Gå til innhold
Hundesonen.no

Skaffe katt? Hunden pleier og jage katter


mariannet
 Share

Recommended Posts

Hei. Vi har en liten hund på 1,5 år. Den er dessverre veldig glad i og jage katter vekk fra tomten, og har aldri bodd med en katt før. Vi har lekt litt med tanken om å skaffe oss katt, men usikker på hvordan dette hadde gått. Lurer derfor på om noen har erfaringer med dette? Hvis vi skulle skaffet åss katt, ville vi skaffet en som har vokst opp sammen med hunder. Hunden vår er generelt forsiktig og snill, og har aldri angrepet katt før. Men som sagt, den liker og springe etter dem. Ser ut som hun vil leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt katt sammen med to jakthunder, og det gikk veldig fint, det. Hundene er veldig interessert i å jage katter ute, men de gjorde aldri det med vår katt. De sov sammen alle tre i hundesenga. Det fulgte jo med en ganske lang tilvenningsperiode før de fikk et godt forhold da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for erfaringer. :) Vi lar selvsagt ikke vår jage kattene heller. Langline brukes omtrent alltid. Men tomten er inngjerdet så der går hun løs. Så når hun ser kattene utenfor er hun kjapp med og springe mot dem. En gang traff hun en kattunge som tydeligvis var vandt med hunder, og når den ikke sprang bort ble hun med skeptisk og ikke så "tøff" lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jakthund sammen med katt, eller han er ikke trent på jakt da, men innstinktene ligger jo der. Han er oppvokst med 2 katter og ble nylig introdusert til en ny katt da jeg overtok ham igjen. Har gått helt fint. ;) Skal også nevnes at katten er vandt med hund fra før :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper veldig om katten er vant med hund. Men ellers er det bare å være tålmodig, la katta ha steder den kan komme seg opp og unna og konsekvent på at inne i det minste er det ikke lov å jage katt... mi jager kattene inne når hun er i bøllehumør, ute, også "sine" innimellom, men virker ikke som om kattene tar seg nær av det og kommer som regel svinsene like etter og gnir seg inntil bikkja :) Jeg passer også mange hunder som vil jage kattene mine, men de smetter bare under sofaen og rekker tunge til den dumme hunden :-p De lærer som regel fort at det ikke er noen vits...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det med hundevant katt tenkte jeg også var lurt, siden den da vil kanskje vil lettere "si fra" at den vil være i fred. Vi får kikke litt rundt, forhaster oss ikke. Men takk for alle fine svar, ser litt mer positivt på dette nå. :) Og hvis vi får oss katt skal vi lage en avtale om at den kan leveres tilbake hvis det ikke blir klaff. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skaffet oss katt rett før jul i fjor, da hadde vi tre jakthunder. Den ene dachsen var over middels interessert i katter, og om hun ikke ville ut en dag kunne vi bare si "nei se der er en pus" ved døra så kom hun løpende. Hadde vi reflektert veldig mye over valget hadde vi kanskje ikke skaffet en katt, men vi var litt impulsive.

Vi valgte å kjøpe en stor kattunge (3,5 mnd) som var vokst opp sammen med hunder, inkludert en valp. Tror det var en veldig fordel at katten ikke blir redd for hundene og løper vekk, for da vil jaktinstinktet vekkes hos hundene.

Vi brukte fire uker på at alle sammen kunne være i samme rom og vi slappet av. Vi trente først en og en sammen med katten, så to og til slutt alle hundene. Den vi trodde skulle være verst var den som roet seg først, mens den som vi trodde skulle være greiest var den som var mest intens.

Nå sover pus i hundesengene, er med oss på tisse-turene, "angriper" hundene på tur (lurer i busken og hopper på de), og spiser av hundeskålene. Så vil si at pus er godt integrert i flokken. I tillegg er hundene flinke til å holde plagsomme nabokatter borte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/1/2012 at 5:33 PM, mariannet skrev:

Så koselig historie. :) Våger dere som har katt og hund og la de være alene hjemme alene, på samme område?

