Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker at dersom samboer i utgangspunktet ikke er glad i hunder, så kan det være lurt å velge en rase som er rolig inne, ikke lukter, en rase som er kjent for å bjeffe lite, ikke sikle og en rase som ikke røyter store mengder. Dette kan jo fort bli store kilder til irritasjon.

Et alternativ som allerede er nevnt er whippet. Jeg har ikke whippet selv, men venter på valp, og vi er helt forelsket i rasen. Samboer er egentlig katteperson, men han har også falt helt for whippeten. Den lukter ikke, røyter lite (de røyter jo, men i forhold til mange andre raser med lang pels og underull), og de er kjent for å bjeffe lite. Generelt sett er de rolige inne, mens de er aktive ute.

Golden retriever er en veldig fin rase, men retrievere generelt lukter mye hund og de røyter mye. Så da får man jo vurdere om det er ok.

Hva med å f.eks ta dere en tur på hundeutstilling? Hilse på forskjellige raser og sånt? Det er noe helt annet å møte mange individer av rasen, enn å bare se bilder og lese om dem på nett.

Anbefaler å forsikre en eventuell hund. Det er veldig lurt, da er man dekket dersom det skjer noe med hunden, osv.

Skrevet

hwippet er nok ikke noe for min samboer. hvis han vil ha hund vil han ha en kosebamse. en vi kjenner har miniversjonen av whippet, og han kaller den bare for benrangel :P

vet han like berner sennen også, men han er ikke så villig til å diskutere så mye hund for tiden.. håper bare ikke at han plutselig sier nei om et års tid.. kommer fra helgeland i nordland så blir litt vanskelig å komme å hilse på FRK. PIM :)

Skrevet

hehe, prøvde og spørre hva han syns om dem, og han sa på skikkelig nordlansk vis "du e fan ikke rætt!"

han ser vel litt mer på utseende :P må være litt kraftig og helst ha litt pels mye pels :P hundelukt er han ikke så opptatt av, så er heldigvis ikke noe problem =)

  • Like 1
Skrevet

Ser det for meg :lol:

Det er masse alternativer å velge mellom, og det finnes en hel haug av "kraftige, pelsede hunder", så dere finner nok en rase begge liker :yes: Men viktigst at du liker rasen da, siden det er du som skal ha den først og fremst.

Min søster har flat coated retriever, det er en veldig trivlig hund. Går overens med alt av skapninger, og er harmonisk og grei å ha med å gjøre.

Lykke til med rasevalg, det er utrolig koselig med hund :D

Skrevet

altså ikke for å være slem...men jeg får følelsen at samboeren din er veldig kontrollerende og at han er sjef i huset. Min samboer er også bortreist over halve året i forbindelse med jobben og han var også svært skeptisk til hund.

Men jeg ville ha hund, sånn var det bare... og nå har vi to! :) Det går veldig fint, det er utrolig deilig å ha dem når han er bortreist, det hadde vært veldig trist å sitte alene halve året. Han er også utrolig glad i dem, men det er jeg som har alt ansvaret og tar kostnadene, for det er mine hunder.

Hvis jeg hadde vært deg hadde jeg satt noen krav, det dreier seg ikke bare om hva HAN vil, du sitter tross alt alene halve året og en hund kunne gitt deg selskap og trygghet. Still noen krav! :P

Skrevet

nå har jeg mast på sambo å flagret me øyenvippene, å han sa at hvis jeg fikk vikariat til neste år og, så var det helt i orden at jeg fikk en golden retriver :D

skjelver av glede nå!

skal finne hundenavn, og lese masse om dem og gleede meg :D

er så utrolig glaad <3

Skrevet

Nå var det også dama mi som absolutt ville ha Whippet (eller rottis, dobberman og shaefer) - av disse ga jeg meg på Whippet.(ville egentlig ha kelpie, flat, bc) Ville egentlig ha en kose/brukshund. Jeg også så på de som litt 'pinglete'/stankelbein'. Har egentlig endret mening og liker rasen utrolig bra etter at jeg ble kjent med rasen.

Skrevet

ok =) den italienske mynden vi kjenner er og en utrolig god hund, kosete og glad ialle :)

Sambo har heldigvis sagt ja til hund og han ønsker golden retriver, noe som er helt greit for meg =) kommer til å elske den hunden! =) nå blir det antakelig ca 1 år til dette blir noe av, men allerede begynt å forberede meg =) gledes! :D

  • Like 5
Skrevet

Så hyggelig å høre! Planleggingstiden er superkos! :hyper: Bruk tiden til å finne en pålitelig, seriøs oppdretter og ta sikte på et evt planlagt kull som passer med deres planer for valp. Vi gjorde det og det var SÅÅÅ spennende å følge tispa fra paring til de små nurkene ble født. Vi var heldige å bo i nærheten av oppdretter og var derfor å besøkte valpene hver uke fram mot levering. Det er virkelig å anbefale! :thumbs:

Lykke til!

