Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøre hard regime når det kommer til bur?


Sela
 Share

Recommended Posts

Må jo bare elske en god burdebatt innimellom. :lol:

Jeg tror jo at svææært få her på forumet har en uvettig bruk av bur, det kommer av og til nye medlemmer som er nye hundeeiere eller rett og slett ikke har vurdert alternativer før, og da kan man få input på det. Jeg var jo selv en av dem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hunder er ikke burdyr, hunder skal ikke oppbevares i bur. Hva gjør hun når hun må bort? Putter hunden i bur da også? Hva når hun er på skole/jobb? Brått er hunden i bur både på dagtid og om natta - da

Lurer på om sonisene noengang tenker over det faktum at det finnes plenty med hundefolk som bruker bur, faktisk kun om natten? At man bruker bur, betyr ikke nødvendigvis at hunden BOR i bur. Alt med m

Akkurat nå skulle jeg ønske vi hadde en peace-tegn-smiley. Eller et fredsflagg. Dere må slutte å ta alt så personlig, og bite tilbake med like personlige kommentarer. ALLE har fått med seg hva DERE

Heelt OT, men jeg måtte ta en runde i leiligheten for å sjekke om dørene var låsbare, for det har jeg jaggu aldri tenkt over før. Og samtlige dører hadde lås! Hadde jeg ikke trodd. Når skal jeg låse vaskerommet liksom? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huset vi bor i er helt umulig, jeg tror dørene ble satt inn av noen som enten var blind eller dum.

Døra mellom kjøkkenet og stua smekker ikke igjen, og kan ikke låses (så kan f. eks ikke stenge han inne der uten å stå på andre siden og holde døra, så han ikke skjønner at han bare kan hoppe på den).

Baderomsdøra smekker ikke, men kan låses.

Soveromsdøra smekker, men kan ikke låses.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har heller ikke låsbare innedører ;)

Ikke jeg heller! Kun ytterdøren - og den lærte min kjære Houdinihund seg å låse opp igjen, så det var jo nokså fåfengt da.

Hohoi altså, en god burdiskusjon skaper alltid bølger! Jeg er litt delt jeg. Jeg er nemlig en burbrukende burmotstander egentlig. Jeg er ikke for at hunder som ikke trenger å ligge i bur, helt ukritisk og uten en reflektert tanke bak blir puttet i bur. Zima f.eks har aldri og kommer aldri til å trenge å ligge i bur noen steder. Dersom noen passer henne sender jeg ikke bur med - hun trenger det ikke. Ingen av mine hunder har forøvrig trengt å trene så veldig mye på å bruke bur innimellom forresten.

Men - jeg har brukt bur på Knott som voksen. Som unghund var jeg fanatisk burmotstander, og det at hunden aldri roet seg ned da hun var alene, men brukte dagene på å systematisk tygge seg gjennom leiligheten (nei, ingen separasjonsangst, kun kjedsomhet hos aktiv og oppfinnsom hund) gjennom sine to første leveår, var ingen grunn til å putte henne i bur. Jeg hadde IKKE tatt den

avgjørelsen om igjen. De få gangene hun var i bur la hun seg til å sove, og sov rolig og avslappet gjennom alenetiden hver dag. Passivisert – kanskje. Men hunden var rolig, i stedet for stresset og ødeleggende. Så ja, i en overgangsperiode med i overkant aktive unghunder synes jeg det er greit å bruke bur. Som voksen ble hun burhund da hun lærte seg å låse opp ytterdøren ved å vri om låsen. Vi sluttet igjen da vi flyttet til et annet sted, hvor hun av en eller annen grunn ikke hadde behov for å slå dørene på vidt gap ...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt dører kan låses er faktisk et stort poeng når man bruker som argument for bur at hunden åpner døren..

Ja, jeg skjønner at dette er et av de viktigste poengene dine, men da lurer jeg litt på, hva er den vesentlige forskjellen mellom et stort bur og et lite, låst rom?

At jeg ikke skriver lange avhandlinger som svar til deg handler om at jeg ikke finner så mye der og svare på. Det er bare masse ord uten nye argumenter eller problemstillinger.

Jeg har gitt deg mange problemstillinger jeg, så nå prater du faktisk bare tull - igjen. Leser du det jeg skriver? Hva ville du ha gjort i de situasjonene jeg faktisk har beskrevet, og nei, de er ikke fiktive, hvis du lurte på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt delt jeg. Jeg er nemlig en burbrukende burmotstander egentlig.

