Gå til innhold
Hundesonen.no

Irish Staffordshire Bull Terrier


onkelmonokkel
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg lurte på en ting. Jeg vet ikke om det er riktig sted å poste tråden, men jeg prøver allikevel, og ber på forhånd om unnskyldning hvis det er feil.

Jeg har en kjæreste i Danmark. Nå har tiden kommet til at vi har bestemt oss for å flytte sammen hit til Norge, og hun har en Irish Staffordshire Bull Terrier som hun ALDRI ville drømt om å skille seg av med, hvilket er forståelig, da det er en herlig og snill liten krabat. Jeg vil også at hun skal ha den med, da jeg har blitt veldig glad i den lille tispen. Jeg mener da selvsagt hunden. ;)

Jeg vet at den Amerikanske er ulovlig, men det gis ikke noe klart svar for om det gjelder for den irske. Majoriteten synes å mene at den irske er lovlig i Norge, tatt ut ifra googlesøk, men er det noen som eventuelt vet hvordan man skal gå frem for å finne ut om det spesifikt er lov med denne? Jeg har sett på Mattilsynets liste, og den er ikke skrevet ned der, men jeg la merke til at Wikipedia redirigerte til Pitbull da jeg prøvde å søke på den der, så jeg er litt i tvil.

Hvis noen kunne hjulpet meg på dette, så ville jeg - nei, vi - vært enormt takknemlige. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden registrert med stamtavle i DKK? Hvis ikke ville jeg ikke turt tatt den med inn til landet. Staffen er i utgangspunktet lovlig i Norge, men med dokumentasjonskravene som gjelder i forskriften, så kan selv lovlige raser/blandinger bli konfiskert og avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/28/2012 at 9:45 PM, Mari skrev:

Er hunden registrert med stamtavle i DKK? Hvis ikke ville jeg ikke turt tatt den med inn til landet. Staffen er i utgangspunktet lovlig i Norge, men med dokumentasjonskravene som gjelder i forskriften, så kan selv lovlige raser/blandinger bli konfiskert og avlivet.

Den har ikke noen stamtavle, desverre. Er dette et absolutt krav, eller ville en bekreftelse fra veterinær og/eller oppdretter ha gjort samme nytte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/28/2012 at 9:52 PM, onkelmonokkel skrev:

Den har ikke noen stamtavle, desverre. Er dette et absolutt krav, eller ville en bekreftelse fra veterinær og/eller oppdretter ha gjort samme nytte?

Det er kun stamtavle med blodprøve av hunden som gjelder i Norge. Ingenting annet. Så nei, jeg ville ikke tatt den med hit.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/28/2012 at 9:52 PM, onkelmonokkel skrev:

Den har ikke noen stamtavle, desverre. Er dette et absolutt krav, eller ville en bekreftelse fra veterinær og/eller oppdretter ha gjort samme nytte?

Som Trym&Tuva sier, en slik bekreftelse er ikke nok. Uansett, en veterinær kan ikke fastslå raserenhet. En rase-oppdretter som opererer uten papirer ville jeg også vært litt skeptisk til.

Dere leker med livet til hunden om dere tar henne inn. Det er både synd og blodig urettferdig, men dessverre realiteten slik lovverket står i dag.

Her er dokumentasjonskravene i forskriften:

"Dersom det er tvil om et dyr er en farlig hund etter § 1 kan politi og tollmyndigheter kreve at hundeholderen dokumenterer dens rase eller type.

Som minstedokumentasjon etter at en hund er blitt fire måneder gammel, kreves at hunden er identitetsmerket med microchip og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle.

Dersom ikke fremlagt bevis fjerner tvilen på stedet, regnes hunden som en farlig hund. Ved slik tvil som nevnt kan politiet eller tollmyndigheter ta hånd om hunden straks, jf. hundeloven § 24."

Min utheving. Du finner forskriften her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En utrolig kjedelig situasjon!

