Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg hund!


Linn-K
 Share

Recommended Posts

I det siste har jeg begynt å tenke på hund. sambo jobber på båt og er borte halve året, og ønsker meg så veldig en kamerat :)

har i noen måneder nå sittet og lest på mange raser, og har nå falt for bullmastiff. Har allt planlagt i hodet.

Jeg kommer til å begynne med å kjøpe inn riktig utstyr, spare opp penger til hund og spare penger for vetrinær.( er en selvfølge at den blir forsikret også )

Jeg kommer til å lese noen bøker om hunder, og ringe forskjellige oppdrett å høre hva de sier om bullmastiffene.

Jeg er klar over at hvalpetiden kan bli tung, og jeg er motivert for natteturer, vasking, og ikke minst lydighetstrening.

Jeg virkelig ønsker meg en hund!

Men problemet her er at Sambo truer meg med at han forlater meg hvis jeg skaffer meg en hund!

er mildt sagt irritert om dagene og tenker vel egentlig bare mer og mer på å skaffe den hunden.

Før noen sier jeg er teit som tenker på å kaste ut mannen for en hund, så tenker jeg at sambo kan ikke være så glad i meg om han virkelig gjør det slutt med meg pga. en hund.

Noen meninger her? jeg klarer virkelig ikke å se sambo sin side av saken altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skal sette opp sanne ting som kan ligge under vil ikke ha hund. Altså kan ikke ta en måned ferie i syden fordi en ikke kan ta med hunden, sikkel pelstell ansvar. Det er mangt som kan ligge under der. Men sansynerligvis er han på sjøen nå og du er alene. Du har da god tid til å sette opp fordelene med å ha hund og ulempene en å ha hund og hvordan løser du ulempene med å ha hund når han er hjemme og når han er borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som du har tenkt mye på dette, og forberedt deg godt på valpekjøp. Er det først nå du har snakket med samboer om det? Det virker jo som du har planlagt dette en stund, kanskje det hadde hjulpet om du ikke virket helt ferdig planlagt på hundekjøpet når du snakket med ham om det?

Du sier du ønsker en kamerat, og jeg forstår veldig godt at du kan tenke deg (og ha stor fordel av) å ha selskap når han er borte. Men hva når han er hjemme? Har du tenkt på hvordan (hunde)livet vil arte seg da? Dersom dere bor sammen halve året vil jo hunden virke inn på hans liv også. Kanskje skal han heller ikke jobbe på sjøen hele livet, og hunden har du jo i ganske mange år, forhåpentligvis.

Ønsker du en hund primært for å ha selskap når han er borte, eller er det å leve med dyr viktig for deg og noe som "alltid" har ligget der? Kanskje ikke så viktig som barn, men dersom du ønsker å leve med dyr så er dette noe dere må snakke om å bli enige om, evt. tenke på om dere kan leve med. Er det mulig å inngå kompromiss? En enklere/mindre/mindre krevende hund? Vil han aldri noensinne ha dyr i huset? Kan du tenke deg å aldri ha dyr i huset?

Mannen min har vært vant til hund hos besteforeldrene, men aldri bodd med dyr, og aldri vært spesielt opptatt av dem. Han fikk ganske tidlig beskjed om at det ikke var aktuelt for meg å leve uten dyr. Nå er det kanskje noe han uansett ville godtatt siden det har hatt stor effekt på depresjonene jeg hadde, men nå eier vi husets hund nummer 2 sammen, og han er like aktiv med hundene som meg. Det er altså håp.

Lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har prøvd og snakke med han i sikkert 1 år om dette nå, og prøvd og lagt fram så godt jeg kunne, men han er ikke til å rikke... jeg sliter selv med harde tider, da jeg kun er 21 år og har opplevd og miste begge foreldrene mine. jeg tror virkelig at det kan hjelpe og ha noen som venter på meg hjemme etter jobb, en som kan trøste meg med å bare være her, en som jeg kan gå tur med og bruke tiden min på.

Når sambo er hjemme vet jeg at hundelivet vil bli som før. Er utrolig glad i dyr, og kunne ikke ha lagt hunden i andre rekke. men hadde jeg fått hund hadde jeg nok mistet samboer.

har snakket med sambo om andre raser også, men er generelt hund han ikke vil ha.. katter er greit men ikke hunder..

får følelsen av at sambo skal bestemme allt, og det gjør meg ekstra sint!

