Gå til innhold
Hundesonen.no

Skjer i Horten?


Guest Kåre Lise
 Share

Recommended Posts

Omtrent det samme som skjer alle andre steder. Hundehatere som liker å lage kvalme og som er for trangsynte til å lage plass for hunder og deres eiere i samfunnet. Jeg mener det er for dårlig å ikke ha flere tilbud til de over 400 000 menneskene som holder hund i dette landet.

Typisk av kommunen å forvise hundeeiere til et eller annet sted langt ut i gokk, hvor det for vanlige, dødlige, er et slit å komme seg til. Tenk hvis det skulle vært tilsvarende for fotballag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Seriøst folkens - dette har da ikke noe med hundehat å gjøre - dette har med folkevett å gjøre. Man samler ikke en haug mennesker og slipper bikkjene løs på en idrettsplass som er i bruk av andre. Og i alle fall ikke i båndtvangstiden.

Kommunen tilbyr dem jo til og med å bruke en annen nedlagt bane til dette formålet og dustehuene svarer "det blir for langt unna" - alvorlig talt.

Møkkafolk - det er fanden ikke rart at folk uten hund synes hundeeiere er en seriøst pest og plage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst folkens - dette har da ikke noe med hundehat å gjøre - dette har med folkevett å gjøre. Man samler ikke en haug mennesker og slipper bikkjene løs på en idrettsplass som er i bruk av andre. Og i alle fall ikke i båndtvangstiden.

Kommunen tilbyr dem jo til og med å bruke en annen nedlagt bane til dette formålet og dustehuene svarer "det blir for langt unna" - alvorlig talt.

Møkkafolk - det er fanden ikke rart at folk uten hund synes hundeeiere er en seriøst pest og plage.

Nei, det har ikke noe med hundehat å gjøre. Det har mer med hundeeierhat å gjøre. Jeg har blitt skjelt ut så mange ganger (gjerne med hundene i bånd), at jeg har faktisk ingen ting til overs for at hundeeiere skal gjemme seg bort utenfor all sivilisasjon, bare for å "skåne" samfunnet. Ja - en idrettsbane er kanskje ikke stedet å slippe hundene, men hvor er stedet man slipper hunder da (sånn sett utenom båndtvangsperioden)? Jo, langt pokker i vold borte. Jeg bor sentralt og jeg har ikke lappen, og det er jeg ikke alene om. Så om man må sitte på bussen to timer for å kunne slippe hundene og la dem få leke - lovlig - så lar jeg heller være, og går tur med dem i bånd hjemme. Det er kjipt og mildt sagt snevert av samfunnet å ikke gi flere muligheter til de mange tusener som ønsker å ha et trivelig, sosialt samvær med andre hunder og likesinnede.

En venninne av meg, som er en av de mest ordentlige dyremenneskene jeg kjenner, en som virkelig brenner for hundesaken og elsker de tre hundene sine over alt på denne jord, hun er en av dem som ikke skal ha hund igjen, etter at sistemann dør. Helt enkelt fordi hun er lei av å bli hetset, sånn uansett hvor hun går (med hundene i bånd!) Hun er skikkelig sliten, og gruer seg til å gå tur med hundene sine hver dag, med tanke på hva som kan vente henne. Jeg synes det var fryktelig trist å høre, men vet du, jeg forstår henne så inderlig godt, for jeg kjenner på de samme følelsene. Det tærer på å hele tiden måtte forsvare det man elsker og lever for.

Det handler ikke så mye om treningsbaner og skiløyper, det handler om å bli behandlet med litt respekt, selv om man holder hund. Om jeg ikke skulle like syklister, bilførere, unger, katter eller hester, så har jeg ingen rett til å skjelle ut vedkommende av den grunn, selv om jeg har en dårlig dag? Det bør være plass til flere i et moderne samfunn. Hele tiden får jeg høre om de ***** bikkjene og de kørka eierne deres, og ja, det er noen som ikke er skikket til å ha hund, men hvorfor skal jeg få høre om dem, fra en eller annen frenetisk hundeeierhater, så sjøsprøyten står? Jeg mener, slipper du hunden din på en fotballbane, så er det alltid et menneske som tydelig finner glede i å ringe purken, men hvis du banker kona di, så skal jeg love deg at den gjennomsnittlige nabo ikke tør å sende en bekymringsmelding til rette instans.