Uansett hva dere bestemmer dere for, vær hvertfall VELDIG forsiktige og kritiske til hvem dere hører på som si at dere KAN ta henne med inn. I og med at "verste fall" her er at hunden hennes blir avlivet pga. papirmangel og lover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/29/2012 at 8:11 AM, Malamuten skrev:

Signeres det som er sagt tidligere. Vær forsiktig, det er strengt her på slike ting og det kan i verste fall føre til at hunden blir avlivet..

Og fordi jeg er nysgjerrig, er dette en egen rase? Eller er det en blanding eller en variant av staffen?

Den ekte Irske staffen er en "blanding" mellom forskjellige linjer. Det finnes svært svært få igjen av etterkommere til disse linjene, og veldig få av dem lever utenfor UK (veit om en som har levd i Sverige) Så jeg har faktisk mine tvil om at TS sin er "ekte" det finnes mange som påstår dem avler Irske Staffer, men de avler kun Staffordshire Bull Terriere utenfor standarden (mer atletiske hunder) De som fortsatt avler på disse linjene selger ikke til hvem som helst, og det skal godt gjøres å få tak i en sånn en hvis man ikke har gode kontaker innen miljøet. Den registrers ikke i noen FCI godkjent klubb, men i div klubber i UK og USA.

Her er noen linker for de spes interreserte :)

http://www.raydelaney.net/brocstock/The_Dublin_Red_Strain.html

http://www.keetchs-irish-staffords.com/html/northford___psycho.html

http://andrewp35.webs.com/history.htm

http://www.keetchs-irish-staffords.com/html/the_flynn_strain.html

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/29/2012 at 9:59 AM, IW skrev:

Jeg har forresten også hørt at en del "irsk staff" er pitbull, men de kaller dem irsk staff pga. størrelsen og utseendet kan forklares med at det er en "arbeidstype" av staff? Er det helt på jordet?

I noen tilfeller helt på jordet, i andre ikke. Uten papirer eller stamtavle så vet vel ingen. Who cares anyway. Det spiller ingen rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/29/2012 at 8:19 AM, Trym&Tuva skrev:

Den ekte Irske staffen er en "blanding" mellom forskjellige linjer. Det finnes svært svært få igjen av etterkommere til disse linjene, og veldig få av dem lever utenfor UK (veit om en som har levd i Sverige) Så jeg har faktisk mine tvil om at TS sin er "ekte" det finnes mange som påstår dem avler Irske Staffer, men de avler kun Staffordshire Bull Terriere utenfor standarden (mer atletiske hunder) De som fortsatt avler på disse linjene selger ikke til hvem som helst, og det skal godt gjøres å få tak i en sånn en hvis man ikke har gode kontaker innen miljøet. Den registrers ikke i noen FCI godkjent klubb, men i div klubber i UK og USA.

Her er noen linker for de spes interreserte :)

http://www.raydelaney.net/brocstock/The_Dublin_Red_Strain.html

http://www.keetchs-irish-staffords.com/html/northford___psycho.html

http://andrewp35.webs.com/history.htm

http://www.keetchs-irish-staffords.com/html/the_flynn_strain.html

Aha, takk :) Men de kan ikke registreres i norge? er de da blandingshund(pr definisjon), eller på lik linje med amerikansk bulldog osv som er registrert, bare ikke i NKK? Og om det ikke er 'ekte' irsk staff, har de fortsatt stamtavle eller mener du at folk avler og selger uten stamtavle og kaller det irsk staff?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/29/2012 at 10:05 AM, Malamuten skrev:

Aha, takk :) Men de kan ikke registreres i norge? er de da blandingshund(pr definisjon), eller på lik linje med amerikansk bulldog osv som er registrert, bare ikke i NKK? Og om det ikke er 'ekte' irsk staff, har de fortsatt stamtavle eller mener du at folk avler og selger uten stamtavle og kaller det irsk staff?

