Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Okei, Nitro er en liten "bølle" når han leker med andre hunder. Han tar rett og slett ikke hintet når andre hunder er redd eller skeptisk. Han bare hopper på å skal leke med dem, slenge labber her og der og løper rett i dem.

Jeg må bare understreke at jeg IKKE lar han få herje med hunder som ikke takler han, og jeg tar han vekk eller har han i bånd hvis jeg ser at dette ikke går. Noen ganger ser jeg at den andre hunden syns er litt skummelt i begynnelsen, men så varmes de opp og så leker de bra sammen etterhvert, men ofte er de litt skeptisk. Han er så stor og voldsom i bevegelsene, mye hopp og sprett og mye bein her og der. Og MYE energi ikke minst.

Han har ikke blitt satt på plass av andre før, og det vises. Han og Chanti lekte mye sammen , men vi måtte alltid si ifra for henne at nå måtte han roe seg, for hun sa aldri ifra.

Er det egentlig noen måte å få han til å roe seg ned? Må jeg bare ha han i bånd og ikke la han være løs?

Han har vært løs med et par hunder han har hold avstand til, og han kan slå over til å bli redd selv hvis det er flere hunder etter han/på han, da viser han tenner/bjeffer og har halen mellom beina. Så på noen områder er han ikke like ovenpå.

Hvordan er DIN hund under lek?

Skrevet

Hermes kan være litt slik som du beskriver Nitro. Mye energi og lyd som skal ut, og det er ikke alle som er like gode lekekompiser for han. Særlig mot mindre og/eller usikre hunder kan han være i overkant tøff, og jeg velger av og til å ta Hermes i bånd i slike situasjoner. Han har alltid vært slik. På valpekurs kunne vi ikke slippe Hermes med de andre valpene (bortsett fra en dalmatiner og senere enn old english bulldog), fordi noen valper var usikre og andre var altfor små for terrieren vår. I oppvekst har han alltid lekt best med bulledyr, staffer, terriere, og andre mynder. Jeg har funnet ut at de bruker energien likt. Små spisshunder og andre miniatyrraser har han gått dårligst med (overkjører de). En ting jeg tror vi har gjort litt "feil" er å la Hermes leke mye med jevnaldrede gjennom oppveksten, og dermed lært seg å leke røft og være veldig aktiv. Han hadde nok hatt godt av mer omgang med voksne, rolige hunder - men for oss har dette vært litt vanskelig, da det ofte er enklere å få med seg folk med unge hunder på tur og treff. På den andre siden har jeg foretrukket tur (løs) fremfor stillestående treff det siste året, og dette har fungert bedre for Hermes. Han kan fortsatt være veldig aktiv, men konsentrerer energien sin mer mot terrenget - og på sitt mest aktive blir det heller løping/kappløp fremfor bryting og bølling (men hvis jeg går tur med andre whippeter, for eksempel Gonzy her inne, og hunden er løse, er det både løping, bryting og bølling - herlighet, for noen typer :P).

  • Like 1
Skrevet

Grim er litt sånn enten eller. Enten leker han med likesinnede og det er full match, eller så blir han alt for voldsom. Han syntes det er gøy å støte/velte/bryte ned/legge seg på/henge i nakken osv, og det er det ikke alle som er med på. Merkelig nok. Jeg har løst det med en kombinasjon av å ta han vekk fra leken, og å gå inn og fysisk korigert han. Da har jeg dytta til han og sagt NEI. Han hadde også en periode når han var yngre da han var skikkelig ufin og skulle ri på alle, og da fikk han en kraftigere fysisk korreks, for sånt tolererer jeg ikke. Nå kan jeg styre intensiteten hans med stemmen, og også avbryte han. Jeg tenker at de har godt av å prøve og feile - så sier man hva de gjør feil, og også hva de gjør riktig. Tar man de alltid bare bort får de jo ikke kjangsen til å gjøre det riktig heller. Det fungerte hvertfall her.

Skrevet

Det litt sånn jeg prøver på nå, slik du beskriver Grim. Jeg sier NEI,rolig, hvis han er voldsom, evnt tar han litt bort eller blokkerer han litt, og leker han bra så sier jeg Bra. Nytter det ikke og det blir for mye masing, tas han helt bort. Han kan være litt opptatt av tisperumpe, og der må jeg ofte ta han fysisk vekk for å få han til å slutte, ellers så må jeg heve stemmen ganske mye. Er liksom ikke alltid jeg orker å stå å kjefte på hunden når jeg treffe andre folk heller, så jeg prøver å holde det til det minimale.

  • Like 1
Skrevet

Nei det er ikke altid man er i humør til å ta opp kampen, og da er det like greit å bare ta de vekk. Jeg er veldig hands on når min får leke. Orker jeg ikke det, lar vi være. :P

Edit: Men han må stadig påminnes dette da. Selv om han har blitt mildere, og jeg ser at han modererer seg om jeg tar et steg nermere, men han glemmer fort, hehe.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...