jeg får et enormt behov for å puste dypt inn og ut av kynnerne. Og da våkner jeg liksom midt i et gisp. Og når jeg først er våken kjenner jeg jo at det er vondt også. :getlost:

Høres fint ut, jeg blir glad for alle som har sånne fødsler selv om jeg ikke helt tørr å håpe :lol: Mamma hadde relativt raske fødsler og har sagt om begge at "det var jo ikke spesielt plagsomt før på slutten". Så... På slutten var det "litt plagsomt" liksom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så blid liten tass! :wub:

Herremåne, jeg er glad ikke internett var vanlig da jeg skulle føde altså. Hvordan orker dere å se på sånne filmer sånn rett før dere skal føde? *ler* Men ja, supermannavslutningen var fin :lol:


Nei altså, jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg trykket play! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari: det virker som dagsoving kanskje fortsatt har en god innvirkning på nattesøvn, det er derfor jeg nøler så veldig.

Han er omtrent aldri noe problem å legge, han elsker kosestunden før han sovner.

Malinck: har lest om det der før. Tilmed prøvd ut deler av det, siden jeg opplever A som i overkant intens til tider. Funker ikke så godt her, ligger jeg på sofaen hopper han oppå meg hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens oppfordring, tenk godt gjennom navnevalget :lol:http://www.dagbladet.no/2013/02/10/tema/samliv/klikk/25683024/

Det der er nøye tenkt igjennom, det er derfor A heter Nikolai til mellomnavn. Han kan fint bare bruke mellomnavn i det store utland hvis han vil.. Eller Nick. Å bare kalle han Ask ville gjort det litt klønete for han stakkars :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner den, Loke. Tar du vekk duppen for tidlig så virker det som man gjerne ender opp med et barn som sover kortere enn tidligere på natta og får masse symptomer på å være underernært på søvn. Min lille erfaring med eget og andre barn jeg kjenner, er at barna gjerne styrer dette selv. De kutter ut duppen når de er klar for det, og med mindre man har egne behov som gjør det hensiktsmessig å styre dem i den ene eller andre retningen, så hadde jeg latt det være sånn også.

Jeg og Marimannen har ledd mye over at guttungen har et navn som oversettes til et skikkelig dårlig grøsser spoof navn. Hell-jar Gunman Furyness! Det er veldig lol kjenner jeg. Heldigvis er Helyer et navn i allefall deler av USA, vi får late som vi redder oss på den. :D

Men honestly, om det verste jeg har gjort er å forårsake noen komiske øyeblikk på hans bekostning når det kommer til navnet, så kan jeg absolutt leve med den. Men det spørs om jeg slipper så lett unna gitt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere begynner å få dårlig tid ja. :D

Uansett, gratulerer så mye med dagen til alle mødrene, både oss som har dem på utsiden og dere som har dem på innsiden! :)

Kom på en ting mens jeg laget middag nå i stad, jeg vet sånutrilig glad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...