Gå til innhold
Hundesonen.no

Hengeører på schæfervalp


Emilie
 Share

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes schäfere med hengeører ser rare ut, og at de slett ikke gir samme inntrykk som de med ståører. Dermed blir de fremmede i uttrykket og ser ikke ut som "ordentlige" schäfere. Smak og behag.

Omtrent like nusselig som en shiba med hengeører, sant? Jeg synes det er greit at hunder ser ut som den rasen de er, jeg.

Joda, at den ser fremmed ut er nu så, men den ser da ut som en schæfer lell? Om noe så lite som ståører eller hengeører skal avgjøre om hunden ser ut som rasen sin, er det ikke rart at det er vanskeli

Posted Images

På mange raser blir ørene teipet for å få de til å stå,

ørene har en tendens til å falle sammen rundt tannfelling,

og etter tannfelling stivner brusken så de vil være vanskeligere å få til å stå, så de bør være teipet før det.

Massasje av ørene kan også hjelpe litt..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Skosåler som formklippes tres inn i øret og så rulles øret rundt og teipes. Ser da ut som hunden har ett lite horn på hver side av hodet. Skal peke mest mulig oppover. Bør gjøres før 8-9 mnd når de er ferdig med tannfellingen så er det ikke så mye håp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omtrent like nusselig som en shiba med hengeører, sant? Jeg synes det er greit at hunder ser ut som den rasen de er, jeg. :ahappy:

Hunden ser da ut som en schæfer selv om ørene henger? Akkurat som en av disse tyggis-i-øret rasene ser ut som rasen sin, selv om øret ikke vipper ytterst.

Hengeører er en av naturens triks, brusken er ikke sterk nok til å løfte øreplappen, ikke noe annet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden ser da ut som en schæfer selv om ørene henger? Akkurat som en av disse tyggis-i-øret rasene ser ut som rasen sin, selv om øret ikke vipper ytterst.

Jeg synes schäfere med hengeører ser rare ut, og at de slett ikke gir samme inntrykk som de med ståører. Dermed blir de fremmede i uttrykket og ser ikke ut som "ordentlige" schäfere. Smak og behag. :)
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om valpen er snart 6 mnd så begynner det vell å bli for sent å teipe? :icon_confused: De fleste valper er jo godt igang med tannfelling og flere er ferdig innen de er 6 mnd, tror min egen også var ferdig når han var 6 mnd gammel... Så spørs jo om det er for sent å teipe nå, om brusken allerede har begynt å feste seg/stivne... Men er vell verdt et forsøk likevell? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes schäfere med hengeører ser rare ut, og at de slett ikke gir samme inntrykk som de med ståører. Dermed blir de fremmede i uttrykket og ser ikke ut som "ordentlige" schäfere. Smak og behag. :)

Joda, at den ser fremmed ut er nu så, men den ser da ut som en schæfer lell? Om noe så lite som ståører eller hengeører skal avgjøre om hunden ser ut som rasen sin, er det ikke rart at det er vanskelig å avle fram friske og funksjonelle hunder, for de vil jo ikke se ut som rasen sin om man endrer på det som er idag, uansett om det er nese, pels eller vinkler...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, at den ser fremmed ut er nu så, men den ser da ut som en schæfer lell? Om noe så lite som ståører eller hengeører skal avgjøre om hunden ser ut som rasen sin, er det ikke rart at det er vanskelig å avle fram friske og funksjonelle hunder, for de vil jo ikke se ut som rasen sin om man endrer på det som er idag, uansett om det er nese, pels eller vinkler...

Herregud, gidd å flisespikke da! :lol: JEG synes ikke den ser ut som en ordentlig schäfer (hva enn jeg legger i det), og forbeholder meg retten til å mene så.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, gidd å flisespikke da! :lol: JEG synes ikke den ser ut som en ordentlig schäfer (hva enn jeg legger i det), og forbeholder meg retten til å mene så.

Akkurat som oppdrettere av div raser der du ikke er enig med anatomi/bruksfunksjon har rettten til å mene at rasen er perfekt akkurat som den er, og ikke trenger å endres. Eller? .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja de fleste i utlandet syns ikke ukuperte dobbere ser ut som ekte dobbere heller, selv om det er de som ha de fake hundene! :P

Så mye kommer vel an på hva man ser på som det ideelle. Jeg syns selv sch. skal ha ståører og det blir da en hund med en feil hvis ørene henger, men det er jo bare pga utseendet og det jeg ser på som en sch, det spiller ingen rolle for hunden om ørene henger. Man blir jo like glad i hunden uansett, bare at det kanskje hadde blitt litt surt for noen utst. interesserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke ved hvilken alder man skal begynne å bli bekymret for ører som ikke vil stå..ergo derfor aner jeg ikke om du trenger å være bekymret.

Teiping, tyggis o.l. er jo velkjente metoder.. Jeg har snakket med noen som har benyttet akupentur og laser på ørene med godt hell.

Dette kan hjelpe om det er feks spenning eller for lite blodgjennomstrømmning i området rundt ørene.

I dabatten om "kan vi ikke bare la det være som det blir" så synes nå jeg at det er helt ok å forsøke forskjellige triks for å få hunden til å "ligne" standard.

Ujevn vekst på valpens kropp, spenninger og annet, , også på ører, kan jo være årsaken til at "ting" ikke utvikler seg rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat som oppdrettere av div raser der du ikke er enig med anatomi/bruksfunksjon har rettten til å mene at rasen er perfekt akkurat som den er, og ikke trenger å endres. Eller? .

