Løse hunder - hvorfor får vi det ikke til?

[Nirm]

Hundeproblemer har vel også lett for å bli litt lokale? I "grenda mi" her i Oslo så er det ekstremt mye hundeproblemer. Det er nesten ingen som kan passere andre hunder uten å være idioter, og det ryker av og til sammen noen hunder her høres det ut som etter lydene. Derfor reiser jeg avgårde litt for å gå tur, for å komme unna disse bikkjene. Og jeg skal faktisk ikke så langt før det ikke er sånn. Da treffer jeg stort sett greie hunder. Av alle turene jeg har hatt rundt Sognsvann eksempel, så har jeg truffet på en stivbeint RR en gang, og det var bare å gå hvert til sitt og så gikk den og Nirm hvert til sitt fort. Går man litt i marka her, så treffer man jo nesten bare på løse settere synes jeg, og jeg kan ikke huske sist jeg traff en med hundeproblemer faktisk. Hundene her i "grenda" er aldri løse, selv om noen har forholdvis stor frihet i flexiline da...

[Guest Snusmumrikk]

Sannsynligvis. Jeg bor på et sted med mange hunder, og jeg tror det er en eneste hund jeg helst ikke møter, og det er mer pga den skravlesjuke eieren enn bikkja. Jeg har aldri skjønt hvor alle idiotbikkjene folk treffer støtt bor hen, men det er tydeligvis en del rundt der du bor da.

Jeg har bodd flere steder i Norge, og har egentlig ikke opplevd at det er så fryktelig mye sinna hunder, før jeg flytta hit jeg bor nå. Så etter min erfaring er det veldig lokale variasjoner. Og det er egentlig ikke så rart? Om det har starta med noen få sinna hunder i et område og eiere som ikke har kontroll på dem, så er det ikke så rart at andre hunder begynner å bryske seg litt og heller være i forkant etter å ha blitt angrepet eller utagert på en del ganger. Og så sprer det seg? Spesielt når det er et område det bor fryktelig mange hunder.

Jeg syns forresten det er litt arti hvor flinke nordmenn skal være til å gå tur. Når jeg går oppover i marka møter jeg masse folk. Selv langt opp i marka er det en del folk på tur, joggere og terrengsykkelister. Men det er så godt som ingen hundeeiere med en gang du kommer mer enn en halvtimes gange fra parkeringsplass eller tett bebyggelse...

[Rødhette&Ulven]

Jeg syns forresten det er litt arti hvor flinke nordmenn skal være til å gå tur. Når jeg går oppover i marka møter jeg masse folk. Selv langt opp i marka er det en del folk på tur, joggere og terrengsykkelister. Men det er så godt som ingen hundeeiere med en gang du kommer mer enn en halvtimes gange fra parkeringsplass eller tett bebyggelse...

En del av oss som går mer enn en halvtime ut holder oss på ubefolkede stier, vettu Jeg hater å gå i kø, og jeg hater å gå med bikkjene i bånd. Derfor treffer stort sett ingen oss på tur, hvis de "leter etter oss" på befolkede turveier. Det betyr ikke at vi ikke er der ute i skauen et sted

[Nirm]

Jeg syns forresten det er litt arti hvor flinke nordmenn skal være til å gå tur. Når jeg går oppover i marka møter jeg masse folk. Selv langt opp i marka er det en del folk på tur, joggere og terrengsykkelister. Men det er så godt som ingen hundeeiere med en gang du kommer mer enn en halvtimes gange fra parkeringsplass eller tett bebyggelse...

Du trenger ikke å gå så langt engang for å bli "kvitt" de fleste hundeeierne her i byen. Litt utenfor de største stiene, og så er det nesten folketomt. Og dersom det regner, har man jo omtrent Sognsvann alene også...

[Gjest]

Jeg syns forresten det er litt arti hvor flinke nordmenn skal være til å gå tur. Når jeg går oppover i marka møter jeg masse folk. Selv langt opp i marka er det en del folk på tur, joggere og terrengsykkelister. Men det er så godt som ingen hundeeiere med en gang du kommer mer enn en halvtimes gange fra parkeringsplass eller tett bebyggelse...

Joggere møter jeg stort sett hver tur. Hundeeiere er det betraktelig flest av når det er fint vær.

[MegaMarie]

Jeg har flere slike erfaringer her fra Norge. Ikke i parker, men f.eks. på byfjellene. Husker særlig en god tur i fjor, det var vår og fint vær, solen skinte, og vi hadde hatt fellestur med myndeklubben i Bergen. Jeg gikk en lengre tur sammen med en venn som har to salukier. Vi gikk løse med hundene våre, til tross for at det var søndag, fullt med folk på fjellet, og ikke båndtvang. På turen traff vi alt fra rottweilere til chihuahua, noen i bånd, andre gikk løse. Det var ikke antydning til noe tull. Noen barn så vi var litt engstelige for de løse hundene, og da kalte vi inn hundene våre, alt gikk bra (hensyn skal man selvsagt ta, selv når vi i utgangspunktet bryter båndtvangen).

