Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøre hard regime når det kommer til bur?


Sela
 Share

Recommended Posts

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hunder er ikke burdyr, hunder skal ikke oppbevares i bur. Hva gjør hun når hun må bort? Putter hunden i bur da også? Hva når hun er på skole/jobb? Brått er hunden i bur både på dagtid og om natta - da

Lurer på om sonisene noengang tenker over det faktum at det finnes plenty med hundefolk som bruker bur, faktisk kun om natten? At man bruker bur, betyr ikke nødvendigvis at hunden BOR i bur. Alt med m

Akkurat nå skulle jeg ønske vi hadde en peace-tegn-smiley. Eller et fredsflagg. Dere må slutte å ta alt så personlig, og bite tilbake med like personlige kommentarer. ALLE har fått med seg hva DERE

Fordi dine to eneste argument så langt er at det hadde gått an uten bur (noe som er verdiløst å diskutere på grunnlag av, eller "vås" som du kaller det) og at bur er for eiers del, ikke for hundens del.

Selvfølgelig er bånd, bur, grime, utstilling, agility, lydighet, bruks, hundeshampo, munnkurv, vaksiner - alt er for eiers del om vi skal se på det slik. Herregud, hele begrepet kjæledyr - hundehold - er jo egentlig bare for eiers del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det hadde gått ann uten bur, jeg spør om det ikke hadde gått ann uten bur. Selvfølgelig er hundeholdet for mennesker sin skyld, men da kan du ikke komme å si at hunden lærer noe av å sitte i bur, som den ikke hadde lært uten å sitte i bur. Det er vås :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva kaller du å assosiere mørke + stillhet i huset med "nå er det tid for å ligge i ro og ikke gjøre noe / sove", hvis det ikke er å lære noe? Når hunden får endret atferd gjennom bruk av bur, hva skal vi kalle det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg så sover de om natta uten bur, det har de gjort helt siden vi fikk dem. Så de assosierer også mørket med å sove :) Samme hvor vi er, så sover dem om natta. Det har de lært uten bur, de har vært trygge og gode hunder så det har aldri vært nødvendig å putte de i bur så de skal roe seg/sove. Men ja, jeg har putta Bodil i bur når hun har vært på sitt værste, men hu lærte ikke nboe annet inni der som hun kunne lært uten.

Men for å sette det litt på spissen så synes jeg en hund som ikke klarer å sove uten å bruke bur ikke er veldig god mentalt sett. Eller så er det en veldig enkel løsning? Hva veit vel jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hva kaller du å assosiere mørke + stillhet i huset med "nå er det tid for å ligge i ro og ikke gjøre noe / sove", hvis det ikke er å lære noe? Når hunden får endret atferd gjennom bruk av bur, hva skal vi kalle det da?

Atferdsendring? :D:jump::rofl::jump::rofl::jump::D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Men ja, jeg har putta Bodil i bur når hun har vært på sitt værste, men hu lærte ikke nboe annet inni der som hun kunne lært uten.

:o

Du har gjort det samme selv, likevel sitter du her propp full av deg selv og kritiserer andre for å gjøre deT??

For 3/4 år siden flyttet vi og kuttet ut all burbruk hjemme 100%. Det forandrer ikke virkeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:o

Du har gjort det samme selv, likevel sitter du her propp full av deg selv og kritiserer andre for å gjøre deT??

For 3/4 år siden flyttet vi og kuttet ut all burbruk hjemme 100%. Det forandrer ikke virkeligheten.

Jeg kritiserer ikke, jeg spør :) Men jeg er ærlig nok til å innrømme at hunden lærte ikke noe av det som den ikke lærte uten buret. Jeg har fortsatt ikke sagt hva jeg mener om bur, så du har ikke noe å ta meg på :cool:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym&Tuva, jeg skjønner du også er ute etter å framme for en fantastisk hundeeier du er, så du skal også få en sånn her:

http://www.youtube.com/watch?v=6iyGJaJSVSQ

Ellers begynner du med svært spesifikke beskrivelser av hunder (mentalitet, trygghet) - en gjennomgående rød tråd for min del er at HVER SITUASJON KREVER EI VURDERING. Det er jo det som er poenget. En oppegående hundeeier klarer å vurdere en situasjon som en helhet for seg og sin hund, og kommer fram med den løsningen (og evt det hjelpemiddelet) som er best for at de skal få den hverdagen de ønsker.