når det gjelder reiser og slikt så reiser vi ikke mye, og skal vi på shoppingtur er det jo hotell i tr.heim som man kan ha med hunden på. og skal vi lengre har vi familien til sambo som er glade i dyr. vet jeg må gi opp mye, men det er ingenting i forhold til den kjærligheten man får fra en hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å leve med dyr har alltid vært en lideskap, elsker alle dyr, og er egentlig litt avhengig av dyr sann sett =) og det er ikke bare når sambo er borte jeg vil ha det, men hele tiden! tenker hele tiden på at " nå skulle jeg kledd på meg regnklær og regndekken på hunden å gått tur", eller "nå skulle jeg ha kost meg på sofaen med hunden" og slike småting hele tiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg sikkert litt vrang men hva gjør du når du blir syk og sambo er på sjøen det er sanne ting jeg tenker på. Hva hvis ansvaret blir for mye for deg de periodene du er alene, hva med hunden hvis dere får barn og du skal være alene med hund og barn. Stiller vonde spørsmål men det er greit å løse dem før det blir hund. Hva med din oppmerksomhet til sambo når du har hund og barn å ta deg av. Er du sikekr på at familien til sambo er villig til å passe hunden? Ikke bare noe du tror. Kan passet bli bra for dem som passer og hunden. Dumme spørsmål men jeg vil gjerne at du kommer fram til noe som gjør at du kan få ha hund. Er sambo villig til å ha stor nok bil for å få med en bullmastiff? Kan det være lettere å få gjenommslag for en hund hvis du velger en av mindre størrelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner du noen som har en hund du kan låne? Bare for å se hvordan samboeren din reagerer på hunden. Jeg brukte det trikset da jeg var liten og hadde et stort ønske om en hund. En nabo hadde valper og jeg tok med meg 5 av valpene med hjem og la dem i fanget på min mor, og da klarte hun ikke motstå disse herlige valpene, så da FIKK jeg hunden min tilslutt. En fantastisk god hund ble valpen min, som vi fikk dele 13 gode år sammen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om jeg er alene og syk, må jeg bare bite det i meg og gå en tur med den, har ikke annet valg.

hund og barn tror jeg blir hardt, men det kommer til å gå bra. mastiffen er jo en rolig rase.

hundepass blir ikke et stort problem, om ikke svigers kan har jeg mange andre også, og kan ingen av dem, så kan jeg ikke dra på ferie heller =)

har sett på mindre raser, men finner ingen jeg faller slik for :(

Noen tips om litt mindre rolige raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om jeg er alene og syk, må jeg bare bite det i meg og gå en tur med den, har ikke annet valg.

hund og barn tror jeg blir hardt, men det kommer til å gå bra. mastiffen er jo en rolig rase.

hundepass blir ikke et stort problem, om ikke svigers kan har jeg mange andre også, og kan ingen av dem, så kan jeg ikke dra på ferie heller =)

har sett på mindre raser, men finner ingen jeg faller slik for :(

Noen tips om litt mindre rolige raser?

Jeg tenker på når du er såpass syk at du ikke kan stå på beina. Hva gjør du med hund og barn da? Når man er litt syk og kan gå ut så kan hunden få etpar rolige dager. Hva gjør du når ingen kan passe hunden din? Altså krisemaksimerer litt. Det er mange familier som har barn og hund og jobb og inser at tiden ikke strekker til til det dem skal. Hvordan løser du det når du er alene med hund og barn.

Jeg er vel av dem som falelr for de mer aktive rasene så jeg er ikke den rette til å finne mindre rase som har noe av det samme som den store. Men jeg vet at en liten søt er det mye lettere å få pass til enn en stor med samme aktivitetsbehov. Skjer det noe så går de små lettere gjennom enn de store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun gjør vell det samme som oss andre hundeeiere? Finner en løsning på det? Jeg er alene og med hund, og hva hvis jeg blir syk? I nøden så finner man alltids råd, man har jo kennel også om det skulle bli virkelig krise :-)

Det er jo mange som har hund og er alene, mange som har hund og barn og er alene også. Det virker som TS har tenkt nøye gjennom dette med hund og alt ansvaret som følger...

Mops er jo en liten rase som ikke krever så mye, eller fransk bulldog. men er jo ikke det samme som en bullmastiff :-) Jeg ville søkt rundt og lest om forskjellige raser, så kan du dra en tur på utstilling å se på forskjellige raser der. Da kan du jo snakke med eiere og få direkte erfaringen fra dem :-)

Prøv å prute gjennom en hund du, fortell hvor mye det betyr for deg i hverdagen og når du er alene. Vis hva du føler og så håper jeg han har forståelsecfor det. Hvis ikke kan du se på katterasen Maine Coon, større katt får du ikke :-P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! For en lei situasjon :(

Selv kunne jeg ikke tenke meg et liv uten dyr, spesielt hund. Takk gud for at samboer er av samme typen :kiss:

Du kjenner ingen med en ålræit hund som du kan få lov til å passe litt mens samboer ikke er hjemme.. Sånn til å begynne med hvertfall, så du får erfart hvordan det virkelig er å ha hund i din situasjon. Finner du ut at det er ALT hva du drømte om og et must for deg å ha en slik kamerat, kan det være lettere å ta opp "fighten" med samboer. Hva med å ta kontakt med et hundepensjonat (steder de oppholder foreldreløse dyr, både hunder og katter). Har ei venninne som driver med det. Hun har både hunder og katter på lån.

