Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepasser fra *******


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Det skjer oftere enn man tror. Har selv opplevd at ett familliemedlem avlivet en hund etter en skilsmisse pga "det var stress å levere han rundt" da ett eldre familliemedlem gjerne ville ha den, og ingen ønsket den avlivet. Det var ingen grunn til å avlive den utenom at den personen annså det som "stress".

Hunden ble avlivet på en klinikk hvor personen var for første gang, hunden var helt frisk, og chipen var ikke registrert på den personen.

Så en uvanlig historie? Nei, og jeg tror folk som ikke helt har forståelse for hvor mye ett slik dyr betyr for noen fort kan gjøre det og annser det som en "tjeneste" for å lette på problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med JeanetteH.. For mange er jo hunder omtrent bruk og kast, og det å avlive en som 'ikke virker' sitter nok ikke like langt inne for alle. Dessverre.

Men for meg personlig - grusomt! Nok en grunn til å være nøye med hundepassere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig, veldig merkelig historie, ja. Men forundrer meg ikke det hele tatt.

Ang. dette med å avlive "friske" hunder - når jeg har avlivet hunder har de da sjelden vært så synlig syke akkurat der og da, så for enhver som ser hunden ville nok synes det er "unødvendig". F.eks. en logrende, blid og hyggelig am.cocker på 3 år - at hun hadde grusomme epilepsianfall nesten daglig kunne man jo ikke se...

Eller den 5 år gamle beardishannen som hadde tygget stygt på lillebroren min helt uprovosert... osv.

Hos vet'en er heller ikke mine hunder registrert med kennelnavnene sine - de heter sånt som Moby og Milla... Og det har da aldri vært noe problem verken ovenfor veterinæren eller forsåvidt forsikringsselskapet. Hvordan skal da vet'en kunne vite hvilken hund de faktisk har foran seg? Men da VET de jo faktisk ikke at det to av Susanne Lindbergs hunder, heller..

Så vet'en har ikke gjort noe klanderverdig. Men hva ER det med han svigerfaren, da?? Merkelig, merkelig..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort historie: en mann og dame som tidligere var gift (?) men nå ikke sammen lenger har en hund på deling, som de skaffet da de var sammen. Mannen skulle på ferie og eks-svigerfaren skulle passe hunden og hadde tydeligvis pleid å passe den da paret fremdeles var sammen og borte i helgene osv.

Da han kom hjem fikk de begge beskjed om at hunden hadde kollapset på tur og måtte avlives, men sannheten var at eks-svigerfaren hadde bare tatt den med til dyrlegen, sagt at den hadde bitt folk og fått den avlivet. Både mannen og dama fikk helt sjokk. De fant det kun ut pga. damen dro til veterinæren for å finne ut mer om det som skjedde med hunden.

Tror det var sånn ca riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...