Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Endelig kom vi oss på telttur igjen, Kovus første. Vi har en langsiktig plan om å gå fottur i Romsdalen, en gang... og så er det jo greit å kunne ta med hundene lengre til skogs en gang i blant. Jeg begynte for en stund siden å trene litt på å gå med vekt på tur (kjetting i en sekk :P ), men det forsvant litt da jeg begynte å jogge. Jeg føler meg jo uansett i bedre form enn på lenge, men var litt spent på å dra på skauen med 15 kg på ryggen. Hundene var også kløvet, men relativt lett siden de ikke er veldig trent på å gå med vekt. Kovu var litt uvant med det, Odin storkoser seg når han får jobbe litt ekstra. :)

Vi tok bussen til Solemskogen, planen var å gå i generell retning Sinober, telte et sted i nærheten der, og så gå enten rett hjem eller en lengre runde tilbake på lørdag, avhengig av været. På vei til bussen kom jeg på at jeg hadde glemt capsen min, og hadde heller ikke med solbriller. Eller kartet. Men man kan jo ikke gå seg vill i Nordmarka. Eller? Etter et en drøy time på ulendt og våt sti, der vi måtte klatre og hoppe over, gjennom og rundt myrhull, måtte vi gå en omvei rundt en myr og mistet stien. Dette endte med en times vasing i kratt og tett skog, slitsomt og ubehagelig for alle, men kanskje mest Odin. Etter at vi fant hovedstien gikk vi et lite stykke til mot Sinober, og slo leir et lite stykke fra et vann og et par bekker. Da var jeg så sliten at jeg var kvalm, og hadde vondt i føttene. Så snart vi hadde satt opp teltet gikk Kovu inn og la seg rett ned på et pledd, og ble der til vi vekket ham litt utpå lørdagsmorningen. :P

Lørdag var jeg litt øm i de fleste musklene som involveres i bæring av tung sekk og soving på ujevnt underlag. Vi pakket og kløvet, og trasket opp til Sinober, der vi tok en liten pause. Der bestemte vi oss for å gå veien ned til Nittdal og ta bussen hjem derfra. Det var kortere veier hjem, men absolutt ikke den mest utfordrende veien å gå. Er rimelig sliten, og spent på musklene i morra...

Kovu venter på bussen til Solemskogen.

P1030957.JPG

Pompel og Pilt på tur

P1030962.JPG

Stor og liten over myr og mark...

P1030964.JPG

Vi gikk gjennom mange fine områder

P1030966.JPG

Vi har gått oss "vill", Kovu er sliten og overtrøtt og leker løve i høyt gress

P1030968.JPG

Vi har stoppet litt og prøver å bestemme oss for veien videre. Kovu er lei.

P1030970.JPG

Endelig har vi slått leir! Siden det har kommet sånn ca. 20 mm regn det siste døgnet og vi camper i noe som er halvt myr, så tok vi sjansen på å tenne bål.

P1030972.JPG

Kovu har lagt seg til rette i teltet

P1030973.JPG

Kovu, sosial som han er, syntes det var kjempekoslig å få lov til å sove inntil!

P1030982.JPG

Morra-tryne

P1030986.JPG

Kose litt til før vi står opp?

P1030987.JPG

Kremt... jeg vaska håret rett før vi dro ut (på telttur, jada, men hadde ikke vasket håret på et par dager så det bare måtte gjøres). Sånn så det ut etter en natt i telt. Og nei, jeg hadde ikke med børste.

P1030991.JPG

Ridgeback i skogoppgang

P1030995.JPG

Pause på Sinober. Flinke gutta mine!

P1040001.JPG

Framme på bussholdeplassen flata Kovu ut. På bussen holdt han på å sovne stående, helt til han oppdaget at han hadde plass til å legge seg ned.

P1040004.JPG

Odin demonstrerer hva bikkjene har gjort resten av dagen

P1040006.JPG

  • Like 4
Skrevet

Oi, så koselig! Har gått omtrent samme ruten selv, i fjor sommer! Neste uke må jeg få til en telttur tror jeg! Og så fine hunder du har. :) Håper på å få treffe de en dag snart! :)

Skrevet

Så kjempekoselig ut! Syns jeg ikke liker å sove i telt, for jeg elsker å være ute i naturen :D

Du kan sove uten? Hvis ikke insekter er greia da... myggen slipper man dessverre ikke unna, ei heller edderkoppene, mauren og skogssneglene. :P Ikke min favorittdel av turen heller!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...