Gå til innhold
Hundesonen.no

Har en rottweiler tispe på 1,5 år, og tenker på å skaffe meg en dvergpinscher på 4 år. Hva mener dere?


Recommended Posts

Skrevet

Hun jeg har nå er så mye alene hjemme imens jeg er på jobb, og jeg merker det ikke er bra for henne, så derfor tenkte jeg å skaffe meg en hund til. Har kontakt med en dame som ikke lenger kan ha sin dvergpinscher, og jeg ble fort veldig interessert. Men dette er to tisper! Og hun er eldre enn min. Har noen erfaringer med dette?

Skrevet

Dominitet ligget jo generelt godt anlagt i begge rasene. min er veldig leken og god, og har kun hatt problemer med tisper om de viser seg fra sin dominante side og ikke gir seg når min gir en klar beskjed. Da kan det bli trøbbel, for hun vil være på topp og nøyer seg ikke med å være under noen andre. Krysser fingrene for at pinscheren ikke er verken aggressiv eller dominant når vi møtes!

hun gir bort pinscher tspen pga hun har en annen tispe, og de to går ikke overens. Så jeg spurte henne om dette gjelder alle tisper. men hun sa det går an å avvenes. at vi bare fikk se hvordan disse to reagerer på hverandre.

Skrevet

Du tenker kanskje på samkjønnsaggresjon? Det har jo ikke noe med dominans og gjøre sånn egentlig.. Men det høres mer ut som din er litt usikker og kanskje ikke har helt funnet sin plass enda, også med tanke på alderen hennes. En 100% dominant hund trenger ikke å bråke og sette på plass andre hunder.

Din er jo på langt nær ferdig utviklet, hverken fysisk eller psykisk enda. Så er DPen en trygg og trivelig hund med godt språk og gode sosiale ferdigheter burde det ikke være noe problem. Er imidlertid denne også litt usikker kan det fort bli bråk, noe som kan rette seg ved at de blir kjent med hverandre eller det kan vedvare livet ut. Men det er bare å prøve - bare pass på dem i starten om de er litt på tuppene begge to. Rottis vs DP er rått parti.

Skrevet

Ja, jeg tenkte på aggresjon siden det er to tisper. Okei, jeg trodde det hadde med dominans å gjøre. Det var bra du sa at det ikke er. For da kommer det bare an på hvordan disse hundene går sammen. Ja, min er langt i fra ferdig utviklet. Skikkelig babytryne enda, men samtidig ganske på tå og skal vise deg for alle rundt seg. Men det ender som regel alltid opp med at hun ligger på ryggen og leker og tuller. Håpet det ville gå bra siden dp er en voksen tispe, og kanskje kan Chila lære en del av henne, samtidig som hun får bra selskap mens jeg er på jobb. Men hvis de ikke skulle gå sammen, og vi merker at de begynner å knurre og klar for kamp. skal vi la de gjøre seg ferdig, eller skal jeg stoppe de med det samme jeg merker aggresivitet?

Tusen takk for svar!

Skrevet

Jeg ville møttes og gått en tur, og om de går fint sammen da så ville jeg prøvd å slippe dem litt løs sammen utendørs på nøytralt område. Om de flyr i hverandre ville jeg ikke ventet og sett hvordan det går, men skilt dem og heller prøvd igjen med en ny tur senere.

Skrevet

Båndene kan dere ta av etterhvert - det er mye lettere å skille to hunder som flyr i hverandre om de har bånd på enn uten. Dvs båndene kan henge løse etter hundene, da får de frihet men uten full frihet. Husk det er din hund som blir svarteper om det går galt rett og slett fordi hun er så mye større, så ta forholdsregler.

Skrevet

Okei.

Men om du tar denne dvergen tror jeg det er lurt at de er atskilt når de er alene, med f.eks en grind så de kan se hverandre og ikke nå hverandre. Dp og rottis er stor kg forskjell og vanlig lek kan fort bli farlig om rottisen tar i for hardt.

Jeg har en dp på 5 kg og en grande på 60, de går utrolig bra over ens og jeg er ikke redd for slossing og slikt, men de er aldri alene sammen for da har jeg ingen mulighet til å begrense voldsom lek. Dette er noe jeg kan finne på å revurdere om granden blir roligere når hun blir eldre:) de er begge 21 mnd.

  • Like 1
Skrevet

Okei, det var jo veldig lurt å ha de adskilt slik at det ikke skjer noe dumt. Stor forskjell på de ja :) Men jeg tenker, får de nok selskap i hverandre når de ikke kan nås? Jeg ville ikke ha en stor hund til, for Chila krever så mye når vi er på tur, og vil bli lettere å håndtere de begge to når den ene er mindre.

Skrevet

Tja mine virker mer tilfreds når de er hjemme sammen med grind i mellom enn når to er med meg og en er alene hjemme:)

Husk også at en dp krever mye mosjon og ikke minst mental aktivisering. De er virkelig store hunder i små kropper:) hos meg er det dpen som krever mest:p

Skrevet

En liten digresjon: du skaffer en hund til for at hunden din ikke skal være så mye alene, og så er du likevel nødt å skille de når du er borte, så blir de fortsatt på en måte alene..

Og ja, du er nok nødt å skille de når du drar ifra de.. Så spørsmålet er vel heller om du anskaffer deg en hund til av de rette grunnene?

Skrevet

ah, okei. Får bare prøve meg fram. Men hva mener du om å ha dpen i rottweileren sitt hundebur kanskje, eller vil det bli dumt å sette den eldste i bur? Jeg bruker aldri buret på min, men på den lille så er det så stor plass..