Skrevet

Er så glad på dine vegne, men prøv å ikke la han bestemme alt som skjer i forholdet deres (du er ennå så ung, jeg blir litt redd når jeg leser noe av det du skriver), han virker kanskje litt kontrollerende?

Du kommer til å få det helt topp med en Golden, de er kosete, lojale og verdens beste venn for eieren :)

Du MÅ oppdatere oss masse, lag en tråd på valpeforumet "Linn-K's valpe planlegger" el, lettere å følge med ;)

Skrevet

Jeg syns det er litt skummelt som andre har nevnt at han sier "om du får deg jobb så er det greit" pluss det andre.

En ting er at man kan snakke om det "er det ikke greit å vente til du får deg jobb"? Osv. Kontrolerende menn er ikke morsomt.

men flott at dere ble enige hvertfall!

Jeg hadde med meg to hunder inn i forholdet til min samboer, den tredje fikk vi "sammen". Han skal snart ha seg beagle til jakt (kunne ikke si nei da følte jeg, haha). Men vi er da enige om at det holder for en god stund. Vi har ikke "mine hunder og dine hunder" vi har våre hunder. Selvom om det skulle bli slutt blir de to minste med meg og den store antageligvis med sambo (de har en superkjemi og koser seg mye sammen, mer enn hva jeg gjør med henne selvom det er trist å innrømme).

Det er vanskelig når det blir "dine hunder", det er noe han kan finne på å bruke mot deg den dagen hunden gjør noe galt, og tro meg det er ikke morsomt. Så jeg ville snakket en god del om dette før den eventuelle golden kommer i hus! :)

Skrevet

Han er ikke så kontrolerende, er mer det at han ikke har råd til å kjøpe alt :)

Synes selv han har vært veldig bestemt når vi har snakket om hund, og jeg ikke fikk fram min mening, men etter et par dager med surmuling, forsto han at vi måtte snakke om det, og da ble vi enige :) synes det er rett at jeg må få jobb videre for å få hund, siden det blir mest mitt ansvar! :)

skal lage en tråd når vi kommer til den dagen vi bestemmer oss for at tiden er inne! =) det blir nok ikke før om ca 1 år da =)

Skrevet

Åh, lykke til framover, det er en spennende tid! :D

1 år er jo ingenting; det er bare å sette i gang med å besøke andre som har golden retrievere, les om rasen og ulike oppdrettere på nett, ta kontakt med de som virker interessante og gjerne besøk flere oppdrettere når du/dere er i nærheten pga reiser e.l. Det tar tid å kjøpe valp, i alle fall når man skal forsikre seg om at man kjøper en med sunne foreldre (både fysisk og mentalt) - men det er kjempespennende :)

Skrevet

Man er vel ikke kontrollerende bare fordi dama ikke for kjøpe det hun vil når hun vil. At hun må skaffe seg jobb først, skjønner jeg godt. Det er dyrt å ha hund. Det er ikke en selvfølge at man har råd til det...

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Man er vel ikke kontrollerende bare fordi dama ikke for kjøpe det hun vil når hun vil. At hun må skaffe seg jobb først, skjønner jeg godt. Det er dyrt å ha hund. Det er ikke en selvfølge at man har råd til det...

Sent from my GT-I9100

Nei, men det handler om hvordan man kommer fram til det.

Jeg hadde aldri godtatt, ultimatum og "sånn er det bare". Man kan snakke om ting og bli enige, men man er to mennesker og den ene skal ikke bestemme over den andre.

Skrevet

Nei, men det handler om hvordan man kommer fram til det.

Jeg hadde aldri godtatt, ultimatum og "sånn er det bare". Man kan snakke om ting og bli enige, men man er to mennesker og den ene skal ikke bestemme over den andre.

Det er helt greit det. Men igjen så er det viktig å inkludere samboer i en slik avgjørelse.. Ikke sitte lenge for å finne rase osv for å så ta opp temaet..

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Det skal sies at jeg har alltid inkludert sambo i dette, men han sa alltid nei, uansett hva jeg viste han!

Etter en tid med snakking om dette, ble vi begge utrolig lei, og han innså at han måtte ta hensyn til meg, og prøve å se positivt på det. Vi snakket nesten en hel dag om det, og fant ut at det gikk faktisk greit og ha en hund. Etter dette har han bare blitt mer og mer positiv til dette. Nå begynner han å glede seg, og er nesten mer utålmodig enn meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...