Gå til innhold
Hundesonen.no

Har en rottweiler tispe på 1,5 år, og tenker på å skaffe meg en dvergpinscher på 4 år. Hva mener dere?


MarenMelissa
 Share

Recommended Posts

Hun jeg har nå er så mye alene hjemme imens jeg er på jobb, og jeg merker det ikke er bra for henne, så derfor tenkte jeg å skaffe meg en hund til. Har kontakt med en dame som ikke lenger kan ha sin dvergpinscher, og jeg ble fort veldig interessert. Men dette er to tisper! Og hun er eldre enn min. Har noen erfaringer med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dominitet ligget jo generelt godt anlagt i begge rasene. min er veldig leken og god, og har kun hatt problemer med tisper om de viser seg fra sin dominante side og ikke gir seg når min gir en klar beskjed. Da kan det bli trøbbel, for hun vil være på topp og nøyer seg ikke med å være under noen andre. Krysser fingrene for at pinscheren ikke er verken aggressiv eller dominant når vi møtes!

hun gir bort pinscher tspen pga hun har en annen tispe, og de to går ikke overens. Så jeg spurte henne om dette gjelder alle tisper. men hun sa det går an å avvenes. at vi bare fikk se hvordan disse to reagerer på hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tenker kanskje på samkjønnsaggresjon? Det har jo ikke noe med dominans og gjøre sånn egentlig.. Men det høres mer ut som din er litt usikker og kanskje ikke har helt funnet sin plass enda, også med tanke på alderen hennes. En 100% dominant hund trenger ikke å bråke og sette på plass andre hunder.

Din er jo på langt nær ferdig utviklet, hverken fysisk eller psykisk enda. Så er DPen en trygg og trivelig hund med godt språk og gode sosiale ferdigheter burde det ikke være noe problem. Er imidlertid denne også litt usikker kan det fort bli bråk, noe som kan rette seg ved at de blir kjent med hverandre eller det kan vedvare livet ut. Men det er bare å prøve - bare pass på dem i starten om de er litt på tuppene begge to. Rottis vs DP er rått parti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tenkte på aggresjon siden det er to tisper. Okei, jeg trodde det hadde med dominans å gjøre. Det var bra du sa at det ikke er. For da kommer det bare an på hvordan disse hundene går sammen. Ja, min er langt i fra ferdig utviklet. Skikkelig babytryne enda, men samtidig ganske på tå og skal vise deg for alle rundt seg. Men det ender som regel alltid opp med at hun ligger på ryggen og leker og tuller. Håpet det ville gå bra siden dp er en voksen tispe, og kanskje kan Chila lære en del av henne, samtidig som hun får bra selskap mens jeg er på jobb. Men hvis de ikke skulle gå sammen, og vi merker at de begynner å knurre og klar for kamp. skal vi la de gjøre seg ferdig, eller skal jeg stoppe de med det samme jeg merker aggresivitet?

Tusen takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Båndene kan dere ta av etterhvert - det er mye lettere å skille to hunder som flyr i hverandre om de har bånd på enn uten. Dvs båndene kan henge løse etter hundene, da får de frihet men uten full frihet. Husk det er din hund som blir svarteper om det går galt rett og slett fordi hun er så mye større, så ta forholdsregler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei.

Men om du tar denne dvergen tror jeg det er lurt at de er atskilt når de er alene, med f.eks en grind så de kan se hverandre og ikke nå hverandre. Dp og rottis er stor kg forskjell og vanlig lek kan fort bli farlig om rottisen tar i for hardt.

Jeg har en dp på 5 kg og en grande på 60, de går utrolig bra over ens og jeg er ikke redd for slossing og slikt, men de er aldri alene sammen for da har jeg ingen mulighet til å begrense voldsom lek. Dette er noe jeg kan finne på å revurdere om granden blir roligere når hun blir eldre:) de er begge 21 mnd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, det var jo veldig lurt å ha de adskilt slik at det ikke skjer noe dumt. Stor forskjell på de ja :) Men jeg tenker, får de nok selskap i hverandre når de ikke kan nås? Jeg ville ikke ha en stor hund til, for Chila krever så mye når vi er på tur, og vil bli lettere å håndtere de begge to når den ene er mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja mine virker mer tilfreds når de er hjemme sammen med grind i mellom enn når to er med meg og en er alene hjemme:)

Husk også at en dp krever mye mosjon og ikke minst mental aktivisering. De er virkelig store hunder i små kropper:) hos meg er det dpen som krever mest:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten digresjon: du skaffer en hund til for at hunden din ikke skal være så mye alene, og så er du likevel nødt å skille de når du er borte, så blir de fortsatt på en måte alene..

Og ja, du er nok nødt å skille de når du drar ifra de.. Så spørsmålet er vel heller om du anskaffer deg en hund til av de rette grunnene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ah, okei. Får bare prøve meg fram. Men hva mener du om å ha dpen i rottweileren sitt hundebur kanskje, eller vil det bli dumt å sette den eldste i bur? Jeg bruker aldri buret på min, men på den lille så er det så stor plass..

