Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg trenger litt hjelp ang Elvis (9 mnd) og barn/håndtering. Han har aldri likt at fremmede tar på han, og i alle fall Ikke barn. Han har vært på fire utstillinger der han blir tatt på i vilden sky, men de to siste gangene så har han trekt seg unna dommer på bordet. Nå har han begynt å vise interesse for unger som løper, spiller ball, og hyler, men de får Ikke komme bort til han da hopper han bakover. Framlabbene i bakken, og rumpa i været. I dag rakk han å snappe etter en av ungene som dukket opp utenfor mitt synsfelt :(

Hvordan tar jeg tak i dette? Noen av dere som har barn som kan møtes oss å analysere ting litt? Vi går på hundekurs, men der er det ingen av deltakerne som har barn.

Jeg stresser kanskje litt med dette, men jeg vil jo ikke ende opp med en hund som biter unger/mennesker.

Skrevet

Jeg henger meg på jeg altså. Minihunden hadde hatt godt av å treffe hundevante barn. Hun er veldig skeptisk, men har aldri snappet eller noe mot noen da. Skulle allikevel sett at det gikk an å venne henne til barn!

Min er også 9 mnd forøvrig... Rar alder :P

Skrevet

Tesh (Grand Danois) var ganske redd for barn da hun var liten (eller stor, alt ettersom:P) Hun boffa, gjemte seg og prøvde og skremme dem vekk. Jeg er HELT sikker på at hun aldri kunne komme til å bite og gikk derfor til en barneskole hver dag og gikk bare forbi hvor hun fikk masse godbiter ved å ikke bry seg. Etterhvert fikk hun hilse på barn ute og alle fikk godbiter å gi henne. Og poff en dag var barn helt greit! Nå kan barn klappe og kose på henne, men kommer de for brått kan hun fortsatt boffe litt.

Jeg tror ikke det er så uvanlig med hunder som ikke har vokst opp med barn, barn ER skumle, de ER uforutsigbare og noen ganger klyper de hardt.

Ungen til Kiyomi her inne dermimot er kjempespennende, spesielt når jeg triller tur og han ligger i vogna, Tesh må liksom INN i vogna hans :)

Skrevet

Pia, første hunden min, var livredd for barn. Om det kom barn og ville hilse så fikk de beskjed om og sette seg ned på huk med en godbit i handa som hunden kunne hente selv. Det er vel stort sett det jeg har gjort tror jeg og i en alder av to år kunne barn henge over ryggen hennes, gå tur med henne, løpe og leke med henne, og hun kom til og med og ga de suss frivillig. Det eneste hun ikke liker er barn som er redde for henne. De er rare og hun skjønner ikke hvorfor :P

Skrevet

Det ER et reelt problem at jeg har "mangel på barn" i livet mitt/Leja sitt, ja. Jeg har en bror på 5, men han er overhode ikke egnet i forhold til å venne Leja til barn, da han er av den bråkete, urolige typen. Mer viderekomment-nivå liksom :P

Godt å høre at andre får det til. Mine ambisjoner er å jobbe på samme måte for å venne Leja til barn også. Hun bryr seg ikke om dem sålenge de ikke gir henne oppmerksomhet, heldigvis. Hun kan være med meg på toget, i byen osv. uten å bry seg om andre overhode. Så da er det mengderening med rolige, trygge barn som gjelder, ja. :) Hun er forøvrig som Tesh - flekker ikke tenner eller noe, og jeg tror ikke hun hadde funnet på å bite noen.

Skrevet

Prøvd gobit metodene her, men ser ikke ut til at det hjelper så mye. Problemet for min del er det at ikke alle unger klarer å skjønne beskjeden: Sitt rolig med godbiten i flat hånd, og la Elvis komme til dere...Vips! så er det en som flytter en fot, reiser seg, eller i det hele tatt beveger seg...Elvis trenger "statue unger og voksne" tror jeg hehe

Skrevet

Da regner jeg med du utgår som handler for Kovu, han skal inn kl. 9 han også (dvs., hund nr 13, så nærmere ti, men dog).

Kaja?

Over 50 RR!? Jaja, vi kan se langt etter det certet...

Jeg har et par meget hundevante barn med godt hundespråk som begge har "vokst opp i valpekassa". Særlig eldstemann på 3,5 er veldig flink, forholdsvis rolig, uredd og sikker i språket.

Vi kunne sikkert ha hilst på noen hunder vi? Vi bor på Grua (50 min nord for Oslo) men det hender da vi tar en tur i Oslo også.390102_10150454271722693_633074775_n.jpg

  • Like 5
Skrevet

Åh. Yodel-minier hadde vært de perfekte sosialiserings-lære-barna. :D

Jeg skal ta tak i mye med lillehunden her om dagen. Og når hun er klar for det (hello fjortizzz-valp) er jeg helt med på sosialisering altså!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...