Gå til innhold
Hundesonen.no

Har en rottweiler tispe på 1,5 år, og tenker på å skaffe meg en dvergpinscher på 4 år. Hva mener dere?


Recommended Posts

Skrevet

Hun jeg har nå er så mye alene hjemme imens jeg er på jobb, og jeg merker det ikke er bra for henne, så derfor tenkte jeg å skaffe meg en hund til. Har kontakt med en dame som ikke lenger kan ha sin dvergpinscher, og jeg ble fort veldig interessert. Men dette er to tisper! Og hun er eldre enn min. Har noen erfaringer med dette?

Skrevet

Dominitet ligget jo generelt godt anlagt i begge rasene. min er veldig leken og god, og har kun hatt problemer med tisper om de viser seg fra sin dominante side og ikke gir seg når min gir en klar beskjed. Da kan det bli trøbbel, for hun vil være på topp og nøyer seg ikke med å være under noen andre. Krysser fingrene for at pinscheren ikke er verken aggressiv eller dominant når vi møtes!

hun gir bort pinscher tspen pga hun har en annen tispe, og de to går ikke overens. Så jeg spurte henne om dette gjelder alle tisper. men hun sa det går an å avvenes. at vi bare fikk se hvordan disse to reagerer på hverandre.

Skrevet

Du tenker kanskje på samkjønnsaggresjon? Det har jo ikke noe med dominans og gjøre sånn egentlig.. Men det høres mer ut som din er litt usikker og kanskje ikke har helt funnet sin plass enda, også med tanke på alderen hennes. En 100% dominant hund trenger ikke å bråke og sette på plass andre hunder.

Din er jo på langt nær ferdig utviklet, hverken fysisk eller psykisk enda. Så er DPen en trygg og trivelig hund med godt språk og gode sosiale ferdigheter burde det ikke være noe problem. Er imidlertid denne også litt usikker kan det fort bli bråk, noe som kan rette seg ved at de blir kjent med hverandre eller det kan vedvare livet ut. Men det er bare å prøve - bare pass på dem i starten om de er litt på tuppene begge to. Rottis vs DP er rått parti.

Skrevet

Ja, jeg tenkte på aggresjon siden det er to tisper. Okei, jeg trodde det hadde med dominans å gjøre. Det var bra du sa at det ikke er. For da kommer det bare an på hvordan disse hundene går sammen. Ja, min er langt i fra ferdig utviklet. Skikkelig babytryne enda, men samtidig ganske på tå og skal vise deg for alle rundt seg. Men det ender som regel alltid opp med at hun ligger på ryggen og leker og tuller. Håpet det ville gå bra siden dp er en voksen tispe, og kanskje kan Chila lære en del av henne, samtidig som hun får bra selskap mens jeg er på jobb. Men hvis de ikke skulle gå sammen, og vi merker at de begynner å knurre og klar for kamp. skal vi la de gjøre seg ferdig, eller skal jeg stoppe de med det samme jeg merker aggresivitet?

Tusen takk for svar!

Skrevet

Jeg ville møttes og gått en tur, og om de går fint sammen da så ville jeg prøvd å slippe dem litt løs sammen utendørs på nøytralt område. Om de flyr i hverandre ville jeg ikke ventet og sett hvordan det går, men skilt dem og heller prøvd igjen med en ny tur senere.

Skrevet

Båndene kan dere ta av etterhvert - det er mye lettere å skille to hunder som flyr i hverandre om de har bånd på enn uten. Dvs båndene kan henge løse etter hundene, da får de frihet men uten full frihet. Husk det er din hund som blir svarteper om det går galt rett og slett fordi hun er så mye større, så ta forholdsregler.

Skrevet

Okei.

Men om du tar denne dvergen tror jeg det er lurt at de er atskilt når de er alene, med f.eks en grind så de kan se hverandre og ikke nå hverandre. Dp og rottis er stor kg forskjell og vanlig lek kan fort bli farlig om rottisen tar i for hardt.

Jeg har en dp på 5 kg og en grande på 60, de går utrolig bra over ens og jeg er ikke redd for slossing og slikt, men de er aldri alene sammen for da har jeg ingen mulighet til å begrense voldsom lek. Dette er noe jeg kan finne på å revurdere om granden blir roligere når hun blir eldre:) de er begge 21 mnd.

  • Like 1
Skrevet

Okei, det var jo veldig lurt å ha de adskilt slik at det ikke skjer noe dumt. Stor forskjell på de ja :) Men jeg tenker, får de nok selskap i hverandre når de ikke kan nås? Jeg ville ikke ha en stor hund til, for Chila krever så mye når vi er på tur, og vil bli lettere å håndtere de begge to når den ene er mindre.

Skrevet

Tja mine virker mer tilfreds når de er hjemme sammen med grind i mellom enn når to er med meg og en er alene hjemme:)

Husk også at en dp krever mye mosjon og ikke minst mental aktivisering. De er virkelig store hunder i små kropper:) hos meg er det dpen som krever mest:p

Skrevet

En liten digresjon: du skaffer en hund til for at hunden din ikke skal være så mye alene, og så er du likevel nødt å skille de når du er borte, så blir de fortsatt på en måte alene..

Og ja, du er nok nødt å skille de når du drar ifra de.. Så spørsmålet er vel heller om du anskaffer deg en hund til av de rette grunnene?

Skrevet

ah, okei. Får bare prøve meg fram. Men hva mener du om å ha dpen i rottweileren sitt hundebur kanskje, eller vil det bli dumt å sette den eldste i bur? Jeg bruker aldri buret på min, men på den lille så er det så stor plass..