Da er du hverken burbrukende eller burmotstander - da er du et oppegående menneske som evner å ha to tanker i hodet samtidig og som klarer å gjøre vurderinger ut i fra enkeltstående situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, hvordan transporterer du hunden din da? Flyr du med den i bånd hengende etter flyet? Kjører du med den på fanget kanskje?

(Ja, nå gjør jeg meg dum, for dette er en dum uttalelse. Håper du føler deg skinnhellig på pidestallen du setter deg på med slike påstander.)

Ja, nå gjorde du deg litt dum. Jeg føler meg ikke skinnhellig og det er heller ikke meningen, men for meg personlig blir det faktisk like unaturlig å ta i bruk bur i treningen som et pigghalsbånd. Om det gjør meg skinnhellig i dine øyne får så være. At andre velger det i perioder hvor man ser seg helt nødt og har prøvd alt annet kan jeg forstå, men at alle som bruker bur i dag har det som eneste løsning er bare vås.

Gjør jeg?

Nei, men det hjelper ikke å terpe å gjenta seg her, ovenfor bevisste hundefolk som har bestemt seg for hvordan de vil ha hund. Bry dere gjerne, men respekter at andre har andre forutsetninger og valg når det gjelder hundehold. Og selv om noen synes at deres er den eneste riktige og fornuftige måten å ha hund på, så er det nå en gang ikke slik verden fungerer. Når det gjelder å ha hunden et par timer i døgnet i bur, eller mer enn det i perioder hvor det er fare for at den skader seg selv eller omverdenen (javisst koster det å ha valp, men jeg har nå ikke tenkt å bytte ut veggene i huset med det første likevel), så synes jeg det finnes veldig mye verre ting folk gjør mot hundene sine.

Snakker du 20 timer i døgnet så er det en helt annen diskusjon, som de færreste her på forumet har behov for...

På tide å skille ut en del innlegg og heller spleise dem inn i en generisk burdiskusjon?

Nå har det faktisk vært brukere innom fra tid til annen og fortalt at de har endret sitt syn på bruk av bur nettopp på grunn av tråder som denne :) Inkludert meg selv. Så jeg synes så absolutt ikke de er bortkastet.

Respekt skal dere få, men respekter gjerne at noen mener det motsatte og ønsker å ta en debatt også :) Det er bare å melde seg ut av diskusjonen om man mener den er så meningsløs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker ikke bur, untatt i bil og på utstilling . Aldri hatt noe behov for det, verken med valp eller voksne omplasseringshunder. Tenker det er like greit først som sist å lære de å være alene hjemme løs i huset. Hadde bur da Oscar var liten valp, men bare som en trygg hule og for å venne han til at bur var ok til de gangene vi bruker det i bil og på usttilling da, men det var ikke lukket. Og han har faktisk aldri ødelagt en eneste ting, joda kunne være en tisseskvett eller to på gulvet når vi kom hjem helt i begynnelsen. Men var ikke noe verre enn som så. Han flytter seg mye i løpet av tiden han sover også, tjukk pels gjør han fort varm. Så flytter seg kanskje inntil verandadøra, for så flytte seg oppå madrassen sin, og så på gulvet etc. Det kunne han jo ikke regulert i et bur tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå gjorde du deg litt dum. Jeg føler meg ikke skinnhellig og det er heller ikke meningen, men for meg personlig blir det faktisk like unaturlig å ta i bruk bur i treningen som et pigghalsbånd. Om det gjør meg skinnhellig i dine øyne får så være. At andre velger det i perioder hvor man ser seg helt nødt og har prøvd alt annet kan jeg forstå, men at alle som bruker bur i dag har det som eneste løsning er bare vås.

Nå har det faktisk vært brukere innom fra tid til annen og fortalt at de har endret sitt syn på bruk av bur nettopp på grunn av tråder som denne :) Inkludert meg selv. Så jeg synes så absolutt ikke de er bortkastet.

Respekt skal dere få, men respekter gjerne at noen mener det motsatte og ønsker å ta en debatt også :) Det er bare å melde seg ut av diskusjonen om man mener den er så meningsløs.

Personlig er det for meg høyst unaturlig å bruke grime eller utstillingslenke klistra uppunder strupen på hunder, men jeg har øynene såpass vidt åpne at jeg takler at andre gjør det uten at verden går under av den grunn. Jeg sitter ikke med en agenda mot grime eller utstillingslenker hver gang det kommer en diskusjon om det.

