Gå til innhold
Hundesonen.no

Har en rottweiler tispe på 1,5 år, og tenker på å skaffe meg en dvergpinscher på 4 år. Hva mener dere?


MarenMelissa
 Share

Recommended Posts

Hun jeg har nå er så mye alene hjemme imens jeg er på jobb, og jeg merker det ikke er bra for henne, så derfor tenkte jeg å skaffe meg en hund til. Har kontakt med en dame som ikke lenger kan ha sin dvergpinscher, og jeg ble fort veldig interessert. Men dette er to tisper! Og hun er eldre enn min. Har noen erfaringer med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dominitet ligget jo generelt godt anlagt i begge rasene. min er veldig leken og god, og har kun hatt problemer med tisper om de viser seg fra sin dominante side og ikke gir seg når min gir en klar beskjed. Da kan det bli trøbbel, for hun vil være på topp og nøyer seg ikke med å være under noen andre. Krysser fingrene for at pinscheren ikke er verken aggressiv eller dominant når vi møtes!

hun gir bort pinscher tspen pga hun har en annen tispe, og de to går ikke overens. Så jeg spurte henne om dette gjelder alle tisper. men hun sa det går an å avvenes. at vi bare fikk se hvordan disse to reagerer på hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tenker kanskje på samkjønnsaggresjon? Det har jo ikke noe med dominans og gjøre sånn egentlig.. Men det høres mer ut som din er litt usikker og kanskje ikke har helt funnet sin plass enda, også med tanke på alderen hennes. En 100% dominant hund trenger ikke å bråke og sette på plass andre hunder.

Din er jo på langt nær ferdig utviklet, hverken fysisk eller psykisk enda. Så er DPen en trygg og trivelig hund med godt språk og gode sosiale ferdigheter burde det ikke være noe problem. Er imidlertid denne også litt usikker kan det fort bli bråk, noe som kan rette seg ved at de blir kjent med hverandre eller det kan vedvare livet ut. Men det er bare å prøve - bare pass på dem i starten om de er litt på tuppene begge to. Rottis vs DP er rått parti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tenkte på aggresjon siden det er to tisper. Okei, jeg trodde det hadde med dominans å gjøre. Det var bra du sa at det ikke er. For da kommer det bare an på hvordan disse hundene går sammen. Ja, min er langt i fra ferdig utviklet. Skikkelig babytryne enda, men samtidig ganske på tå og skal vise deg for alle rundt seg. Men det ender som regel alltid opp med at hun ligger på ryggen og leker og tuller. Håpet det ville gå bra siden dp er en voksen tispe, og kanskje kan Chila lære en del av henne, samtidig som hun får bra selskap mens jeg er på jobb. Men hvis de ikke skulle gå sammen, og vi merker at de begynner å knurre og klar for kamp. skal vi la de gjøre seg ferdig, eller skal jeg stoppe de med det samme jeg merker aggresivitet?

Tusen takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Båndene kan dere ta av etterhvert - det er mye lettere å skille to hunder som flyr i hverandre om de har bånd på enn uten. Dvs båndene kan henge løse etter hundene, da får de frihet men uten full frihet. Husk det er din hund som blir svarteper om det går galt rett og slett fordi hun er så mye større, så ta forholdsregler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei.

Men om du tar denne dvergen tror jeg det er lurt at de er atskilt når de er alene, med f.eks en grind så de kan se hverandre og ikke nå hverandre. Dp og rottis er stor kg forskjell og vanlig lek kan fort bli farlig om rottisen tar i for hardt.

Jeg har en dp på 5 kg og en grande på 60, de går utrolig bra over ens og jeg er ikke redd for slossing og slikt, men de er aldri alene sammen for da har jeg ingen mulighet til å begrense voldsom lek. Dette er noe jeg kan finne på å revurdere om granden blir roligere når hun blir eldre:) de er begge 21 mnd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, det var jo veldig lurt å ha de adskilt slik at det ikke skjer noe dumt. Stor forskjell på de ja :) Men jeg tenker, får de nok selskap i hverandre når de ikke kan nås? Jeg ville ikke ha en stor hund til, for Chila krever så mye når vi er på tur, og vil bli lettere å håndtere de begge to når den ene er mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja mine virker mer tilfreds når de er hjemme sammen med grind i mellom enn når to er med meg og en er alene hjemme:)

Husk også at en dp krever mye mosjon og ikke minst mental aktivisering. De er virkelig store hunder i små kropper:) hos meg er det dpen som krever mest:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten digresjon: du skaffer en hund til for at hunden din ikke skal være så mye alene, og så er du likevel nødt å skille de når du er borte, så blir de fortsatt på en måte alene..

Og ja, du er nok nødt å skille de når du drar ifra de.. Så spørsmålet er vel heller om du anskaffer deg en hund til av de rette grunnene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ah, okei. Får bare prøve meg fram. Men hva mener du om å ha dpen i rottweileren sitt hundebur kanskje, eller vil det bli dumt å sette den eldste i bur? Jeg bruker aldri buret på min, men på den lille så er det så stor plass..