Vi er enda alle sammen enige om at å kjøpe hund med fokus på at "jeg skal ha meg hund, hvilket bur skal jeg kjøpe og ha den i for resten av livet?" burde bli lovstridig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er enda alle sammen enige om at å kjøpe hund med fokus på at "jeg skal ha meg hund, hvilket bur skal jeg kjøpe og ha den i for resten av livet?" burde bli lovstridig.

Og hvordan mener du vi skal få bukt med sånt? Råde folk til å prøve seg frem uten bur, eller forhelige bur som guds gave til eiere av slitsomme valper?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her var jo faktisk ganske morsomt og underholdende, takk for sangen :D

Red: Og jeg må bare få si at jeg er ikke imot bur som "treningsredskap" i korte perioder, men man behøver ikke å komme å si at hunden lærte noe i buret som den ikke kunne lært uten buret. Det er poenget mitt.

Endret av Trym&Tuva
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest hele diskusjonen igjennom, men tenkte å komme med en observasjon som jeg selv har gjort og som faktisk bekymrer meg. Og det er nettopp hvor mange som faktisk kjøper bur FØR hunden er i hus og før de vet om det faktisk hadde gått veldig bra uten. Mange oppdrettere anbefaler åpenbart bur, og uvitende valpekjøpere kjøper ukritisk fordi det har oppdretter sagt. Jeg jobber selv i dyrebutikk og snakker daglig med folk som skal ha bur til hunden, og selger mer bur enn for bare 4-5 år siden.

Jeg ser jo hvorfor det er kjekt med bur dersom det faktisk ER en god løsning kontra alternativet, og dersom man ser at hunden ikke fungerer å ha alene om den får fritt spillerom. Men at man ikke engang prøver før man har sett hvordan hunden er, det synes jeg er fryktelig synd, uansett rase. Allmennheten ser ut til å tro, som jeg så nevnt tidligere, at bur må til dersom man skal ha hund. Og det er en trist trend. Problemløsning når problemet faktisk oppstår er en annen sak.

Chessea var i bur det første året, det er nå 6 år siden. Om det hadde fungert uten, det veit jeg ikke. For vi visste ikke bedre, og vi prøvde ikke uten. Men etterhvert innså jeg at det å ha bikkja i bur ikke føltes riktig for meg, vi prøvde uten, og det gikk strålende. Chess har ikke sittet i bur siden. Leja har aldri sittet i bur, men vi prøvde med valpegrind i starten. Unødvendig med en valp som ikke eier ødeleggelseslyst! Og siden jeg har mine egne å sammenlikne med, så synes jeg det er forferdelig synd når folk med f.eks. chihuahua eller andre småraser (ja, for jeg ser poenget med størrelse og ødeleggelse) kommer innom jobben og skal ha bittelite innebur fordi de snart skal få valp. Virkelig!?

Jeg pusher alltid folk litt når de skal ha bur jeg, da. Spesielt på størrelsen. Skal man først ha bur er det forskjell på et bikkja såvidt kan ligge i og på et som er "for stort". Jeg føler ikke det er min rett å fortelle folk hva JEG mener om deres beslutninger rundt kjøp og bruk av bur, men jeg lurer inn litt synspunkter så diskret jeg kan :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pusher alltid folk litt når de skal ha bur jeg, da. Spesielt på størrelsen. Skal man først ha bur er det forskjell på et bikkja såvidt kan ligge i og på et som er "for stort". Jeg føler ikke det er min rett å fortelle folk hva JEG mener om deres beslutninger rundt kjøp og bruk av bur, men jeg lurer inn litt synspunkter så diskret jeg kan :P

Det må være litt rart, du kan jo ikke akkurat si til kunden at du syntes de skal vente til valpen er i hus før de kjøper bur.. da regner jeg med at du hadde fått pes ifra sjefen din. Men det er godt du legger det inn litt diskre der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hun skal kjede seg lettere og sovne:) Hun er utrolig flink til å leke med seg selv, men om natta sover man, da trenger hun ingen leker. Trenger forsåvidt ikke noe å tygge på heller, hun er ingen valp.