Jeg tror ikke vi skal svartmale situasjonen i Norge. For det fleste av oss går det jo normalt helt fint.

Vil egentlig bare signere denne litt.

Har gått flere turer i Bergen på folksomme steder med hunden løs. Ulrikken, Gullfjellet osv. Jeg har aldri fått noen klager. Blondie trasker rett forbi folk og de trasker rett forbi henne

[spot]

Ja, da må det vel bare være noe feil med plassen jeg bor på da

Noen flere som bor på den eneste plassen i Norge med utagerende hunder i bånd?

Da jeg bodde i Oslo møtte jeg sjelden på utagerende hunder. Hver dag slapp jeg hundene løse i diverse parker, eller i skogsområdene i utkanten.

Nå har jeg i mange år bodd på bygda. Hver sommer kommer det mange tilreisende med hunder. Jeg møter mange forskjellige hunder i et attraktivt turområdet som er den nordre inngangen til Nordmarka. Der pleier jeg å løpe 3 - 4 ganger i uka med tre av mine hunder i bånd. De siste årene har jeg møtt flere og flere utagerende hunder i bånd. Jeg ser panikken tar eierene når jeg kommer løpende, og de tjorer opp bikkjene, stiller seg i mellom sin hund og mine, setter sykkelen fremfor sin hund osv., osv. Samtidig iverksetter de ulike tiltak med godbiter osv. Mine hunder gir ikke lyd fra seg, eller på noen annen måte viser at de ikke liker andre hunder. De bare løper rett forbi.

Det har blitt mer og mer av disse utagerende hundene de siste årene. Og dette skyldes, og er et resultat av hva?

[Meg]

tja, jeg har nå møtt folk med veldig tro på lederskapsteorier med utagerende hunder jeg da , så vel som klikkertrenere med utagerende hunder. Så akkurat det har ikke med treningsmetode, men om man i det hele tatt klarer å trene vekk slikt. Uavhengig av metoder

[Margrete]

Jeg tror svaret i de fleste tilfeller er såre enkelt jeg. Vi tenker for mye! Vi diller og daller, tenker og gjør, og alt skal gjøres så himla riktig hele tiden. Se på førstegangseiere som knapt viste foran og bak på en hund før de fikk seg en. De har stort sett de greieste bikkjene. De gjør det meste feil de *ler* Likevel går det strålende flott.

Også tenker jeg litt på om de som møter utagerende hunder, og som møter disse såpass ofte at vi andre lurer på hvilken utpost de bor på, kan det være deres egen hund som er problemet? Gir den hunden noen signaler i båndet som gjør at bråkmakeren i det andre båndet fyrer seg litt?

[13de]

Jeg har på følelsen at det er hunder som ikke blir sluppet løs og veldig giret på å treffe andre hunder, men blir forhindret dette. Da gjør hundene og drar. Dette er selvforsterkene fordi da blir eier nervøs for at hun ikke skal ha kontroll på hunden eller pinlig berørt, og da slipper eier i allefall ikke hunden løs.

Et problem som jeg syns noen ganger er når man har en stor hund så er det enkelte nervøse hundeeiere med mindre hunder som ikke har kontroll på sine egen hunder som stirrer stygt på deg og har opplevd noen ganger at noen roper til meg midt på et stor gressplen, KALL DIN HUND INN! DEN ER FOR STOR FOR MIN! He he he, da bare rister jeg på hodet, men gjør det sselvfølgelig, men hva med å kalle sin egen hund inn, hmm, kanskje det ikke var så lett for dem det. Det synde er jo at den mindre hunden blir redd for store.

Men generelt sett, syns jeg det er sjelden jeg opplever noe som irriterer meg med andre hunder på den måten at jeg ser på det som et problem.

[simira]

Tja, ridgebacken min har vært jevnlig sosialisert med trygge hunder fra tidlig av (men også lært at vi ikke hilser på alle, og aldri på trening), men har vært hypersosial fra 5-6 mnd alder, og like giret på å komme bort til andre. Det er helt klart eksempler der hunder som utagerer aldri har fått lov til å være løs med andre hunder, men det finnes gode eksempler på det motsatte også...

[13de]

Tja, ridgebacken min har vært jevnlig sosialisert med trygge hunder fra tidlig av (men også lært at vi ikke hilser på alle, og aldri på trening), men har vært hypersosial fra 5-6 mnd alder, og like giret på å komme bort til andre. Det er helt klart eksempler der hunder som utagerer aldri har fått lov til å være løs med andre hunder, men det finnes gode eksempler på det motsatte også...