Som jeg skrev tidligere:

Nei her skinner jo deres frelsningskampanje tvers igjennom - godt å se. Jeg skjønner hva dere sier, jeg er enig - men det utelukker da på ingen verdens måte å diskutere burbruk på et forsvarlig vis? Det går an å si "jeg er i mot burbruk på en uforsvarlig måte, men forstår bruken av bur som et hjelpemiddel". Igjen - flexiline, grime, utstillingsbånd, bur - alle er hjelpemidler som må brukes forsvarlig, brukes med en plan og med løpende vurdering av hundens velbefinnende. Det er da ikke så vanskelig?

EDIT:

For å kjøre en aldri så liten parallell til siste tids hendelser:

Hunderaser som krever litt mer enn en golden retriever for å bli et "godt hundeindivid i samfunnet" har jo vist seg å ha falt i uforsvarlige hender den siste tiden. Med uheldige resultater. Skal vi da - på bakgrunn av logikken "folk gjør feil, så da må vi være ensidige og KUN advare om ALL bruk" - advare mot hunderaser som krever ekstra? Skal vi advare om disse, også på en hundeforum fullt av engasjerte hundeeiere som åpenbart klarer å ha flere tanker i hodet enn uansvarlige dritthundeeiere? Skal man slutte å ha hold av slike hunderaser siden ikke alle klarer å "bruke dem rett"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det "ingen" her som ser verdien av å lære hunden å slappe av / sove i bur om nødvendig? Det betyr jo ikke at man planlegger å bruke bur om nettene hjemme på fast basis, selv om man lærer den det. Å kunne sovei buret sitt en god grunnferdighet å ha! For eksempel om man må få hundepass som ikke kan ha hunden løs om natten. Et annet eksempel på situasjoner der "burferdighet" er nødvendig er om man deltar på workshops med f.eks. Leslie McDevitt. Hundene som ikke står for tur, må da evne å slappe av i burene sine. Hvis ikke er det umulig å delta.

Det må kunne gå an å diskutere denne typen fornuftig burbruk, og svare på TS sine spørsmål om hvordan lære hunden å takle det, uten å gå over i en generell diskusjon om burmisbruk? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig er det for meg høyst unaturlig å bruke grime eller utstillingslenke klistra uppunder strupen på hunder, men jeg har øynene såpass vidt åpne at jeg takler at andre gjør det uten at verden går under av den grunn. Jeg sitter ikke med en agenda mot grime eller utstillingslenker hver gang det kommer en diskusjon om det.

Som jeg skrev tidligere:

Det er mye som foregår uten at verden går under, men jeg synes ikke man skal la være å diskutere det av den grunn. Som sagt så kan diskusjon føre ting ut i lyset og få folk mer oppmerksomme.

Hva slags agenda du har og ikke spiller ingen trille for meg, jeg velger å engasjere meg i denne diskusjonen for å komme med mine synspunkter og det virker jo som om du gjør det samme ? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som foregår uten at verden går under, men jeg synes ikke man skal la være å diskutere det av den grunn. Som sagt så kan diskusjon føre ting ut i lyset og få folk mer oppmerksomme.

Hva slags agenda du har og ikke spiller ingen trille for meg, jeg velger å engasjere meg i denne diskusjonen for å komme med mine synspunkter og det virker jo som om du gjør det samme ? ;)

Det er også forskjell på å diskutere og ytre sine meninger, og det å kalle folk som ikke er 100% enige med deg (og praktiserer det) for dyremishandlere (ikke nødvendigvis deg i dette tilfellet, men deltagende debattanter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor? Jeg ville absolutt latt henne ha leker og tyggesaker jeg!

Så hun skal kjede seg lettere og sovne:) Hun er utrolig flink til å leke med seg selv, men om natta sover man, da trenger hun ingen leker. Trenger forsåvidt ikke noe å tygge på heller, hun er ingen valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om hunden en dag finner ut at den vil bryte seg ut av buret når den er alene? Kan få fæle skader av sånt... Jeg hadde vært mer redd for det jeg enn at hunden skal ta salto ned ei trapp, kveles av en sokk eller stikke ut øyet på en strikkepinne.

Da jeg fant ut at Yaris ikke kunne være alene i hele leiligheten måtte jeg bruke bur frem til jeg fikk kjøpt inn alt av kompostgrinder for å stenge av gangen.

Først ble det testa mens jeg var på butikken en tur, kom hjem, og bikkja var utenfor buret. Dermed stripset jeg buret i alle bauer og kanter, og da jeg kom hjem fra jobb, var han også ute av buret som hadde alle sine strips intakte. Det var jo ingen annen løsning enn at Yaris klarte å komme seg ut av et solid metallbur, og hvordan han klarte det fikk vi svar på helgen etter da min søster skulle passe ham (de bruker bur fordi de ikke har noen annen avstengningsmetode). Hun hadde kommet hjem til halve Yaris i buret, og resten på utsiden, og der satt han godt fast, men heldigvis uten en eneste skade!