Så, kanskje jeg er vonbråten og full av aggresjon, men jeg har også virkelig fått min dose med dritt, fra den dagen jeg kjøpte meg egen hund og helt frem til nå. Jeg ser så ubeskrivelig frem til den dagen, jeg flytter vekk fra by'n, for her er de nesten uutholdelig å leve med hundehold. Takke meg til valium før jeg tør å ta meg en tur i byfjellene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm.. jeg har bodd 6 år i Bergen med hund og overhodet ikke møtt disse hundeeierhaterne du snakker om. Kanskje jeg har vært heldig?

eller døv?

Nå bor jeg på landet og har fortsatt ikke møtt dem, jeg har også bodd i "bylignende småsamfunn" og i Tromsø med hund. Og fortsatt ikke møtt disse menneskene.

Nå er ikke Horten kommune sååå stor så den indrettsbanen kan ikke ligge så allverdens langt unna.

Hilsen en som stort sett befinner seg i skauen, på fjellet, på grusveier eller på hundetreninger "i gokk" ;)

Men om du, og andre, opplever det så belastende å ha en hund pga andres kommentarer. Så synes jeg jo det er synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan fasiliteter man har er da vell ikke staten eller naboen sitt problem? Jeg kunne tenkt meg hage jeg også så jeg hadde sluppet fult så mye turgåing, jeg kunne tenkt meg og bodd på landet så jeg slipper og kjøre til skogen, men jeg bor i blokk i byen og da får jeg tilpasse hundeholde mitt til det ;) Ikke at det er feil og ønske seg et friområde for hund i nerheten altså, men det er ingen menneskerett, og personer som disse som står på 'krava' på annen mans eiendom er bare med på og gjøre oss hundeeiere enda mindre populære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir det et alt for unyansert bilde til at jeg kan være særlig kritisk til Horten Kommune.

Hva går egentlig klagene i? Driter og pisser bikkjene idrettsplassen full av møkk så er det en god nok grunn til at folk klager. Mulignes bjeffing og sjenanse for nærmeste naboer? Eller hva med barnefamilier som ikke er helt hypp på at x antall bikkjer er løs i et område som naturlig blir brukt av barn?

De får til og med lov å bruke en annen plass å slippe bikkjene på, men den er for langt unna? Folk flest som eier en egen hund har også lappen og bil til disposisjon.

Men som sakt; uten at det er mer fakta i bildet så blir det vanskelig å si noe konkret om hvem som har rett og hvem som tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm.. jeg har bodd 6 år i Bergen med hund og overhodet ikke møtt disse hundeeierhaterne du snakker om. Kanskje jeg har vært heldig?

eller døv?

Nå bor jeg på landet og har fortsatt ikke møtt dem, jeg har også bodd i "bylignende småsamfunn" og i Tromsø med hund. Og fortsatt ikke møtt disse menneskene.

Nå er ikke Horten kommune sååå stor så den indrettsbanen kan ikke ligge så allverdens langt unna.

Hilsen en som stort sett befinner seg i skauen, på fjellet, på grusveier eller på hundetreninger "i gokk" ;)

Men om du, og andre, opplever det så belastende å ha en hund pga andres kommentarer. Så synes jeg jo det er synd.

Belastende er bare forbokstaven, og Bergen har jeg bodd i, i over tjue år til sammen. Av alle steder i denne verden hvor jeg har vært, er det her det har vært verst. Når det gjelder hundeTRENING så reiser jeg faktisk langt ut i gokk, men for å bare kose meg med hunden min (løs og i bånd), så skulle jeg ønske det ikke hadde vært et must å reise så langt, men det er dessverre ikke tilfelle.

De får til og med lov å bruke en annen plass å slippe bikkjene på, men den er for langt unna? Folk flest som eier en egen hund har også lappen og bil til disposisjon.

