Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøre hard regime når det kommer til bur?


Sela
 Share

Recommended Posts

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hunder er ikke burdyr, hunder skal ikke oppbevares i bur. Hva gjør hun når hun må bort? Putter hunden i bur da også? Hva når hun er på skole/jobb? Brått er hunden i bur både på dagtid og om natta - da

Lurer på om sonisene noengang tenker over det faktum at det finnes plenty med hundefolk som bruker bur, faktisk kun om natten? At man bruker bur, betyr ikke nødvendigvis at hunden BOR i bur. Alt med m

Akkurat nå skulle jeg ønske vi hadde en peace-tegn-smiley. Eller et fredsflagg. Dere må slutte å ta alt så personlig, og bite tilbake med like personlige kommentarer. ALLE har fått med seg hva DERE

Fordi dine to eneste argument så langt er at det hadde gått an uten bur (noe som er verdiløst å diskutere på grunnlag av, eller "vås" som du kaller det) og at bur er for eiers del, ikke for hundens del.

Selvfølgelig er bånd, bur, grime, utstilling, agility, lydighet, bruks, hundeshampo, munnkurv, vaksiner - alt er for eiers del om vi skal se på det slik. Herregud, hele begrepet kjæledyr - hundehold - er jo egentlig bare for eiers del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det hadde gått ann uten bur, jeg spør om det ikke hadde gått ann uten bur. Selvfølgelig er hundeholdet for mennesker sin skyld, men da kan du ikke komme å si at hunden lærer noe av å sitte i bur, som den ikke hadde lært uten å sitte i bur. Det er vås :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva kaller du å assosiere mørke + stillhet i huset med "nå er det tid for å ligge i ro og ikke gjøre noe / sove", hvis det ikke er å lære noe? Når hunden får endret atferd gjennom bruk av bur, hva skal vi kalle det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg så sover de om natta uten bur, det har de gjort helt siden vi fikk dem. Så de assosierer også mørket med å sove :) Samme hvor vi er, så sover dem om natta. Det har de lært uten bur, de har vært trygge og gode hunder så det har aldri vært nødvendig å putte de i bur så de skal roe seg/sove. Men ja, jeg har putta Bodil i bur når hun har vært på sitt værste, men hu lærte ikke nboe annet inni der som hun kunne lært uten.

Men for å sette det litt på spissen så synes jeg en hund som ikke klarer å sove uten å bruke bur ikke er veldig god mentalt sett. Eller så er det en veldig enkel løsning? Hva veit vel jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hva kaller du å assosiere mørke + stillhet i huset med "nå er det tid for å ligge i ro og ikke gjøre noe / sove", hvis det ikke er å lære noe? Når hunden får endret atferd gjennom bruk av bur, hva skal vi kalle det da?

Atferdsendring? :D:jump::rofl::jump::rofl::jump::D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Men ja, jeg har putta Bodil i bur når hun har vært på sitt værste, men hu lærte ikke nboe annet inni der som hun kunne lært uten.

:o

Du har gjort det samme selv, likevel sitter du her propp full av deg selv og kritiserer andre for å gjøre deT??

For 3/4 år siden flyttet vi og kuttet ut all burbruk hjemme 100%. Det forandrer ikke virkeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:o

Du har gjort det samme selv, likevel sitter du her propp full av deg selv og kritiserer andre for å gjøre deT??

For 3/4 år siden flyttet vi og kuttet ut all burbruk hjemme 100%. Det forandrer ikke virkeligheten.

Jeg kritiserer ikke, jeg spør :) Men jeg er ærlig nok til å innrømme at hunden lærte ikke noe av det som den ikke lærte uten buret. Jeg har fortsatt ikke sagt hva jeg mener om bur, så du har ikke noe å ta meg på :cool:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym&Tuva, jeg skjønner du også er ute etter å framme for en fantastisk hundeeier du er, så du skal også få en sånn her:

http://www.youtube.com/watch?v=6iyGJaJSVSQ

Ellers begynner du med svært spesifikke beskrivelser av hunder (mentalitet, trygghet) - en gjennomgående rød tråd for min del er at HVER SITUASJON KREVER EI VURDERING. Det er jo det som er poenget. En oppegående hundeeier klarer å vurdere en situasjon som en helhet for seg og sin hund, og kommer fram med den løsningen (og evt det hjelpemiddelet) som er best for at de skal få den hverdagen de ønsker.

