Gå til innhold
Hundesonen.no

Lite jaktinstinkt


Pumper
 Share

Recommended Posts

Du vil nok ikke ha noen garanti for at hunden ikke vil vise jaktinstinkt, men såkalte selskapshunder mops, bulldog, papillion, chi, tibetansk spaniel etc. er vel de som har minst sånn i utgangspunktet. Men det er mange mange hunder som fint kan gå løse i skog og mark, uansett rase, også de med jakthunder. det gjelder bare å trene fra de er små. Jeg har en rase som har mye jaktinnstinkt, men jeg har min løs på tur i marka og har god innkalling. Andre som har samme rase, kan ikke ha sin løs fordi da stikker de hvis de ser noe, så det er veldig ulikt mellom individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil nok ikke ha noen garanti for at hunden ikke vil vise jaktinstinkt, men såkalte selskapshunder mops, bulldog, papillion, chi, tibetansk spaniel etc. er vel de som har minst sånn i utgangspunktet. Men det er mange mange hunder som fint kan gå løse i skog og mark, uansett rase, også de med jakthunder. det gjelder bare å trene fra de er små. Jeg har en rase som har mye jaktinnstinkt, men jeg har min løs på tur i marka og har god innkalling. Andre som har samme rase, kan ikke ha sin løs fordi da stikker de hvis de ser noe, så det er veldig ulikt mellom individer.

Papilloner har MYE jaktinnstinkt slik jeg kjenner dem, så jeg synes ikke det er et godt forslag hvis man ikke vil ha jaktinnstinkt altså. Selv om de er små er det ikke allright at de løper etter vilt. Leja blir gal når hun ser andre dyr, enten det er katter eller fugler..

Tror jaktinnstinkt er ganske individavhengig jeg også. Og at oppdragelse og god innkalling er helt essensielt. Jeg ville satset på å finne en rase som er førerorientert. En hund som bryr seg veldig om å holde seg med eieren vil kunne klare å beherske jaktinteresse dersom det betyr mer for den å "være trofast". Vannhunden min er sånn. Men min venninnes vannhunder er stikk motsatt. Så vanskelig å vite hva man får. Men som djervekvinnen sa, typiske selskapshunder med unntak kan jo være et alternativ. Eller kanskje en stor, vennlig rase som f.eks. berner sennen (koriger meg gjerne om det er et dårlig forslag)? Og det er kan jo være en fordel å velge raser som aldri egentlig er vært avlet for å jakte.

Du må ha flere kriterier å gå etter også tror jeg. Størrelse, aktivitetsnivå, erfaring du har fra før osv. er viktige ting å ta med i betraktningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Ville først og fremst kikket på selskapsrasene. Selvom det aldri er noen garanti, og sosialisering på forskjellige dyr fra ung alder kan atpåtil sikkert ha en del å si.

Min er iallefall oppvokst med alt av smådyr, og ville aldri funnet på å skade så mye som en liten rottebaby. Men er nok også sikkert medfødt med generelt lite jaktinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av selskapshundene, retrieverne(?) og andre raser som er kjent for og være førerorienterte. Det må selvfølgelig trenes på, men min erfaring er at det er lettere og bryte jakt på en førerorientert rase enn en spisshund feks, fordi de er mer trenbare og er skrudd sammen på forskjellige måter. Noen garanti har man vell sjeldent når det er snakk om hunder, uansett hvilke egenskaper man er ute etter, men noen raser, og linjer innenfor rasen, gir ivertfall et bedre utgangspunkt og en større sannsynlighet for at man får det man vil ha.

Hva annet enn lite jaktinnstinkt ønsker du deg i en hund? Størrelse, pelstype/grad av pelsstell, noe du vil bruke hunden til utenom tur, hvor mye tur ser du for deg at du har lyst til og gå hver dag osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder har vel en form for jaktinstinkt uansett rase. Tibetansk terrier holder seg Veldig tett til eier, men du skal like å stelle pels om du ikke klipper den ned. Mange som klipper "bamseklipp" når de ikke skal stilles :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og svaler, og blader, og mus og rotter og elg og rev og katter og rådyr og skygger og vanndråper og -bobler og frosker og vepser og humler og fluer og lemen og kaniner og harer og høner og mindre hunder og og... :rolleyes2:

Høres ut som Leja, altså papillon. Har virkelig aldri vært borti en hund som konstant skal ta noe og fange det. Alt som flyr forbi på bakken av løv og grus tilogmed. :P 100% ulik Chessea der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo de gjeterhundene som drar ut på jakt og løper og løper og løper, også har du de som holder seg nærme deg, som Grumpy og du har de midt imellom. Så det er jo ingen fasit :) Border collien jeg hadde før var den minst førerorienterte hunden jeg har hatt, mens han jeg har nå er helt på den andre siden av skalaen igjen.

