Gå til innhold
Hundesonen.no

Feig utendørs - gjør vi det riktige?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Marvel er feig/skeptisk/nervøs noen ganger ute. Jeg klarer ikke bestemme meg for om det er "valp" eller bare dårlige egenskaper som titter frem. Det er på kanskje 30% av turene våre, men alltid om vi går i gater eller steder han ikke er vant med (vi går som regel til høyre ut av gata og over til elva for der er det alltid folksomt og med hunder og mennesker, mens til venstre er det mer gater og mindre folk men mer trafikk). Han lirker seg fremover og vil helst pipe litt og gå hjem. Med mindre vi oppmuntrer til å gå fremover og evt. trekker ham med oss i selen er det ekstremt liten progresjon fremover.

Vi har vært ute hver eneste dag siden to dager etter vi fikk ham og jeg hadde håpet at det kanskje hadde gått litt mer over i "tjohei vi skal ut og ha det litt gøy" nå :) .

Jeg belønner kontakt og evt. fokus på oss med ros og godbiter, men om han først går inn i "livet er ekkelt"-modus er det ikke så mye å belønne. Han tar imot godbit noen ganger, andre ganger ikke.

Hva vi gjør og hva vi prøver:

- sette oss ned på fortauskant/bakken og rett og slett "venter ut", belønner alt av god atferd som sitt, kontakt etc.

- overse at han ikke vil gå, og noen ganger bare fortsetter fremover så han ikke har noe valg (gjør ikke dette så mye da jeg føler han kanskje bør få sjansen til å se seg rundt og avreagere?).

- venter til han er klar for å gå videre (men det kan ta lang tid).

Han får ikke noe trøst eller ros annet enn for kontakt eller evt. sitt når han er sånn.

Jeg tror han også har fått det for seg at "områder med gress" lukter ekkelt eller er skumle, han reagerer veldig på en liten park som er rett ved oss hvor det er mye store busker og trær og det blåser nesten alltid der. Han vil ikke gå inn i den parken, hvis vi tar han med inn så blir han vill, hopper bakover i selen, prøver å trekke hardt for å komme ut av parken, peser og stresser.

Møter vi folk eller hunder så er han glad og vil hilse og leke så det er ikke noe problem. Han er veldig respektfull ovenfor voksne hunder og som regel alltid glad i å hilse på folk.

OBS: Jeg bare føler for å legge til siden tråder som dette fort blir vinklet veldig negativt siden det fokuserer på et problem, han kan være veldig fin og nysgjerrig på tur også, søke kontakt med folk, være energisk og ønske å gå fremover.

Jeg føler at vi trenger litt input på dette problemet sånn at jeg vet vi gjør det riktige :) .

img_9852.jpg?w=692

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen ekspertise, og har ikke sett deres hund, men det jeg har brukt med stort hell er bare og ignorere sånnt 'tull' og dra de med videre på en snill måte og slakke på båndet når de går selv. Jeg ville også trent kontakt osv. Om det er riktig eller galt, aner ikke. Og ikke gjort det for vanskelig til og begynne med ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående at han er redd for steder med gress: Det kunne kanskje vært smart å spredd litt godbiter på gresset eller gjemt en billig leke i busken, sånn at det blir artig med litt oppdagelsesferd?

Ellers så ville jeg gjort det mye sånn som du gjør det. Jeg ville vel satsa mest på "dra han med videre" metoden, for da later du ihvertfall som at det ikke er noe galt. Men du må nesten prøve å se hva som fungerer best på han tenker jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med tonje i forhold til det med å dra han med videre. Jeg har passet noen nervøse hunder (voksne), og lagt merke til at godbit ikke hjelper når de blir redde. Får de med ved å dra de videre og (VIKTIG!) slippe opp med en gang de begynner å gå av seg selv. Ellers så er det vel bare mengde trening som skal til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, når "overlevelse" slår inn så er det klart det er uinteressant med mat. Jeg er ganske streng med meg selv og jeg er absolutt ikke typen som står bak og sier navnet hans hundre ganger for å prøve å få oppmerksomhet når jeg vet han er laaangt vekk, og ser jeg at det er håpløst med godbit så ligger de i lomma frem til han er tilbake og klar for å ta imot :) .

