Gå til innhold
Hundesonen.no

Jurkreft


Emilie
 Share

Recommended Posts

Jeg har en tispe som har fått et par kuler i jurene. Hun fikk operert bort den første for litt under tre uker siden. Den ble da sendt inn for analyse og viste seg å være ondartet. Deretter fikk jeg henne røntget, og veterinæren fant ingen spredning. Det vil si, de fant et par diffuse fragmenter i brysthulen. Hun skal røntges igjen på nytt om noen måneder, da vet'en ikke kunne bekrefte eller avkrefte om dette var spredning.

Men - nå har jeg funnet en ny kul på samme sted hvor den forrige ble fjernet. Den må ha kommet i rekordfart. Hunden er nå ni år, og med tanke på hvor fort kulen kom tilbake, ønsker jeg ikke å la veterinæren skjære i henne noe mer. Jeg aner ikke hvilke prognoser hun har, men fikk i tillegg et tips om å ikke operere ut kuler som eventuelt måtte komme, da de ville komme på nytt igjen, og lettere spre seg til vitale organer.

Noen som har erfaring med jurkreft hos hund, forebygge nye kuler/spredning, behandling? Hva som helst egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke vanlig at man operere bort hele juret i slike tilfeller?

Jeg har sett på andre tisper at det har blitt gjort, men jeg vet ikke hva som er vanlig praksis. I min hunds tilfelle er det kun kulen som er skåret bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fjernet begge jurlistene, kjørt på med chemo (for å hindre spredning til lungene, noe som skjer uhyre raskt) og gitt en mer holistisk kost, dvs viltkjøtt/fisk, ekstra D-vit, hvitløk og omega3. Om kreften når lungene er det ingenting å gjøre, det er garantert at hunden vil dø av kreften innen relativt kort tid, men klarer man å forhindre det, har man en fighting sjanse til å holde hunden i remisjon noen år.

Hunder tåler chemo MYE bedre enn menesker, de blir sjeldent kvalme og mister hår (pels) osv som mennesker gjør.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mye om og men så har jeg nå fått time til operasjon i morgen (hun som fjernet den første kulen er på ferie). Men det var søren meg ikke lett å få forklart at det ikke bare skal være en repetisjon av forrige operasjon. Endeløst fortvilet for jeg har faktisk enda ikke fått snakket om saken med en veterinær enda jeg har ringt tre ulike klinikker og bedt instendig om å få snakke med en fagperson. Håpløst! Kulen skal fjernes i morgen til den nette sum av 7000,- om de skal ta en hel list så ble det betraktelig mer. Hvis dette kan redde hunden min står det selvsagt ikke på pris, men nå er jeg så oppgitt her jeg sitter at jeg kunne slitt av meg alt håret! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Chanti fant vi kul i juret etter at vi klemte ut blod fra pattene, med dette var visst en cyste som ble operert bort. Vi ble anbefalt å sterilisere for å hindre nye klumper pga hormoner, men dette blir vel litt annerledes enn kreft. Vi steriliserte henne og det kom ingen nye klumper så lenge vi hadde henne.

Uansett lykke til! Håper det går bra og dere finner en løsning som kan hjelpe!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mye om og men så har jeg nå fått time til operasjon i morgen (hun som fjernet den første kulen er på ferie). Men det var søren meg ikke lett å få forklart at det ikke bare skal være en repetisjon av forrige operasjon. Endeløst fortvilet for jeg har faktisk enda ikke fått snakket om saken med en veterinær enda jeg har ringt tre ulike klinikker og bedt instendig om å få snakke med en fagperson. Håpløst! Kulen skal fjernes i morgen til den nette sum av 7000,- om de skal ta en hel list så ble det betraktelig mer. Hvis dette kan redde hunden min står det selvsagt ikke på pris, men nå er jeg så oppgitt her jeg sitter at jeg kunne slitt av meg alt håret! :(

vi fikk fjernet en hel jurlist på en hund for 3 år siden da, riktignok. Det kostet 5000 kr. jeg ville nok fjernet hele jurlista, siden det anbefales men skjønner også at det kan bli fryktelig dyrt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første curly fikk jurkreft, og kulen ble operert bort. Dessverre kom det tilbake ganske fort, og det endte med at hun fikk slippe. Hun var 13 år, og hadde levd ett langt og godt liv. Tenker kanskje man må ta en vurderingsak hva man utsetter eldre hunder for...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for innspill, alle sammen! Jeg tror at jeg står over operasjon på min aldrende hund, men skal inn til veterinær i morgen. Jeg vakler litt, men tror jeg heller mot å gi henne en god siste tid, fremfor å kutte henne opp uten at jeg har noen virkelig gode prognoser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så trist, tenker på deg. Ei venninne har en 11 år gammel hund som har ondartede svulster i jurene. Hun ville ikke utsette hunden for store operasjoner og risikoen det medfører for en gammel hund. Så hun har valgt å kose seg med hunden så lenge det går. Hun viser ikke noen tegn enda på å være syk. Må være veldig vanskelig da, og ikke minst veldig trist.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så trist, tenker på deg. Ei venninne har en 11 år gammel hund som har ondartede svulster i jurene. Hun ville ikke utsette hunden for store operasjoner og risikoen det medfører for en gammel hund. Så hun har valgt å kose seg med hunden så lenge det går. Hun viser ikke noen tegn enda på å være syk. Må være veldig vanskelig da, og ikke minst veldig trist.

Tusen takk, Ara, og alle dere andre for gode råd og tanker. Etter rådføring med en erfaren veterinær (som til slutt ringte meg hjem) ble det lille hjertet mitt operert på nytt, og kjertelen er fjernet, men ikke hele listen. Hun er røntget på nytt og det gikk ikke an å se tegn på spredning. Jeg håper hun kommer eg fort nå, og at det ikke dukker opp flere kuler (selv om det gjerne gjør det), men da blir det i så fall ikke noe nytt inngrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...