Vi er enda alle sammen enige om at å kjøpe hund med fokus på at "jeg skal ha meg hund, hvilket bur skal jeg kjøpe og ha den i for resten av livet?" burde bli lovstridig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er enda alle sammen enige om at å kjøpe hund med fokus på at "jeg skal ha meg hund, hvilket bur skal jeg kjøpe og ha den i for resten av livet?" burde bli lovstridig.

Og hvordan mener du vi skal få bukt med sånt? Råde folk til å prøve seg frem uten bur, eller forhelige bur som guds gave til eiere av slitsomme valper?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her var jo faktisk ganske morsomt og underholdende, takk for sangen :D

Red: Og jeg må bare få si at jeg er ikke imot bur som "treningsredskap" i korte perioder, men man behøver ikke å komme å si at hunden lærte noe i buret som den ikke kunne lært uten buret. Det er poenget mitt.

Endret av Trym&Tuva
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest hele diskusjonen igjennom, men tenkte å komme med en observasjon som jeg selv har gjort og som faktisk bekymrer meg. Og det er nettopp hvor mange som faktisk kjøper bur FØR hunden er i hus og før de vet om det faktisk hadde gått veldig bra uten. Mange oppdrettere anbefaler åpenbart bur, og uvitende valpekjøpere kjøper ukritisk fordi det har oppdretter sagt. Jeg jobber selv i dyrebutikk og snakker daglig med folk som skal ha bur til hunden, og selger mer bur enn for bare 4-5 år siden.

Jeg ser jo hvorfor det er kjekt med bur dersom det faktisk ER en god løsning kontra alternativet, og dersom man ser at hunden ikke fungerer å ha alene om den får fritt spillerom. Men at man ikke engang prøver før man har sett hvordan hunden er, det synes jeg er fryktelig synd, uansett rase. Allmennheten ser ut til å tro, som jeg så nevnt tidligere, at bur må til dersom man skal ha hund. Og det er en trist trend. Problemløsning når problemet faktisk oppstår er en annen sak.

Chessea var i bur det første året, det er nå 6 år siden. Om det hadde fungert uten, det veit jeg ikke. For vi visste ikke bedre, og vi prøvde ikke uten. Men etterhvert innså jeg at det å ha bikkja i bur ikke føltes riktig for meg, vi prøvde uten, og det gikk strålende. Chess har ikke sittet i bur siden. Leja har aldri sittet i bur, men vi prøvde med valpegrind i starten. Unødvendig med en valp som ikke eier ødeleggelseslyst! Og siden jeg har mine egne å sammenlikne med, så synes jeg det er forferdelig synd når folk med f.eks. chihuahua eller andre småraser (ja, for jeg ser poenget med størrelse og ødeleggelse) kommer innom jobben og skal ha bittelite innebur fordi de snart skal få valp. Virkelig!?

Jeg pusher alltid folk litt når de skal ha bur jeg, da. Spesielt på størrelsen. Skal man først ha bur er det forskjell på et bikkja såvidt kan ligge i og på et som er "for stort". Jeg føler ikke det er min rett å fortelle folk hva JEG mener om deres beslutninger rundt kjøp og bruk av bur, men jeg lurer inn litt synspunkter så diskret jeg kan :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pusher alltid folk litt når de skal ha bur jeg, da. Spesielt på størrelsen. Skal man først ha bur er det forskjell på et bikkja såvidt kan ligge i og på et som er "for stort". Jeg føler ikke det er min rett å fortelle folk hva JEG mener om deres beslutninger rundt kjøp og bruk av bur, men jeg lurer inn litt synspunkter så diskret jeg kan :P

Det må være litt rart, du kan jo ikke akkurat si til kunden at du syntes de skal vente til valpen er i hus før de kjøper bur.. da regner jeg med at du hadde fått pes ifra sjefen din. Men det er godt du legger det inn litt diskre der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hun skal kjede seg lettere og sovne:) Hun er utrolig flink til å leke med seg selv, men om natta sover man, da trenger hun ingen leker. Trenger forsåvidt ikke noe å tygge på heller, hun er ingen valp.

