Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som har flere hunder, hvordan er det å gå fra 1 til 2?


Alvepiken
 Share

Recommended Posts

Jeg er veeeeldig valpesyk for tiden, og har derfor litt spørsmål til dere som har flere enn en hund :)

- Hvor mange har du? Samme rase?

- Gammel var den første når nestemann kom?

- Hvordan tanket h*n det?

- Hvordan presenterer man en valp for den gamle?

- Vanlige "start problemer"?

- Er det samme kjønn? Fordeler eller ulemper?

Mange tanker som svirrer rundt dette emnet for å si det mildt!

Har fra før en sær men nydelig cavalier king charles spaniel hanne som blir 4 i oktober, og skal vi ha valp så blir det en av samme rase.

Men er redd han vil takle dårlig å dele oss med en til, spesielt ikke å dele "bestemor" (min mamma) da han er veldig eiekjær. Han er veldig å passe på plassen sin om vi er hos mamma om hun har besøk av min niese på 1,5 år, holder mamma på med henne er han like i nærheten og "passer på". Men han finnes ikke agresiv eller noe slikt! Han bare er sær og egen på en måte. Tror dere dette vil bli ett problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pr i dag har jeg kun èn hund men har hatt tre på det meste samtidig. Jeg har hatt både samme kjønn og ulikt kjønn.

Det jeg føler er det viktigste er at det ikke er for lik alder på hundene da det kan skape et rangproblem seinere. Jeg hadde 3 år i aldersforskjell på hundene og synes det var ok.

Det er i grunnen ikke stor forskjell fra å gå fra en til to hunder - det du må passe på er at de får sin egentid med deg både for å bli sjølvstendige og for å gi hver av dem den oppmerksomheten de trenger. Å alltid være sammen om ting kan gjøre dem altfor avhengige av hverandre og at de takler dårlig å måtte være alene dersom du tar den ene med på noe uten den andre.

En annen ting du må passe på er at den eldste fortsatt er øverst om du skjønner - mange lar valpen ta seg ut og vokse i egoet slik at den dagen hunden nærmer seg voksen så kan det oppstå konflikt. Den eldste skal ha sine privilegier som den yngre ikke har.

Jeg har sett mange stygge eksempler på nettopp det med hunder av samme kjønn som er nesten jamngamle og som sloss så fillene fyker til stadighet.

Hunden min er nå snart 7 1/2 år og forhåpentligvis kommer det en ny liten krabat i hus om noen måneder, sannsynligvis en i samme kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to av veldig forskjellig rase.

Odin var 4 da vi fikk Kovu. Med en "normal" hund kunne vi nok fått nr 2 tidligere, men Odin er/var fryktaggressiv og trengte mer tid og trening for å bli stabil nok. Det er altså 4 års alderforskjell på dem.

Odin er ikke flink med valper heller, de skal gruses. Så den første måneden var de mye adskilt, og aldri ute av syne mens begge to var i samme rom. Det første året gikk vi sjelden tur med begge sammen (aldri første halvåret ca) for å unngå smittende adferd fra Odin. Odin fungerer bedre med større enn små hunder, men jeg tror likevel han hadde trivdes bedre med en litt mindre hund enn det Kovu er. Likevel har de endt opp med å fungere veldig bra, Odin er såklart sjef og Kovu har all respekt for ham. Vi har jobbet mye med å gi Odin nok rom, men det har vært lite problem siden Kovu var 6-7 mnd.

Det vi merker mest er at vi har to hunder med veldig ulike behov. Odin krever mye mer både fysisk og mentalt, selv om Kovu er mer å håndtere i forhold til størrelsen og at han fortsatt vil leke med alle hunder han ser. Kovu er fornøyd med lite tur, Odin må ha litt mer. Odin er veldig takknemlig ift. trening, og er veldig ivrig og arbeidssom, mens Kovu er uinteressert i oss, trening, godbiter og lek. Dette fører til at det blir veldig "hunder til forskjellig bruk", og ofte passer det ikke å ta med begge hundene på samme ting. I fremtiden vil jeg neppe ha to hunder med så stor størrelses- og bruksforskjell igjen, selv om det er greit å ha litt "til alt".

Som jektlykke nevner tror jeg det er viktig å gi den voksne hunden nok tid og plass i forhold til valpen, og jobbe med begge separat. Det med ressursforsvar er jo noe du er oppmerksom på, og det kan da være viktig å vise den voksne at han ikke trenger å bekymre seg for å beskytte "sitt" (det er deres ansvar!), og lære valpen at han ikke skal blande seg borti den voksne i gitte situasjoner.