Atte hæ? Sist jeg sjekka var jeg verken schäferoppdretter eller -eier, eller framtredende innen noe rasemiljø, så du skal ha all ære for å gidde å henge deg opp i mine ørepreferanser. :lol:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kan man jo begynne å tenke på arvelighet også i slike situasjoner. Ikke at det nødvendigvis er relevant i forhold til TS spørsmål, aner ikke om hunden er tenkt som avlsmateriale, men likevel. Øreform er arvelig, som alt annet. Om mange av individene i en rase må hjelpes til å få rett øreform kan man jo begynne å lure på om ikke man har glemt noe i avlsarbeidet... Om de teipes/avstives med skosåler/fås til å vippe med tyggis eller andre "triks", og så senere går i avl vil de jo føre dette videre. Og jeg tviler på at eierne av premierte individer villig forteller om hvor manipulert ørene ble på valpen for at de skulle bli korrekte til mulige avlspartnere, og at dette tas hensyn til ved avl. Og da vil det jo aldri bli bedre heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kan man jo begynne å tenke på arvelighet også i slike situasjoner. Ikke at det nødvendigvis er relevant i forhold til TS spørsmål, aner ikke om hunden er tenkt som avlsmateriale, men likevel. Øreform er arvelig, som alt annet. Om mange av individene i en rase må hjelpes til å få rett øreform kan man jo begynne å lure på om ikke man har glemt noe i avlsarbeidet... Om de teipes/avstives med skosåler/fås til å vippe med tyggis eller andre "triks", og så senere går i avl vil de jo føre dette videre. Og jeg tviler på at eierne av premierte individer villig forteller om hvor manipulert ørene ble på valpen for at de skulle bli korrekte til mulige avlspartnere, og at dette tas hensyn til ved avl. Og da vil det jo aldri bli bedre heller.

Gjør vel ikke noe, det ser jo ut som en schæfer :ike:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt at folk ikke vil ha hengeører på schäferne sine. Det vil gjøre at man ikke får denne berømte sløyfa til andre championat også, så hvorfor ikke? Det gjøres jo i andre raser, så hvorfor ikke gjøre det med en schäferhund?

Men nå synes jeg Noomi er søt med sitt øre da, selv om det ikke er helt som det skal ideelt sett. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På aussien så teipes ofte ørene på hundene til valper av utstillingslinjer. De som ikke er mest interessert i utstilling lar ørene være slik de er. Jeg ville nok tilhørt den siste delen. Men så kan jo aussien ha alle slags ører, bare de ikke står rett opp (det er ikke riktig iflg. standaren) men de kan ha "trekantører" (lette hengeører) eller rosenører i alle slags variasjoner, så lenge de ikke står rett opp.

My sine ører blir til rosenører 75% av tiden når jeg har stusset dem. :lol: Og hun overrasker meg stadig over hvor mye kontroll hun har på øra sine :lol:

Jeg syns det er greit at aussien ser ut som en aussie, men det gjør de jo selv med ståører :) Og jeg syns man skal tenke slik ved avl, om ører er viktig for en, så bruker man ikke en kombinasjon av hunder med lette ører. Da kan de jo fort stå. Så slipper man å "plage" valpen med teip, tyggis og småpenger i ørene når de blir 3-4-5-6mnd.

australian_shepherd_1_0.jpg

Godkjente ører

IMGP3139.jpg

Ikke godkjente ører

dally_capelincove2.jpg

Tipper denne har godkjente ører bare at det ene står opp i vinden

rigby-the-australian-shepherd_67057_2012-07-25_w450.jpg

Det ene øret til My står rett ut omtrent slik av og til når hun er ivrig og oppmerksom :lol:

dsc_0024.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt at folk ikke vil ha hengeører på schäferne sine. Det vil gjøre at man ikke får denne berømte sløyfa til andre championat også, så hvorfor ikke? Det gjøres jo i andre raser, så hvorfor ikke gjøre det med en schäferhund?

Men nå synes jeg Noomi er søt med sitt øre da, selv om det ikke er helt som det skal ideelt sett. :P

Jeg syns nå det er greit at rasen ser ut som den rasen den er selv om den ikke skal på utstilling. Om boxeren min ikke skulle stilles ut ville jeg likevel gjøre mitt beste for at ørene så ut slik de skal.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns nå det er greit at rasen ser ut som den rasen den er selv om den ikke skal på utstilling. Om boxeren min ikke skulle stilles ut ville jeg likevel gjøre mitt beste for at ørene så ut slik de skal.

Ja, for de ser jo virkelig ut som en helt annen rase om ørene er litt skjeve... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hunden ser da ut som en schæfer selv om ørene henger? Akkurat som en av disse tyggis-i-øret rasene ser ut som rasen sin, selv om øret ikke vipper ytterst.

Hengeører er en av naturens triks, brusken er ikke sterk nok til å løfte øreplappen, ikke noe annet.

Nei. De er da absolutt med på å utrykke mye av schäferens fremragende raseegenskaper, definert i rasebeskrivelsen under temperament. Vi leker ikke schäfere.

Adferd/ temperament

Nervefast, selvsikker, avbalansert (unntatt når provosert), frimodig, oppmerksom og lærenem. Må være modig, ha kamplyst og hårdhet passende til en selskaps-, vakt-, beskyttelses-, tjeneste- og gjeterhund.

En sånn hund som beskrevet over skal da ikke se pjuskete ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...