Ja, er klar over det.. Jeg går mellom 2 og 3 timer tur , inkludert lydighetstrening hver morgen, og samme greien når jeg kommer hjem fra jobb . Hvis ikke hun får de lange turene, med lek og moro så er hun helt i hundre, og vil ikke høre. Så dpen skal selfølgelig få være med på dette!

Skrevet

To ting du neppe vil høre, men jeg snakker av egen og andres erfaring:

1. Selv om to hunder går godt overens, er det ikke sikkert de har så mye "selskap" i hverandre når du er borte. Om den ene har separasjonsangst, blir den ikke automatisk bedre av å ha en hundekompis.

2. Omplasseringshunder har beviselig større risiko for å utvikle separasjonsangst enn andre hunder. Du bør derfor sette av minst like mye tid til hjemme-alene-trening som med en valp.

Skrevet

Mine hunder bryr seg virkelig ikke om den andre er der eller ikke.. De sover når jeg er borte alikevel.. Og selv om DP får være med på turene og slikt, så trenger den fortsatt mentalt trening, noe du er kanskje nødt å bruke dobbelt så mye tid til enn du bruker nå..

Jeg mener ikke å være negativ, men det fort litt mer med det med en hund til..

  • Like 1
Skrevet

For å være helt ærlig, syntes jeg dette kanskje ikke er så god idè. Hadde jeg vært deg, ville jeg ventet til rottisen har blitt mer voksen sånn at man vet hvor man har henne før jeg hadde inført en ny hund - og spessielt en så liten en. Ja jeg vet at mange hunder er flinke med de små, men ikke alle er sånn. Min får ikke leke med små hunder - fordi han ikke er flink til å begrense seg og regulere seg ettersom hvilke hunder han leker med. Her er det støting og velting og kræsjing uansett - og det er det ikke alle som liker eller tåler. Og skulle noe skje, så har ikke en dp mye å stille opp mot en rottis. Og uhell kan skje under lek, trenger ikke være noen uhenigheter for at det skal gå ille. Det holder om rottisen skulle glemme seg bort og være uforsiktig og for harhendt. Jeg skjønner godt at du ikke vil ha to store hunder, men jeg ville heller valgt en mindre hund, som ikke var så liten og spinkel. Finnes jo mange små/mellom store hunder som tåler litt mer. Det er jo hyggelig om hundene kan ha glede av å leke med hverandre og ikke hele tiden må passes på. Jeg hadde hvertfall vært mer komfortabel med tilnermet gjevnstore hunder - eventuelt en mindre som tåler en trøkk.

Ellers bør du spørre om å få ha hunden på prøve, helst over en lengre periode siden det kan ta litt tid før hunder "blir seg selv" etter å ha blitt omplassert. Og hør på magefølelsen. Går de godt sammen, så supert, hvis du kjenner at du blir usikker på om dette er riktig, ville jeg funnet en annen. Hele poenget er jo at det skal være hyggelig for rottisen din.

  • Like 1
Skrevet

Her i huset bor det en 7 mnd gammel overlykkelig rusa-på-livet-valp, og en 9 år gammel lita tispe med seperasjonsangst.

I mitt tilfelle har separasjonsangsten forverret seg i form av at den gamle hunden er mye mer diltete innendørs (hun dilter etter meg uansett hva i verden jeg gjør, om det så er å reise meg opp for å rette på buksa så er bikkja på beina) men merkelig nok later hun til å takle bedre å være hjemme alene, nå som det er en hund til her. Hun har ikke noe forhold til valpen, men later altså til å ha en viss form for selskap i henne.

Men, mine to kan ikke være løse sammen uten tilsyn, og det er utrolig kjedelig å hele tiden måtte passe på de på den måten... Valpen må sitte i bur/lukket rom når jeg er ute, (fordi den ikke greier å begrense "herjingen" rundt den gamle, og den gamle ikke greier å si i fra nok til at valpen forstår at hun ikke vil ha henne hengende i øra), og det er først nå, etter fem måneder, at jeg tør å ha de hjemme alene begge to samtidig (pga den gamles tidligere hyle/skrikekor når hun var alene).

Det er fantastisk koselig med to hunder, men når det blir en del sånne mikk-makk ting, hensyn som hele tiden må tas, og hundene kanskje egentlig har det best i løpet av dagen når de er alene med deg, da bør man vurdere om det er verdt det, synes jeg.

For min del er problemløseren at jeg er hjemme 22 t i døgnet, og på den måten kan posjonere meg ut så hundene får nok alenetid med meg, hver dag.

Dette ble et rotete innlegg, du..

Skrevet

Har rottistispa seperasjonsangst? Eller er det du som eier som ikke liker at den er alene?

Jeg har ei tispe med seperasjonsangst, og for henne er redningen å ha andre hunder hos seg, får hun ha en av gutta mine hos seg så roer hun seg, og kan faktisk finne på å slappe av. Men det er desverre ingen automatikk i det, noen hunder er like redde uansett om de har hundeselskap eller ikke.

Skrevet

Har rottistispa seperasjonsangst? Eller er det du som eier som ikke liker at den er alene?

Jeg har ei tispe med seperasjonsangst, og for henne er redningen å ha andre hunder hos seg, får hun ha en av gutta mine hos seg så roer hun seg, og kan faktisk finne på å slappe av. Men det er desverre ingen automatikk i det, noen hunder er like redde uansett om de har hundeselskap eller ikke.

Jeg har også hatt en hund med seperasjonsangst og der hjalp det ikke med selskap i andre hunder..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...