Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepasser fra *******


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Det skjer oftere enn man tror. Har selv opplevd at ett familliemedlem avlivet en hund etter en skilsmisse pga "det var stress å levere han rundt" da ett eldre familliemedlem gjerne ville ha den, og ingen ønsket den avlivet. Det var ingen grunn til å avlive den utenom at den personen annså det som "stress".

Hunden ble avlivet på en klinikk hvor personen var for første gang, hunden var helt frisk, og chipen var ikke registrert på den personen.

Så en uvanlig historie? Nei, og jeg tror folk som ikke helt har forståelse for hvor mye ett slik dyr betyr for noen fort kan gjøre det og annser det som en "tjeneste" for å lette på problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med JeanetteH.. For mange er jo hunder omtrent bruk og kast, og det å avlive en som 'ikke virker' sitter nok ikke like langt inne for alle. Dessverre.

Men for meg personlig - grusomt! Nok en grunn til å være nøye med hundepassere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig, veldig merkelig historie, ja. Men forundrer meg ikke det hele tatt.

Ang. dette med å avlive "friske" hunder - når jeg har avlivet hunder har de da sjelden vært så synlig syke akkurat der og da, så for enhver som ser hunden ville nok synes det er "unødvendig". F.eks. en logrende, blid og hyggelig am.cocker på 3 år - at hun hadde grusomme epilepsianfall nesten daglig kunne man jo ikke se...

Eller den 5 år gamle beardishannen som hadde tygget stygt på lillebroren min helt uprovosert... osv.

Hos vet'en er heller ikke mine hunder registrert med kennelnavnene sine - de heter sånt som Moby og Milla... Og det har da aldri vært noe problem verken ovenfor veterinæren eller forsåvidt forsikringsselskapet. Hvordan skal da vet'en kunne vite hvilken hund de faktisk har foran seg? Men da VET de jo faktisk ikke at det to av Susanne Lindbergs hunder, heller..

Så vet'en har ikke gjort noe klanderverdig. Men hva ER det med han svigerfaren, da?? Merkelig, merkelig..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort historie: en mann og dame som tidligere var gift (?) men nå ikke sammen lenger har en hund på deling, som de skaffet da de var sammen. Mannen skulle på ferie og eks-svigerfaren skulle passe hunden og hadde tydeligvis pleid å passe den da paret fremdeles var sammen og borte i helgene osv.

Da han kom hjem fikk de begge beskjed om at hunden hadde kollapset på tur og måtte avlives, men sannheten var at eks-svigerfaren hadde bare tatt den med til dyrlegen, sagt at den hadde bitt folk og fått den avlivet. Både mannen og dama fikk helt sjokk. De fant det kun ut pga. damen dro til veterinæren for å finne ut mer om det som skjedde med hunden.

Tror det var sånn ca riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...