Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg trenger litt hjelp ang Elvis (9 mnd) og barn/håndtering. Han har aldri likt at fremmede tar på han, og i alle fall Ikke barn. Han har vært på fire utstillinger der han blir tatt på i vilden sky, men de to siste gangene så har han trekt seg unna dommer på bordet. Nå har han begynt å vise interesse for unger som løper, spiller ball, og hyler, men de får Ikke komme bort til han da hopper han bakover. Framlabbene i bakken, og rumpa i været. I dag rakk han å snappe etter en av ungene som dukket opp utenfor mitt synsfelt :(

Hvordan tar jeg tak i dette? Noen av dere som har barn som kan møtes oss å analysere ting litt? Vi går på hundekurs, men der er det ingen av deltakerne som har barn.

Jeg stresser kanskje litt med dette, men jeg vil jo ikke ende opp med en hund som biter unger/mennesker.

Skrevet

Jeg henger meg på jeg altså. Minihunden hadde hatt godt av å treffe hundevante barn. Hun er veldig skeptisk, men har aldri snappet eller noe mot noen da. Skulle allikevel sett at det gikk an å venne henne til barn!

Min er også 9 mnd forøvrig... Rar alder :P

Skrevet

Tesh (Grand Danois) var ganske redd for barn da hun var liten (eller stor, alt ettersom:P) Hun boffa, gjemte seg og prøvde og skremme dem vekk. Jeg er HELT sikker på at hun aldri kunne komme til å bite og gikk derfor til en barneskole hver dag og gikk bare forbi hvor hun fikk masse godbiter ved å ikke bry seg. Etterhvert fikk hun hilse på barn ute og alle fikk godbiter å gi henne. Og poff en dag var barn helt greit! Nå kan barn klappe og kose på henne, men kommer de for brått kan hun fortsatt boffe litt.

Jeg tror ikke det er så uvanlig med hunder som ikke har vokst opp med barn, barn ER skumle, de ER uforutsigbare og noen ganger klyper de hardt.

Ungen til Kiyomi her inne dermimot er kjempespennende, spesielt når jeg triller tur og han ligger i vogna, Tesh må liksom INN i vogna hans :)

Skrevet

Pia, første hunden min, var livredd for barn. Om det kom barn og ville hilse så fikk de beskjed om og sette seg ned på huk med en godbit i handa som hunden kunne hente selv. Det er vel stort sett det jeg har gjort tror jeg og i en alder av to år kunne barn henge over ryggen hennes, gå tur med henne, løpe og leke med henne, og hun kom til og med og ga de suss frivillig. Det eneste hun ikke liker er barn som er redde for henne. De er rare og hun skjønner ikke hvorfor :P

Skrevet

Det ER et reelt problem at jeg har "mangel på barn" i livet mitt/Leja sitt, ja. Jeg har en bror på 5, men han er overhode ikke egnet i forhold til å venne Leja til barn, da han er av den bråkete, urolige typen. Mer viderekomment-nivå liksom :P

Godt å høre at andre får det til. Mine ambisjoner er å jobbe på samme måte for å venne Leja til barn også. Hun bryr seg ikke om dem sålenge de ikke gir henne oppmerksomhet, heldigvis. Hun kan være med meg på toget, i byen osv. uten å bry seg om andre overhode. Så da er det mengderening med rolige, trygge barn som gjelder, ja. :) Hun er forøvrig som Tesh - flekker ikke tenner eller noe, og jeg tror ikke hun hadde funnet på å bite noen.

Skrevet

Prøvd gobit metodene her, men ser ikke ut til at det hjelper så mye. Problemet for min del er det at ikke alle unger klarer å skjønne beskjeden: Sitt rolig med godbiten i flat hånd, og la Elvis komme til dere...Vips! så er det en som flytter en fot, reiser seg, eller i det hele tatt beveger seg...Elvis trenger "statue unger og voksne" tror jeg hehe

Skrevet

Da regner jeg med du utgår som handler for Kovu, han skal inn kl. 9 han også (dvs., hund nr 13, så nærmere ti, men dog).

Kaja?

Over 50 RR!? Jaja, vi kan se langt etter det certet...

Jeg har et par meget hundevante barn med godt hundespråk som begge har "vokst opp i valpekassa". Særlig eldstemann på 3,5 er veldig flink, forholdsvis rolig, uredd og sikker i språket.

Vi kunne sikkert ha hilst på noen hunder vi? Vi bor på Grua (50 min nord for Oslo) men det hender da vi tar en tur i Oslo også.390102_10150454271722693_633074775_n.jpg

  • Like 5
Skrevet

Åh. Yodel-minier hadde vært de perfekte sosialiserings-lære-barna. :D

Jeg skal ta tak i mye med lillehunden her om dagen. Og når hun er klar for det (hello fjortizzz-valp) er jeg helt med på sosialisering altså!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...