Jeg tenker mer siden hun ikke er så glad i å være borte fra deg. At hun dermed burde fått noe annet å tenke/gjøre på. Jeg hadde hvert fall gitt min leker og tyggeleker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan mener du vi skal få bukt med sånt? Råde folk til å prøve seg frem uten bur, eller forhelige bur som guds gave til eiere av slitsomme valper?

Hvem har forhelliget bur som guds gave til slitsomme valper? Du må gjerne quote meg eller andre, akkurat der du mener vi oppfordrer til ugjennomtenkt og tankeløs bruk av bur.

Det er jo hele poenget hvorfor jeg i det hele tatt gidder å skrive om bur - fordi jeg blir drittlei av at folk som har funnet ut at de skal være verdens hundefrelsere lir av seg usannheter om bur. Det går da an å "omvende folk" uten å dra absolutt alle som bruker bur under en kam?

Igjen: alle som har "kamphunder" trenger da ikke å få en lektyre i hvordan man skal håndtere disse hundene. Tro det eller ei, men det er oppegående mennesker med vanvittig kunnskap om hund som har slike hunder. Samtidig som det finnes de mest ansvarsløse rasshølene du kan tenke deg, som også har et hundehold med "kamphunder".

Alle som bruker bur trenger ikke få en lektyre i hvordan man skal bruke bur, for det finnes faktisk oppegående mennesker med kunnskap om sin egen hund og sin egen hverdag, og dermed klarer å ta en selvstendig avgjørelse. Samtidig som det finnes de som er helt ansvarsløse og tror bikkja er på høyde med en hamster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser poenget ditt Kangerlussuaq og jeg er enig i en del av det du skriver. At man bruker bur betyr ikke automatisk at man misbruker det. Det går an å bruke bur uten at hunden tar skade av det.

Det er en fin linje, da. Man bør være bevisst så det ikke blir noe man bruker for hver minste lille ting.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem har forhelliget bur som guds gave til slitsomme valper? Du må gjerne quote meg eller andre, akkurat der du mener vi oppfordrer til ugjennomtenkt og tankeløs bruk av bur.

Det er jo hele poenget hvorfor jeg i det hele tatt gidder å skrive om bur - fordi jeg blir drittlei av at folk som har funnet ut at de skal være verdens hundefrelsere lir av seg usannheter om bur. Det går da an å "omvende folk" uten å dra absolutt alle som bruker bur under en kam?

Alle som bruker bur trenger ikke få en lektyre i hvordan man skal bruke bur, for det finnes faktisk oppegående mennesker med kunnskap om sin egen hund og sin egen hverdag, og dermed klarer å ta en selvstendig avgjørelse. Samtidig som det finnes de som er helt ansvarsløse og tror bikkja er på høyde med en hamster.

Her på forumet er det heldigvis fåtallet av disse, men vet av flere som helliggjør bur så det ljomer i det daglige. Og det var vel en en bruker her inne som var i kontakt med en oppdretter som ikke ville selge valp om det ikke ble brukt bur.. Poenget er at det finnes såpass mange korttenkte mennesker i verden som har hunder som burdyr. Derfor er alltid alltid alltid mitt første råd til slike folk å forsøke uten bur. Jeg har da, i hver eneste burdebatt jeg har deltatt i, skrevet i klartekst at bur kan være en løsning for noen, men for de færreste er det nødvendig, og det står jeg for. Langt ifra alle hunder i Norge som daglig tilbringer mange timer i bur i løpet av dagen hadde trengt det. Det er da bedre å fortelle folk som konsekvensen av uvettig bruk av bur heller enn å lukke øynene og satse på at de har fått med seg at hunder ikke er hamstre? Er du lei burdebatt, så driter du enkelt og greit i å lese dem. Det er ditt problem.