Jeg gjorde det, men ikke før det var gått lang tid etter tilvenning, slik at jeg var sikker på at de kunne omgås uten å plage hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det også veldig greit å skaffe pus. Grim jagde gladelig katter før, men etter vi fikk en selv, har han blitt enklere å overtale til å la pusekattene i nabolaget være i fred. Jeg visste også at han hadde vært venn med katter før jeg fikk han, og fordi han unngikk katter som sto stille, tenkte jeg at dette ville gå fint. Og det gjorde det. Lillepus fikk klatrestativ som jeg plasserte matskålen på toppen av (den er der fremdeles, av praktiske årsaker. :P ), og han hadde flere steder å trekke opp i høyden. Pus var redd i starten, men innså at bikkja trakk seg unna med en gang han skøyt rygg eller fresa, og fikk ellers også være i fred. Etterhvert ble pus varmere i trøya og turte å gå i nærheten av Grim også gikk det seg bare til av seg selv. Nå leker de sisten, lekesloss og deler hundesenga. Eller, pus sniker seg oppi senga innimellom, og bikkja sukker tungt og høyt og legger seg på gulvet etter en liten stund. :P

http://i293.photobucket.com/albums/mm41/Electric_Ride/Frost%20og%20Grim/IMG_4830-1.jpg

"MIN ball". :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

En liten oppdatering. Katten er kommet i hus, og katt og hund fant fort tonen. :) Litt fresing og bjeffing ved første møte, men allerede første dag lå de fredelig og sov ikke langt fra hverandre. De leker sammen og bytter litt på og springe etter hverandre. Katten stryker seg mot hunden og maler, og hunden vasker katten. Så tror stemningen er god. ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd og få hunden til og sitte, og så belønne for at den ikke går etter katten? Begynn med katten på så lang avstand at hunden klarer og sitte i ro, og så flytte katten nærmere etter hvert. Kanskje ha hunden i bånd sånn at du kan styre den i tilfelle han prøver og løpe etter katten. Min hund gikk også etter katten de første dagene, men katten sa i fra når hunden kom for nær, og dermed respekterte hunden dette. Nå tåler den at hunden slikker på ham og leker med ham. :) Men hunden din er sikkert 30 kg tyngre enn min, så det blir kanskje ikke så lett for katten og si i fra da. Er katten redd, eller bare overser den hunden totalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
    • Jeg kaster lange blikk på Arrak sine jakker. Har brukt en 100-kroners Didriksons jakke fra Finn denne våren, og bra er det, for den har fått juling. Nå som hopping og biting og riving i klær ser ut til å være en ting i fortiden i nær fremtid.. Noen erfaringer med de?   Edit: advarer også mot Hööks sin jakke. Baklomma har rette kanter og er for smal. Lite plass og ting faller ut. Helt ok budsjettjakke, men har en råd til bedre, kjøp bedre. 
    • Henger meg på pinewood! Jeg har hatt herre/unisex vest og den passet meg godt i bredde. Ble dessverre litt for lang eneste så var uheldig å ødela glidelåsen og sømmen på en lomme i ett fall. Foreløpig eneste minuset med den er at den blir litt tung om man er ute i heftig regn.  Fikk sommerversjonen til pinewood i erstatning fra widforss og den bruker jeg hele tiden. Store gode lommer som rommer masse! ikke opplevd å miste noe utav, og i konkurranse setting så skal det ganske mye til for at leker ligger synlig for dommer også. Så sånn teknisk disk som det skal det godt gjøres at skjer også.    Har også en IQ Dogsport multifunctional jakke jeg bruker på vinteren og jeg elsker den!! Liker spesielt godt at det er linere til lommene så man kan vaske dem ofte om man bruker litt grisete godbiter. Ikke fult så dyp lomme bak som pinewood, men ok nok. 😊    Har også en eldre CRW vest fra hooks og den er jeg ikke så fan av. For små lommer og for lett å miste ting utav. Fordelen er stofftypen som ikke tar til seg så mye vann i regnvær. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...