Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg hund!


Linn-K
 Share

Recommended Posts

I det siste har jeg begynt å tenke på hund. sambo jobber på båt og er borte halve året, og ønsker meg så veldig en kamerat :)

har i noen måneder nå sittet og lest på mange raser, og har nå falt for bullmastiff. Har allt planlagt i hodet.

Jeg kommer til å begynne med å kjøpe inn riktig utstyr, spare opp penger til hund og spare penger for vetrinær.( er en selvfølge at den blir forsikret også )

Jeg kommer til å lese noen bøker om hunder, og ringe forskjellige oppdrett å høre hva de sier om bullmastiffene.

Jeg er klar over at hvalpetiden kan bli tung, og jeg er motivert for natteturer, vasking, og ikke minst lydighetstrening.

Jeg virkelig ønsker meg en hund!

Men problemet her er at Sambo truer meg med at han forlater meg hvis jeg skaffer meg en hund!

er mildt sagt irritert om dagene og tenker vel egentlig bare mer og mer på å skaffe den hunden.

Før noen sier jeg er teit som tenker på å kaste ut mannen for en hund, så tenker jeg at sambo kan ikke være så glad i meg om han virkelig gjør det slutt med meg pga. en hund.

Noen meninger her? jeg klarer virkelig ikke å se sambo sin side av saken altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skal sette opp sanne ting som kan ligge under vil ikke ha hund. Altså kan ikke ta en måned ferie i syden fordi en ikke kan ta med hunden, sikkel pelstell ansvar. Det er mangt som kan ligge under der. Men sansynerligvis er han på sjøen nå og du er alene. Du har da god tid til å sette opp fordelene med å ha hund og ulempene en å ha hund og hvordan løser du ulempene med å ha hund når han er hjemme og når han er borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som du har tenkt mye på dette, og forberedt deg godt på valpekjøp. Er det først nå du har snakket med samboer om det? Det virker jo som du har planlagt dette en stund, kanskje det hadde hjulpet om du ikke virket helt ferdig planlagt på hundekjøpet når du snakket med ham om det?

Du sier du ønsker en kamerat, og jeg forstår veldig godt at du kan tenke deg (og ha stor fordel av) å ha selskap når han er borte. Men hva når han er hjemme? Har du tenkt på hvordan (hunde)livet vil arte seg da? Dersom dere bor sammen halve året vil jo hunden virke inn på hans liv også. Kanskje skal han heller ikke jobbe på sjøen hele livet, og hunden har du jo i ganske mange år, forhåpentligvis.

Ønsker du en hund primært for å ha selskap når han er borte, eller er det å leve med dyr viktig for deg og noe som "alltid" har ligget der? Kanskje ikke så viktig som barn, men dersom du ønsker å leve med dyr så er dette noe dere må snakke om å bli enige om, evt. tenke på om dere kan leve med. Er det mulig å inngå kompromiss? En enklere/mindre/mindre krevende hund? Vil han aldri noensinne ha dyr i huset? Kan du tenke deg å aldri ha dyr i huset?

Mannen min har vært vant til hund hos besteforeldrene, men aldri bodd med dyr, og aldri vært spesielt opptatt av dem. Han fikk ganske tidlig beskjed om at det ikke var aktuelt for meg å leve uten dyr. Nå er det kanskje noe han uansett ville godtatt siden det har hatt stor effekt på depresjonene jeg hadde, men nå eier vi husets hund nummer 2 sammen, og han er like aktiv med hundene som meg. Det er altså håp.

Lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har prøvd og snakke med han i sikkert 1 år om dette nå, og prøvd og lagt fram så godt jeg kunne, men han er ikke til å rikke... jeg sliter selv med harde tider, da jeg kun er 21 år og har opplevd og miste begge foreldrene mine. jeg tror virkelig at det kan hjelpe og ha noen som venter på meg hjemme etter jobb, en som kan trøste meg med å bare være her, en som jeg kan gå tur med og bruke tiden min på.

Når sambo er hjemme vet jeg at hundelivet vil bli som før. Er utrolig glad i dyr, og kunne ikke ha lagt hunden i andre rekke. men hadde jeg fått hund hadde jeg nok mistet samboer.

har snakket med sambo om andre raser også, men er generelt hund han ikke vil ha.. katter er greit men ikke hunder..

får følelsen av at sambo skal bestemme allt, og det gjør meg ekstra sint!

