Gå til innhold
Hundesonen.no

Såh, han hopper fortsatt ... :(


Floppis
 Share

Recommended Posts

Noen er tydeligvis mer tunglærte enn andre. 2,5-åringen her i huset har lært mange ganger at han ikke skal hoppe når han hilser, men lærdommen sitter visst ikke mange dagene om gangen. :icon_confused: Jeg har brukt belønning av god oppførsel som metode, dvs fire bein på bakken.

"Lærdommen" sitter kun et par dager om gangen. Når det kommer til stykket og han blir glad og skal hilse, så hopper han, nesten uten unntak. Han er generelt veldig god på selvbelønning, og det å hoppe er visst veldig artig å gjøre ifølge den pelskledde tullingen. Jeg har endelig innsett at han ikke kommer til å lære på denne måten.

På høy tid å byte metode! Men til hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å snu ryggen til og ignorere-metoden fungerer ikke, den er godt utprøvd. Han er så voldsom i hilsesituasjonen at jeg ikke vil råde noen til å sitte på huk for å hilse :( Han eier ikke intimsone :P

Han kan nei, men det hjelper ikke stort. Han kan avbryte det ene hoppet på "nei!", men går ned og tar sats til nytt hilsehopp om jeg ikke strammer båndet og gjør det umulig for han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å snu ryggen til og ignorere-metoden fungerer ikke, den er godt utprøvd. Han er så voldsom i hilsesituasjonen at jeg ikke vil råde noen til å sitte på huk for å hilse :( Han eier ikke intimsone :P

Han kan nei, men det hjelper ikke stort. Han kan avbryte det ene hoppet på "nei!", men går ned og tar sats til nytt hilsehopp om jeg ikke strammer båndet og gjør det umulig for han.

Da går du inn, setter fra deg varer, gjør alt du normalt gjør, men ser rett forbi bikkja. Aldri, aldri gi han oppmerksomhet før han faktisk er ROLIG. Og da mener jeg ikke at han står rolig eller noe men at han faktisk virker rolig. Først da får han oppmerksomhet. Hauser han seg opp så gjentar du samme prosedyre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.... selen så forsåvidt interessant ut, men skulle gjerne lært han å ikke hoppe generelt. En slik sele skjuler vel egentlig bare problemet.

Med den selen vil hunden lære at å hoppe er ubehagelig (for selen strammer og gjør det vanskelig),så forhåpentligvis vil hunden slutte automatisk etter en stund med selen på.

Er det samme som med anti-dra-selene. Hunden lærer at å dra er ubehagelig,og vil (mest sannsynlig) slutte med det etter en stund.

Hvis hopping er et veldig stort problem,og ingenting annet har funka,så ville jeg absolutt prøvd selen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange ganger har hopping vært selvforsterkende for ham? Å belønne alle fire poter på bakken er fint, men om det ikke hjelper å snu seg bort så hjelper neppe ignorering. Og for hver gang han har fått mulighet til å hoppe, så vil jo det gjøre det vanskeligere å få problemet bort.

Har du prøvd å rett og slett hindre ham i å hoppe, belønne når han har sluttet å prøve, og tatt ham bort fra den dere hilser på når han prøver å hoppe? I prinsippet mye det vi har gjort med vår ridgeback. Holder en hand under halsbåndet når det kommer besøk eller han skal hilse ute. Hvis han prøver å hoppe holder vi ham nede og hindrer ham, og tar ham så bort fra situasjonen. Når han har roet seg får han en ny sjanse, og enten belønning eller timout ettersom hva utfallet blir.

Han hopper kun når han blir giret, og det blir stadig sjeldnere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen oppmerksomhet overhode før han sitter! Ingen ser på han, ingen tar på han før han sitter. Så fort han løfter rumpa fra bakken så er det tilbake til start og vente på at han sitter igjen. :) Eneste som fungerte med de evig lykkelige dyrene her i huset i hvert fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde(og delvis har) en slik en. Ignorering var den beste løsningen for oss. Det tar tid og det krever noen tolmodige venner som kan stikke innom innimellom, men det sitter og det funker, om man bare orker og vente de ut. Jeg hadde ikke orka og snudd ryggen til og stått på en plass og venta, men heller bare gått inn, lat som bikkja ikke er der, etter beste evne, og en eller annen gang så blir den faktisk lei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har/har hatt problemet selv.

Mitt tips er at du må lære hunden at det IKKE er han som bestemmer når det skal "hilses". Dette innebærer at du kasnskje må være litt "frekk" og be folk ikke gå bort til dere før hunden er HELT rolig. Jeg står utenfor butikken der folk går ut og inn hele tiden. Ser jeg noen kjente ber jeg dem ignorere hunden, fordi vi trener på å IKKE hilse :P Drar vi bort til folk og skal inn har jeg hunden i bånd og spør folk pent om de kan være så snille å ignorere hunden til den har roet seg. Har gitt stor framgang for oss:) Får du besøk kan du informere dem og hvordan du vil at dem skal opptre før de møter hunden. Ha på båndet og be dem ignorere hunden totalt til menneskene er så si uinteressante for hunden.

Lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yaris var svært ivrig når det kom besøk, da ba jeg han rett og slett gå på plassen sin. Dette kunne være veldig vanskelig for ham, men da var løsningen enten å holde han fast på plassen sin, eller hvis han rakk å reise seg, kommandere han dit igjen.

Dette er jo noe man først kan trene inn som en kommando uten besøk, og deretter øke vanskelighetsgraden.

Når det gjelder møte på tur, så er jo dekk-kommando også en fin ting der. Men det forutsetter igjen at den kommandoen sitter godt.

EDIT: også glemte jeg å legge til masse belønning for å bli liggende, ikke noe opphissende dog, så f.eks. å gi han noen godbiter er jo en god ide dersom han liker det.

Endret av Siri Eveline
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svarene. Det var dessverre ingen nye tips, unntatt den selen da. Det er i det minste litt trøst i å se at andre har/ har hatt samme problem.

Det er vel ikke annet å gjøre enn å bite tenna sammen og fortsette... :gaah:

Jeg trenger en stor dose tålmodighetspulver om jeg skal fortsette med disse metodene, wish me luck! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Granden min var fæl til å hoppe og jeg prøvde de fleste tipsene i boka. Hun hoppet riktignok kun på meg og folk hun var veldig glad i. Til slutt begynte jeg å klype henne i magen, det fungerte. Ikke akkurat den hyggeligste måten å gjøre det på, men 60 kg hoppende udyr var jeg rett og slett ikke interessert i å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...