Det er jo litt for gale at man skal måtte kjøre hit og dit, bare fordi man vil være sosial med andre hunder og eierne deres. Ja, det er fint å ha lappen og bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er pga sånt som gjør at hundehat/hundeeierhat skapes.

Men Emilie, hvis det er så vanskelig å være hundeeier i Bergen, er du mer enn velkommen til å flytte til Kløfta. Her tror jeg det er hund i hver 3.dje husstand eller noe, og jeg kan ikke huske å ha møtt på en eneste idiotisk hundeeier, eller fått høre noen klager ang mine hunder. Ta med venninnen din også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda. Etter å ha bodd 19 år i Horten er ikke dette noe nytt...

Selv på\å hundeklubben får man ikke ha hunden løs, er vel derfor de kun driver med LP(i bånd) /hverdags lydighet, og ikke agility, eller andre ting der hunden må lære å være uten bånd.

Har ingen ting i mot å la bikkjer fly litt i fra seg sammen, tror det er sunt for de. Værre med hundeiere som ikke tar bikkja ut av situasjonen om det skulle oppstå noe krøll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Men som sakt; uten at det er mer fakta i bildet så blir det vanskelig å si noe konkret om hvem som har rett og hvem som tar feil.

Det jeg fikk med meg av fakta var de en til to dagene i uken de fortalte avisen faktisk er hver kveld og i tillegg på dagtid i helgene ifølge treffets egen fjøsbokside.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er pga sånt som gjør at hundehat/hundeeierhat skapes.

Men Emilie, hvis det er så vanskelig å være hundeeier i Bergen, er du mer enn velkommen til å flytte til Kløfta. Her tror jeg det er hund i hver 3.dje husstand eller noe, og jeg kan ikke huske å ha møtt på en eneste idiotisk hundeeier, eller fått høre noen klager ang mine hunder. Ta med venninnen din også :)

Joda, jeg flytter gjerne, hvis familie og venner følger med :) Men hun venninnen min, hun bor allerede i Telemark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg flytter gjerne, hvis familie og venner følger med :) Men hun venninnen min, hun bor allerede i Telemark.

I Telemark har jeg bodd (og bor nå) 27 år, og det har alltid vært "hjemme". Nå vet jeg jo ikke hvor venninnen din bor, men jeg kjenner meg overhodet ikke igjen. Jeg synes det er mange flotte hundeplasser her, og folk flest jeg møter er enten uinteressert eller hyggelige. Men det er kanskje bare meg da. Som har flaks med de folka jeg møter.

For jeg har virkelig ikke en rase som folk flest ser på med spesielt hyggelige øyne om de er rasekritiske, både hundeeiere og andre er jo redd for "ulvene" av noen polarhunder jeg har. Og i Bergen hadde jeg ofte med meg både SH og Schäfer. Fortsatt har jeg ikke møtt disse folka som gjør hundeholdet surt. Men jeg er jo glad for at jeg enten ikke legger merke til dem, ikke bryr meg eller rett og slett har hatt flaks?

Eller er det mine forventinger til miljøet rundt meg som er annerledes?

Jeg kommer jo på ingen måte fra en "dyrefamilie"....

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer jo på ingen måte fra en "dyrefamilie"....

Ikke jeg heller, men jeg kommer fra en veldig snill og tolerant familie, som respekterer og aksepterer min lidenskap. Så kanskje det er de forventningene det har noe med å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nei, det har ikke noe med hundehat å gjøre. Det har mer med hundeeierhat å gjøre. Jeg har blitt skjelt ut så mange ganger (gjerne med hundene i bånd), at jeg har faktisk ingen ting til overs for at hundeeiere skal gjemme seg bort utenfor all sivilisasjon, bare for å "skåne" samfunnet. Ja - en idrettsbane er kanskje ikke stedet å slippe hundene, men hvor er stedet man slipper hunder da (sånn sett utenom båndtvangsperioden)? Jo, langt pokker i vold borte. Jeg bor sentralt og jeg har ikke lappen, og det er jeg ikke alene om. Så om man må sitte på bussen to timer for å kunne slippe hundene og la dem få leke - lovlig - så lar jeg heller være, og går tur med dem i bånd hjemme. Det er kjipt og mildt sagt snevert av samfunnet å ikke gi flere muligheter til de mange tusener som ønsker å ha et trivelig, sosialt samvær med andre hunder og likesinnede.