Nå skal vil snart ut igjen, men til "høyre" denne gangen, forhåpentligvis en mer positiv erfaring enn dagens første tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvt å strø godtbitet utover plen/gress på forskjellige områder dere er i. Ha godbitsøk for å få han til å fokusere på noe annet. Når du går tur ville jeg oversett tullet og bare gått etter hvert vil han få erfaringer med at han må gå men det skjer faktisk ikke noe farlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av det samme her, men med ting, og mennesker. Lar dere hundene sjekke ting som de reagerer på eller bare overser dere reddselen? Sliter med en skvetten Elvis. Plastposer, papir, skarpe lyder, mennesker osv. er av og til kjeeeempefali. Lar han undersøke, men den samme tingen kan være like farlig neste dag. Han har vært sånn nesten hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er ting jeg kan plukke opp, så inviterer jeg gjerne til lek med gjenstanden valpen(e) evnt reagerer på, det har funket som bare det, MEN, jeg har lært inn lek da, så det gjør jo saken kjempe-enkelt. Lek=gøy - å da betyr det lite hva gjennstand vi leker med.

Om det ikke går ann å plukke opp gjennstanden - så ignorerer jeg adferd, gjør ingenting ut av det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min setter seg også ofte på rompa og sitter rolig til hun er sikker på at det er trygt å gå fremover. Hvis det hun er redd for er noe vi kan ta og føle på, gjør vi ofte det, men i hennes tempo. Hun må tørre og gå bort og sjekke det ut, og hun gjør det bare hun får litt tid på seg.

Derimot er det litt vanskeligere når hun er redd ting som ikke er der (f.eks at vi hører hunder bjeffer sinna på avstand). Som regel lar jeg henne sitte og høre litt før hun lokkes videre. Funker ikke det, drar jeg henne med og slipper med en gang hun begynner å gå selv. Men jeg har en frøken som har vilje av stål, så det kan ta sin tid.. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av det samme her, men med ting, og mennesker. Lar dere hundene sjekke ting som de reagerer på eller bare overser dere reddselen? Sliter med en skvetten Elvis. Plastposer, papir, skarpe lyder, mennesker osv. er av og til kjeeeempefali. Lar han undersøke, men den samme tingen kan være like farlig neste dag. Han har vært sånn nesten hele tiden.

Rioen min var en skvetten herremann da han kom, vi har overhode ikke tatt noe som helst hensyn og merket bedring på bare noen dager. Før løp han å gjemte seg om det datt noe fra bordet eller rasla i en pose. Nå leer han sjelden på øret. Vi har aldri sett på han eller gitt noen tegn når han skvetter, og han forsto fort at om vi ikke bryr oss så er det igenting å bry seg om:)

Minst mulig dill!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke latt han sitte og "føle på" situasjoner, men bare avleda og dratt han med. Mange valper (og noen voksne, kremt) har fikse ideer om hvor det går an å bevege seg eller hva som føles riktig, og jeg tenker at sålenge du som fører vurderer det til at det er trygt å gå, så er det faktisk du som bestemmer det.

Om dette er valpefakter eller bare en brist i mentaliteten er jo vanskelig å si noe om nå, men jeg tenker at det uansett er viktig at du fortsetter sånn du gjør nå, med å være tydelig og bestemt, og vise han at du tar ansvar og ordner opp. Jeg ville ikke styra så mye med godbiter og sånt, for det er så innmari lett å fôre usikkerheten, men bare tura i vei med den største selvfølgelighet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tilbøyelig til å være uenig med folket. Mange valper er jo veldig veldig baby i hodet sitt, og hvor gammel er valpen din? Hvis verden er for stor og skummel ennå så ser jeg ikke noe poeng i å dra den med seg på ting den ikke får mestring ut av. Er progresjonen nærmest null er også mestringen deretter. Ville fokusert på å bygge relasjon i nærmiljøet i stedet. Lære valpen at du er verdens tryggeste og greieste person, slik at den kan søke støtte hos deg når den etter hvert blir mer moden for å ta steget ut av hagen eller kvartalet. Valper trenger ikke TUR per se, så aktivisering og positive opplevelser på områder hvor man føler seg trygg rekker fint. Ta det i valpens tempo :)

