Gå til innhold
Hundesonen.no

Skaffe katt? Hunden pleier og jage katter


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Vi har en liten hund på 1,5 år. Den er dessverre veldig glad i og jage katter vekk fra tomten, og har aldri bodd med en katt før. Vi har lekt litt med tanken om å skaffe oss katt, men usikker på hvordan dette hadde gått. Lurer derfor på om noen har erfaringer med dette? Hvis vi skulle skaffet åss katt, ville vi skaffet en som har vokst opp sammen med hunder. Hunden vår er generelt forsiktig og snill, og har aldri angrepet katt før. Men som sagt, den liker og springe etter dem. Ser ut som hun vil leke.

Skrevet

Jeg har hatt katt sammen med min som jager(og tar, om han får mulighet) katter. Det går fint, men vi måtte passe på mye i starten, og lære hunden at det ikke er lov og jage/leke med katten, og de fikk aldrig være i samme rom når vi var borte.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt katt sammen med to jakthunder, og det gikk veldig fint, det. Hundene er veldig interessert i å jage katter ute, men de gjorde aldri det med vår katt. De sov sammen alle tre i hundesenga. Det fulgte jo med en ganske lang tilvenningsperiode før de fikk et godt forhold da.

Skrevet

Vær forberedt på mye tålmodighet og arbeid - så tror jeg nok det skal gå fint. Er av den tro at hunder kan lære seg det meste om man bare gir dem tiden og hjelpen de trenger :)

Skrevet

Hundene våre jager andre katter, men ikke våre. De voksne hundene vi har overtatt har også raskt lært forskjellen på våre og andre katter (vi lar dem ikke jage andre katter heller da, bare så det er sagt).

Skrevet

Tusen takk for erfaringer. :) Vi lar selvsagt ikke vår jage kattene heller. Langline brukes omtrent alltid. Men tomten er inngjerdet så der går hun løs. Så når hun ser kattene utenfor er hun kjapp med og springe mot dem. En gang traff hun en kattunge som tydeligvis var vandt med hunder, og når den ikke sprang bort ble hun med skeptisk og ikke så "tøff" lengre.

Skrevet

Jeg har jakthund sammen med katt, eller han er ikke trent på jakt da, men innstinktene ligger jo der. Han er oppvokst med 2 katter og ble nylig introdusert til en ny katt da jeg overtok ham igjen. Har gått helt fint. ;) Skal også nevnes at katten er vandt med hund fra før :P

Skrevet

Det hjelper veldig om katten er vant med hund. Men ellers er det bare å være tålmodig, la katta ha steder den kan komme seg opp og unna og konsekvent på at inne i det minste er det ikke lov å jage katt... mi jager kattene inne når hun er i bøllehumør, ute, også "sine" innimellom, men virker ikke som om kattene tar seg nær av det og kommer som regel svinsene like etter og gnir seg inntil bikkja :) Jeg passer også mange hunder som vil jage kattene mine, men de smetter bare under sofaen og rekker tunge til den dumme hunden :-p De lærer som regel fort at det ikke er noen vits...

Skrevet

Ja det med hundevant katt tenkte jeg også var lurt, siden den da vil kanskje vil lettere "si fra" at den vil være i fred. Vi får kikke litt rundt, forhaster oss ikke. Men takk for alle fine svar, ser litt mer positivt på dette nå. :) Og hvis vi får oss katt skal vi lage en avtale om at den kan leveres tilbake hvis det ikke blir klaff. :)

Skrevet

Vi skaffet oss katt rett før jul i fjor, da hadde vi tre jakthunder. Den ene dachsen var over middels interessert i katter, og om hun ikke ville ut en dag kunne vi bare si "nei se der er en pus" ved døra så kom hun løpende. Hadde vi reflektert veldig mye over valget hadde vi kanskje ikke skaffet en katt, men vi var litt impulsive.

