Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepasser fra *******


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Det skjer oftere enn man tror. Har selv opplevd at ett familliemedlem avlivet en hund etter en skilsmisse pga "det var stress å levere han rundt" da ett eldre familliemedlem gjerne ville ha den, og ingen ønsket den avlivet. Det var ingen grunn til å avlive den utenom at den personen annså det som "stress".

Hunden ble avlivet på en klinikk hvor personen var for første gang, hunden var helt frisk, og chipen var ikke registrert på den personen.

Så en uvanlig historie? Nei, og jeg tror folk som ikke helt har forståelse for hvor mye ett slik dyr betyr for noen fort kan gjøre det og annser det som en "tjeneste" for å lette på problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med JeanetteH.. For mange er jo hunder omtrent bruk og kast, og det å avlive en som 'ikke virker' sitter nok ikke like langt inne for alle. Dessverre.

Men for meg personlig - grusomt! Nok en grunn til å være nøye med hundepassere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig, veldig merkelig historie, ja. Men forundrer meg ikke det hele tatt.

Ang. dette med å avlive "friske" hunder - når jeg har avlivet hunder har de da sjelden vært så synlig syke akkurat der og da, så for enhver som ser hunden ville nok synes det er "unødvendig". F.eks. en logrende, blid og hyggelig am.cocker på 3 år - at hun hadde grusomme epilepsianfall nesten daglig kunne man jo ikke se...

Eller den 5 år gamle beardishannen som hadde tygget stygt på lillebroren min helt uprovosert... osv.

Hos vet'en er heller ikke mine hunder registrert med kennelnavnene sine - de heter sånt som Moby og Milla... Og det har da aldri vært noe problem verken ovenfor veterinæren eller forsåvidt forsikringsselskapet. Hvordan skal da vet'en kunne vite hvilken hund de faktisk har foran seg? Men da VET de jo faktisk ikke at det to av Susanne Lindbergs hunder, heller..

Så vet'en har ikke gjort noe klanderverdig. Men hva ER det med han svigerfaren, da?? Merkelig, merkelig..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort historie: en mann og dame som tidligere var gift (?) men nå ikke sammen lenger har en hund på deling, som de skaffet da de var sammen. Mannen skulle på ferie og eks-svigerfaren skulle passe hunden og hadde tydeligvis pleid å passe den da paret fremdeles var sammen og borte i helgene osv.

Da han kom hjem fikk de begge beskjed om at hunden hadde kollapset på tur og måtte avlives, men sannheten var at eks-svigerfaren hadde bare tatt den med til dyrlegen, sagt at den hadde bitt folk og fått den avlivet. Både mannen og dama fikk helt sjokk. De fant det kun ut pga. damen dro til veterinæren for å finne ut mer om det som skjedde med hunden.

Tror det var sånn ca riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...