Ifht miljøtrening og sosialisering, som man synes er så viktig i dag, så er det lett å glemme at disse øvelsene må ha et positivt utfall for at de skal være til nytte. Rygger valpen skrekkslagent unna, er det seff ikke en positiv og oppbyggende opplevelse. Og da bør man like gjerne la det være, vel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker at om dette hadde vært en belger så hadde du lagd ett mye større problem med å drive å rose, lokke og lure enn om du bare tok selvtilliten til hjelp og gikk - men en BB er ikke en belger.... Dog burde han nok kanskje ikke få lov til å skape seg egne rutiner for hva han vil og ikke og personlig så ville jeg droppet å bruke belønning og lokking med mindre han gjør ting som "tar kontakt" eller andre ting som er noe du vil fange. Han må jo gå på tur, og når dere lister dere avgårde og skal forsøke å lokke han med så tror jeg kanskje dere skaper mer spenning enn at dere virker beroligende.

Jeg ville hørt med noen som har erfaring med BB jeg, kanskje Mene her på forumet - hennes hund har jo også diller, men han er den tryggeste og mest veltilpassede BB'en jeg har truffet. Utrolig trivelig kar, men jeg vet at hun har balansert veldig mellom snill, snillere og krav for å komme dit de er i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av det samme her, men med ting, og mennesker. Lar dere hundene sjekke ting som de reagerer på eller bare overser dere reddselen? Sliter med en skvetten Elvis. Plastposer, papir, skarpe lyder, mennesker osv. er av og til kjeeeempefali. Lar han undersøke, men den samme tingen kan være like farlig neste dag. Han har vært sånn nesten hele tiden.

Kodak syntes det meste var skummelt før, søppeldunker, hagenisser, statuer, osv. Med en gang jeg så noe han reagerte på så gikk jeg bort til det også gikk vi ikke derfra før det ikke var skummelt lengre. Jeg stilte meg inntil tingen og så kom han når han var klar, det eneste han ikke fikk lov til var og løpe unna.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nettopp det vi gjør her, men ser ikke ut til at det hjelper så veldig mye. Han spretter veggimellom, så får han snuse, så går han (han er rolig), men neste dag så gjentar ofte det samme seg :( Mennesker har vi gitt opp så det styrer han heeelt selv når vi går tur. Strekker folk ut hånda så rygger han, ignorer han de så snuser han å går. Det er jo forsovidt positivt om det ikke hadde vært for rygginga i det de strekker ut hånda :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nettopp det vi gjør her, men ser ikke ut til at det hjelper så veldig mye. Han spretter veggimellom, så får han snuse, så går han (han er rolig), men neste dag så gjentar ofte det samme seg :( Mennesker har vi gitt opp så det styrer han heeelt selv når vi går tur. Strekker folk ut hånda så rygger han, ignorer han de så snuser han å går. Det er jo forsovidt positivt om det ikke hadde vært for rygginga i det de strekker ut hånda :)

Eksempel. Vi har noen statuer av bjørner nede i parken her som var helt hinsides skumle. Altså han løp med halen mellom beina det det gikk mens han reiste bust og knurret. Han var i bånd da så han kom ikke så langt og måtte bare pent finne seg i og bli der til han hadde gått helt bort til statuene og vist interesse for de og så fikk han stå der litt, mens jeg la pølsebiter på statuen som han måtte plukke selv. Dette gjentok vi hver dag og det tok ikke så mange dager før han viste betydelig forbedring og ikke lenge etter det igjen før han sluttet helt og bry seg/løp bort til statuen selv fordi den var jo kul plutselig.

Med tanke på mennesker så bør de heller sette seg ned, gjerne med en godbit i handa og ikke strekke seg etter hunden. Hunden bør få komme til dem. La den hente godbiten og trekke seg unna igjen om den vil det, ikke la de fremmede prøve og ta etter hunden i det hele tatt til og begynne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om dette hadde vært en belger så hadde du lagd ett mye større problem med å drive å rose, lokke og lure enn om du bare tok selvtilliten til hjelp og gikk - men en BB er ikke en belger.... Dog burde han nok kanskje ikke få lov til å skape seg egne rutiner for hva han vil og ikke og personlig så ville jeg droppet å bruke belønning og lokking med mindre han gjør ting som "tar kontakt" eller andre ting som er noe du vil fange. Han må jo gå på tur, og når dere lister dere avgårde og skal forsøke å lokke han med så tror jeg kanskje dere skaper mer spenning enn at dere virker beroligende.