Vi valgte å kjøpe en stor kattunge (3,5 mnd) som var vokst opp sammen med hunder, inkludert en valp. Tror det var en veldig fordel at katten ikke blir redd for hundene og løper vekk, for da vil jaktinstinktet vekkes hos hundene.

Vi brukte fire uker på at alle sammen kunne være i samme rom og vi slappet av. Vi trente først en og en sammen med katten, så to og til slutt alle hundene. Den vi trodde skulle være verst var den som roet seg først, mens den som vi trodde skulle være greiest var den som var mest intens.

Nå sover pus i hundesengene, er med oss på tisse-turene, "angriper" hundene på tur (lurer i busken og hopper på de), og spiser av hundeskålene. Så vil si at pus er godt integrert i flokken. I tillegg er hundene flinke til å holde plagsomme nabokatter borte :D

Skrevet

Så koselig historie. :) Våger dere som har katt og hund og la de være alene hjemme alene, på samme område?

Jeg gjorde det, men ikke før det var gått lang tid etter tilvenning, slik at jeg var sikker på at de kunne omgås uten å plage hverandre.

Skrevet

Her gikk det også veldig greit å skaffe pus. Grim jagde gladelig katter før, men etter vi fikk en selv, har han blitt enklere å overtale til å la pusekattene i nabolaget være i fred. Jeg visste også at han hadde vært venn med katter før jeg fikk han, og fordi han unngikk katter som sto stille, tenkte jeg at dette ville gå fint. Og det gjorde det. Lillepus fikk klatrestativ som jeg plasserte matskålen på toppen av (den er der fremdeles, av praktiske årsaker. :P ), og han hadde flere steder å trekke opp i høyden. Pus var redd i starten, men innså at bikkja trakk seg unna med en gang han skøyt rygg eller fresa, og fikk ellers også være i fred. Etterhvert ble pus varmere i trøya og turte å gå i nærheten av Grim også gikk det seg bare til av seg selv. Nå leker de sisten, lekesloss og deler hundesenga. Eller, pus sniker seg oppi senga innimellom, og bikkja sukker tungt og høyt og legger seg på gulvet etter en liten stund. :P

http://i293.photobucket.com/albums/mm41/Electric_Ride/Frost%20og%20Grim/IMG_4830-1.jpg

"MIN ball". :ahappy:

Skrevet

Tilvenning tilvenning tilvenning :) Og ikke la de være alene hjemme på en god stund hvis dere skaffer katt :) Min vil gjerne jage alle katter han ser utendørs, men innendørs er det katta mi som jager han :D

  • 3 weeks later...
Skrevet

En liten oppdatering. Katten er kommet i hus, og katt og hund fant fort tonen. :) Litt fresing og bjeffing ved første møte, men allerede første dag lå de fredelig og sov ikke langt fra hverandre. De leker sammen og bytter litt på og springe etter hverandre. Katten stryker seg mot hunden og maler, og hunden vasker katten. Så tror stemningen er god. ;)

  • Like 3
Skrevet

Jeg har det samme problemet, men katten var allerede i hus når hunden kom, nå er hunden 1,5 år og fremdeles like vill etter katten. Hver gang katten går fra et sted til et annet så er hunden rett i hælene på katten. Katten har sluttet å bry seg, men hunden jager opp til jaging all day long.

Skrevet

Har du prøvd og få hunden til og sitte, og så belønne for at den ikke går etter katten? Begynn med katten på så lang avstand at hunden klarer og sitte i ro, og så flytte katten nærmere etter hvert. Kanskje ha hunden i bånd sånn at du kan styre den i tilfelle han prøver og løpe etter katten. Min hund gikk også etter katten de første dagene, men katten sa i fra når hunden kom for nær, og dermed respekterte hunden dette. Nå tåler den at hunden slikker på ham og leker med ham. :) Men hunden din er sikkert 30 kg tyngre enn min, så det blir kanskje ikke så lett for katten og si i fra da. Er katten redd, eller bare overser den hunden totalt?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...