Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg hund!


Linn-K
 Share

Recommended Posts

I det siste har jeg begynt å tenke på hund. sambo jobber på båt og er borte halve året, og ønsker meg så veldig en kamerat :)

har i noen måneder nå sittet og lest på mange raser, og har nå falt for bullmastiff. Har allt planlagt i hodet.

Jeg kommer til å begynne med å kjøpe inn riktig utstyr, spare opp penger til hund og spare penger for vetrinær.( er en selvfølge at den blir forsikret også )

Jeg kommer til å lese noen bøker om hunder, og ringe forskjellige oppdrett å høre hva de sier om bullmastiffene.

Jeg er klar over at hvalpetiden kan bli tung, og jeg er motivert for natteturer, vasking, og ikke minst lydighetstrening.

Jeg virkelig ønsker meg en hund!

Men problemet her er at Sambo truer meg med at han forlater meg hvis jeg skaffer meg en hund!

er mildt sagt irritert om dagene og tenker vel egentlig bare mer og mer på å skaffe den hunden.

Før noen sier jeg er teit som tenker på å kaste ut mannen for en hund, så tenker jeg at sambo kan ikke være så glad i meg om han virkelig gjør det slutt med meg pga. en hund.

Noen meninger her? jeg klarer virkelig ikke å se sambo sin side av saken altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skal sette opp sanne ting som kan ligge under vil ikke ha hund. Altså kan ikke ta en måned ferie i syden fordi en ikke kan ta med hunden, sikkel pelstell ansvar. Det er mangt som kan ligge under der. Men sansynerligvis er han på sjøen nå og du er alene. Du har da god tid til å sette opp fordelene med å ha hund og ulempene en å ha hund og hvordan løser du ulempene med å ha hund når han er hjemme og når han er borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som du har tenkt mye på dette, og forberedt deg godt på valpekjøp. Er det først nå du har snakket med samboer om det? Det virker jo som du har planlagt dette en stund, kanskje det hadde hjulpet om du ikke virket helt ferdig planlagt på hundekjøpet når du snakket med ham om det?

Du sier du ønsker en kamerat, og jeg forstår veldig godt at du kan tenke deg (og ha stor fordel av) å ha selskap når han er borte. Men hva når han er hjemme? Har du tenkt på hvordan (hunde)livet vil arte seg da? Dersom dere bor sammen halve året vil jo hunden virke inn på hans liv også. Kanskje skal han heller ikke jobbe på sjøen hele livet, og hunden har du jo i ganske mange år, forhåpentligvis.

Ønsker du en hund primært for å ha selskap når han er borte, eller er det å leve med dyr viktig for deg og noe som "alltid" har ligget der? Kanskje ikke så viktig som barn, men dersom du ønsker å leve med dyr så er dette noe dere må snakke om å bli enige om, evt. tenke på om dere kan leve med. Er det mulig å inngå kompromiss? En enklere/mindre/mindre krevende hund? Vil han aldri noensinne ha dyr i huset? Kan du tenke deg å aldri ha dyr i huset?

Mannen min har vært vant til hund hos besteforeldrene, men aldri bodd med dyr, og aldri vært spesielt opptatt av dem. Han fikk ganske tidlig beskjed om at det ikke var aktuelt for meg å leve uten dyr. Nå er det kanskje noe han uansett ville godtatt siden det har hatt stor effekt på depresjonene jeg hadde, men nå eier vi husets hund nummer 2 sammen, og han er like aktiv med hundene som meg. Det er altså håp.

Lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har prøvd og snakke med han i sikkert 1 år om dette nå, og prøvd og lagt fram så godt jeg kunne, men han er ikke til å rikke... jeg sliter selv med harde tider, da jeg kun er 21 år og har opplevd og miste begge foreldrene mine. jeg tror virkelig at det kan hjelpe og ha noen som venter på meg hjemme etter jobb, en som kan trøste meg med å bare være her, en som jeg kan gå tur med og bruke tiden min på.

Når sambo er hjemme vet jeg at hundelivet vil bli som før. Er utrolig glad i dyr, og kunne ikke ha lagt hunden i andre rekke. men hadde jeg fått hund hadde jeg nok mistet samboer.

har snakket med sambo om andre raser også, men er generelt hund han ikke vil ha.. katter er greit men ikke hunder..

får følelsen av at sambo skal bestemme allt, og det gjør meg ekstra sint!