Også synes jeg det er en viss forskjell på det å stikke for å finne dyr å jage og det å holde seg i nærheten og løpe etter et dyr når det dukker opp. Det gjør vel alle hunder utenom de helt daue :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere nevner retrievere her, og jeg ville nok ikke gått for det om jeg skulle ha en rase som var så og si jaktfri. Jeg har møtt flere golden med jaktinstingt på plass. Min egen kan jeg omtrent ikke ha løs, for da stikker hun etter spor, eller bare for å finne spor. Kommer det et dyr og hun er løs kan jeg bare glemme å rope henne tilbake.

Mange golden er førerorienterte og stort sett greie å ha løs, men det finnes også mange som ikke er det. Derfor ville jeg ikke tatt sjansen på det. Kan jo selvfølgelig se litt på linjer osv, men det er ikke noen garantier.

Ville nok også sett på selskapshundrasene, evt noen gjeterhundraser, men du kan være "uheldig" å få jaktinstingt i alle raser vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo spurt om det samme i en annen tråd med litt annen vinkling :) Litt artig å se at du får likelydende svar her. En hund er jo i utgangspunktet et rovdyr med et rovdyrs drifter og instinkter. Poenget er vel at man i utgangspunktet må ha en funksjonell innkalling på hunden sin. Selv da har man ingen garantier for at bikkja hører den dagen rådyret krysser stien med alle sine fristende dufter og fluktatferd ... Ingen av hundene jeg har eller har hatt er likeglade til vilt. Den minste vi har nå, syntes plutselig en rådyrkalv var en passende lekekamerat og jammen meg ble hun akutt døv. Det gikk jo bra, jeg fikk tak i henne, kalven fant mammaen sin (mora kom) og vi gikk fulle av skam (meg) ut av skogen igjen. Dette er en hund som alltid hører, aldri stikker av, er svært veloppdragen og har aldri brydd seg om rådyr før. Så under de rette betingelser, kan selv verdens enkleste hund forvandles til et jagende villdyr (altså, hun skulle "bare" leke og de løp ved siden av hverandre litt rundt ved stien, men det var garantert en urettferdig lek). I den andre tråden ville du ikke ha svar som "alle hunder kan gå løs om du trener den til det" eller noe sånt. Men altså, det finnes ingen jaktfri hunderase. Noen har mer drifter enn andre, selvfølgelig. Noen er "enklere" å dressere enn andre. Det koker nå ned til oppdragelse og kontroll, uansett hvordan du snur og vender på det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjeterhunder har vel generelt sett ikke så mye av den typen jaktinstinkt, og holder seg ofte nærme fører.

Gjeterhundene er bare førerorienterte. Men en gjeterhund drives jo av jaktinnstinktet... Og selv om de mangler det siste leddet i kjeden; å drepe, så kan de gjøre mye skade på vilt og dyrebabyer med å "gjete" dem slitne og/eller vekk fra mammadyret. My har mye gjeterinnstinkt OG jaktinnstinkt. Er ikke jeg obs når hun er løs, så flyr hun etter fugler, katter og alt som beveger på seg. Eneste som stopper henne da er min sint-stemme. :P Hun gjør ikke dyrene noe, men om hun får muligheten kan hun jo slite dem skikkelig ut og jage dem langt avgårde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papilloner har MYE jaktinnstinkt slik jeg kjenner dem, så jeg synes ikke det er et godt forslag hvis man ikke vil ha jaktinnstinkt altså. Selv om de er små er det ikke allright at de løper etter vilt. Leja blir gal når hun ser andre dyr, enten det er katter eller fugler..

Hva med at det faktisk er individ forskjeller, Tinka er heeelt ulik Leja på det punktet og det tror jeg IA og Ida også kan signere på. Hun er 100% problemfri og ha løs, og det gjelder så godt som OVERALT.

Har tilogmed kalt henne inn når hun lekte med noen jacker som skulle jage rådyr, og hun kom tilbake til meg som en kule. MEEN mulig det er en forskjell der på papillon og phalene som jeg ikke visste om, for andre phalener jeg har møtt har vært like greie å gå løse med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med at det faktisk er individ forskjeller, Tinka er heeelt ulik Leja på det punktet og det tror jeg IA og Ida også kan signere på. Hun er 100% problemfri og ha løs, og det gjelder så godt som OVERALT.

