Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når dere går turer med tispene under løpetida spør dere alle hundeeierne dere møter på hva slags kjønn hunden deres er? Og sier til alle at tispa mi har løpetid.?

Eller lar dere hundene snuse og å leke men selvfølgelig skiller de med en gang han hunden prøver seg? Det gjorde jeg i dag og da sa jeg at bikkja hadde løpetid.

En annen jeg sa det til ville hilse på bikkja mi og hundene snuste. Så spurte jeg om det er hann eller hun med en gang og eieren sa han. Da sa jeg at hunden min har løpetid. Og da tok eieren og sa beklager og unnskyld og var lei seg siden hun lot de hilse. Men jeg lot de jo hilse jeg også da så var like mye meg. Men jeg følger veldig med nøye da og står rett ved sånn at jeg kan gripe inn hvis noe er på gang.. Det var den første eieren vi møtte første dagen bikkja mi hadde løpetid. Etter det har jeg latt være å si det med en gang. Lar hundene snuse og hilse og å leke men ikke godta hoppe sånn som han hundene gjør. Da sier jeg at hun har løpetid.

Hva gjør dere? Synes det er ekkelt å si med en gang? Er hunden din tispe eller han hund fordi hunden min har løpetid fordi da virker jeg kanskje altfor hysterisk når de ikke kan hilse engang. Hehe.

Hvordan praktiserer dere det?

Det skjer jo ikke sånn: Pluff så var tispa mi drektig bare ved å hilse, snuse, leke :P

Skrevet

Jeg hadde ikke villet at Kuro skulle hilse på ei tispe som hadde løpetid uten at jeg fikk vite det før jeg spurte, han blir helt tulling med alle de hornonene sine en stund etterpå.. Så jeg hadde nok bare latt være å hilse på hannhunder når tispa mi hadde løpetid. Det var det vi gjorde med tispa hos mamma og pappa før vi kastrerte henne - bare lot være å hilse i det hele tatt.

Skrevet

Hvis jeg ser at de kommer i mot og vil hilse,så spør jeg om det er hanhund,og hvis det er det,så sier jeg "hun har løpetid,bare sånn at du vet" :)

Jeg pleier ihvertfall si ifra ganske kjapt.

Skrevet

Roper som regel: "LØPETID!!" på sånn tjue meters avstand om jeg ser noe som kan være en løs hannhund :lol: Bedre føre var.

Skrevet

Hilser ikkje på fremmede hundar, så sånn sett treng eg ikkje bekymre meg noko særleg for akkurat det. Om eg derimot møter på nokon eg kjenner, så gir eg beskjed.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det skjer jo ikke sånn: Pluff så var tispa mi drektig bare ved å hilse, snuse, leke :P

Riktig, det skjer nemlig sånn: "pluff" så sitter hannbikkja fast, vips ble tispa drektig bare ved å hilse, snuse og leke det er som regel der parringen starter, tro det eller ei de går utrolig nok ( tro det eller ei ) ikke på byen og tar en tre retters først, de står også over " ingen sex på første daten". Utrolig men helt sant altså!
Skrevet

Det hender Grim får hilse på løpetisper (stort sett hunder vi kjenner), men da får han bare snuse i ansiktet. Det gjør ikke meg noe, og de trenger forsåvidt ikke si noe, for jeg ser på Grim om de løper. :P Tar det som fin trening når vi går videre. Hadde jeg hatt tispe derimot, tror jeg jeg ville ungått å hilse på hannhunder. Hvertfall om man ikke kjenner eier og hund og ikke vet om eier har kontroll.

Skrevet

Hva gjør dere? Synes det er ekkelt å si med en gang? Er hunden din tispe eller han hund fordi hunden min har løpetid fordi da virker jeg kanskje altfor hysterisk når de ikke kan hilse engang. Hehe.

Hvis det er noen som gjør tegn til å absolutt ville stoppe og hilse, så spør jeg på avstand om det er hannhund eller tispe, når jeg er ute og går med tispen min under løpetiden. Er ikke interessert i å få en voldsom hanne busende bort på min forsiktige tispe. Ikke liker hun det heller, å bli "overkjørt" sånn. Hun er veldig forsiktig av seg overfor andre hunder, og liker ikke store hunder (liker ikke de som er større enn henne selv ca)

Ser heller ikke helt vitsen med å la hannen få snuse på nært hold og gire seg voldsomt opp, og kanskje ikke vil den spise på noen dager etter møtet med løpetids-tispe osv.

Jeg pleier egentlig ikke å la hundene hilse på alt og alle vi møter, jeg. Uansett løpetid eller ikke. Som oftest har jeg derfor et unnavendt blikk og passerer kjapt uten å se på den andre hunden eller eieren. Da pleier de å ta hintet :)

Skrevet

Tusen takk for kloke ord. Det hadde jeg ikke tenkt på at han hundene kan være gira i flere dager etterpå og å ikke spise og sånn. Kjekt jeg spurte her da fordi da skal jeg si at bikkja mi har løpetid til alle jeg møter med en gang :D Bare jeg som trudde at jeg da virker for sær om jeg ikke lar de snuse engang. Hun hilser ikke på alle men noen av hundene. Men da får jeg si ifra med løpetida da med en gang. Kjekt å spørre her :D

  • Like 1
Skrevet

Riktig, det skjer nemlig sånn: "pluff" så sitter hannbikkja fast, vips ble tispa drektig bare ved å hilse, snuse og leke det er som regel der parringen starter, tro det eller ei de går utrolig nok ( tro det eller ei ) ikke på byen og tar en tre retters først, de står også over " ingen sex på første daten". Utrolig men helt sant altså!

Hehe - jeg trodde også det var slik helt til hannhunden min skulle parre ei tispe i sommer. Det var IKKE gjort i en fei for å si det slik :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...