Helt sikkert, det var ikke ment som et fasitsvar og at dette gjelder alle ville helt klart være feil å si. Jeg vet jo heller ikke hvordan det er i Oslomarka med hund;-)

[spot]

tja, jeg har nå møtt folk med veldig tro på lederskapsteorier med utagerende hunder jeg da , så vel som klikkertrenere med utagerende hunder. Så akkurat det har ikke med treningsmetode, men om man i det hele tatt klarer å trene vekk slikt. Uavhengig av metoder

Stikkordet var: en økning.

[Meg]

Stikkordet var: en økning.

og jeg mener det ikke har noe som helst sammenheng. Dessuten: Tidligere (80 tallet feks, og tidligere) var det helt "normalt" at "bidske hunder" ikke likte andre hunder, eller fremmede folk. Nå stiller vi andre krav til dem.

[Illiya]

Jeg tror at hunder fungerer bedre med andre hunder i land der det er friere hundehold. Fordi der er hundene med på mer, og blir vant fra de er små til at de må se på andre hunder uten å reagere på dem.

Jeg har vært endel i Tyskland, særlig i småbyer, (mannen min er på kurs der av og til, og da er vi der over lengre tid), og der er det veldig mange hunder ute og går i gatene. Stort sett alle går pent, og bryr seg ikke om andre. Er man på restaurant, ligger det gjerne en hund under annethvert bord (også innendørs). Er man i en klesbutikk, er det gjerne hunder der også. Jeg ble litt paff da jeg var i et prøverom, og plutselig oppdaget at gardina heiste seg, og det åpenbarte seg en liten hund fra naboprøverommet. Helt utenkelig i Norge.

Da vi var der sist, bodde vi i en leilighet ved siden av ei dame som var hundetrener. Hun trente også hunder på bytrening, så det er jo et behov der også. La merke til at hun trente hundene med grime, men også at hun brukte positive metoder utover akkurat det.

Det er helt sikkert hunder der også som ikke tas med ut i gatene fordi de ikke takler det, men jeg opplevde at hundetettheten er stor der, og at mange hunder (flere enn jeg ser i Norge), takler det helt fint.

Hunder er jo vanedyr, og fortsetter gjerne med det de har fått vane for å gjøre. Samt at hvis de har en forventning om noe, så girer de seg gjerne opp. Dette har jeg vært bevisst på i trening av min. Jeg ville at hun skal kunne passere alt og alle uten å ha en forventning om å hilse eller at det kan bli noe baluba. Jeg har lyktes fint med det, og hun passerer alt uten å annet enn se på, nettopp fordi hun er vant med det, og ikke har noen forventninger om hilsing eller annet. Og fordi hun er en trygg hund, som ikke har noen negative erfaringer.

Jeg har også hatt en hannhund, som jeg overtok i puberteten. Han utagerte lenge på både folk og hunder, men ble bra til slutt når det gjaldt folk, ikke hunder. Han var utrygg, det var liksom best å gå i forsvar. Når han skjønte at han slapp å forholde seg til folk på tur, så sluttet han å utagere. Han ble vant til at det gikk greit å passere.

Så min erfaring er at endel kommer an på mentaliteten til hunden, men mye kommer også an på trening, hva den er vant til og hvilke forventninger den har.

[spot]

og jeg mener det ikke har noe som helst sammenheng. Dessuten: Tidligere (80 tallet feks, og tidligere) var det helt "normalt" at "bidske hunder" ikke likte andre hunder, eller fremmede folk. Nå stiller vi andre krav til dem.

Selvsagt har dette en sammenheng. Metodikken påvirker så klart atferden. Et av mange eksempler: En av mine kollegaer har en ung Schæfer hanhund som utagerte. Jeg kikket på hunden, og mente at dette var egentlig en grei hund som bare manglet tydeligere grenser. Han hadde vært på 2 "ordinære" hundekurs, og et passeringskurs hos en "positiv" hundeskole. Det var forbudt å korrigere hunden. Man skulle ikke en gang si nei. Dette måtte gå som det gikk. Hunden hadde ikke blitt noe bedre, snarere tvert i mot.

Jeg anbefalte han kurs hos en meget dyktig hundeskole som også lærer elevene å korrigere riktig. I løpet av et helgekurs ble hunden 80 % bedre, og nå etter en drøy måned fungerer den veldig bra.

At samfunnet før aksepterte mer fra hunder er en annen ting.

[Nirm]

Uansett hvordan man vrir og vender på det, så vil man få metodene til å passe sine meninger og synspunkt. Det finnes garantert mange hunder som har vært forsøkt positive metoder på som ikke fungerer på, men som endrer seg når man starter med å straffe de fysisk, og man finner garantert mange hunder som har vært trent med straff og som forandrer seg til det bedre etter man endrer metodene der.

Trur nok at problemet er litt mer omfattende enn at bare man har blitt mer positive i hundeholdet generelt.