Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så rørende, kjempesøtt :wub: Enig med Lola Pagola, synes ikke han er det minste egoistisk, han tar seg tiden og "strevet" å ta med hunden ned på stranda og vugge den i søvn hver kveld for at den skal kunne sovne uten smerter, og gjør jo absolutt alt han kan for at hunden skal leve uten smerter. Lojalitet og kjærlighet :heart:

Skrevet

Vel.. Jeg syns han er egoistisk. Det er vondt å ha gikt, og det er vondt å ikke få sove pga gikt.

Å ha muligheten til å la hundene våre få slippe når ting er mer ubehagelig enn behagelig, er både et privilegium og et ansvar vi har. Å holde de i live bare fordi vi vil ha litt mer tid med de, er ufint.

Skrevet

Hvis han må gjøre dette for å få sove, så har den utrolige til smerter hele tiden. Jeg syns absolutt at hunden skal gå forran eier også i dette tilfellet - la hunden få slippe mer pinsler

Skrevet

Står jo i artikkelen da at etter at bildet ble tatt har folk sendt inn penger slik at han har fått råd til skikkelig veterinærbehandling.

Skrevet

Personlig ville jeg satt en sluttstrek når hunden må leve med smerter og ubehag slik at det går ut over livskvaliteten.

Vi er livredde for å takle sorg og derfor drar vi gjerne strikken for langt og så glemmer vi å sette hundens behov fremst. Jeg tviler ikke på at mannen er glad i hunden og gjør det han kan - men et liv i smerter er ikke et godt liv.

  • Like 4
Skrevet

Nå er jeg kanskje inne på menneskeliggjøring av hund, men man avliver da heller ikke gamle mennesker som så vidt kan gå og ikke aner hvor de er?

Har noen spurt hva hunden ønsker? Dette er tydeligvis en seig kar, som allerede har levd i 19 år, kanskje han har lyst til å leve litt til da?

Alderdom går utover livskvaliteten, sånn er det bare, men er det grunn til avlivning?

  • Like 1
Skrevet

Ja, det der var absolutt menneskeliggjøring av hunden Lola!

I tillegg har vi lover og regler. Det er ikke lov å drepe mennesker.

Hunder er beskyttet av lov de også, og å holde i live en hund som har så store smerter at den ikke sover, vel, det er dyreplageri!

Det er alt for mange hunder som holdes i live på overtid fordi eierene lever i en Disneyverden.

  • Like 1
Skrevet

Nå er jeg kanskje inne på menneskeliggjøring av hund, men man avliver da heller ikke gamle mennesker som så vidt kan gå og ikke aner hvor de er?

Har noen spurt hva hunden ønsker? Dette er tydeligvis en seig kar, som allerede har levd i 19 år, kanskje han har lyst til å leve litt til da?

Alderdom går utover livskvaliteten, sånn er det bare, men er det grunn til avlivning?

Hvorfor ikke snu det andre veien? Det er ingen som spør eller bryr seg noe større om hvis våre gamle vil dø heller, er det vel?

Jeg lever med gikt sjøl. Jeg overlever det fordi jeg veit at det finnes ting som kan lindre det, jeg veit jeg kan få en bedre periode senere, og at det kanskje kommer medisiner etterhvert som gjør ting bedre (og det har det gjort, bare på de 8 årene jeg har blitt behandlet for gikt). Det veit ikke en hund. Men jeg har vært så dårlig at jeg har måtte ha hjelp til å kneppe igjen buksene mine, og ikke kom meg ut av møblene selv (jeg fikk stol med tilt-funksjon, den heiser deg nesten opp i stående), og hjelp til å dusje (vaske håret og tørke meg, det er vanskelig med vonde hender). Jeg unner ingen å leve med sånne smerter, og særlig ikke en hund. Det er verre ting enn å være død. Og når du er en 19 år gammel hund, så burde man slippe å leve med sånt hver eneste dag.

Skrevet

Men nå stod det jo i siste link at hunden hadde fått behandling og nå trolig ville leve resten av tiden smertefri. Så da kan vi jo håpe det er sant! :)

Uansett, veldig rørende film! :heart:

Skrevet

Nå er jeg kanskje inne på menneskeliggjøring av hund, men man avliver da heller ikke gamle mennesker som så vidt kan gå og ikke aner hvor de er?

Har noen spurt hva hunden ønsker? Dette er tydeligvis en seig kar, som allerede har levd i 19 år, kanskje han har lyst til å leve litt til da?

Alderdom går utover livskvaliteten, sånn er det bare, men er det grunn til avlivning?

Og for og snu det enda en gang så synes jeg det er en like stor uting og holde liv i alt av syke mennesker(for deres egen del), selv om jeg forstår at det er en hårfin grense her som ikke alltid er like lett og finne.

Og en vesentlig forskjell på mennesker og hunder er jo at vi kan forstå hvorfor vi har vondt, vi har forståelse for at dette er tidsbegrenset(om det er det) osv. Vi har to helt forskjellige liv og to helt forskjellige tanke sett. Jeg vet ikke mer om denne hunden enn jeg ser her, men om han må ta den med ut i vannet hver kveld så den får sove så tenker jeg at den har vondt og burde få slippe om det ikke finnes medisiner/behandling som virker.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...