Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt tispe-tispe, tispe-hann men aldri hann-hann.

Nå er jeg i planleggingsfasen av ny hund (valp etter Amigo om alt går etter planen) og jeg har tenkt at jeg vil ha en hannhund.

Men jeg har som nevnt ikke hatt to hanner før og er ute etter erfaringer fra dere. Det vil jo være stor aldersforskjell (Amigo er 7 1/2 år) og det er positivt da jeg har sett enkelte grelle eksempler på full krig på hanner som er for like i alder.

Jeg trenger deres erfaringer på godt og vondt angående det med to hanner.

Skrevet

Jeg og lurer på dette! Mitt hjerte ligger nok hannhundene nærmest, men jeg tenker at det kanskje blir mer harmonisk med en av hvert kjønn? At de da vil ha mer glede av hverandre tenker jeg, mtp. lek og sånn? Mer avslappet?

Skrevet

Odin var 4 da vi fikk Kovu. Han er/var fryktaggressiv, og til tross for en del bedring var hannhunder og valper det verste vi kunne presentere ham for. Det tok såklart en del arbeid og tilrettelegging i starten, men etter at Kovu tippet 5-6 mnd har de gått rimelig bra sammen på alle fronter. Et par klinsjer har det selvfølgelig vært, spesielt i et par pubertetsperioder hos Kovu, men nå som begge er relativt voksne så går det bra. Hvis du har en grei hannhund i utgangspunktet så burde det jo heller ikke bli noe stort problem.

Skrevet

Jeg har 4 hanner på 6, 3, 1.5 og 10 mnd, to av de er kastrerte men det har aldri vært noe problemer mellom de:) Ulf er redd andre hunder men flokken har aldri vært noe problem;) Nå er det jo også en grei aldersforskjell fra de to eldste til de yngste ;)

Må også legge til at gutta mine leker mye bedre sammen alene enn om det er en tispe i gjengen, da er de (mest Bajaz) kun opptatt av å vandre etter frøkna og plage heller enn å leke/slappe av:)

Skrevet

Gutta mine er 6, 5 og 2 år gamle.

De første to er jo veldig tette, noe som har vært uproblematisk.

Sistemann kom jo da de andre to var godt voksne, og jammen har det også vært helt uproblematisk.

Vi har også ei tispe på 1 1/2 år som jeg eier med mamma.

Hun er her på dagtid, og når mamma trenger avlastning.

Yngste hannen og tispa leker mye sammen til tider, og det hender at eldstemann hiver seg med.

Bortsett fra dette er det lite aktivitet og bråk i flokken, og krangel er det ikke måndtlig engang.

Så jeg har bare god erfaring med flere hanner, men hunder er jo som oss, forskjelllige...

Skrevet

Jeg har 4 hanner. 9,6,3 og 2 år. 6 åringen er samkjønnsagressiv men egen flokk er noe helt annet. Hadde ikke orket (og vil ikke utsette gubben for) kavet med hanne og tispe de ukene i året det er løpetid.

Skrevet

jeg har 7 hanner ( og 3 tisper, samt 2 tisper til som bare er 5 uker enda) . Alle hundene går overens og alle spiser i samme rom samtidig. Ute er de skilt i 2 hundegårder da det er et par som kan finne på å bråke litt med hverandre om de finner det for godt, men altså kun utendørs. Han som oftest skaper trøbbel er en relativt usikker hund med noe dårlig språk.

Alder på mine hanner er ca; 9 år, 6 år, 4 år, 3 år, 2 år, 1 1/2 år og 4 mnd.

Skulle jeg hatt bare to hunder hadde det helt klart blitt to av samme kjønn (hanner) , for å slippe styr ved løpetider.

Skrevet

Det kommer veldig ann på hundene. Alle hunder er forskjellig så det kommer ann på hvordan hundene er det. Jeg finner meg ikke i noe tull og hundene vet godt at her er det jeg som bestemmer og det et uaktuelt for dem å skulle "ordne" opp i noe. De får si i fra hvis de gjør det på et greit vis men noe stor krangling og tull finner jeg meg ikke i. Eldstemann er og har alltid vær veldig rettferdig og god mot andre hunder. Sier han i fra om noe så er det rettferdig og han gjør det på en grei måte. Mini hunden har egentlig alltid vær grei men han hadde en periode for en stund siden der han var en skikkelig møkkabikkje rett og slett! Det var etter at min tante hadde vært hjemme en tur med tispen sin som hadde løpetid. Der måtte jeg gå inn å fortelle dotten at det faktisk er JEG som bestemmer, ikke virka det heller for han oppførte seg ovenfor meg igjen, men enda frekk og ekkel mot den eldste. Så til slutt så oppmunterer jeg nesten eldstemann til å faktisk si i fra og ta igjen. Så fort han fikk nok og ga klar beskjed til minien om at dette ikke var greit så var hele problemet over.

Nå har jeg hannhund og tispe og til nå så går det veldig veldig greit. Hun er skikkelig VALP men eldstemann er tålmodig og snill. Så får vi se hvordan det går når hun får løpetid da...

Guest lijenta
Skrevet

En kamerat av meg hadde to hanner med et års mellomrom og min hanne gikk ut og inn i den flokke like enkelt som han gikk ut og tisset hver morgen. Den ene hanne som kompissen min hadde var ikke helt rett naglet sammen(den eldste) men det var den andre og min hund. Fikk meg også kjærest med gammel alene hann og jeg hadde han ingen krangling dem i mellom. Eneste gangen jeg har merket noe kniving så var det mellom tispa til sønn og den jeg har nå. De prøvde å brake sammen to ganger og jeg var tilstede begge gangene så de stoppet fort. Sansynerlig vis var det at den yngste hadde en sterkere psyke enn den eldste med å gjøre her. Etter de to gangene har de gått sammen i ca 2 år uten problemer. Og nå er den eldste flyttet ut, kommer den på besøk så ser vi fortsatt glede.

Jeg hadde ikke bekymret meg for knivingen dem i mellom. Det høres jo ut som du har en med god psyke. Men hvis det blir noen adberdsendring dem i mellom så kan det være fordi den eldste blir gameml og syk. I hvertfall ble det sann med den hunden som kjæresten hadde. Min la seg aldri i sengen til den eldste hunden men plutselig så jeg min ligge i sengen hans. det var vel et par andre små signaler også. Da viste det seg å være noen indre organer som var i ferd med å svikte pga alderdom.

Skrevet

Her var det heller ikke noe problem med å ha to hannhunder sammen, selv ikke da vi fikk oss tispe og løpetiden kom. Den eldste var 5 da vi fikk nr to, og han var i utgangspunktet veldig grei mot andre hannhunder. Jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å ta inn en hannhund til her, annet enn at jeg foretrekker tisper og vil "fade" ut til å kun ha ett kjønn. Syns det er mer pes med hannhund og tispe sammen mtp løpetid, enn det var da vi bare hadde gutta. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...