Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når jeg hilser på fremmede bikkjer så setter jeg meg ned på skrå. Ikke med ryggen mot, ikke gjespende, ikke mysende/blinkende eller munnvik-slikkende. Men likeframst på skrå. 2ne får bare bli så voldelig hun vil og begynne å slå etter meg, eller hva hun nå tenkte på :)

Skrevet

Jeg er interessert i hva du er uenig i da :)

Var bare at jeg ikke oppfører meg så anderledes rundt barn eller hunder :P Barn fordi de fortjener å bli snakket skikkelig til synes jeg. Hunder fordi jeg ikke er hund :P Er barn eller hund usikker på meg, så får de være det og komme når de er trygge :)

Skrevet

Margrete - syns nå du oppfører deg litt uvanlig i forhold til 'normalen' jeg da. Klart at det er lettere å bli litt skeptisk for hund/barn når du snakker og oppfører deg som kvinne, men er mann. Normalt for deg, men noe anderledes for barnet/hunden

Skrevet

Hvorfor pokker skal folk hilse på bikkjer egentlig? Det har jeg lurt litt på?

Om hunden helt tydelig ikke er intressert i å bli tatt kontakt med eller bli hilst på, hvorfor den ekstreme trangen til at den SKAL hilse? Hvofor lage "kleine" situasjoner som ikke er normalt for mennesker overhode? Dvs sette seg ned på skrå, se bort og vise en haug med atferder som folk rundt den normalt ikke har?

Det beste man kan gjøre i en slik situasjon er jo totalt overse bikkjen og ikke absolutt ta på den når den snuser, snakke til den, sette seg ned osv osv

Har alltid lurt på den ekstreme trangen folk har til å hilse på ukjente hunder?

Skrevet

Hvorfor pokker skal folk hilse på bikkjer egentlig? Det har jeg lurt litt på?

Jeg hilser ikke på hunder til folk jeg ikke kjenner, men klart jeg hilser på hunder til folk jeg kjenner eller blir kjent med. Gjør ikke du?

Om hunden tydelig ikke er interessert, lar jeg det selvsagt være.

Skrevet

Margrete - syns nå du oppfører deg litt uvanlig i forhold til 'normalen' jeg da. Klart at det er lettere å bli litt skeptisk for hund/barn når du snakker og oppfører deg som kvinne, men er mann. Normalt for deg, men noe anderledes for barnet/hunden

*ler* Er kvinne fra innerst til ytterst jeg :P Står fortsatt fast på at hund/barn fortjener at jeg oppfører meg som en kvinne (noe jeg er) og ikke som noe jeg ikke er.

Ellers er jeg enig med det Jeanette sier

Skrevet

Jeg hilser ikke på hunder til folk jeg ikke kjenner, men klart jeg hilser på hunder til folk jeg kjenner eller blir kjent med. Gjør ikke du?

Om hunden tydelig ikke er interessert, lar jeg det selvsagt være.

Ikke med mindre bikkjen tar kontakt med meg, men da snakker vi "Hei" *klappklapp* ferdig. Mange skal nesten sette seg ned å ha intime samtaler med hunden..

Skrevet

Ikke med mindre bikkjen tar kontakt med meg, men da snakker vi "Hei" *klappklapp* ferdig. Mange skal nesten sette seg ned å ha intime samtaler med hunden..

Helt enig i dette, vi er nok på linje her.

Skrevet
*ler* Er kvinne fra innerst til ytterst jeg :P Står fortsatt fast på at hund/barn fortjener at jeg oppfører meg som en kvinne (noe jeg er) og ikke som noe jeg ikke er.

Blir bare forvirret når du selv påstår du er mann og så er du ikke likevel - litt tvetydig og forvirrende for en gammel mann også ;)

post-4282-0-96070100-1346669038.jpg

Bare jeg som kjeder meg - er egentlig enig med alle idag jeg :D

Skrevet

I våres var jeg ute og gikk med hunden min da jeg plutselig støtte på en løs hund som jeg kjente igjen fra en savnet annonse på facebook. Denne hunden kom gående mot oss og jeg ropte navnet hans. Den så på meg og økte tempoet forbi meg. Jeg fikk litt småangst og satte meg på huk og ropte med skikkelig gladstemme, da kom den travende bort med lykkelyder (aldri møtt en så vokal hund før) og jeg fikk huket den fast i andre enden av båndet til Kuma og ringt eieren. Etter det har jeg begynt å tenke mer over hvordan hunder oppfatter meg, man må da ha lov til å endre oppførsel litt uten å bli sett på som en gal, gal dame?