Nei, de kan ikke registreres i Norge. Ikke engang i NHL (tror jeg, men man veit da aldri de registrerer vel hva som helst :lol: ) De er per definisjon blandingshund, men som sagt så er det noen "jalla" foreninger som registrerer dem (bla Irish Staffordshire federation som var de første som drev seriøs registrering (jeg mener det var den klubben) men det ser ut som om den er inaktiv nå)

Det selges hunder både med og uten stamtavle, det er desverre ikke noe problem å jukse seg til stamtavle. Samme om hunden er ren Staffordshire Bull Terrier eller ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/29/2012 at 10:04 AM, Mari skrev:

I noen tilfeller helt på jordet, i andre ikke. Uten papirer eller stamtavle så vet vel ingen. Who cares anyway. Det spiller ingen rolle.

De som eier dem og vet hvor de kommer fra vet vel? Jeg mener de som har papirer på at det er irsk staff. Om det spiller en rolle eller ikke, jeg tenker mer på om man med viten og vilje f. eks importerer en hund av (i Norge) ulovlig rase og gjemmer den under et annet rasenavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/29/2012 at 10:05 AM, Malamuten skrev:

Aha, takk :) Men de kan ikke registreres i norge? er de da blandingshund(pr definisjon), eller på lik linje med amerikansk bulldog osv som er registrert, bare ikke i NKK? Og om det ikke er 'ekte' irsk staff, har de fortsatt stamtavle eller mener du at folk avler og selger uten stamtavle og kaller det irsk staff?

  På 8/29/2012 at 10:17 AM, Trym&Tuva skrev:

Nei, de kan ikke registreres i Norge.

Det finnes staffer fra irske linjer som er registrert som staffordshire bull terrier i Norge. De er staffordshire bull terriere, de kommer fra de samme opprinnelige hundene, er stambokført hele veien, men har tatt en annen vei enn show staffen. Andre irske staffer er en annen rase, hvor begge leire totalt fjerner seg fra hverandre, og begge roper høylydt om at den andre besudler sin type. Utenfra virker det litt barnslig og det er sikkert ikke spesielt gunstig på sikt. Det blir som pit bull/amstaff, man sitter mer eller mindre med samme hunden, sliter med de samme politiske utfordringene og bør definitivt jobbe sammen.

  Sitat
(tror jeg, men man veit da aldri de registrerer vel hva som helst :lol: )

Nei. NHL hadde sist gang jeg sjekket et internasjonalt hovedregister å forholde seg til, akkurat slik NKK må forholde seg til FCI. Jeg har aldri skjønt the NHL hate. De er en bitteliten klubb som ikke prøver å konkurrere med NKK, men som registrerer hunder, arrangerer prøver og stevner. Det er da bare positivt. Man bare kan ikke holde dem til NKKs standard, liksom. Men, det er OT.

  På 8/29/2012 at 10:26 AM, IW skrev:

De som eier dem og vet hvor de kommer fra vet vel? Jeg mener de som har papirer på at det er irsk staff. Om det spiller en rolle eller ikke, jeg tenker mer på om man med viten og vilje f. eks importerer en hund av (i Norge) ulovlig rase og gjemmer den under et annet rasenavn.

Altså, det jeg mener er at det blir jo bare rykter. Jeg synes ikke det er noe å spekulere i dette, da det sprer mistanke rundt de som har lovlige hunder og er med på å videreføre det stigma vi bulleeiere prøver å motarbeide. (Alle er en pit bull in disguise) Det forandrer jo uansett ikke hunden.

I forhold til import må man forholde seg til gjeldende lovverk i forhold til dokumentasjonskravene. Noen vil alltid ta inn ulovlige hunder, enten de har falske papirer eller er papirløse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver ikke å være vanskelig altså, men det kommer vel av at jeg (vel, kanskje før jeg flyttet til England) er relativt lovlydig av meg og det hadde aldri slått meg at det var noe folk kunne finne på å gjøre. Så var vel mer at jeg lurte på hvor sant det var, og om det skjer ofte eller sjelden. Men nei, det har ikke noen betydning for noen av hundene jeg har kjent, og for meg er det ikke så farlig hva en hund er så lenge den oppfører seg :) .

