Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når det kommer til kjøttdeig, kjøtt, fisk etc, burde man gi dette rått til hunden eller burde det stekes?

Vurderer å begynne tilsette kjøtt/fisk til tørrforet for å få han litt opp i vekt. Hittil har han fått alt stekt/kokt, siden det da har vært middagsrester.

Skrevet

Det er ikkje noko problem å gje ein hund kokt / stekt kjøt frå middagsrester, så lenge beina er tekne vekk. Men skal du servere kjøt eine og åleine til hunden, er det ingen grunn til å steike det. Det er tvert om betre å gje det rått, då kan bein og alt følgje med.

  • Like 1
Skrevet

Men dette med bein, er det ikke farlig? Redd han skal sette det i halsen eller noe :;/

Så lenge beinet IKKE er varmebehandlet, er det relativt mykt og splintrer ikke. Hunder som spiser knokler og bein jevnlig, har utviklet en magesyre som takler det og fordøyer alt sammen. Det som kommer ut bakenden, er delvis hvit bæsj :-) Det er rett og slett fordøyde knokler som kommer ut som en hvit, myk masse i bæsjen.

Man starter forsiktig med små mengder bein og øker gradvis, og etterhvert vil hunden fint fordøye det meste du gir den av rått kjøtt og bein.

Jeg gir min eldste rå, frosne kyllingvinger av og til istedet for det vanlige tørrfôret. Siden det er frossent, tvinges hun til å tygge skikkelig, og kyllingbeina er rå og lett fordøyelige siden de er små. Har aldri vært noe problem. Alt kommer helt fordøyd ut igjen bak.

Skrevet

Frysedisken på matbutikken.

Mohaha, så enkelt. Fnis. Sjeldent jeg er i frysedisken, traumer etter den gangen jeg holdt på å falle oppi en. :innocent::bananas:

  • Like 1
Skrevet

Hvor kjøper man rå kyllingvinger? *dum*

Frysedisken på matbutikken.

Mohaha, så enkelt. Fnis. Sjeldent jeg er i frysedisken, traumer etter den gangen jeg holdt på å falle oppi en. :innocent::bananas:

:lol::teehe:

  • 8 years later...
Skrevet
På 8/2/2012 at 3:03 PM, OlavEmil skrev:

Vår hund får kyllingvingar og lår, kotelettar, grillbein og alt mogleg, men KUN rått. Går heilt fint :) .

Man skal ALDRI gi hunder bein av dyr som begynner på "F".

Det er FÅR, FUGL og FISK

Selv om det er rått.  Disse beina splintrer lett og kan gjøre stor skade i spiserør og mage.

Når det gjelder bein fra Storfe så skal de være RÅ og ikke margbein da de kan sette seg fast i tennene.

Kun rå store bein som hunden ikke kan gnage i stykker.  Bein er bra for tennene til hunden. Ikke som mat.

Min hun fikk forstoppelse av at en beinreste satte seg fast i endetarmen.  Ikke noen hyggelig opplevelse og svært vondt for hunden.

Skrevet
6 minutes ago, Petter58 said:

Man skal ALDRI gi hunder bein av dyr som begynner på "F".

Det er FÅR, FUGL og FISK

Selv om det er rått.  Disse beina splintrer lett og kan gjøre stor skade i spiserør og mage.

Når det gjelder bein fra Storfe så skal de være RÅ og ikke margbein da de kan sette seg fast i tennene.

Kun rå store bein som hunden ikke kan gnage i stykker.  Bein er bra for tennene til hunden. Ikke som mat.

Min hun fikk forstoppelse av at en beinreste satte seg fast i endetarmen.  Ikke noen hyggelig opplevelse og svært vondt for hunden.

Hvor har du dette fra? Fiskebein er jo så mykt at hunder glatt spiser hel fersk fisk om de vil det. Fugl er også som oftest mykt nok til at det ikke er noe problem, som også nevnes over her.

Som tyggebein bør hunder få store, rå bein som ikke splintrer ja, varmebehandling gjør at de splintrer lettere.

Skrevet

Vel...jeg fant dette nå så da er det vel bare en gammel myte og jeg må trekke det tilbake:

 

Dei tre f-ene - en gammel myte
Denne myten sier at man ikke skal gi ben fra dyr som begynner på f, altså: får(sau), fugl og fisk. Nettopp fordi de bena blir det mye splinter av. Dette er selvfølgelig ikke sant. Hvordan skulle det da gått med alle kattene og ulvene som lever ute i det fri? De fanger både fugl, fisk og sau og har ikke dødd av den grunn. Ben fra fisk, fugl og sau er som regel myke ben som går helt fint å gi til hunden og katten, men vær forsiktig med å gi ben fra føttene til sauen, da de kan være veldig harde (vektbærende bein).

Skrevet

8 år seinare... ?

 

Men ja, det blir vel sagt at ein ikkje skal gje varmebehandla bein frå dei tre F-ane. Men her var det altså presisert rå bein.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...