Ja, er klar over det.. Jeg går mellom 2 og 3 timer tur , inkludert lydighetstrening hver morgen, og samme greien når jeg kommer hjem fra jobb . Hvis ikke hun får de lange turene, med lek og moro så er hun helt i hundre, og vil ikke høre. Så dpen skal selfølgelig få være med på dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To ting du neppe vil høre, men jeg snakker av egen og andres erfaring:

1. Selv om to hunder går godt overens, er det ikke sikkert de har så mye "selskap" i hverandre når du er borte. Om den ene har separasjonsangst, blir den ikke automatisk bedre av å ha en hundekompis.

2. Omplasseringshunder har beviselig større risiko for å utvikle separasjonsangst enn andre hunder. Du bør derfor sette av minst like mye tid til hjemme-alene-trening som med en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder bryr seg virkelig ikke om den andre er der eller ikke.. De sover når jeg er borte alikevel.. Og selv om DP får være med på turene og slikt, så trenger den fortsatt mentalt trening, noe du er kanskje nødt å bruke dobbelt så mye tid til enn du bruker nå..

Jeg mener ikke å være negativ, men det fort litt mer med det med en hund til..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig, syntes jeg dette kanskje ikke er så god idè. Hadde jeg vært deg, ville jeg ventet til rottisen har blitt mer voksen sånn at man vet hvor man har henne før jeg hadde inført en ny hund - og spessielt en så liten en. Ja jeg vet at mange hunder er flinke med de små, men ikke alle er sånn. Min får ikke leke med små hunder - fordi han ikke er flink til å begrense seg og regulere seg ettersom hvilke hunder han leker med. Her er det støting og velting og kræsjing uansett - og det er det ikke alle som liker eller tåler. Og skulle noe skje, så har ikke en dp mye å stille opp mot en rottis. Og uhell kan skje under lek, trenger ikke være noen uhenigheter for at det skal gå ille. Det holder om rottisen skulle glemme seg bort og være uforsiktig og for harhendt. Jeg skjønner godt at du ikke vil ha to store hunder, men jeg ville heller valgt en mindre hund, som ikke var så liten og spinkel. Finnes jo mange små/mellom store hunder som tåler litt mer. Det er jo hyggelig om hundene kan ha glede av å leke med hverandre og ikke hele tiden må passes på. Jeg hadde hvertfall vært mer komfortabel med tilnermet gjevnstore hunder - eventuelt en mindre som tåler en trøkk.

Ellers bør du spørre om å få ha hunden på prøve, helst over en lengre periode siden det kan ta litt tid før hunder "blir seg selv" etter å ha blitt omplassert. Og hør på magefølelsen. Går de godt sammen, så supert, hvis du kjenner at du blir usikker på om dette er riktig, ville jeg funnet en annen. Hele poenget er jo at det skal være hyggelig for rottisen din.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset bor det en 7 mnd gammel overlykkelig rusa-på-livet-valp, og en 9 år gammel lita tispe med seperasjonsangst.

I mitt tilfelle har separasjonsangsten forverret seg i form av at den gamle hunden er mye mer diltete innendørs (hun dilter etter meg uansett hva i verden jeg gjør, om det så er å reise meg opp for å rette på buksa så er bikkja på beina) men merkelig nok later hun til å takle bedre å være hjemme alene, nå som det er en hund til her. Hun har ikke noe forhold til valpen, men later altså til å ha en viss form for selskap i henne.

Men, mine to kan ikke være løse sammen uten tilsyn, og det er utrolig kjedelig å hele tiden måtte passe på de på den måten... Valpen må sitte i bur/lukket rom når jeg er ute, (fordi den ikke greier å begrense "herjingen" rundt den gamle, og den gamle ikke greier å si i fra nok til at valpen forstår at hun ikke vil ha henne hengende i øra), og det er først nå, etter fem måneder, at jeg tør å ha de hjemme alene begge to samtidig (pga den gamles tidligere hyle/skrikekor når hun var alene).

Det er fantastisk koselig med to hunder, men når det blir en del sånne mikk-makk ting, hensyn som hele tiden må tas, og hundene kanskje egentlig har det best i løpet av dagen når de er alene med deg, da bør man vurdere om det er verdt det, synes jeg.

For min del er problemløseren at jeg er hjemme 22 t i døgnet, og på den måten kan posjonere meg ut så hundene får nok alenetid med meg, hver dag.

Dette ble et rotete innlegg, du..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har rottistispa seperasjonsangst? Eller er det du som eier som ikke liker at den er alene?

Jeg har ei tispe med seperasjonsangst, og for henne er redningen å ha andre hunder hos seg, får hun ha en av gutta mine hos seg så roer hun seg, og kan faktisk finne på å slappe av. Men det er desverre ingen automatikk i det, noen hunder er like redde uansett om de har hundeselskap eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har rottistispa seperasjonsangst? Eller er det du som eier som ikke liker at den er alene?

Jeg har ei tispe med seperasjonsangst, og for henne er redningen å ha andre hunder hos seg, får hun ha en av gutta mine hos seg så roer hun seg, og kan faktisk finne på å slappe av. Men det er desverre ingen automatikk i det, noen hunder er like redde uansett om de har hundeselskap eller ikke.

Jeg har også hatt en hund med seperasjonsangst og der hjalp det ikke med selskap i andre hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...