Jeg tenker mer siden hun ikke er så glad i å være borte fra deg. At hun dermed burde fått noe annet å tenke/gjøre på. Jeg hadde hvert fall gitt min leker og tyggeleker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan mener du vi skal få bukt med sånt? Råde folk til å prøve seg frem uten bur, eller forhelige bur som guds gave til eiere av slitsomme valper?

Hvem har forhelliget bur som guds gave til slitsomme valper? Du må gjerne quote meg eller andre, akkurat der du mener vi oppfordrer til ugjennomtenkt og tankeløs bruk av bur.

Det er jo hele poenget hvorfor jeg i det hele tatt gidder å skrive om bur - fordi jeg blir drittlei av at folk som har funnet ut at de skal være verdens hundefrelsere lir av seg usannheter om bur. Det går da an å "omvende folk" uten å dra absolutt alle som bruker bur under en kam?

Igjen: alle som har "kamphunder" trenger da ikke å få en lektyre i hvordan man skal håndtere disse hundene. Tro det eller ei, men det er oppegående mennesker med vanvittig kunnskap om hund som har slike hunder. Samtidig som det finnes de mest ansvarsløse rasshølene du kan tenke deg, som også har et hundehold med "kamphunder".

Alle som bruker bur trenger ikke få en lektyre i hvordan man skal bruke bur, for det finnes faktisk oppegående mennesker med kunnskap om sin egen hund og sin egen hverdag, og dermed klarer å ta en selvstendig avgjørelse. Samtidig som det finnes de som er helt ansvarsløse og tror bikkja er på høyde med en hamster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser poenget ditt Kangerlussuaq og jeg er enig i en del av det du skriver. At man bruker bur betyr ikke automatisk at man misbruker det. Det går an å bruke bur uten at hunden tar skade av det.

Det er en fin linje, da. Man bør være bevisst så det ikke blir noe man bruker for hver minste lille ting.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem har forhelliget bur som guds gave til slitsomme valper? Du må gjerne quote meg eller andre, akkurat der du mener vi oppfordrer til ugjennomtenkt og tankeløs bruk av bur.

Det er jo hele poenget hvorfor jeg i det hele tatt gidder å skrive om bur - fordi jeg blir drittlei av at folk som har funnet ut at de skal være verdens hundefrelsere lir av seg usannheter om bur. Det går da an å "omvende folk" uten å dra absolutt alle som bruker bur under en kam?

Alle som bruker bur trenger ikke få en lektyre i hvordan man skal bruke bur, for det finnes faktisk oppegående mennesker med kunnskap om sin egen hund og sin egen hverdag, og dermed klarer å ta en selvstendig avgjørelse. Samtidig som det finnes de som er helt ansvarsløse og tror bikkja er på høyde med en hamster.

Her på forumet er det heldigvis fåtallet av disse, men vet av flere som helliggjør bur så det ljomer i det daglige. Og det var vel en en bruker her inne som var i kontakt med en oppdretter som ikke ville selge valp om det ikke ble brukt bur.. Poenget er at det finnes såpass mange korttenkte mennesker i verden som har hunder som burdyr. Derfor er alltid alltid alltid mitt første råd til slike folk å forsøke uten bur. Jeg har da, i hver eneste burdebatt jeg har deltatt i, skrevet i klartekst at bur kan være en løsning for noen, men for de færreste er det nødvendig, og det står jeg for. Langt ifra alle hunder i Norge som daglig tilbringer mange timer i bur i løpet av dagen hadde trengt det. Det er da bedre å fortelle folk som konsekvensen av uvettig bruk av bur heller enn å lukke øynene og satse på at de har fått med seg at hunder ikke er hamstre? Er du lei burdebatt, så driter du enkelt og greit i å lese dem. Det er ditt problem.