når det gjelder reiser og slikt så reiser vi ikke mye, og skal vi på shoppingtur er det jo hotell i tr.heim som man kan ha med hunden på. og skal vi lengre har vi familien til sambo som er glade i dyr. vet jeg må gi opp mye, men det er ingenting i forhold til den kjærligheten man får fra en hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å leve med dyr har alltid vært en lideskap, elsker alle dyr, og er egentlig litt avhengig av dyr sann sett =) og det er ikke bare når sambo er borte jeg vil ha det, men hele tiden! tenker hele tiden på at " nå skulle jeg kledd på meg regnklær og regndekken på hunden å gått tur", eller "nå skulle jeg ha kost meg på sofaen med hunden" og slike småting hele tiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg sikkert litt vrang men hva gjør du når du blir syk og sambo er på sjøen det er sanne ting jeg tenker på. Hva hvis ansvaret blir for mye for deg de periodene du er alene, hva med hunden hvis dere får barn og du skal være alene med hund og barn. Stiller vonde spørsmål men det er greit å løse dem før det blir hund. Hva med din oppmerksomhet til sambo når du har hund og barn å ta deg av. Er du sikekr på at familien til sambo er villig til å passe hunden? Ikke bare noe du tror. Kan passet bli bra for dem som passer og hunden. Dumme spørsmål men jeg vil gjerne at du kommer fram til noe som gjør at du kan få ha hund. Er sambo villig til å ha stor nok bil for å få med en bullmastiff? Kan det være lettere å få gjenommslag for en hund hvis du velger en av mindre størrelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner du noen som har en hund du kan låne? Bare for å se hvordan samboeren din reagerer på hunden. Jeg brukte det trikset da jeg var liten og hadde et stort ønske om en hund. En nabo hadde valper og jeg tok med meg 5 av valpene med hjem og la dem i fanget på min mor, og da klarte hun ikke motstå disse herlige valpene, så da FIKK jeg hunden min tilslutt. En fantastisk god hund ble valpen min, som vi fikk dele 13 gode år sammen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om jeg er alene og syk, må jeg bare bite det i meg og gå en tur med den, har ikke annet valg.

hund og barn tror jeg blir hardt, men det kommer til å gå bra. mastiffen er jo en rolig rase.

hundepass blir ikke et stort problem, om ikke svigers kan har jeg mange andre også, og kan ingen av dem, så kan jeg ikke dra på ferie heller =)

har sett på mindre raser, men finner ingen jeg faller slik for :(

Noen tips om litt mindre rolige raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om jeg er alene og syk, må jeg bare bite det i meg og gå en tur med den, har ikke annet valg.

hund og barn tror jeg blir hardt, men det kommer til å gå bra. mastiffen er jo en rolig rase.

hundepass blir ikke et stort problem, om ikke svigers kan har jeg mange andre også, og kan ingen av dem, så kan jeg ikke dra på ferie heller =)

har sett på mindre raser, men finner ingen jeg faller slik for :(

Noen tips om litt mindre rolige raser?

Jeg tenker på når du er såpass syk at du ikke kan stå på beina. Hva gjør du med hund og barn da? Når man er litt syk og kan gå ut så kan hunden få etpar rolige dager. Hva gjør du når ingen kan passe hunden din? Altså krisemaksimerer litt. Det er mange familier som har barn og hund og jobb og inser at tiden ikke strekker til til det dem skal. Hvordan løser du det når du er alene med hund og barn.

Jeg er vel av dem som falelr for de mer aktive rasene så jeg er ikke den rette til å finne mindre rase som har noe av det samme som den store. Men jeg vet at en liten søt er det mye lettere å få pass til enn en stor med samme aktivitetsbehov. Skjer det noe så går de små lettere gjennom enn de store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun gjør vell det samme som oss andre hundeeiere? Finner en løsning på det? Jeg er alene og med hund, og hva hvis jeg blir syk? I nøden så finner man alltids råd, man har jo kennel også om det skulle bli virkelig krise :-)

Det er jo mange som har hund og er alene, mange som har hund og barn og er alene også. Det virker som TS har tenkt nøye gjennom dette med hund og alt ansvaret som følger...

Mops er jo en liten rase som ikke krever så mye, eller fransk bulldog. men er jo ikke det samme som en bullmastiff :-) Jeg ville søkt rundt og lest om forskjellige raser, så kan du dra en tur på utstilling å se på forskjellige raser der. Da kan du jo snakke med eiere og få direkte erfaringen fra dem :-)

Prøv å prute gjennom en hund du, fortell hvor mye det betyr for deg i hverdagen og når du er alene. Vis hva du føler og så håper jeg han har forståelsecfor det. Hvis ikke kan du se på katterasen Maine Coon, større katt får du ikke :-P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! For en lei situasjon :(

Selv kunne jeg ikke tenke meg et liv uten dyr, spesielt hund. Takk gud for at samboer er av samme typen :kiss:

Du kjenner ingen med en ålræit hund som du kan få lov til å passe litt mens samboer ikke er hjemme.. Sånn til å begynne med hvertfall, så du får erfart hvordan det virkelig er å ha hund i din situasjon. Finner du ut at det er ALT hva du drømte om og et must for deg å ha en slik kamerat, kan det være lettere å ta opp "fighten" med samboer. Hva med å ta kontakt med et hundepensjonat (steder de oppholder foreldreløse dyr, både hunder og katter). Har ei venninne som driver med det. Hun har både hunder og katter på lån.