Ellers er det veldig kos med to da, og tror ikke jeg kommer til å gå tilbake til å ha en hund over lang tid igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvor mange har du? Samme rase? Jeg har to sheltier, samme rase altså. "Great minds think alike". Jeg bare måtte ha en til :D Det var liksom ikke noe annet som jeg virkelig ønsket meg :- ) (eller jo collie da, men den er et hakk for stor)

- Gammel var den første når nestemann kom? Ca halvannet år

- Hvordan tanket h*n det? Mener du taklet? I så fall: helt fint, ikke noe problem. Litt reservert overfor valpen første uka, og foretrakk å ligge et stykke unna den. Men så gikk det en ukes tid og så var den tatt inn i varmen og de lekte dagen lang.Nå sover de trøkket sammen i en hundeseng, og hver kveld får nykommeren en rundvask i fjeset og i ørene av eldstehunden :- )

- Hvordan presenterer man en valp for den gamle? Jeg tok med eldstehunden når valpen skulle hentes, og de ble introdusert på terrassen hjemme hos oppdretter. Senere da vi skulle dra, så ble de bare puttet i bilen sammen når vi skulle hjem. Gikk en tur i hagen med en gang vi kom hjem, og var der en stund, før vi trakk inn i huset. Ikke noe problem. Eldstehunden holdt nøye oppsikt med valpen, men det virket mest som om hun lurte på hva "han var for noe rart".

- Vanlige "start problemer"? Nei, ingen som jeg kommer på. Eneste er at jeg må stå der det halve minuttet det tar for dem å spise/sluke maten i matskåla. Ellers er det fare for at eldstehunden raner yngstemann sin matskål, siden han spiser saktere enn henne.

- Er det samme kjønn? Fordeler eller ulemper? Det ble en av hvert kjønn på oss. Tispen kom først, så hannhunden. Nå er han liten fremdeles, men jeg regner med at alt skal gå greit. Sheltiene er ikke så voldsomt gira av seg under løpetider, hverken hanner eller tisper egentlig. Oppdretter har begge kjønn i hus, og alt gikk fredelig for seg der. Det er bare å dele av rom under stådagene og ellers holde oppsikt med dem under løpetiden.

Jeg er hjemmeværende, så jeg har dem under oppsikt hele dagen og kan ha dem løse i samme rom som meg selv siden jeg kan passe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvor mange har du? Samme rase? Har to, samme rase ja.

- Gammel var den første når nestemann kom? Den første var 5 år.

- Hvordan taklet h*n det? Taklet det helt fint. Synes det var litt stas å få en liten baby i hus, men utover det ble det ingen store forandringer.

- Hvordan presenterer man en valp for den gamle? Jeg bare hentet hjem valpen, satte valpen ned på gulvet så var det ikke noe mer med det ;)

- Vanlige "start problemer"? Nei, egentlig ikke. Ikke annet enn det var en pøbelvalp, men det har jo ingenting med antall hunder jeg hadde i hus :P

- Er det samme kjønn? Fordeler eller ulemper? Samme kjønn.. Fordeler er at man slipper stress med hannhund og løpetid samtidlig. Min rase har tendenser med samkjønnsaggresjon, så det kan bli en smell her i huset. Men det har jeg tatt mine forhåndsregler på, så forhåpentligvis blir det ikke noe tull der.

Så skal det sies at jeg henter hjem hund nr 3 i løpet av høsten, forhåpentligvis.. En annen rase, men samme kjønn..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2, samme kjønn, ikke samme rase, minsta var to da hund nr 2 kom i hus - ei tispe på 5 år, ingen innkjøringsproblemer: mitt hus, mine hunder, mine regler. Jeg eier hundene, de eier ikke meg. Jeg godtar ikke at den ene blir sur på den andre fordi jeg koser med en av dem. Slik har det vært i mitt hjem gjennom alle år, enten det har kommet valp inn til den voskne, jevngammel, eldre, samme kjønn elle rulikt kjønn. Samme om jeg passer andres hunder: mitt hjem, mine regler: jeg godtar ikke krangel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange har du? Samme rase? Jeg har ikke 2 pr dags dato, men har hatt det. Etter en stund med hund 1 valgte jeg å få meg ny valp og det var to ulike raser.

- Gammel var den første når nestemann kom? Gamlehunden var 5 år da vi fikk ny valp, og dette var et bra tidspunkt for oss da hunden var blitt mer rolig og man vet orntlig hvordan hunden er (ferdig med alle faser)

- Hvordan tanket h*n det? Gamlehunden taklet det greit. Hun var ikke veldig happy og ville holde avstand fra valpen. De ble aldri noe nære, men gamlehunden slet med en skade og hadde smerter i denne perioden som nok forsterket dette.