I bunn og grunn har vi vel samme mening ser det ut som, men jeg har hakket mindre tiltro til folks evne til å tenke sjæl og ta veloverveide beslutninger ;) Jeg har sett litt for mange lite veloverveide beslutninger ang bur, så jeg er nok litt miljøskadet, hehe. Som hunden jeg passet litt for noen år siden, hvor eieren ikke for noe i verden kunne forstå at det var noe problem at hunden hennes var i bur på natta, på dagtid når de var på jobb, og store deler av kvelden når alle var hjemme fordi det ble så mye møkk etter hunden. Flott, ikke sant? Hun mente selv hun ikke gjorde noe gærent, hun hadde jo hørt fra oppdretteren, dyrebutikker, tilfeldige hundefolk hun traff etc hvor fint og kjekt bur var, det hjalp på urolige valper og unghunder, tross alt. Rask husreine ble de også da, hadde vel hørt ca akkurat det samme som innlegget du skrev om ditt burbruk (som jeg på ingen måte mener forhelliger burbruk, bare så det er sagt). De færreste av disse mente nok ikke at hun skulle ha hunden i bur i rundt 20 timer av døgnet, men det eneste hun fikk høre av de var at bur var et fint hjelpemiddel, uten et døyt av motargumenter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For tredje gang: Her er det snakk om en velfungerende cavalier på 1 år som har en smule seperasjonsangst (?). Hunden mistrives i buret og da spurte TS om hun skulle puttet den enda mer i bur, sette buret i gangen(?). Dette er ingen akseptabel behandling av en redd hund. Bur er ingen treningsmetode, men en trang, lite hundevennlig oppbevaringsplass. At andre har trengt bur i ulike og svært anderledes situasjoner, kan godt hende, men er lite interessant her.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ida, det er da ingen som har sagt trådstarter skal fortsette med bur? Tilogmed jeg har ikke sagt et ord om at TS skulle fortsette med bur. Tråden utviklet seg etterhvert til å bli en - nok en gang - diskusjon om bur, det er derfor vi har snakket om det. At det skulle vært "hentet ut" og laget en egen tråd om er forsåvidt sant, men har ikke skjedd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor folk STARTER med et liv i bur for hunden...? De gir ikke engang friheten en sjanse.

Uten å egentlig tenke over saken, så går de ut fra at helv* bryter løs om valpen får lov å gå fritt i et rom eller to. Bur samme hva, liksom. Bur om natten, bur om dagen. Jeg blir en anelse irritert når folk påstår det er "fordi det er trygt for valpen/hunden". Litt av et skalkeskjul.... Det er jo bare fordi det er mest lettvindt for dem selv. De slipper å tørke opp tiss på gulvet, og de slipper å rydde bort ting i et rom så valpen ikke skal få tak i det. Latskap satt i system?

Jeg kan forstå at man en gang i blant, sjeldent, kan måtte ty til bur. F.eks. om man har en høyløpsk tispe i samme hus som en hannhund. Da kan jeg forstå det. Eller hvis man faktisk har en hund som har bevist, gang på gang, at den virkelig ikke greier å gå løs i et hus uten tilsyn (f.eks. river ned gardiner og ramponerer persienner o.l. som en alaskan husky jeg kjenner gjorde...)

Jeg har to hunder, og ingen av dem har noen gang sittet i bur. De har begge to bevist at de er tilliten verdig, og har aldri ødelagt noe å snakke om. De får gå fritt i huset, og de sover der de ønsker om natten. Som oftest i hundesengene ved siden av dobbeltsenga.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor folk STARTER med et liv i bur for hunden...? De gir ikke engang friheten en sjanse.

Uten å egentlig tenke over saken, så går de ut fra at helv* bryter løs om valpen får lov å gå fritt i et rom eller to. Bur samme hva, liksom. Bur om natten, bur om dagen. Jeg blir en anelse irritert når folk påstår det er "fordi det er trygt for valpen/hunden". Litt av et skalkeskjul...

Ja, jeg brukte det som skalkeskjul sånn at jeg kunne kose meg med hundemishandlingen min i fred, uten at folk brydde seg om hva som egentlig foregikk. Mohahahahaha!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å blande meg inn i nok en burdiskusjon, meeeen.. I min bok er ikke en velfungerende hund en hund med en smule seperasjonsangst, eller en redd hund. Da er det en hund med issues.

Når det er sagt, så lurer jeg som Mio på hvorfor folk insisterer på å begynne hundeholdet sitt med burbruk, gjerne med at det er best for hunden som unnskyldning. De trenger en trygg hule, de må beskyttes fra seg selv, det er for at hunden skal ha mindre å passe på, og det er for at hunden skal lære seg å slappe av når det ikke skjer noe. Sorry, men det er stort sett bullshit. Det er langt mellom hundene som er så crappy mentalt at de er avhengig av bur. Ja, de finnes, men igjen - normalen i dag er stort sett at man kjøper inn bur så det er klart når valpen kommer, før folk har blitt kjent med valpen sin, før de veit at valpen er så crappy at den trenger å stenges inne for sin egen del.