når det gjelder reiser og slikt så reiser vi ikke mye, og skal vi på shoppingtur er det jo hotell i tr.heim som man kan ha med hunden på. og skal vi lengre har vi familien til sambo som er glade i dyr. vet jeg må gi opp mye, men det er ingenting i forhold til den kjærligheten man får fra en hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å leve med dyr har alltid vært en lideskap, elsker alle dyr, og er egentlig litt avhengig av dyr sann sett =) og det er ikke bare når sambo er borte jeg vil ha det, men hele tiden! tenker hele tiden på at " nå skulle jeg kledd på meg regnklær og regndekken på hunden å gått tur", eller "nå skulle jeg ha kost meg på sofaen med hunden" og slike småting hele tiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg sikkert litt vrang men hva gjør du når du blir syk og sambo er på sjøen det er sanne ting jeg tenker på. Hva hvis ansvaret blir for mye for deg de periodene du er alene, hva med hunden hvis dere får barn og du skal være alene med hund og barn. Stiller vonde spørsmål men det er greit å løse dem før det blir hund. Hva med din oppmerksomhet til sambo når du har hund og barn å ta deg av. Er du sikekr på at familien til sambo er villig til å passe hunden? Ikke bare noe du tror. Kan passet bli bra for dem som passer og hunden. Dumme spørsmål men jeg vil gjerne at du kommer fram til noe som gjør at du kan få ha hund. Er sambo villig til å ha stor nok bil for å få med en bullmastiff? Kan det være lettere å få gjenommslag for en hund hvis du velger en av mindre størrelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner du noen som har en hund du kan låne? Bare for å se hvordan samboeren din reagerer på hunden. Jeg brukte det trikset da jeg var liten og hadde et stort ønske om en hund. En nabo hadde valper og jeg tok med meg 5 av valpene med hjem og la dem i fanget på min mor, og da klarte hun ikke motstå disse herlige valpene, så da FIKK jeg hunden min tilslutt. En fantastisk god hund ble valpen min, som vi fikk dele 13 gode år sammen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om jeg er alene og syk, må jeg bare bite det i meg og gå en tur med den, har ikke annet valg.

hund og barn tror jeg blir hardt, men det kommer til å gå bra. mastiffen er jo en rolig rase.

hundepass blir ikke et stort problem, om ikke svigers kan har jeg mange andre også, og kan ingen av dem, så kan jeg ikke dra på ferie heller =)

har sett på mindre raser, men finner ingen jeg faller slik for :(

Noen tips om litt mindre rolige raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om jeg er alene og syk, må jeg bare bite det i meg og gå en tur med den, har ikke annet valg.

hund og barn tror jeg blir hardt, men det kommer til å gå bra. mastiffen er jo en rolig rase.

hundepass blir ikke et stort problem, om ikke svigers kan har jeg mange andre også, og kan ingen av dem, så kan jeg ikke dra på ferie heller =)

har sett på mindre raser, men finner ingen jeg faller slik for :(

Noen tips om litt mindre rolige raser?

Jeg tenker på når du er såpass syk at du ikke kan stå på beina. Hva gjør du med hund og barn da? Når man er litt syk og kan gå ut så kan hunden få etpar rolige dager. Hva gjør du når ingen kan passe hunden din? Altså krisemaksimerer litt. Det er mange familier som har barn og hund og jobb og inser at tiden ikke strekker til til det dem skal. Hvordan løser du det når du er alene med hund og barn.

Jeg er vel av dem som falelr for de mer aktive rasene så jeg er ikke den rette til å finne mindre rase som har noe av det samme som den store. Men jeg vet at en liten søt er det mye lettere å få pass til enn en stor med samme aktivitetsbehov. Skjer det noe så går de små lettere gjennom enn de store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun gjør vell det samme som oss andre hundeeiere? Finner en løsning på det? Jeg er alene og med hund, og hva hvis jeg blir syk? I nøden så finner man alltids råd, man har jo kennel også om det skulle bli virkelig krise :-)

Det er jo mange som har hund og er alene, mange som har hund og barn og er alene også. Det virker som TS har tenkt nøye gjennom dette med hund og alt ansvaret som følger...

Mops er jo en liten rase som ikke krever så mye, eller fransk bulldog. men er jo ikke det samme som en bullmastiff :-) Jeg ville søkt rundt og lest om forskjellige raser, så kan du dra en tur på utstilling å se på forskjellige raser der. Da kan du jo snakke med eiere og få direkte erfaringen fra dem :-)

Prøv å prute gjennom en hund du, fortell hvor mye det betyr for deg i hverdagen og når du er alene. Vis hva du føler og så håper jeg han har forståelsecfor det. Hvis ikke kan du se på katterasen Maine Coon, større katt får du ikke :-P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! For en lei situasjon :(

Selv kunne jeg ikke tenke meg et liv uten dyr, spesielt hund. Takk gud for at samboer er av samme typen :kiss:

Du kjenner ingen med en ålræit hund som du kan få lov til å passe litt mens samboer ikke er hjemme.. Sånn til å begynne med hvertfall, så du får erfart hvordan det virkelig er å ha hund i din situasjon. Finner du ut at det er ALT hva du drømte om og et must for deg å ha en slik kamerat, kan det være lettere å ta opp "fighten" med samboer. Hva med å ta kontakt med et hundepensjonat (steder de oppholder foreldreløse dyr, både hunder og katter). Har ei venninne som driver med det. Hun har både hunder og katter på lån.