- Hvordan presenterer man en valp for den gamle? Først lot vi valpen få gå rundt i huset og titte alene før vi tok inn gamlehunden. Vi hadde gamlehunden i bånd først for å se det an. Så slapp vi de løs i stuen, og normalt sett blir valpen kanskje redd /underdannig, men det går seg til. Bare pass på gamlehunden at den ikke er for voldsom eller kan skremme den den første tiden.

- Vanlige "start problemer"? Gamlehunden kan bli sjalu, så husk å gi mye oppmerksomhet til den.

- Er det samme kjønn? Fordeler eller ulemper? Vi hadde to ulik kjønn og det gikk bare fint. Utfordringen kom ikke før valpen ble eldre og det ble løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvor mange har du? Samme rase? Jeg har to - men den eldste blir igjen hos mamma og pappa når jeg drar hjem fra sommerferie, og en del av grunnen til det er hvordan valpen og den eldste fungerer (dvs ikke fungerer) sammen. De er forskjellige raser - gamlemor er en labrador retriever (kastrert tispe), mens yngstemann er en australsk kelpie (hannhund).

- Gammel var den første når nestemann kom? 8,5 år

- Hvordan taklet h*n det? Helt i starten gikk det i grunnen ganske greit. Tinka (labradoren) er utrolig snill, og ga Geo (kelpien) den plassen han trengte de første par dagene. Men etter hvert "våknet" han og ble bare mer og mer ****** mot henne. Hun er alt for konfliktsky til å si fra på en slik måte at Geo tar det til seg, så jeg har måttet gå inn og styre dem en del. Siden jeg ikke kan følge med på dem til alle døgnets tider ender de opp med å være mye atskilt fra hverandre (og dermed må en av dem være atskilt fra meg - dessverre ofte labradoren). På tur går det som oftest greit (da er det også enkelt å kontrollere valpen så lenge de begge går i bånd), men inne er han alt for krapyl mot henne. Jeg har merket godt at labradoren har blitt eldre på de månedene jeg har hatt kelpien, og hun trives ikke lenger så lenge hun må ha valpen i hus. Jeg er bare én person, og når jeg ikke er her på sommerferie bor jeg i en liten ettromsleilighet. Der blir det vanskelig for meg å ha begge to på en slik måte at det ikke går utover labradorens livskvalitet, så jeg er veldig, veldig takknemlig for at mamma og pappa savner å ha hund og gjerne vil ha labradoren her hos seg. Ellers er jeg usikker på hvordan tiden framover hadde blitt. Det er kanskje ikke dette du vil høre når du drømmer om hund nummer to, men jeg syns det er greit å vise at det ikke går knirkefritt for alle. I ettertid innser jeg at det kanskje var litt urettferdig overfor Tinka å ta med en så aktiv og heftig valp inn i hus når hun har blitt så gammel - hadde hun vært yngre eller valpen vært av en atskillig roligere rase, hadde det sannsynligvis gått litt bedre.

- Hvordan presenterer man en valp for den gamle? Da jeg kom hjem med valpen tok jeg bare med den voksne hunden ut, også satt vi i hagen en stund og bare slappet av litt. Valpen og den voksne fikk snuse litt på hverandre, få litt kos fra meg og slikt, og så gikk jeg inn og gjorde ikke noe større nummer ut av det faktum at flokken vår plutselig hadde gått fra to til tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk nr 2 når vesla var ca 2 år, hun var jevngammel med den tispa vi fikk i hus. De to var som erteris fra dag 1, og fungerte ypperlig sammen. Når jeg introduserte de var vi på hytta (veslas favorittsted) og jeg kom kjørende med nyhunden, slapp henne ut av bilen og tok begge to med på tur der de fikk gå løse og bli kjent med hverandre.

Har fortsatt 2, vesla er nå straks 4 år, og vi har fått ny valp. Der har det vært mer knuff og misnøye. Valpen er mye mer pågående og vesla må dermed snakke med mye større bokstaver. Det tok en fjorten dagers tid før han ble akseptert som del av familien. Nå fungerer de fint sammen. Introduksjonen foregikk i hagen hjemme hos oss. Vesla hadde vært borte på pass mens jeg hentet valpen, og var sliten når hun ble hentet. Det var nok et dårlig utgangspunkt. Nøytral grunn og opplagte hunder på begge sider ville nok vært å foretrekke.