En venninne av meg, som er en av de mest ordentlige dyremenneskene jeg kjenner, en som virkelig brenner for hundesaken og elsker de tre hundene sine over alt på denne jord, hun er en av dem som ikke skal ha hund igjen, etter at sistemann dør. Helt enkelt fordi hun er lei av å bli hetset, sånn uansett hvor hun går (med hundene i bånd!) Hun er skikkelig sliten, og gruer seg til å gå tur med hundene sine hver dag, med tanke på hva som kan vente henne. Jeg synes det var fryktelig trist å høre, men vet du, jeg forstår henne så inderlig godt, for jeg kjenner på de samme følelsene. Det tærer på å hele tiden måtte forsvare det man elsker og lever for.

Det handler ikke så mye om treningsbaner og skiløyper, det handler om å bli behandlet med litt respekt, selv om man holder hund. Om jeg ikke skulle like syklister, bilførere, unger, katter eller hester, så har jeg ingen rett til å skjelle ut vedkommende av den grunn, selv om jeg har en dårlig dag? Det bør være plass til flere i et moderne samfunn. Hele tiden får jeg høre om de ***** bikkjene og de kørka eierne deres, og ja, det er noen som ikke er skikket til å ha hund, men hvorfor skal jeg få høre om dem, fra en eller annen frenetisk hundeeierhater, så sjøsprøyten står? Jeg mener, slipper du hunden din på en fotballbane, så er det alltid et menneske som tydelig finner glede i å ringe purken, men hvis du banker kona di, så skal jeg love deg at den gjennomsnittlige nabo ikke tør å sende en bekymringsmelding til rette instans.

Så, kanskje jeg er vonbråten og full av aggresjon, men jeg har også virkelig fått min dose med dritt, fra den dagen jeg kjøpte meg egen hund og helt frem til nå. Jeg ser så ubeskrivelig frem til den dagen, jeg flytter vekk fra by'n, for her er de nesten uutholdelig å leve med hundehold. Takke meg til valium før jeg tør å ta meg en tur i byfjellene.

Men det er jo nettopp hundeeiere som i artikkelen her som er årsaken til at du møter sure mennesker som ugleser hundeeiere. Det er DE som er problemet, ikke folk uten hund. Hadde alle hundeeiere vært hensynsfulle osv. så hadde det neppe vært ett problem.

Selv bor jeg nå på ett tettsted med ekstremt mye hunder, jeg har aldri møtt noen som har uglesett oss i det hele tatt - bortsett fra galningen som har ansvaret for idrettsplassen. Han er litt ute å kjøre og er på en powertrip i forhold til det å bestemme - men det er det eneste også. Men jeg tar meg ikke tilrette - jeg spør først, og får jeg nei så finner jeg andre alternativer enkelt og greit.

Hvordan fasiliteter man har er da vell ikke staten eller naboen sitt problem? Jeg kunne tenkt meg hage jeg også så jeg hadde sluppet fult så mye turgåing, jeg kunne tenkt meg og bodd på landet så jeg slipper og kjøre til skogen, men jeg bor i blokk i byen og da får jeg tilpasse hundeholde mitt til det ;) Ikke at det er feil og ønske seg et friområde for hund i nerheten altså, men det er ingen menneskerett, og personer som disse som står på 'krava' på annen mans eiendom er bare med på og gjøre oss hundeeiere enda mindre populære.

Vi ønsker oss alle ett friområdet, men få av oss får det - vi må ut å gå tur. Jeg kjenner at jeg er litt glad jeg ikke har hage jeg - for nå MÅ jeg ut å gå og det trenger vi alle tre.

Belastende er bare forbokstaven, og Bergen har jeg bodd i, i over tjue år til sammen. Av alle steder i denne verden hvor jeg har vært, er det her det har vært verst. Når det gjelder hundeTRENING så reiser jeg faktisk langt ut i gokk, men for å bare kose meg med hunden min (løs og i bånd), så skulle jeg ønske det ikke hadde vært et must å reise så langt, men det er dessverre ikke tilfelle.