Jeg har selv en Staffordshire Bull Terrier valp på 5 mnd som kan defineres som herlig selskap, endel mosjon (hun er aktiv), beste koseklump og morsomme og til tider tragisk-komiske stunder (hun er litt rampete enda). Å ha valp er krevende, men veldig gøy for en som elsker hund. Men forstår godt at mange velger å skaffe seg en hund som er et par år allerede! Er for det meste alene med henne da jeg er hjemme på dagtid pga kronisk sykdom. Savnet nettopp det samme som du nevner! I ettertid har jeg erfart at dette med hund har vært SÅÅÅÅ vellykket og gir meg mye mer enn hva det "koster".

Selv valgte jeg en liten hund, som ikke røyter noe særlig og som er familievennlig, nettopp fordi det er lettere å få pass til en slik, enn en diger en som røyter, sikler og trenger masse plass og mosjon. Fransk bulldog er jo perfekt førstegangshund, og veldig tilpasningsdyktig :thumbsup: Hvis ikke er jeg selv frelst av frøkna mi! En liten hund med MYE personlighet. Vi har stor hage, så er mye ute på dagtid, går en lengre tur på ettermiddagen med samboer og tar henne ellers med på ALT vi foretar oss :flowers: Har vokst opp med schäfer og border collie og er VELDIG fornøyd med nå å ha en liten hund ;)

Håper du finner ut av det! Lykke til :cheerleader:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er mangt som får folk til å gjenomføre et hundeliv og være alene med barn. For noen går det kjempelett for andre så går det overhode ikke.

Jeg selv kjøpte meg hund var alene med en sønn på 5 år og jobb. Dette gav meg mye utrolig mye. Men det er andre som det har gitt for store belastninger til og de andre var ikke noe mindre glade i hunden sin enn det jeg var i hunden min. Kanskje sambo vil være litt misunnelig på oppmerksomheten som vil bli gitt hunden? Ikke vet jeg, men jeg syntes tanken er god med å begynen med en litt mindre hund. Siden det er motstand mot det å ha hund men hun virker gjenomtenkt. Det er ofte lettere å få pass med mindre søte hunder enn med store selv om dem krever omtrent likt med tanke på tur og stimuli

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg reagerer på er at din partner er borte halve året. Han også må forstå at du har et liv mens han er ute. Samt hvis han ikke trenger å få noe ansvar for hunden, så syns jeg bare han er vrang uten grunn.

Utifra det du skriver her, så syns jeg du har tenkt gjennom tingene og ikke bare skaffer deg hund på inpuls. Jeg ville muligens ha sagt ifra at valget mitt er å skaffe hund, så da går vi vel hver vår vei da?

Det er vel han som egentlig stiller ultimatet til deg og bestemmer over ditt liv når han er der bare 50% av tiden. Jeg syns tross alt du som er 100% til stedet i ditt liv må få bestemme også.

btw: whippet er en fin størrelse, veldig rolig og behagelig. Ikke bjeffing og ikke lukter de - har han først hatt en så vil man ha flere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå har jeg satt meg ned og vist sambo mindre raser og fiine golden retrivere :)

jobber for tiden i et vikariat til sommeren, og sambo sier at hvis vi begynner og spare litt nå, og jeg får jobb etter vikariatet så skulle han tenke på det.

Sambo vil faktisk være med å bestemme rase, og jeg gjorde et raskt overslag over hva hunden og utstyre ville bli tilsammen. Lovet sambo at jeg skulle legge av penger hver måned i krisetilfeller med hunden, og at jeg skulle lære mye om rasen og være godt forberedt på det nye medlemmet! =)

håper at neste inlegg jeg lager her på forumet er nyheten om en valp! =)

har sett litt på golden retrivere, noen erfaringer om dem? =)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

har sett litt på golden retrivere, noen erfaringer om dem? =)

Så bra det ser ut til å ordner seg, hjelper ofte å involvere den andre i planleggingen :)

Jeg har en golden retrievervalp, og en voksen samojed - begge raser jeg i utgangspunktet kan varmt anbefale førstegangs hundeeiere (litt avhengig av hva slags hundehold man ønsker seg). Hvis det var slik å forstå at dere holder til i Trondheim kan dere gjerne komme på besøk en dag og hilse på våre to, og ta en prat om hundekjøp :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...