Har tilogmed kalt henne inn når hun lekte med noen jacker som skulle jage rådyr, og hun kom tilbake til meg som en kule. MEEN mulig det er en forskjell der på papillon og phalene som jeg ikke visste om, for andre phalener jeg har møtt har vært like greie å gå løse med.

Jeg tror Tinka er ganske unik, jeg :heart: Hun har nok fått en god oppdragelse i barndomshjemmet sitt, skal du se :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som det ble sagt på chatten i går når du spurte der:

Ingen raser kommer med en slik garanti, du blir faktisk nødt til å trene hunden for å få det til. I tillegg er det individavhengig. Man har med andre ord ingen garanti basert på rase på at man kan ha hunden løs, så derfor bør du finne ut hvilke andre egenskaper du ønsker deg i en hund. Stor, liten? Korthår/langhår? Pelsstell? Aktivitetsnivå?

Men det er generell båndtvang mellom 1. april og 20. august, og da skal hunden din være i bånd uansett. I tillegg finnes det noen kommuner som har helårs båndtvang, og noen har utvidet båndtvang til 1. oktober. Denne båndtvangen er laget for å beskytte vilt og sau, og skal overholdes selv om det ikke er politi i skogen der du bor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med at det faktisk er individ forskjeller, Tinka er heeelt ulik Leja på det punktet og det tror jeg IA og Ida også kan signere på. Hun er 100% problemfri og ha løs, og det gjelder så godt som OVERALT.

Har tilogmed kalt henne inn når hun lekte med noen jacker som skulle jage rådyr, og hun kom tilbake til meg som en kule. MEEN mulig det er en forskjell der på papillon og phalene som jeg ikke visste om, for andre phalener jeg har møtt har vært like greie å gå løse med.

Leja er også helt problemfri å ha løs over alt, sålenge vi ikke treffer på noe hun vil jakte på. Kommer alltid når jeg roper og holder seg i nærheten. Dessuten er hun først og fremst bare nysgjerrig. Så at hun er heeeelt motsatt av Tinka, I don't think so. Selv Chessea, som aldri jakter på noe, kan finne på å løpe etter ei katte i ny og ne. Ida skrev jo nettopp at det har skjedd at sel Tinka (regner med det var henne Ida mente) kan få teften av vilt.

Kjenner en oppdretter av pap som i våres hadde et "uhell" mens hundene var løse. En satte etter et rådyr og resten løp etter. Men alle er allikevel førerorienterte. Er jo derfor vi har båndtvang, siden ingen hunder er 100% til å stole på. :)

Individer fremfor rase er cluet her ja. Og trening. Masse trening! En hund må ha trening i å gå løs og å komme på innkalling. Sånn er det uansett rase :) Jeg kunne sagt at portis ikke har jaktinnstinkt med Chess som utgangspunkt. Men siden jeg kjenner hundene til Silje_M_H kan jeg ikke si det :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leja er også helt problemfri å ha løs over alt, sålenge vi ikke treffer på noe hun vil jakte på. Kommer alltid når jeg roper og holder seg i nærheten. Dessuten er hun først og fremst bare nysgjerrig. Så at hun er heeeelt motsatt av Tinka, I don't think so. Selv Chessea, som aldri jakter på noe, kan finne på å løpe etter ei katte i ny og ne. Ida skrev jo nettopp at det har skjedd at sel Tinka (regner med det var henne Ida mente) kan få teften av vilt.

Kjenner en oppdretter av pap som i våres hadde et "uhell" mens hundene var løse. En satte etter et rådyr og resten løp etter. Men alle er allikevel førerorienterte. Er jo derfor vi har båndtvang, siden ingen hunder er 100% til å stole på. :)

Individer fremfor rase er cluet her ja. Og trening. Masse trening! En hund må ha trening i å gå løs og å komme på innkalling. Sånn er feet uansett rase :)

Poenget mitt var bare at jeg faktisk ser hvorfor papillon ble foreslått, men nå skjønner jeg litt mer hva du mente. I første innlegget hørtes det ut som om du til stadighet måtte ha Leja i bånd (utenfor båndtvangen altså). Og ja, individforskjell og også oppdragelse har så utrolig mye å si.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Styr unna en del av spisshundene, da mange av dem krever en god del trening for å kunne gå fritt uten problemer. Som det er nevnt tidligere koker det til syvende og sist ned til trening på det å ikke stikke av, men det er klart at enkelte raser har lavere terskel for å stikke enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...