Jeg ville ikke hatt hunder av ulikt kjønn, hadde det ikke vært for at vesla er kastrert. Tenker da spesielt på løpetidshensyn. Samt at det er lettere å få pass til to av samme kjønn (to tisper/hanner kan fint passes av en hannhund/tispeeier, men med begge deler må man oftere sørge for separate pass for å unngå gnisninger).

Legger til at min erfaring med gammel hund/ny valp er lik som Ingvilds. Den gamle blir fort veldig gammel hvis man venter for lenge. Det tar på å være forbilde for små krapyl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvor mange har du? Samme rase? Jeg har to av samme rase og samme kjønn.

- Gammel var den første når nestemann kom? Aiko var ca 15 mnd da Imouto kom i hus.

- Hvordan taklet h*n det? Vi hadde vært oppe hos oppdretter hver uke fra valpene fylte 4 uker, så den helga hun blei 8 uker, dro vi bare opp "som vanlig" og hang der, og når søndagen kom gikk Aiko og jeg og den av valpene som hun tilfeldigvis hadde lekt mest med (og som jeg tilfeldigvis skulle ta med hjem) bare inn på toget og dro hjem sammen. Et par ganger snakka Aiko i litt store bokstaver, men denne fantastiske hunden som tidligere hadde hatt et skyhøyt ressursforsvar, lot det lille knertmonsteret plukke ting ut av munnen på henne, og var aldri sjalu eller slem. Aiko tok veldig ansvar for Imouto, og viste henne vår verden og var veldig stolt. Ingen fikk tulle med lillesøster, men den lille fikk gjerne være sammen med andre så lenge de oppførte seg ordentlig, og det toppa seg den gangen hun jagde en storpuddelhannhund som prøvde å voldta Imouto, 5 mnd gammel. :lol:

Aiko er populær!

DSC_0275.jpg

Første kveld hjemme:

DSC_0393.jpg

Etter at Aiko fikk sin løpetid nr to, blei hun over natta et troll mot yngre tisper. Hun har alltid vært en heftig hund, men ikke vært idiot. Dette gikk gudskjelov ikke utover Imouto, før Aiko fikk sin tredje løpetid og Imouto sin første. Da var det rett og slett ganske ****** i heimen, fordi Aiko var helt ekstremt kontrollerende. Imouto fikk overhodet ikke noe slingringsmonn, og sjøl om Aiko aldri fløy på henne, var det veldig mye terror hver gang Imouto så mye som våga å vippe litt på halen (sånn shibaer logrer), slik at jeg måtte løfte Aiko vekk fra Imouto som bare la seg flat på gulvet. Dette gikk utover livskvaliteten til Aiko også, hun var konstant sliten av å passe på hele tida, trakk seg unna og ville egentlig bare ligge og kose med Imouto (de var fortsatt like nære forutsatt at Imouto var rolig) og ikke forholde seg til noen andre hunder i hele verden, og der vi bodde var det ganske vanskelig. Ordentlig hormonforstyrra. Aiko blei kastrert, og jeg fikk tilbake den glade og morsomme hunden min, og det har siden aldri vært noe tull mellom jentene.

DSC_6318.jpg

- Hvordan presenterer man en valp for den gamle? De færreste har jo mulighet til en så glidende overgang som jeg gjorde med mine, og den neste valpen jeg tar inn i hus, vil bli introdusert på følgende måte: Jeg har med hundene når jeg henter valpen, og tar den på armen mens vi går en tur sammen. Setter oss ned og titter på verden mens de voksne får snuse på den lille, og lar den tusle litt på bakken sammen med dem, før vi drar hjem. Jeg vil tru at Aiko bruker et par dager på å finne ut at valpen er "hennes", og at Imouto trenger adskillig mer tid. :P Jeg kommer derfor til å måtte styre interaksjonen i stor grad, sånn at den lille er trygg og glad, mens de voksne fortsatt føler at de har like stor plass hos meg som før. Jeg har veldig tru på det å bare forvente at ting skal gå greit, og at bikkjene bare har å oppføre seg.

- Er det samme kjønn? Fordeler eller ulemper? Nå har jeg to av samme kjønn, og har jo skissert mulige problemer som kan oppstå for tispeeiere. Det skjer ganske ofte at shibaer i flokk braker sammen om de er for tett i alder og er kjønnsmodne, så dette bør en tenke på. Noen cavalierer er jo til tross for det tilsynelatende uskyldige utseendet, noen skikkelige kjønnsfrosker, og jeg veit om svær mange som sliter med samkjønnsaggresjon. God lydighet og tillit til eier er fine grunnpilarer for å unngå slikt. Den neste hunden jeg tar inn i huset er en hannhund, men han er ikke en 8 uker gammel valp. Det blir spennende/utfordrende/lærerikt å ha han i hus med to tisper som vil få løpetid på et tidspunkt (jeg bor sammen med ei venninne med to hunder), men vi er gode på å skille av bikkjene, så det tipper jeg vil gå greit mtp parringsmuligheter, den mentale helsa er et annet kapittel. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvor mange har du? Samme rase? 2. En bichon frise og en norsk lundehund

- Gammel var den første når nestemann kom? Straks 7

- Hvordan tanket h*n det? Over all forventning, han var kjempeflink rett og slett. Bitteitt skeptisk første timene, men ingen store greier.

