Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har noen av dere erfaring med operasjon av hengende øyelokk? Altså øyelokket på undersiden av øyet. Eine har litt hengende øyelokk og blir lett rød og irritert, så har blitt anbefalt operasjon av veterinæren. Siden han virker å være noe plaget av det, kommer vi nok til å ta operasjonen. Veterinæren sier det er et lett og enkelt inngrep.

Hadde vært interessant å høre andres erfaringer med det!

Skrevet

Valpen min har bittelitt hengende øyelokk på ene øyet, og blir lett rød der, og det renner litt. Veterinæren sa det bare var å skylle det hver kveld, hun nevnte ikke operasjon i det hele tatt :) Spennende å høre om andre har noen erfaring med det :)

Skrevet

Blir han virkelig irritert, dvs samler det seg støv der som gnisser på øyet? Hvis nei, hadde jeg ikke op. Det er ikke så enkelt som vet skal ha det til, ofte blir det strammet for mye, og må rettes opp. Her i området op vet KUN hvis hunden virkelig plages.

Skrevet

Jeg hadde heller tatt en periode og dryppet han med kunstig tårevæske morgen og kveld. Det kan faktisk rekke for irriterte øyner for å skylle ut "dritten".

Feks fins det er type som heter Viscotears gel, koster rundt 100,- på apoteket reseptfri.

Skrevet

Han er rød i øynene omtrent hele tiden, det renner av de ukentlig og daglig kommer han og gnukker seg inntill meg for å klø seg i øynene.

Det går jo an å prøve en periode med å dryppe øynene for å se om det kanskje bare er det som skal til...

Skrevet

Ja, skylder bare med øyeskyllevann fra apoteket, og det hjelper allerede noen timer etter :) Lønner seg å gjøre det på kvelden for å skylde vekk det som kan ha kommet på dagen :)

Ja, men er det en god nok løsning på sikt?

Skrevet

Forsjellen på å bruke øyebadevann og tårevæske er at øyebadevann skyller ut "alt", tårevæske tilfører mer tårer slik at det vaskes av seg selv.

Løsning på sikt? Tja det kommer jo ann på hvor vanskelig det er for deg å gjøre det 1-2 ganger daglig om det funker, i forhold til å ligge han under kniven.

Skrevet

Forsjellen på å bruke øyebadevann og tårevæske er at øyebadevann skyller ut "alt", tårevæske tilfører mer tårer slik at det vaskes av seg selv.

Løsning på sikt? Tja det kommer jo ann på hvor vanskelig det er for deg å gjøre det 1-2 ganger daglig om det funker, i forhold til å ligge han under kniven.

Det handler ikke om hvor vanskelig det evt. skulle være for meg å dryppe øynene hans, men heller hva som er det beste for ham. Hva vil være den beste løsningen på sikt for hans del. Akkurat det er jeg litt usikker på, men tenker jeg prøver forslaget ditt med tårevæske også ser jeg det an.

Skrevet

Lurer på om jeg hadde valgt operasjon, fremfor å drive med manuell skylling av øynene hver eneste dag i mange år fremover. Tror det vil føles bedre for hunden også, at øynene blir operert så de er normalt fungerende. Da vil øynene føles bra døgnet rundt resten av livet (etter operasjonen) for hunden.

  • Like 2
Skrevet

Lurer på om jeg hadde valgt operasjon, fremfor å drive med manuell skylling av øynene hver eneste dag i mange år fremover. Tror det vil føles bedre for hunden også, at øynene blir operert så de er normalt fungerende. Da vil øynene føles bra døgnet rundt resten av livet (etter operasjonen) for hunden.

Problemet er at op ikke er noen garanti, og det er vanlig at de må op på nytt for å slippe ut det de tok for mye. Tårekanalene kan også skades slik at øynene blir tørre, samt at øyevippene kan beg å rulle inn.

Å op øvre øyelokk er mye mindre komplisert og med mindre sjans for feil/bivirkninger.

Om det "bare" var å op, hadde man ikke sett hengeøyne på GD, Basset osv osv. Det er ikke pengene det står på for de fleste, men det at sjansen for flere op og komplikasjoner er så store.

  • 4 weeks later...
Skrevet

En liten oppdatering:

Var hos veterinæren i dag for den årlige helsesjekken og vaksinen og fikk vetten til å se på øynene til Eine. Det var samme veterinær som i fjor foreslo operasjon. Nå syntes hun at det ikke var nødvendig og at vi evt. kan se det an. Hun synes han var normalt rød i øynene og ut fra det jeg beskrev om kløe så hørtes det ok ut og ikke noe som må gjøres noe med. Så det var jo gode nyheter :D

  • Like 5
Skrevet

Vi opererte ene rottisen vår for "innover voksende øyelokk" for 2 - 3 år siden. Han plagdes virkelig! Gikk å gnikket hode mot folk, planter, møbler og alt som kunne lindre kløen. Han klødde også med ulvekloen, noe som resulterte i "gnagsår" på netthinnen og dårligere syn. Han har det sååååå mye bedre nå :D

Operasjonen gikk fort og smertefritt. Han gikk med sånn greie rundt hode så kan ikke skulle komme til å klø (som jeg ikke kommer på hva heter nå...! ARG) et par uker etterpå, samt at vi dryppet øynene så de ikke skulle bli tørre. Ingen problemer i ettertid og en mye lykkeligere hund

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...