Jeg har selv en Staffordshire Bull Terrier valp på 5 mnd som kan defineres som herlig selskap, endel mosjon (hun er aktiv), beste koseklump og morsomme og til tider tragisk-komiske stunder (hun er litt rampete enda). Å ha valp er krevende, men veldig gøy for en som elsker hund. Men forstår godt at mange velger å skaffe seg en hund som er et par år allerede! Er for det meste alene med henne da jeg er hjemme på dagtid pga kronisk sykdom. Savnet nettopp det samme som du nevner! I ettertid har jeg erfart at dette med hund har vært SÅÅÅÅ vellykket og gir meg mye mer enn hva det "koster".

Selv valgte jeg en liten hund, som ikke røyter noe særlig og som er familievennlig, nettopp fordi det er lettere å få pass til en slik, enn en diger en som røyter, sikler og trenger masse plass og mosjon. Fransk bulldog er jo perfekt førstegangshund, og veldig tilpasningsdyktig :thumbsup: Hvis ikke er jeg selv frelst av frøkna mi! En liten hund med MYE personlighet. Vi har stor hage, så er mye ute på dagtid, går en lengre tur på ettermiddagen med samboer og tar henne ellers med på ALT vi foretar oss :flowers: Har vokst opp med schäfer og border collie og er VELDIG fornøyd med nå å ha en liten hund ;)

Håper du finner ut av det! Lykke til :cheerleader:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er mangt som får folk til å gjenomføre et hundeliv og være alene med barn. For noen går det kjempelett for andre så går det overhode ikke.

Jeg selv kjøpte meg hund var alene med en sønn på 5 år og jobb. Dette gav meg mye utrolig mye. Men det er andre som det har gitt for store belastninger til og de andre var ikke noe mindre glade i hunden sin enn det jeg var i hunden min. Kanskje sambo vil være litt misunnelig på oppmerksomheten som vil bli gitt hunden? Ikke vet jeg, men jeg syntes tanken er god med å begynen med en litt mindre hund. Siden det er motstand mot det å ha hund men hun virker gjenomtenkt. Det er ofte lettere å få pass med mindre søte hunder enn med store selv om dem krever omtrent likt med tanke på tur og stimuli

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg reagerer på er at din partner er borte halve året. Han også må forstå at du har et liv mens han er ute. Samt hvis han ikke trenger å få noe ansvar for hunden, så syns jeg bare han er vrang uten grunn.

Utifra det du skriver her, så syns jeg du har tenkt gjennom tingene og ikke bare skaffer deg hund på inpuls. Jeg ville muligens ha sagt ifra at valget mitt er å skaffe hund, så da går vi vel hver vår vei da?

Det er vel han som egentlig stiller ultimatet til deg og bestemmer over ditt liv når han er der bare 50% av tiden. Jeg syns tross alt du som er 100% til stedet i ditt liv må få bestemme også.

btw: whippet er en fin størrelse, veldig rolig og behagelig. Ikke bjeffing og ikke lukter de - har han først hatt en så vil man ha flere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå har jeg satt meg ned og vist sambo mindre raser og fiine golden retrivere :)

jobber for tiden i et vikariat til sommeren, og sambo sier at hvis vi begynner og spare litt nå, og jeg får jobb etter vikariatet så skulle han tenke på det.

Sambo vil faktisk være med å bestemme rase, og jeg gjorde et raskt overslag over hva hunden og utstyre ville bli tilsammen. Lovet sambo at jeg skulle legge av penger hver måned i krisetilfeller med hunden, og at jeg skulle lære mye om rasen og være godt forberedt på det nye medlemmet! =)

håper at neste inlegg jeg lager her på forumet er nyheten om en valp! =)

har sett litt på golden retrivere, noen erfaringer om dem? =)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

har sett litt på golden retrivere, noen erfaringer om dem? =)

Så bra det ser ut til å ordner seg, hjelper ofte å involvere den andre i planleggingen :)

Jeg har en golden retrievervalp, og en voksen samojed - begge raser jeg i utgangspunktet kan varmt anbefale førstegangs hundeeiere (litt avhengig av hva slags hundehold man ønsker seg). Hvis det var slik å forstå at dere holder til i Trondheim kan dere gjerne komme på besøk en dag og hilse på våre to, og ta en prat om hundekjøp :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...