- Hvordan presenterer man en valp for den gamle? Han fikk komme utenfor å se henne kjapt og så gikk vi bare inn og satte ned valpen. Nå kjenner vi jo bichonen rimelig godt etter 7 år, så vi visste at han ikke kom til å gjøre valpen noe. Det verste han kunne rukket å gjøre, var å knurre. Hadde han vist tegn til stort misnøye, så hadde vi skilt dem mer og gitt han mer tid. Men det gikk veldig smidig. De var på gulvet sammen i flere timer etter vi kom hjem!

- Vanlige "start problemer"? Vi hadde ingen problemer, så der har jeg lite erfaring.

- Er det samme kjønn? Fordeler eller ulemper? Eldste er hannhund. Yngste er tispe. Jeg ville nok ikke orket en av hvert kjønn hvis ikke hannen var kastrert, grunnen til det ble ulikt kjønn, var fordi hannhunden var kastrert (pga sykdom), så da ville det ikke bli noe stress rundt det. For oss har det helt klart vært veldig lurt å ta inn tispe hos en 7 år gammel, litt samkjønnsaggressiv sær hund. Han elsker tispa rett og slett!

Vi hadde en lundehund hanne tidligere. Og selv om de var veldig gode venner, så var det mer knuffing (begge intakte) og vi måtte passe på litt mer, så det ikke kokte over hos noen av dem. De skilte kun 1 år også. Det var ikke nødvendigvis noen store problemer mellom dem, men det var litt mer styr. Med Bamse og Shensi, så trenger vi ikke passe på noe liksom, de har en super ordning seg imellom og det er sjelden de har noen uenigheter. Bare hvis Shensi er uhøflig og legger seg oppå Bamse, da kan han bli smått sint. men sant, det er jo bagateller, og veldig forståelig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når venninna mi bestemme seg for en ny valp, hjalp jeg henne med alt:

2 hunder- samme raser

Hun var 7 år.

Hun taklet det bra, litt skeptisk og forsiktig første dagene, men vente seg til den...

Før vi presenterte de for hverandre, lot vi gamle hunden være inne mens valpen fikk utforsket hagen ( å få vite at det var doen)

Så tok vi ut gamle hunden og lot valpen utforske huset i fred, vi la noen godbiter på "spesielle" steder (utgansdøra, kjøkkenet, soverommet og dusjen) for at den skulle skjønne at der skjedde det noe... Når valpen hadde kommet seg til rette, presenterte vi gamle hunden og valpen for hverandre ute i hagen. De fikk snuse på hverandre og bli kjent.

Ikke noen problemer.

Samme kjønn for å slippe alt stresse med når tispa hadde løpetid.

Håper svarene hjalp:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange har du? Samme rase? 3 hunder: Wheaten terrier (8 år) Shar pei (7 år) Dobermann ( 16 uker)

- Gammel var den første når nestemann kom? I fjor overtok vi Nita, hun var jo da voksen, å det gikk veldig bra. i Sommer fikk vi jo valp, merker jo at hundene vi har fra før er gammel. Vil ikke leke så mye, blir fort lei av valpen. Men de er jo 7 og 8 år.

Hvordan presenterer man en valp for den gamle? vi lot de møtte ute i hagen. Gikk veldig greit. så tok vi alle inn. de voksne får rømme på lofte vis de ikke vil være lamme valpen. No Nita enda kan gjøre. mens Sean sier bare pent i fra nåkk er nåkk

Vanlige "start problemer"? vi merker jo at de voksne er gammel. kjempe for skjel i aktivitets nivå. Valpen blir jo jaget vek endel av Sean. yngere hunder hadde nokk tolt mer. men vi skiler jo hundene. enkelte dager kan en få være med aleina, neste den andre. så trenes de jo vær for seg. men vi er jo 2 mennesker som holder på. så det går liksom greit å dele de opp.

Er det samme kjønn? Fordeler eller ulemper? Siden Sean er kastrert, og Nita er tispe, blei det tispe nå å. gider ikke mas i løpe tiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...