Jeg tror med min uskyldsblå sjel fra bondelandet ( :lol: ) at jeg syns det er verre at noen lyver om det til meg enn at hunden er "farlig rase".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, jeg har kommet over den. Etter å ha vært så heldig å ha møtt så mange flotte renrasete pit buller her i Norge, så er det lenge siden jeg sluttet å ta dét personlig. :)

Heller at folk lyver enn at hunden blir tauet inn om du skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er jo absolutt ikke for at fine hunder blir avlivet uten grunn. :) Jeg har sikkert møtt noen jeg også, uten å engang vite hva de faktisk var.

På en annen side så er jeg vel for forsiktig at meg til å forstå at folk tør å ta inn ulovlige raser, selv med papirer på at de er noe annet. Men det er meg da, jeg er jo bekymret for at folk skal tro min tjukkskallede boerboel er en pitmix, så ja.. :lol: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/29/2012 at 11:13 AM, IW skrev:
På en annen side så er jeg vel for forsiktig at meg til å forstå at folk tør å ta inn ulovlige raser, selv med papirer på at de er noe annet.

Jeg har ikke noe problem med å forstå det. Hadde aldri turt jeg heller, men jeg ser absolutt hvorfor folk gjør det. Det er også forskjell på folk som har ulovlige hunder. Noen er smarte, andre er dumme. Ja, de er vel sånn som folk flest sånn sett. :D

  Sitat
Men det er meg da, jeg er jo bekymret for at folk skal tro min tjukkskallede boerboel er en pitmix, så ja.. :lol: .

Det er rimelig garantert at folk kommer til å tro. Både det og at han er renraset pit bull. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så må jeg bare si at jeg hater ikke NHL, de gjør en fin jobb med raser som FCI ikke vil registrere. Det var bare uvitenhet fra min side om at de registrerer alt på fire bein :)

Det er nok noen stamtavler med gamle Irske staffer i seg, men det er nok mange forfalskninger og. f.eks er det noen hunder som har en av de mer kjente hundene i den Irske linjen CH Stormer (Staff/Bull Terrier miks) i stamtavlen sin, men det påståes å være forfalskninger da han kun ble parret med en APBT tispe. Ingen kan nok si 100% sikkert på hva som er hva i disse gamle stamtavlene. Jeg synes det her er veldig interresant, men det er så synd at det finne så lite 100% fakta ute på nettet. Det er vel bare de gamle gubbene borti Irland som virkelig har kontroll på hva som skjer/har skjedd.

Ifølge en bok (som jeg ikke husker navnet på) så var det +- 300-400 "ekte" Irske Staffer i England/Irland i år 2000.

Edit: Litt leif og omformulering.

Endret av Trym&Tuva
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/29/2012 at 11:23 AM, Trym&Tuva skrev:

For det første så må jeg bare si at jeg hater ikke NHL, de gjør en fin jobb med raser som FCI ikke vil registrere. Det var bare uvitenhet fra min side om at de registrerer alt på fire bein :)

Det var ikke ment spesielt til deg heller, selv om du latterliggjorde litt for mye for min smak. No biggie. :)

Edit: Dessuten, i det store og hele, STB = APBT = AST. Mye blir flisespikking og detaljer til slutt, interessant kun på nerdenivå (for slike som deg og meg). Det er derfor jeg tenker at det er ikke så himla viktig. Det som teller er om bikkja har papirer og ikke står i fare for å bli avlivet, og at vi engasjerte klarer å legge de små uenighetene til side og kan stå samlet.

100% fakta er ikke så viktig for meg lenger, nummer en for at det er urealistisk at den i det hele tatt eksisterer, og nummer to fordi jeg har for lenge siden innsett at bull og terrier-rasene er en eneste stor glidende overgang.

Hvis du skjønner? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...