I bunn og grunn har vi vel samme mening ser det ut som, men jeg har hakket mindre tiltro til folks evne til å tenke sjæl og ta veloverveide beslutninger ;) Jeg har sett litt for mange lite veloverveide beslutninger ang bur, så jeg er nok litt miljøskadet, hehe. Som hunden jeg passet litt for noen år siden, hvor eieren ikke for noe i verden kunne forstå at det var noe problem at hunden hennes var i bur på natta, på dagtid når de var på jobb, og store deler av kvelden når alle var hjemme fordi det ble så mye møkk etter hunden. Flott, ikke sant? Hun mente selv hun ikke gjorde noe gærent, hun hadde jo hørt fra oppdretteren, dyrebutikker, tilfeldige hundefolk hun traff etc hvor fint og kjekt bur var, det hjalp på urolige valper og unghunder, tross alt. Rask husreine ble de også da, hadde vel hørt ca akkurat det samme som innlegget du skrev om ditt burbruk (som jeg på ingen måte mener forhelliger burbruk, bare så det er sagt). De færreste av disse mente nok ikke at hun skulle ha hunden i bur i rundt 20 timer av døgnet, men det eneste hun fikk høre av de var at bur var et fint hjelpemiddel, uten et døyt av motargumenter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For tredje gang: Her er det snakk om en velfungerende cavalier på 1 år som har en smule seperasjonsangst (?). Hunden mistrives i buret og da spurte TS om hun skulle puttet den enda mer i bur, sette buret i gangen(?). Dette er ingen akseptabel behandling av en redd hund. Bur er ingen treningsmetode, men en trang, lite hundevennlig oppbevaringsplass. At andre har trengt bur i ulike og svært anderledes situasjoner, kan godt hende, men er lite interessant her.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ida, det er da ingen som har sagt trådstarter skal fortsette med bur? Tilogmed jeg har ikke sagt et ord om at TS skulle fortsette med bur. Tråden utviklet seg etterhvert til å bli en - nok en gang - diskusjon om bur, det er derfor vi har snakket om det. At det skulle vært "hentet ut" og laget en egen tråd om er forsåvidt sant, men har ikke skjedd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor folk STARTER med et liv i bur for hunden...? De gir ikke engang friheten en sjanse.

Uten å egentlig tenke over saken, så går de ut fra at helv* bryter løs om valpen får lov å gå fritt i et rom eller to. Bur samme hva, liksom. Bur om natten, bur om dagen. Jeg blir en anelse irritert når folk påstår det er "fordi det er trygt for valpen/hunden". Litt av et skalkeskjul.... Det er jo bare fordi det er mest lettvindt for dem selv. De slipper å tørke opp tiss på gulvet, og de slipper å rydde bort ting i et rom så valpen ikke skal få tak i det. Latskap satt i system?

Jeg kan forstå at man en gang i blant, sjeldent, kan måtte ty til bur. F.eks. om man har en høyløpsk tispe i samme hus som en hannhund. Da kan jeg forstå det. Eller hvis man faktisk har en hund som har bevist, gang på gang, at den virkelig ikke greier å gå løs i et hus uten tilsyn (f.eks. river ned gardiner og ramponerer persienner o.l. som en alaskan husky jeg kjenner gjorde...)

Jeg har to hunder, og ingen av dem har noen gang sittet i bur. De har begge to bevist at de er tilliten verdig, og har aldri ødelagt noe å snakke om. De får gå fritt i huset, og de sover der de ønsker om natten. Som oftest i hundesengene ved siden av dobbeltsenga.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor folk STARTER med et liv i bur for hunden...? De gir ikke engang friheten en sjanse.