Det er derfor burtråder blir så mange, fordi at man argumenterer i mot normaliseringen av burbruk. Det høres ut som at det er en nødvendighet å bruke bur til hund i dag, og hvis det er tilfellet, så har vi på 20 år klart å avle så dårlige hunder at de får nervøst sammebrudd av å måtte sove i en vanlig hundeseng som står i et helt vanlig rom. Det er ganske ille, er det ikke?

Og hunden må være i buret om natta, for da skal den jo sove allikevel. Og siden 95 % av alle hunder i dag tydeligvis har seperasjonsangst i varierende grad, så må de jo være i bur når eier er på jobb også. Dvs at ganske mange hunder oppholder seg i bur i 2/3 av døgnet. Det er det faktisk en grunn til å argumentere i mot, det er faktisk en grunn til å diskutere dette gang på gang på gang på gang. For å bevisstgjøre folk, fordi bare her på hundesonen så har vi flere tilfeller der folk har sett på sånn type burbruk som normalt, og derfor fornuftig. Det er greit for meg at folk bruker bur til hundene sine, HVIS det er nødvendig, HVIS det er et gjennomtenkt valg, HVIS de mener at det er den eneste løsninga. Men å si at det er for bikkjas skyld, er fortsatt stort sett bullshit.

Så, før et par av dere begynner å leite i gamle tråder for å ta meg på noe, så har jeg hatt 2 (3) av mine 6 (7) hunder i bur innendørs selv, med lukket dør. For min skyld, fordi jeg liker tingene mine stort sett hele. Emma og Nora sto i bur i en periode når de var i pubertet (aldri om natta for Emma, men i en periode om natta for Nora), fordi de ødela møblene mine. Hero sto i bur når jeg ikke var hjemme eller han ikke var med meg, fordi han ikke var til å stole på rundt ungene. Det har dog aldri vært førstevalget, det har alltid vært forsøkt uten bur først, og det har alltid vært for en periode. Et bevisst og gjennomtenkt valg, og helt klart ikke for bikkjas skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor burtråder blir så mange, fordi at man argumenterer i mot normaliseringen av burbruk. Det høres ut som at det er en nødvendighet å bruke bur til hund i dag

Jøss, peis gjerne på med quotes på hvor noen har argumentert FOR normalisering av burbruk, og at det er en nødvendighet å bruke bur til hund i dag.