Det er jo litt for gale at man skal måtte kjøre hit og dit, bare fordi man vil være sosial med andre hunder og eierne deres. Ja, det er fint å ha lappen og bil.

Du tuller nå eller?

Du mener ikke helt alvorlig at det burde være ett folkekrav at enhver hundeeier hadde ett friområdet for hund i gangavstand fra heimen for at de skulle kunne være sosiale med andre hundeeiere?

Altså - missforstå meg rett, det ville vært fint altså - men nei, det er for mye forlangt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler ikke så mye om treningsbaner og skiløyper, det handler om å bli behandlet med litt respekt, selv om man holder hund. Om jeg ikke skulle like syklister, bilførere, unger, katter eller hester, så har jeg ingen rett til å skjelle ut vedkommende av den grunn, selv om jeg har en dårlig dag? Det bør være plass til flere i et moderne samfunn. Hele tiden får jeg høre om de ***** bikkjene og de kørka eierne deres, og ja, det er noen som ikke er skikket til å ha hund, men hvorfor skal jeg få høre om dem, fra en eller annen frenetisk hundeeierhater, så sjøsprøyten står? Jeg mener, slipper du hunden din på en fotballbane, så er det alltid et menneske som tydelig finner glede i å ringe purken, men hvis du banker kona di, så skal jeg love deg at den gjennomsnittlige nabo ikke tør å sende en bekymringsmelding til rette instans.

Da kan jeg jo informere om at både syklister, bilførere, unger, katter og hester får så øra henger de også. Folk elsker å klage og kjefte, men de færreste diskriminerer ;) Verden er lettere å leve i om man ikke bare ser mot egen navle :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan jeg jo informere om at både syklister, bilførere, unger, katter og hester får så øra henger de også. Folk elsker å klage og kjefte, men de færreste diskriminerer ;) Verden er lettere å leve i om man ikke bare ser mot egen navle :)

Ja, jeg vet at folk får det, jeg bare synes ikke det er ok, enten man er hundeeier eller syklist.

Og nei, Belgerpia, jeg mener ikke at det er noe folkekrav med frislippområde til hund, med gangavstand fra hjemmet. Hvor har jeg skrevet det? For øvrig mener jeg det er et folkekrav å slippe å bli sjikanert og angrepet uten at man har gjort noe annet enn å eie en hund. Jeg har aldri vært fan av kollektiv avstraffelse. Det som likevel hadde vært fint, er om det hadde vært kortere enn å ta to-tre busser for å komme seg et sted hvor jeg kan slippe hunden min (og ja, i dag så gjør jeg også det, men det er rimelig slitsomt).

Jeg forstår at ikke all hundeaktivitet kan skje rett utenfor husdøren min, men å gå tur med hundene mine, akkurat her hvor jeg bor, (ja, jeg har utmark rett bak huset, men det har alle bergensere) er slett ikke alltid en hyggelig affære. Om hundehold ikke er en menneskerett, så er det nå en gang slik at man holder hunder i vårt samfunn, og da synes jeg faktisk ikke det er mye for langt å gjøre litt plass til hundeeierne også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det her er skikkelig tullete. Har hatt hund i Horten kommune i mange år, og har aldri opplevd at folk har vært noe negative til det. Jeg ville vel sagt at jeg bodde i en veldig hundevennlig kommune (selv om vi har noen områder med båndtvang året rundt).

Jeg har aldri vært på Baggerødbanen selv, men jeg har jo hørt om diverse hunder som har fått juling der og mye bråk. Så det at de alltid har kontroll stemmer jo ikke da. Nå har de jo til og med fått et område de kan bryte båndtvangen på, men det er det visst ikke noen vits i når de må reise. :P

De jeg kjenner som bruker den banen er gjerne de folka som ikke er så glad i å gå tur med hunden sin, så det er godt mulig jeg har litt fordommer pga det. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest litt på facebooksiden så virker det ikke akkurat som om de er der 1-2 ganger i uken som de sier i artikkelen. Snarere hver/annenhver dag.