Nå finner jeg selvfølgelig ikke artikkelen, men leste at angående gjesping og hund så var det smittsomt mellom hund og menneske om det 1. var eieren som gjespet og det 2. var en ekte gjesp og ikke sånn "nå gjesper jeg for at du skal slappe av bare"-gjesp. Syntes det var litt kul lesing og har etter det lagt merke til at som oftest når jeg gjesper kommer monsteret med et like etter (med mindre han sover da).

  • Like 1
Skrevet

Blir bare forvirret når du selv påstår du er mann og så er du ikke likevel - litt tvetydig og forvirrende for en gammel mann også ;)

post-4282-0-96070100-1346669038.jpg

Bare jeg som kjeder meg - er egentlig enig med alle idag jeg :D

*ler* Gjør jeg bare for å forvirre menn som deg!

Sånn føles det bedre i mannehjernen nå? :ike:

  • Like 1
Skrevet

Haha, jeg måtte le av samtalen mellom KarpeSkrotum (som må være det beste forumnavnet i verden?) og Margrete! =)

Anyway. Hunder som ikke vil hilse får jo slippe. Jeg blir kjempeglad når jeg treffer hunder og vil helst hilse skikkelig, men om ikke bikkja er interessert så er ikke jeg det heller. De må jo få fred og tid og greier.

Når det gjelder å lage en scene ser jeg ikke problemet helt egentlig. Under trening må man jo være entusiastisk og teit, og jeg tror allmennheten har forstått at vi hundefolk er litt koko. Så går jeg ofte i en orange kåpe med spygrønne gummistøvler til og, da.... Og jeg løper skrikende med veivende armer fra hunder som ikke kommer på innkalling. Det virker nesten alltid.

Skrevet

Haha, jeg måtte le av samtalen mellom KarpeSkrotum (som må være det beste forumnavnet i verden?) og Margrete! =)

Anyway. Hunder som ikke vil hilse får jo slippe. Jeg blir kjempeglad når jeg treffer hunder og vil helst hilse skikkelig, men om ikke bikkja er interessert så er ikke jeg det heller. De må jo få fred og tid og greier.

Når det gjelder å lage en scene ser jeg ikke problemet helt egentlig. Under trening må man jo være entusiastisk og teit, og jeg tror allmennheten har forstått at vi hundefolk er litt koko. Så går jeg ofte i en orange kåpe med spygrønne gummistøvler til og, da.... Og jeg løper skrikende med veivende armer fra hunder som ikke kommer på innkalling. Det virker nesten alltid.

*ler* Jeg gleder meg virkelig til å se det hahahaha. Skal denge deg i hodet med dempede signaler jeg når valpen kommer. Du bor jo tross alt i mitt hus! Dempende signaler er for pyser!

Skrevet

Når jeg hilser på fremmede bikkjer så setter jeg meg ned på skrå. Ikke med ryggen mot, ikke gjespende, ikke mysende/blinkende eller munnvik-slikkende. Men likeframst på skrå. 2ne får bare bli så voldelig hun vil og begynne å slå etter meg, eller hva hun nå tenkte på :)

Ntaaaw, du er så søt når du prøver å nægge :ahappy: Lese igjen, særlig det jeg har fremhevet:

Jeg tør jo påstå at nettopp usikre hunder reagerer på at folk oppfører seg så unormalt, jeg da. Greit at man ikke trenger å stirre på de eller møte de med bred front, men den der snikinga med krom rygg og en arm ut til siden mens man ser i bakken, den reagerer stort sett alle sosialt usikre hunder på - fordi mennesker ikke beveger seg sånn, normalt sett. Det er en av de mest irriterende greiene jeg ser, jeg får lyst til å bli voldelig når folk leker hund. Vi har ikke de samme fysiske forutsetningene og klarer ikke å være nyanserte nok.