Ja, er klar over det.. Jeg går mellom 2 og 3 timer tur , inkludert lydighetstrening hver morgen, og samme greien når jeg kommer hjem fra jobb . Hvis ikke hun får de lange turene, med lek og moro så er hun helt i hundre, og vil ikke høre. Så dpen skal selfølgelig få være med på dette!

Skrevet

To ting du neppe vil høre, men jeg snakker av egen og andres erfaring:

1. Selv om to hunder går godt overens, er det ikke sikkert de har så mye "selskap" i hverandre når du er borte. Om den ene har separasjonsangst, blir den ikke automatisk bedre av å ha en hundekompis.

2. Omplasseringshunder har beviselig større risiko for å utvikle separasjonsangst enn andre hunder. Du bør derfor sette av minst like mye tid til hjemme-alene-trening som med en valp.

Skrevet

Mine hunder bryr seg virkelig ikke om den andre er der eller ikke.. De sover når jeg er borte alikevel.. Og selv om DP får være med på turene og slikt, så trenger den fortsatt mentalt trening, noe du er kanskje nødt å bruke dobbelt så mye tid til enn du bruker nå..

Jeg mener ikke å være negativ, men det fort litt mer med det med en hund til..

  • Like 1
Skrevet

For å være helt ærlig, syntes jeg dette kanskje ikke er så god idè. Hadde jeg vært deg, ville jeg ventet til rottisen har blitt mer voksen sånn at man vet hvor man har henne før jeg hadde inført en ny hund - og spessielt en så liten en. Ja jeg vet at mange hunder er flinke med de små, men ikke alle er sånn. Min får ikke leke med små hunder - fordi han ikke er flink til å begrense seg og regulere seg ettersom hvilke hunder han leker med. Her er det støting og velting og kræsjing uansett - og det er det ikke alle som liker eller tåler. Og skulle noe skje, så har ikke en dp mye å stille opp mot en rottis. Og uhell kan skje under lek, trenger ikke være noen uhenigheter for at det skal gå ille. Det holder om rottisen skulle glemme seg bort og være uforsiktig og for harhendt. Jeg skjønner godt at du ikke vil ha to store hunder, men jeg ville heller valgt en mindre hund, som ikke var så liten og spinkel. Finnes jo mange små/mellom store hunder som tåler litt mer. Det er jo hyggelig om hundene kan ha glede av å leke med hverandre og ikke hele tiden må passes på. Jeg hadde hvertfall vært mer komfortabel med tilnermet gjevnstore hunder - eventuelt en mindre som tåler en trøkk.

Ellers bør du spørre om å få ha hunden på prøve, helst over en lengre periode siden det kan ta litt tid før hunder "blir seg selv" etter å ha blitt omplassert. Og hør på magefølelsen. Går de godt sammen, så supert, hvis du kjenner at du blir usikker på om dette er riktig, ville jeg funnet en annen. Hele poenget er jo at det skal være hyggelig for rottisen din.

  • Like 1
Skrevet

Her i huset bor det en 7 mnd gammel overlykkelig rusa-på-livet-valp, og en 9 år gammel lita tispe med seperasjonsangst.

I mitt tilfelle har separasjonsangsten forverret seg i form av at den gamle hunden er mye mer diltete innendørs (hun dilter etter meg uansett hva i verden jeg gjør, om det så er å reise meg opp for å rette på buksa så er bikkja på beina) men merkelig nok later hun til å takle bedre å være hjemme alene, nå som det er en hund til her. Hun har ikke noe forhold til valpen, men later altså til å ha en viss form for selskap i henne.

Men, mine to kan ikke være løse sammen uten tilsyn, og det er utrolig kjedelig å hele tiden måtte passe på de på den måten... Valpen må sitte i bur/lukket rom når jeg er ute, (fordi den ikke greier å begrense "herjingen" rundt den gamle, og den gamle ikke greier å si i fra nok til at valpen forstår at hun ikke vil ha henne hengende i øra), og det er først nå, etter fem måneder, at jeg tør å ha de hjemme alene begge to samtidig (pga den gamles tidligere hyle/skrikekor når hun var alene).

Det er fantastisk koselig med to hunder, men når det blir en del sånne mikk-makk ting, hensyn som hele tiden må tas, og hundene kanskje egentlig har det best i løpet av dagen når de er alene med deg, da bør man vurdere om det er verdt det, synes jeg.

For min del er problemløseren at jeg er hjemme 22 t i døgnet, og på den måten kan posjonere meg ut så hundene får nok alenetid med meg, hver dag.

Dette ble et rotete innlegg, du..

Skrevet

Har rottistispa seperasjonsangst? Eller er det du som eier som ikke liker at den er alene?

Jeg har ei tispe med seperasjonsangst, og for henne er redningen å ha andre hunder hos seg, får hun ha en av gutta mine hos seg så roer hun seg, og kan faktisk finne på å slappe av. Men det er desverre ingen automatikk i det, noen hunder er like redde uansett om de har hundeselskap eller ikke.

Skrevet

Har rottistispa seperasjonsangst? Eller er det du som eier som ikke liker at den er alene?

Jeg har ei tispe med seperasjonsangst, og for henne er redningen å ha andre hunder hos seg, får hun ha en av gutta mine hos seg så roer hun seg, og kan faktisk finne på å slappe av. Men det er desverre ingen automatikk i det, noen hunder er like redde uansett om de har hundeselskap eller ikke.

Jeg har også hatt en hund med seperasjonsangst og der hjalp det ikke med selskap i andre hunder..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Var ingen av dem fine?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...