Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepasser fra *******


Recommended Posts

Skrevet

Satt akkurat og leste denne.

Grusomt...

Men noe skurrer...

Hvorfor gjorde han det egentlig?

Altså, hans egen datters hund.

Fatter det bare ikkje.

Velger og tro at min far ALDRI ville bare gått å avlivd mine hunder sånn på måfå.

Guest Jonna
Skrevet

Det skjer oftere enn man tror. Har selv opplevd at ett familliemedlem avlivet en hund etter en skilsmisse pga "det var stress å levere han rundt" da ett eldre familliemedlem gjerne ville ha den, og ingen ønsket den avlivet. Det var ingen grunn til å avlive den utenom at den personen annså det som "stress".

Hunden ble avlivet på en klinikk hvor personen var for første gang, hunden var helt frisk, og chipen var ikke registrert på den personen.

Så en uvanlig historie? Nei, og jeg tror folk som ikke helt har forståelse for hvor mye ett slik dyr betyr for noen fort kan gjøre det og annser det som en "tjeneste" for å lette på problemet.

Skrevet

Enig med JeanetteH.. For mange er jo hunder omtrent bruk og kast, og det å avlive en som 'ikke virker' sitter nok ikke like langt inne for alle. Dessverre.

Men for meg personlig - grusomt! Nok en grunn til å være nøye med hundepassere!

Skrevet

Veldig, veldig merkelig historie, ja. Men forundrer meg ikke det hele tatt.

Ang. dette med å avlive "friske" hunder - når jeg har avlivet hunder har de da sjelden vært så synlig syke akkurat der og da, så for enhver som ser hunden ville nok synes det er "unødvendig". F.eks. en logrende, blid og hyggelig am.cocker på 3 år - at hun hadde grusomme epilepsianfall nesten daglig kunne man jo ikke se...

Eller den 5 år gamle beardishannen som hadde tygget stygt på lillebroren min helt uprovosert... osv.

Hos vet'en er heller ikke mine hunder registrert med kennelnavnene sine - de heter sånt som Moby og Milla... Og det har da aldri vært noe problem verken ovenfor veterinæren eller forsåvidt forsikringsselskapet. Hvordan skal da vet'en kunne vite hvilken hund de faktisk har foran seg? Men da VET de jo faktisk ikke at det to av Susanne Lindbergs hunder, heller..

Så vet'en har ikke gjort noe klanderverdig. Men hva ER det med han svigerfaren, da?? Merkelig, merkelig..

Susanne

Skrevet

Aslan: Jeg er helt enig, men man skulle jo tro at ens egen far/svigerfar er til å stole på :angry: .

Ja, det er (blant annet) det som er helt på trynet i denne saken :( Ble bare trist når jeg leste om det.

Skrevet

Kort historie: en mann og dame som tidligere var gift (?) men nå ikke sammen lenger har en hund på deling, som de skaffet da de var sammen. Mannen skulle på ferie og eks-svigerfaren skulle passe hunden og hadde tydeligvis pleid å passe den da paret fremdeles var sammen og borte i helgene osv.

Da han kom hjem fikk de begge beskjed om at hunden hadde kollapset på tur og måtte avlives, men sannheten var at eks-svigerfaren hadde bare tatt den med til dyrlegen, sagt at den hadde bitt folk og fått den avlivet. Både mannen og dama fikk helt sjokk. De fant det kun ut pga. damen dro til veterinæren for å finne ut mer om det som skjedde med hunden.

Tror det var sånn ca riktig.

Skrevet

Vetrinæren som avlivet var villig til å betale 12000 i erstatning.

Merkelig sak egentlig, hvorfor i allverden liksom? Nåde den som hadde gjort det med mine..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...