Ja, er klar over det.. Jeg går mellom 2 og 3 timer tur , inkludert lydighetstrening hver morgen, og samme greien når jeg kommer hjem fra jobb . Hvis ikke hun får de lange turene, med lek og moro så er hun helt i hundre, og vil ikke høre. Så dpen skal selfølgelig få være med på dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To ting du neppe vil høre, men jeg snakker av egen og andres erfaring:

1. Selv om to hunder går godt overens, er det ikke sikkert de har så mye "selskap" i hverandre når du er borte. Om den ene har separasjonsangst, blir den ikke automatisk bedre av å ha en hundekompis.

2. Omplasseringshunder har beviselig større risiko for å utvikle separasjonsangst enn andre hunder. Du bør derfor sette av minst like mye tid til hjemme-alene-trening som med en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder bryr seg virkelig ikke om den andre er der eller ikke.. De sover når jeg er borte alikevel.. Og selv om DP får være med på turene og slikt, så trenger den fortsatt mentalt trening, noe du er kanskje nødt å bruke dobbelt så mye tid til enn du bruker nå..

Jeg mener ikke å være negativ, men det fort litt mer med det med en hund til..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig, syntes jeg dette kanskje ikke er så god idè. Hadde jeg vært deg, ville jeg ventet til rottisen har blitt mer voksen sånn at man vet hvor man har henne før jeg hadde inført en ny hund - og spessielt en så liten en. Ja jeg vet at mange hunder er flinke med de små, men ikke alle er sånn. Min får ikke leke med små hunder - fordi han ikke er flink til å begrense seg og regulere seg ettersom hvilke hunder han leker med. Her er det støting og velting og kræsjing uansett - og det er det ikke alle som liker eller tåler. Og skulle noe skje, så har ikke en dp mye å stille opp mot en rottis. Og uhell kan skje under lek, trenger ikke være noen uhenigheter for at det skal gå ille. Det holder om rottisen skulle glemme seg bort og være uforsiktig og for harhendt. Jeg skjønner godt at du ikke vil ha to store hunder, men jeg ville heller valgt en mindre hund, som ikke var så liten og spinkel. Finnes jo mange små/mellom store hunder som tåler litt mer. Det er jo hyggelig om hundene kan ha glede av å leke med hverandre og ikke hele tiden må passes på. Jeg hadde hvertfall vært mer komfortabel med tilnermet gjevnstore hunder - eventuelt en mindre som tåler en trøkk.

Ellers bør du spørre om å få ha hunden på prøve, helst over en lengre periode siden det kan ta litt tid før hunder "blir seg selv" etter å ha blitt omplassert. Og hør på magefølelsen. Går de godt sammen, så supert, hvis du kjenner at du blir usikker på om dette er riktig, ville jeg funnet en annen. Hele poenget er jo at det skal være hyggelig for rottisen din.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset bor det en 7 mnd gammel overlykkelig rusa-på-livet-valp, og en 9 år gammel lita tispe med seperasjonsangst.

I mitt tilfelle har separasjonsangsten forverret seg i form av at den gamle hunden er mye mer diltete innendørs (hun dilter etter meg uansett hva i verden jeg gjør, om det så er å reise meg opp for å rette på buksa så er bikkja på beina) men merkelig nok later hun til å takle bedre å være hjemme alene, nå som det er en hund til her. Hun har ikke noe forhold til valpen, men later altså til å ha en viss form for selskap i henne.

Men, mine to kan ikke være løse sammen uten tilsyn, og det er utrolig kjedelig å hele tiden måtte passe på de på den måten... Valpen må sitte i bur/lukket rom når jeg er ute, (fordi den ikke greier å begrense "herjingen" rundt den gamle, og den gamle ikke greier å si i fra nok til at valpen forstår at hun ikke vil ha henne hengende i øra), og det er først nå, etter fem måneder, at jeg tør å ha de hjemme alene begge to samtidig (pga den gamles tidligere hyle/skrikekor når hun var alene).

Det er fantastisk koselig med to hunder, men når det blir en del sånne mikk-makk ting, hensyn som hele tiden må tas, og hundene kanskje egentlig har det best i løpet av dagen når de er alene med deg, da bør man vurdere om det er verdt det, synes jeg.

For min del er problemløseren at jeg er hjemme 22 t i døgnet, og på den måten kan posjonere meg ut så hundene får nok alenetid med meg, hver dag.

Dette ble et rotete innlegg, du..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har rottistispa seperasjonsangst? Eller er det du som eier som ikke liker at den er alene?

Jeg har ei tispe med seperasjonsangst, og for henne er redningen å ha andre hunder hos seg, får hun ha en av gutta mine hos seg så roer hun seg, og kan faktisk finne på å slappe av. Men det er desverre ingen automatikk i det, noen hunder er like redde uansett om de har hundeselskap eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har rottistispa seperasjonsangst? Eller er det du som eier som ikke liker at den er alene?

Jeg har ei tispe med seperasjonsangst, og for henne er redningen å ha andre hunder hos seg, får hun ha en av gutta mine hos seg så roer hun seg, og kan faktisk finne på å slappe av. Men det er desverre ingen automatikk i det, noen hunder er like redde uansett om de har hundeselskap eller ikke.

Jeg har også hatt en hund med seperasjonsangst og der hjalp det ikke med selskap i andre hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...