Gå til innhold
Hundesonen.no

Sonen folk i Oslo med barn...


Silkenita
 Share

Recommended Posts

Jeg trenger litt hjelp ang Elvis (9 mnd) og barn/håndtering. Han har aldri likt at fremmede tar på han, og i alle fall Ikke barn. Han har vært på fire utstillinger der han blir tatt på i vilden sky, men de to siste gangene så har han trekt seg unna dommer på bordet. Nå har han begynt å vise interesse for unger som løper, spiller ball, og hyler, men de får Ikke komme bort til han da hopper han bakover. Framlabbene i bakken, og rumpa i været. I dag rakk han å snappe etter en av ungene som dukket opp utenfor mitt synsfelt :(

Hvordan tar jeg tak i dette? Noen av dere som har barn som kan møtes oss å analysere ting litt? Vi går på hundekurs, men der er det ingen av deltakerne som har barn.

Jeg stresser kanskje litt med dette, men jeg vil jo ikke ende opp med en hund som biter unger/mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger meg på jeg altså. Minihunden hadde hatt godt av å treffe hundevante barn. Hun er veldig skeptisk, men har aldri snappet eller noe mot noen da. Skulle allikevel sett at det gikk an å venne henne til barn!

Min er også 9 mnd forøvrig... Rar alder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tesh (Grand Danois) var ganske redd for barn da hun var liten (eller stor, alt ettersom:P) Hun boffa, gjemte seg og prøvde og skremme dem vekk. Jeg er HELT sikker på at hun aldri kunne komme til å bite og gikk derfor til en barneskole hver dag og gikk bare forbi hvor hun fikk masse godbiter ved å ikke bry seg. Etterhvert fikk hun hilse på barn ute og alle fikk godbiter å gi henne. Og poff en dag var barn helt greit! Nå kan barn klappe og kose på henne, men kommer de for brått kan hun fortsatt boffe litt.

Jeg tror ikke det er så uvanlig med hunder som ikke har vokst opp med barn, barn ER skumle, de ER uforutsigbare og noen ganger klyper de hardt.

Ungen til Kiyomi her inne dermimot er kjempespennende, spesielt når jeg triller tur og han ligger i vogna, Tesh må liksom INN i vogna hans :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pia, første hunden min, var livredd for barn. Om det kom barn og ville hilse så fikk de beskjed om og sette seg ned på huk med en godbit i handa som hunden kunne hente selv. Det er vel stort sett det jeg har gjort tror jeg og i en alder av to år kunne barn henge over ryggen hennes, gå tur med henne, løpe og leke med henne, og hun kom til og med og ga de suss frivillig. Det eneste hun ikke liker er barn som er redde for henne. De er rare og hun skjønner ikke hvorfor :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER et reelt problem at jeg har "mangel på barn" i livet mitt/Leja sitt, ja. Jeg har en bror på 5, men han er overhode ikke egnet i forhold til å venne Leja til barn, da han er av den bråkete, urolige typen. Mer viderekomment-nivå liksom :P

Godt å høre at andre får det til. Mine ambisjoner er å jobbe på samme måte for å venne Leja til barn også. Hun bryr seg ikke om dem sålenge de ikke gir henne oppmerksomhet, heldigvis. Hun kan være med meg på toget, i byen osv. uten å bry seg om andre overhode. Så da er det mengderening med rolige, trygge barn som gjelder, ja. :) Hun er forøvrig som Tesh - flekker ikke tenner eller noe, og jeg tror ikke hun hadde funnet på å bite noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvd gobit metodene her, men ser ikke ut til at det hjelper så mye. Problemet for min del er det at ikke alle unger klarer å skjønne beskjeden: Sitt rolig med godbiten i flat hånd, og la Elvis komme til dere...Vips! så er det en som flytter en fot, reiser seg, eller i det hele tatt beveger seg...Elvis trenger "statue unger og voksne" tror jeg hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da regner jeg med du utgår som handler for Kovu, han skal inn kl. 9 han også (dvs., hund nr 13, så nærmere ti, men dog).

Kaja?

Over 50 RR!? Jaja, vi kan se langt etter det certet...

Jeg har et par meget hundevante barn med godt hundespråk som begge har "vokst opp i valpekassa". Særlig eldstemann på 3,5 er veldig flink, forholdsvis rolig, uredd og sikker i språket.

Vi kunne sikkert ha hilst på noen hunder vi? Vi bor på Grua (50 min nord for Oslo) men det hender da vi tar en tur i Oslo også.390102_10150454271722693_633074775_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh. Yodel-minier hadde vært de perfekte sosialiserings-lære-barna. :D

Jeg skal ta tak i mye med lillehunden her om dagen. Og når hun er klar for det (hello fjortizzz-valp) er jeg helt med på sosialisering altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...