Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tenkte jeg skulle bli flinkere til å trene lydighet med hunden min (vi har til og med meldt oss på kurs). Vi bruker sele på ham til vanlig, men jeg ser jo at "ingen" bruker det når de trener. Hva slags halsbånd anbefaler dere? Noe sånt? Eller sånt? Eller noe helt annet?

Skrevet

det blir jo smak og behag :) Jeg foretrekker et som ikke er halvstrup -fordi jeg har lave hunder, og mange halvstrupshalsbånd har litt lang strupedel sånn at de blir gående og tråkke i den når de er løse. Men bortsett fra det, har det ingen betydning om du velger det ene eller det andre.

Skrevet

Vanlig halsbånd i nylon liker jeg best. Med clips. F.eks. Bobby sine :) Synes ikke strup er hverken nødvendig eller spesielt "kult", og synes også at halvstrupens ende gjerne henger litt i veien.

Skrevet

Jeg trener gjerne med hundene helt løse jeg, da (altså uten halsbånd på). Det er faktisk litt for at jeg ikke skal bli fristet til å holde i halsbåndet mellom øvelser osv, da det gjerne demper hundene litt.

Trener vi på steder hvor jeg vil ha dem i bånd eller langline, bruker vi jo bare de vanlige halsbåndene. Tinka har kjettinghalvstrup, Geo bruker klipshalsbånd. Det blir jo bare smak og behag - men man trenger ikke noe fancy for å trene lydighet, altså. ;)

Skrevet

Jeg har brukt sele på Odin fram til ganske nylig. Grunnen til at vi har sluttet er at i rally så skal hunden gå uten noe som helst fra klasse 2, pga. hinder og sånt. Det samme gjelder i agility tror jeg? Så om du tenker en gang å konkurrere i noe av dette så er det greit med et halsbånd som er lett å ta av og på. Jeg liker best halvstrup og bruker mest den du så på treninga, MEN Odin liker ikke å få ting over hodet, så på konkurranse bruker jeg et halsbånd med klips. Så lenge Robert takler å få ting over hodet så synes ihvertfall jeg halvstrup er best. Her ikke noe problem med halvstrup som henger i veien, men tror mange av de "flate" nylonbåndene lett kan være slik. Både Kovu og Odins halsbånd er av typen som glir lett ut på sitt ytterste og ligger pent og behagelig rundt halsen når det ikke strammes (slik de skal, etter min mening).

Ellers er det ingenting i veien for å trene i sele altså, og det er lov å stille i LP med sele.

Skrevet

Jeg bruker litt hipp som happ, det jeg tar på hun når vi går ut egentlig (Chicka går kun i halsbånd).

Skal jeg på organisert trening så bruker jeg ofte retriever bånd hvor hun da går "naken" i øvelser uten bånd.

Det som egentlig er viktigst for meg når jeg trener lydighet er at kobbelet ikke blir for langt, det er skikkelig HAT :wacko: så her går det i kort skinnkobbel under lydighetstrening som er lett å henge rundt halsen min :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Bruker et sånt når vi trener lydighet osv for jeg synes det ligger veldig fint på hunden og er ikke i veien, samtidig er det noe å ta i om det skulle behöves. Bruker jeg langline eller bånd på ham som bare skal henge etter ham (slips) så drar jeg på ham en sele...

Ellers er retrieverbånd ganske så praktisk om man skal ha noen övelser med bånd og noen uten - de kommer jo også i halvstrup varianter også er de ofte små og myke å få plass til i lomma...

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...