Jeg ville hørt med noen som har erfaring med BB jeg, kanskje Mene her på forumet - hennes hund har jo også diller, men han er den tryggeste og mest veltilpassede BB'en jeg har truffet. Utrolig trivelig kar, men jeg vet at hun har balansert veldig mellom snill, snillere og krav for å komme dit de er i dag.

Bra forslag, har sendt henne PM nå :) .

Vi har heldigvis ikke gått i fella med å prøve å dille ham videre, det "verste" vi gjør (tror jeg hvertfall, er jo ikke så lett å se seg selv utenfra alltid) er at noen ganger om han stopper eller er ukomfortabel med å gå videre så lar jeg ham få et minutt til å se seg rundt og at det er ok før jeg drar ham med meg videre. Jeg sier f. eks "come on" med positiv stemme og så drar jeg ham med. Det er her jeg er litt usikker på hva som er best å gjøre.

Det blir interessant å se hva hun svarer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og gjett om dere har fått der en ekte BB IW. Det du beskriver her kjenner jeg bare sååååå godt igjen fra Nurk sine barneår... :) Han er til dags dato MEGET (iiiiinskild, jeg vet jeg skriker) var/redd/nervøs for vind - det hender fortsatt han vekker meg på natta og sier fra at det blåser; " så da må jeg ligge her mamma". Nurk synes det var skikkelig kjipt å gå på tur da han var mindre, tur for han var massevis nok å gå rundt i hagen egentlig, for der var han jo trygg og hadde oversikt. Alt nytt var skummelt. Og, det var det lenge. Nurk er ikke verdens tøffeste brindle boerboel for å si det sånn.

Løsningen for vårt vedkommende var aldri, aldri, aldri å tvinge/kreve da han var valp. Det som vel løste situasjonen ofte for oss, dvs. sånn at vi kom oss videre, var at mor tok på kjekke kroppsspråket, og brukte kjekke tonen, og liksom lo litt av hvor skummelt han syntes ting var. Brautende, kjekke meg gikk foran, og så kom nurk etter, for mor sier jo at det er trygt. Jeg snudde meg ikke og så på han, ei heller dro jeg han videre, men jeg lot han ikke "fryse" fast heller, sånn at jeg måtte dra han videre - da ombestemte jeg meg kanskje plutselig, og skulle en annen vei.Det hendte at han fikk lov til å se seg rundt, men når de er sånn så ser de seg rundt etter ting de ofte blir mer "skremt" av, så da er det viktig å vurdere at de ser seg "ned" og blir trygge, istedet for at de ser seg "opp" og blir mer utrygge. Skjønner? Fasen kan vare en stund, det er viktig å gi de korte, morsomme, trygge turer, kanskje gå litt tilbake på "kravene" til nye ting en periode. Sånn at han får gå bare der han er trygg noen dager. Leke i hagen? Mastiffhjernen er innrettet sånn at ting tar veeeeeeldig lang tid å fordøye, men når de først er fordøyd og plassert oppi der så sitter det for alltid. Elefanter er puslinger hva gjelder hukommelse i forhold, det er jeg sikker på. Håper jeg har svart på det du spurte om.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksempel. Vi har noen statuer av bjørner nede i parken her som var helt hinsides skumle. Altså han løp med halen mellom beina det det gikk mens han reiste bust og knurret. Han var i bånd da så han kom ikke så langt og måtte bare pent finne seg i og bli der til han hadde gått helt bort til statuene og vist interesse for de og så fikk han stå der litt, mens jeg la pølsebiter på statuen som han måtte plukke selv. Dette gjentok vi hver dag og det tok ikke så mange dager før han viste betydelig forbedring og ikke lenge etter det igjen før han sluttet helt og bry seg/løp bort til statuen selv fordi den var jo kul plutselig.

Med tanke på mennesker så bør de heller sette seg ned, gjerne med en godbit i handa og ikke strekke seg etter hunden. Hunden bør få komme til dem. La den hente godbiten og trekke seg unna igjen om den vil det, ikke la de fremmede prøve og ta etter hunden i det hele tatt til og begynne med.