Jeg har selv en Staffordshire Bull Terrier valp på 5 mnd som kan defineres som herlig selskap, endel mosjon (hun er aktiv), beste koseklump og morsomme og til tider tragisk-komiske stunder (hun er litt rampete enda). Å ha valp er krevende, men veldig gøy for en som elsker hund. Men forstår godt at mange velger å skaffe seg en hund som er et par år allerede! Er for det meste alene med henne da jeg er hjemme på dagtid pga kronisk sykdom. Savnet nettopp det samme som du nevner! I ettertid har jeg erfart at dette med hund har vært SÅÅÅÅ vellykket og gir meg mye mer enn hva det "koster".

Selv valgte jeg en liten hund, som ikke røyter noe særlig og som er familievennlig, nettopp fordi det er lettere å få pass til en slik, enn en diger en som røyter, sikler og trenger masse plass og mosjon. Fransk bulldog er jo perfekt førstegangshund, og veldig tilpasningsdyktig :thumbsup: Hvis ikke er jeg selv frelst av frøkna mi! En liten hund med MYE personlighet. Vi har stor hage, så er mye ute på dagtid, går en lengre tur på ettermiddagen med samboer og tar henne ellers med på ALT vi foretar oss :flowers: Har vokst opp med schäfer og border collie og er VELDIG fornøyd med nå å ha en liten hund ;)

Håper du finner ut av det! Lykke til :cheerleader:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er mangt som får folk til å gjenomføre et hundeliv og være alene med barn. For noen går det kjempelett for andre så går det overhode ikke.

Jeg selv kjøpte meg hund var alene med en sønn på 5 år og jobb. Dette gav meg mye utrolig mye. Men det er andre som det har gitt for store belastninger til og de andre var ikke noe mindre glade i hunden sin enn det jeg var i hunden min. Kanskje sambo vil være litt misunnelig på oppmerksomheten som vil bli gitt hunden? Ikke vet jeg, men jeg syntes tanken er god med å begynen med en litt mindre hund. Siden det er motstand mot det å ha hund men hun virker gjenomtenkt. Det er ofte lettere å få pass med mindre søte hunder enn med store selv om dem krever omtrent likt med tanke på tur og stimuli

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg reagerer på er at din partner er borte halve året. Han også må forstå at du har et liv mens han er ute. Samt hvis han ikke trenger å få noe ansvar for hunden, så syns jeg bare han er vrang uten grunn.

Utifra det du skriver her, så syns jeg du har tenkt gjennom tingene og ikke bare skaffer deg hund på inpuls. Jeg ville muligens ha sagt ifra at valget mitt er å skaffe hund, så da går vi vel hver vår vei da?

Det er vel han som egentlig stiller ultimatet til deg og bestemmer over ditt liv når han er der bare 50% av tiden. Jeg syns tross alt du som er 100% til stedet i ditt liv må få bestemme også.

btw: whippet er en fin størrelse, veldig rolig og behagelig. Ikke bjeffing og ikke lukter de - har han først hatt en så vil man ha flere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå har jeg satt meg ned og vist sambo mindre raser og fiine golden retrivere :)

jobber for tiden i et vikariat til sommeren, og sambo sier at hvis vi begynner og spare litt nå, og jeg får jobb etter vikariatet så skulle han tenke på det.

Sambo vil faktisk være med å bestemme rase, og jeg gjorde et raskt overslag over hva hunden og utstyre ville bli tilsammen. Lovet sambo at jeg skulle legge av penger hver måned i krisetilfeller med hunden, og at jeg skulle lære mye om rasen og være godt forberedt på det nye medlemmet! =)

håper at neste inlegg jeg lager her på forumet er nyheten om en valp! =)

har sett litt på golden retrivere, noen erfaringer om dem? =)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

har sett litt på golden retrivere, noen erfaringer om dem? =)

Så bra det ser ut til å ordner seg, hjelper ofte å involvere den andre i planleggingen :)

Jeg har en golden retrievervalp, og en voksen samojed - begge raser jeg i utgangspunktet kan varmt anbefale førstegangs hundeeiere (litt avhengig av hva slags hundehold man ønsker seg). Hvis det var slik å forstå at dere holder til i Trondheim kan dere gjerne komme på besøk en dag og hilse på våre to, og ta en prat om hundekjøp :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...