Det var treff 2, 3, 4, 5, 6, 7, 9, 11 august. Flere ganger både 14.00 OG 19.00.

Jeg skjønner godt at naboer blir dritt lei.

Red; Det står også i gruppen at det er hver dag. Hvorfor de sier 1-2 ganger i uka i avisen skjønner jeg ikke helt..

" Baggerød banen hundetreff er kl 20:00 vær dag. Vi møtes for og ha det hyggelig med hundene og la de leke og sosialiseres sammen. Det er også en god mulighet for eierene til og skravle litt :)

På lørdager og søndager møtes vi også kl 14.00."

Endret av Ozzy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest litt på facebooksiden så virker det ikke akkurat som om de er der 1-2 ganger i uken som de sier i artikkelen. Snarere hver/annenhver dag.

Det var treff 2, 3, 4, 5, 6, 7, 9, 11 august. Flere ganger både 14.00 OG 19.00.

Jeg skjønner godt at naboer blir dritt lei.

Red; Det står også i gruppen at det er hver dag. Hvorfor de sier 1-2 ganger i uka i avisen skjønner jeg ikke helt..

" Baggerød banen hundetreff er kl 20:00 vær dag. Vi møtes for og ha det hyggelig med hundene og la de leke og sosialiseres sammen. Det er også en god mulighet for eierene til og skravle litt :)

På lørdager og søndager møtes vi også kl 14.00."

Hadde jeg hatt ett slikt sted som nabo så hadde jeg klaget jeg også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk ikke noe godt inntrykk av hundeeierne i den artikkelen, særlig ikke når de ikke er ærlige om hvor ofte de er der.

Men er enig med Emilie også, hadde vært fint med litt mer prioritet. Idrett prioriteres fordi det er sunt og bra for barn og unge. Dyr og hundehold er også bra for både psykisk og fysisk helse, kanskje mer rettet for unge og voksne, noe som også er viktig! I forhold til hvor mange som har hund, er det lite tilbud og mange forbud.

Jeg ønsker meg foreksempel skikkelige brukshundklubber med store områder og egne store veiskilt, slik de har i Sverige! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en grunn til at hundeeiere ofte blir uglesett, og det er andre hundeeiere. I tillegg til tidvis manglende objektive vurdering av sitt egent hundehold.

Eller at folk bare ikke gidder å gi plass til hunder generelt, fordi man synes at hunder er ekle og skitne. Og som sagt, jeg har ingen ting til overs for kollektiv avstraffelse, uansett hvem det måtte gjelde, men du mener kanskje det er helt akseptabelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller at folk bare ikke gidder å gi plass til hunder generelt, fordi man synes at hunder er ekle og skitne.

Men hunder og hundeeiere kan jo være det, og mange har sikkert en reel grunn til og ikke like hunder(generellt) og uansett hvilken hundeeier du er så har jo folk lov og rett til og mene at hunder er skitne og ekle.. Og jeg vet ikke helt hva du legger i kollektiv avstraffelse, men at iddrettsannlegg o.l. ikke vil ha hundetreff på anlegget sitt, det har jeg ingen problemer med og forstå. Dessuten så er det vell stort sett kollektiv avstraffelse som gjelder uansett hvor man er. Det er alltid NOEN som ødelegger for MANGE, og slik er det dessverre, hund eller ikke. Vi fikk jo hundeparker her i trondheim og det tok jo ikke lange stunden før det ble truet stengt fordi man vasser i dritt der inne.. Mange hundeeiere er hensynsløse og grisete i tilegg til at de har problemer med og se at ikke alle liker lille fido like godt som de selv.

Ja, det er kanskje lite tilbud til hunder og deres eiere, men slikt som dette hjelper ikke vår sak. Vil vi ha noe så får vi jobbe for det, på en konstruktiv måte. Slik andre har gjort før oss på andre områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hunder og hundeeiere kan jo være det, og mange har sikkert en reel grunn til og ikke like hunder(generellt) og uansett hvilken hundeeier du er så har jo folk lov og rett til og mene at hunder er skitne og ekle..

Ja, men det får de søren meg holde for seg selv, og i hvert fall ikke fortelle meg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...