Og der fikk jeg en sammenlikning hva gjelder bb da, vi var på Aker brygge (sosialisere, sosialisere, sosialiser) og brukte en time på å komme oss forbi oksestatuen som står der. Uten at vi la pølsebiter osv. på den, det der fikk han pent finne ut av selv, mens mor satt på en benk og observerte alle menneskene som fulgte med på store, "farlige kamphunden" som mente at oksestatuen var en alvorlig trussel mot han, og mora hans. Og mora hans skjønte det ikke engang!

For ca. hundre år siden, da man gikk på Forsvarets hundeskole, og skulle bli instruktør lærte Major Randolf Gimre oss at en skal ikke løse tøffe utfordringer for hundene, men lære de å stole på seg selv, og gi de tid til å finne ut av ting. Og det har fungert med boerboelen. Og mange andre hunder. Det tar bare tid. :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Jeg føler at vi har hvertfall ikke gjort noen store feil nå, og det er godt å vite at vi ikke er helt på jordet med hva vi har tenkt om ham og hvordan vi går frem!

Vi får kanskje løsne litt på kravene når han har en "vind-dag", hehe, og gå på morsomme steder hvor han liker seg. Det gir mening det med at ting tar lang tid, men jeg ser jo helt klart at de tingene han har fordøyd, de er han superkomfortabel med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der fikk jeg en sammenlikning hva gjelder bb da, vi var på Aker brygge (sosialisere, sosialisere, sosialiser) og brukte en time på å komme oss forbi oksestatuen som står der. Uten at vi la pølsebiter osv. på den, det der fikk han pent finne ut av selv, mens mor satt på en benk og observerte alle menneskene som fulgte med på store, "farlige kamphunden" som mente at oksestatuen var en alvorlig trussel mot han, og mora hans. Og mora hans skjønte det ikke engang!

For ca. hundre år siden, da man gikk på Forsvarets hundeskole, og skulle bli instruktør lærte Major Randolf Gimre oss at en skal ikke løse tøffe utfordringer for hundene, men lære de å stole på seg selv, og gi de tid til å finne ut av ting. Og det har fungert med boerboelen. Og mange andre hunder. Det tar bare tid. :)

Men blir ikke det to sider av samme sak? Jeg måtte jo gå bort til statuen ellers hadde han jo ikke vært det minste interessert i og oppsøke den selv. Han måtte allikevell helt på egen hånd ta turen inn til statuen og snuse på den uten noe hjelp, noe han gjorde, og når han gjorde det nesten uten nøling etter et par dager så tok jeg utfordringen videre og la pølsebiter på ryggen, oppå hodet osv sånn at han fikk klatre litt på den og slikt.

Poenget var vel mest at vær gang vi fant noe som var skummelt så var det ikke bra nok og gå forbi, vi skulle hilse på før vi gikk videre. Ikke noe tvang gjennom bånd og ikke noe lokking. Vertfall ikke i første omgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men blir ikke det to sider av samme sak? Jeg måtte jo gå bort til statuen ellers hadde han jo ikke vært det minste interessert i og oppsøke den selv. Han måtte allikevell helt på egen hånd ta turen inn til statuen og snuse på den uten noe hjelp, noe han gjorde, og når han gjorde det nesten uten nøling etter et par dager så tok jeg utfordringen videre og la pølsebiter på ryggen, oppå hodet osv sånn at han fikk klatre litt på den og slikt.

Poenget var vel mest at vær gang vi fant noe som var skummelt så var det ikke bra nok og gå forbi, vi skulle hilse på før vi gikk videre. Ikke noe tvang gjennom bånd og ikke noe lokking. Vertfall ikke i første omgang.

Men om hunden først, uten lokking og styr, har skjekka ut det skumle og ikke nøler lenger. Hvorfor skal man da lage en sak ut av det hunden var redd for? Hvorfor ikke bare passere den som den naturlige tingen det er, når hunden ikke lenger er redd?

forresten, er det vanlig at BB er redd for alt mulig sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi han fortsatt nøler litt. Han går bort og han gjør det betraktelig mye raskere enn til og begynne med og uten at jeg går først, men han synes fortsatt ikke den er super kul. Etter og ha fått hente godbiter på den et par dager på rad så løper han dit selv og synes nå den plassen er drit kul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...