Uten å egentlig tenke over saken, så går de ut fra at helv* bryter løs om valpen får lov å gå fritt i et rom eller to. Bur samme hva, liksom. Bur om natten, bur om dagen. Jeg blir en anelse irritert når folk påstår det er "fordi det er trygt for valpen/hunden". Litt av et skalkeskjul...

Ja, jeg brukte det som skalkeskjul sånn at jeg kunne kose meg med hundemishandlingen min i fred, uten at folk brydde seg om hva som egentlig foregikk. Mohahahahaha!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å blande meg inn i nok en burdiskusjon, meeeen.. I min bok er ikke en velfungerende hund en hund med en smule seperasjonsangst, eller en redd hund. Da er det en hund med issues.

Når det er sagt, så lurer jeg som Mio på hvorfor folk insisterer på å begynne hundeholdet sitt med burbruk, gjerne med at det er best for hunden som unnskyldning. De trenger en trygg hule, de må beskyttes fra seg selv, det er for at hunden skal ha mindre å passe på, og det er for at hunden skal lære seg å slappe av når det ikke skjer noe. Sorry, men det er stort sett bullshit. Det er langt mellom hundene som er så crappy mentalt at de er avhengig av bur. Ja, de finnes, men igjen - normalen i dag er stort sett at man kjøper inn bur så det er klart når valpen kommer, før folk har blitt kjent med valpen sin, før de veit at valpen er så crappy at den trenger å stenges inne for sin egen del.

Det er derfor burtråder blir så mange, fordi at man argumenterer i mot normaliseringen av burbruk. Det høres ut som at det er en nødvendighet å bruke bur til hund i dag, og hvis det er tilfellet, så har vi på 20 år klart å avle så dårlige hunder at de får nervøst sammebrudd av å måtte sove i en vanlig hundeseng som står i et helt vanlig rom. Det er ganske ille, er det ikke?

Og hunden må være i buret om natta, for da skal den jo sove allikevel. Og siden 95 % av alle hunder i dag tydeligvis har seperasjonsangst i varierende grad, så må de jo være i bur når eier er på jobb også. Dvs at ganske mange hunder oppholder seg i bur i 2/3 av døgnet. Det er det faktisk en grunn til å argumentere i mot, det er faktisk en grunn til å diskutere dette gang på gang på gang på gang. For å bevisstgjøre folk, fordi bare her på hundesonen så har vi flere tilfeller der folk har sett på sånn type burbruk som normalt, og derfor fornuftig. Det er greit for meg at folk bruker bur til hundene sine, HVIS det er nødvendig, HVIS det er et gjennomtenkt valg, HVIS de mener at det er den eneste løsninga. Men å si at det er for bikkjas skyld, er fortsatt stort sett bullshit.

Så, før et par av dere begynner å leite i gamle tråder for å ta meg på noe, så har jeg hatt 2 (3) av mine 6 (7) hunder i bur innendørs selv, med lukket dør. For min skyld, fordi jeg liker tingene mine stort sett hele. Emma og Nora sto i bur i en periode når de var i pubertet (aldri om natta for Emma, men i en periode om natta for Nora), fordi de ødela møblene mine. Hero sto i bur når jeg ikke var hjemme eller han ikke var med meg, fordi han ikke var til å stole på rundt ungene. Det har dog aldri vært førstevalget, det har alltid vært forsøkt uten bur først, og det har alltid vært for en periode. Et bevisst og gjennomtenkt valg, og helt klart ikke for bikkjas skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor burtråder blir så mange, fordi at man argumenterer i mot normaliseringen av burbruk. Det høres ut som at det er en nødvendighet å bruke bur til hund i dag

Jøss, peis gjerne på med quotes på hvor noen har argumentert FOR normalisering av burbruk, og at det er en nødvendighet å bruke bur til hund i dag.

For det tatt i betraktning - så faller hele ditt innlegg som en selvfølgelighet, og utenfor det aspektet som har blitt diskutert over de siste sidene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...