For det tatt i betraktning - så faller hele ditt innlegg som en selvfølgelighet, og utenfor det aspektet som har blitt diskutert over de siste sidene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nevermind cranky puppy. Cranky Maskot er en tilstand som har meldt sin ankomst. Fra å være litt betuttet over hvor ufattelig snill og grei og rolig Ede var, så har JEG nå vært regelrett irritert og grinete flere ganger i dag, fordi han endelig har begynt oppføre seg som en fullstendig normal valp, på godt og ondt, og jeg har ikke håndtert det bra, så skuffelsen over egen failure i å ikke lenger på autopilot gjøre hva jeg vet er riktig, jeg oppfører meg nå spontant med valpen som alle andre mennesker naturlig gjør, før jeg får tenkt meg om og samlet meg, og den skuffelsen kommer i tillegg til at valpen nå har tødd så opp, han er 100% normal valp.  Det slitsomme først: Han maser og gnåler, sutrer og piper og biter og gnager. Jeg kan ikke trene ham og stappe ansiktet hans med mat hele dagen. Det må være en pause uten snacks før han skal sove, ellers sovner han jo aldri. Samme gjelder oppmerksomhet. Han MÅ venne seg til å kjede seg.  Derfor er det hull i alle klærne jeg har på meg nå, og jeg hater meg selv for å ikke ha forutsett utviklingen og tatt på et billigere antrekk enn Tiger of Sweden jeans og Nøstebarn ren ullgenser i dag.  Det er hull i klærne, det er hull i sengeteppet, det er hull i putene, det er sikkert hull i teppet, og gulvet utenom teppet er såpass glatt at jeg kan ikke forebygge/avlede ved å herjeleke med ham inne uten å ta på ham sklisikre potesokker først. Prøvd det når valpen er i DET humøret? Jeg har ikke beskyttelsesutstyret til det. Vekterhanskene mine har bare kuttresistent stoff inni, ikke heltrukket med det i flere lag, så å få på 4x potesokker for å snu en sånn biteraptus til kvalitetstid sammen på gulvet? Nope.  Sele er mindre ekstremsport å få på, men det er iskaldt og glatt og gruset med grov stein på isen, så han har ikke trivdes ute i det hele tatt.  Konsekvent måttet lokke en motvillig skeptiker hver eneste meter hver gang jeg har forsøkt få han med noe sted, og han har LØPT mot døren når vi har snudd for å gå tilbake igjen, både med og uten dekken og sokker. Vintervalp er en ekstra utfordring.  Så til lyspunktene som skinner gjennom de hullete klærne mine: Det virker som det endelig løsnet nå nettopp. Klarte få ham med på "langtur" rundt halve gården uten å lokke like mye som før. Steder han ikke har vært før, i mørket. Har den der 8-11 uker fryktperioden, som jeg ikke har merket på valp tidligere, endelig sluppet taket? Awesome i såfall, fordi han karen her trenger tydelig litt mer fysisk aktivitet, og den er det best å få ute. Venter på svar om et smellerbrett på Finn, ellers får vi lage selv. En ting er at valpen trenger olfaktorisk stimuli. Det handler nå vel så mye om at Maskot trenger Edeward mer sliten og fornøyd. Smellerbrett er en god investering for å lette trykket på møbler og garderobe.  Lurer forøvrig på om andre valper ikke har gitt noen uttrykk for den omtalte fryktperioden fordi de var mindre assertive? Å tørre gi tydelig uttrykk for hva en føler og mener er typisk assertive. Han her legger ikke noe imellom.  ... Trenger nå samle meg og vurderer en kopp sterk kaffe kl 22:15 fordi lille Ede vil våkne igjen for enda en runde før han sover gjennom natten. Vurderer koffein for de inntil to timene der og så prøve nøytralisere effekten av det med melatonin etterpå, fordi den mengden av: "Nei! Neineineineinei! Ikke! Nei! Slutt! Hysj! Nei! Shhhh! Hyyyysj! Kutt ut, da! Vær så snill gi deg nå! Kom! Kom her! Komme, da! Ja, kom da! Ja, åh, så flink gutt!" jeg har lirt av meg de siste dagene er tragikomisk. Jeg var SÅ flink med forrige valp og prøvde ikke på håndtere henne med tull jeg visste hun ikke forsto bæret av. Klarte fint kommunisere tydelig med henne så hun lærte fort. Stakkars Ede har hørt så mange rare lyder fra meg nå, fordi jeg ble oppfordret til å koseprate med ham, og det ene førte til det andre og det kom fullstendig ut av kontroll. "Kom her, da! Ja, kom! Kom så skal du få godbit! Så søt og flink liten gutt!" Trodde aldri jeg skulle se meg selv ta den der men jeg har altså gjort det, flere ganger daglig. Ute av trening med hund og trenger skjerpe meg. Fokus og selvkontroll, slutte gå på apemor autopilot som en psykisk utviklingshemmet/kunnskapsløs og uerfaren. Jeg vet bedre enn å oppføre meg som en ubevisst primat gjør med hunder.  Mestring er nøkkelen til glede og motivasjon. Den begynner med meg. Jeg trenger føle mestring igjen.  "The other end of the leash" Ikke noen must have bok jeg synes er verdt å betale for, men tittelen er en vinner og verdt å ha i bakhodet til enhver tid.  Edit, glemte bilde. Illustrasjonsbilde hører med. 
    • Uff, jeg blir så frustrert. Det er flere grunner til at jeg ikke er mer på sosiale media. Er litt på insta, men får mest rescue-ting og lite norsk hundeinnhold, heldigvis. Jeg følger Maren og Hun om hund. Jeg sluttet å følge en hageinfluenser som jeg kjenner litt fra barndommen. Hun kjøpte seg gård, og fikk valp i høst, som skal gå fritt rundt på gården. Samjoed, fordi den er allergivennlig, og har så lite jaktinstinkt...
    • Desverre godt sagt. Den ene machomannen er el han spanske/engelske Nando Brown. Vi har jo også arbeidshunden på Instagram. Men desverre lite gode menn som kan hund. Og desverre ser jeg at de som før hadde andre raser, og trente klikker og positivt, har hevet seg på malle bølgen- og trener hardt og stygt- trist.
    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...