Det er mulig at det bare er fordi at jeg er såpass voksen, men jeg har nå en gang impulskontroll, så jeg pleier ikke å gi etter for mine lyster selv når folk åpenbart er idioter ;)

Skrevet
Greit at man ikke trenger å stirre på de eller møte de med bred front, men den der snikinga med krom rygg og en arm ut til siden mens man ser i bakken,

Ha ha! Lundqvistere i et nøtteskall. Du spotter dem på kilometers avstand der de kommer nærmest ryggende på huk mens det står en sky av godbiter rundt dem. Wtf liksom. :D

  • Like 2
Skrevet

Ha ha! Lundqvistere i et nøtteskall. Du spotter dem på kilometers avstand der de kommer nærmest ryggende på huk mens det står en sky av godbiter rundt dem. Wtf liksom. :D

*flir* Jeg tenkte ikke på det, men ja, det er nok på X antall kurs der jeg har sett mest av det ;)

Skrevet

Hm. Nå er det vel ikke hva vi syns er teit, men hva bikkja syns er teit som er viktig. Jeg stemmer for å overse usikre hunder. Drittbikkja her tror at de som strekker ut armen (hvorfor strekker folk ut en arm når de møter en hund?), gjør det for at hun skal smake på den, Hun får ikke lov til det, men altså, den armen som spretter ut som en stålfjær, er teit i min hundeverden. Det beste er å gå i en liten bue utenom. Den kan være rimelig umerkelig, men hunden oppfatter at du går utenom og er fornøyd. Hun fikser ikke påtvungne sosiale arrangement og liker at andre viser at de også kan stå over.

Jeg derimot elsker å hilse på alt av hunder, men kan holde meg i skinnet. Man er da sivilisert. Stort sett.

Skrevet

Hm. Nå er det vel ikke hva vi syns er teit, men hva bikkja syns er teit som er viktig. Jeg stemmer for å overse usikre hunder. Drittbikkja her tror at de som strekker ut armen (hvorfor strekker folk ut en arm når de møter en hund?), gjør det for at hun skal smake på den, Hun får ikke lov til det, men altså, den armen som spretter ut som en stålfjær, er teit i min hundeverden. Det beste er å gå i en liten bue utenom. Den kan være rimelig umerkelig, men hunden oppfatter at du går utenom og er fornøyd. Hun fikser ikke påtvungne sosiale arrangement og liker at andre viser at de også kan stå over.

Jeg derimot elsker å hilse på alt av hunder, men kan holde meg i skinnet. Man er da sivilisert. Stort sett.

Du må iallefall gjøre noe riktig, Frøken synes du var topp! :flowers:

  • Like 1
Skrevet

Du må iallefall gjøre noe riktig, Frøken synes du var topp! :flowers:

Jeg likte Frøken veldig godt, også :wub: Vi er sånn passe hurpete begge to :D

Skrevet

Jeg likte Frøken veldig godt, også :wub: Vi er sånn passe hurpete begge to :D

The perfect match liksom :) Neste gang du ser henne skal hun tillogmed være enda tynnere, "noen" er på slanker'n.. :whistle:

Skrevet

Jeg blir også oppgitt over huking og kryping og lukt på fingær'n osv - og bikkja her som ikke er en sosal blomst, friker helt klart ut om folk ikke oppfører seg normalt. Syntes bikkja du er ekkel - så stå rolig og ignorer. Da går det så fint så. Trenger ikke myse og sikle og skakke på huet og vrikke på rumpa. Vil bikkja ha kontakt, tar den det. Bikkja mi liker heller ikke om ukjente folk setter seg på huk - det blir for tett på ansiktet.

Appropo Lundqvist... De kjørte den derre sidelengs hukinga på Grim. Han nappa hu ene i hånden, og tisset hu andre på skoen. :icon_redface::lol::aww:

Skrevet

The perfect match liksom :) Neste gang du ser henne skal hun tillogmed være enda tynnere, "noen" er på slanker'n.. :whistle:

Da har vi enda en ting til felles :lol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...