Siden den tid kutta jeg helt ut bur på ham, og han har kun brukt det i bilen. Det var ikke store jobben å sikre gangen, selv da han lærte seg å skyve opp garderoben og hoppe over kompostgrindene fant jeg en løsning.

Nå har det seg nok slik at Yaris ikke hadde fungert i bur, han var altfor rastløs til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det "ingen" her som ser verdien av å lære hunden å slappe av / sove i bur om nødvendig? Det betyr jo ikke at man planlegger å bruke bur om nettene hjemme på fast basis, selv om man lærer den det. Å kunne sovei buret sitt en god grunnferdighet å ha! For eksempel om man må få hundepass som ikke kan ha hunden løs om natten. Et annet eksempel på situasjoner der "burferdighet" er nødvendig er om man deltar på workshops med f.eks. Leslie McDevitt. Hundene som ikke står for tur, må da evne å slappe av i burene sine. Hvis ikke er det umulig å delta.

Det må kunne gå an å diskutere denne typen fornuftig burbruk, og svare på TS sine spørsmål om hvordan lære hunden å takle det, uten å gå over i en generell diskusjon om burmisbruk? :icon_confused:

Mine hunder slapper helt utmerket av uten bur. Jeg ser ikke på det å ligge i bur som noen ferdighet i det hele tatt. Alle hundene her mestrer jo å ligge i bur, uten at det trenes på. Hvor vanskelig er det å si:" Gå inn" og så lukke døra bak dem. Der inne er det jo dritkjedelig, så da er det ikke noe annet å finne på enn å sove, da. Poenget er jo at det er lite dyrevennlig å ha hunden i bur utover i bil, hos dyrlege, i perioder i oppveksten der hunden er så propell at eier trenger en liten pause for å unngå å kverke bikkje (og da bare i noen minutter om gangen), etc. Jeg har ingen gode råd vedrærende burbruk til en som atpåtil har en hund som får hetta i buret og som egentlig trenger å lære hunden sin litt selvstendighet. En hund lærer ingenting av å sitte i et bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund lærer ingenting av å sitte i et bur.

Ida, det er så greit så greit at du ikke liker bur. Men jeg skjønner ikke hvorfor du kommer med slike bastante påstander og forventer at ingen skal reagere på det? Eller er du kanskje så bastant fordi du vil ha reaksjoner?

En hund lærer ingen ting av klikkertrening.

En hund lærer ingen ting av grime.

See how that sounds? Stupid, fordi sannheten har flere nyanser. A hundred shades of grey, if you will... :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida, det er så greit så greit at du ikke liker bur. Men jeg skjønner ikke hvorfor du kommer med slike bastante påstander og forventer at ingen skal reagere på det? Eller er du kanskje så bastant fordi du vil ha reaksjoner?

En hund lærer ingen ting av klikkertrening.

En hund lærer ingen ting av grime.

See how that sounds? Stupid, fordi sannheten har flere nyanser. A hundred shades of grey, if you will... :rofl:

Eh?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva lærer hunden av å sitte i bur da? Bare fordi jeg er nysgjerrig.

Hadde jeg vært pedagogisk korrekt hadde jeg gidda å.... jo skjit, jeg har fri i dag, det regner ute. Da gidder jeg å ta bryet med å finne det (side 3, denne tråden):

Jeg gjorde det vel ca nøyaktig som Emilie, og jeg ønsker gjerne å framme den gunstige effekten burbruk hadde for valpen min i forhold til det å HOLDE SEG I RO når den er alene. Gjennom burbruk forstod hunden at når det er mørkt og ingen er hjemme (den lå i gangen med dørene lukket til soverom om natten) så ligger man bare i ro. Når hunden aldri får muligheten til å gjøre feil som valp, vokser den seg av stjeling, gnaging og ødelegging. Allerede ved 8 måneder tok vi bort døra på buret, ved 10 mnd tok vi bort "taket" av buret, og ved 12 mnd var det ikke noe bur igjen.

Sånn om du enda ikke forstår så kan jeg jo kaste ut noen lette fakta om hunden min: samme dagen den kom inn døra, etter å ha reist 2 timer i bil, 4 timer med liten hurtigbåt, 30 minutter med bil til - så skulle du kanskje tro den var ferdig og bare "kapootsj" landa i fanget mitt og sovna? Å neida. Her er det første bildet jeg har av bikkja mi i hus:

e4f82d67.jpg

På første luftetur gjorde jeg som vi i familien alltid har gjort med valper, bare hadde den løs rundt meg. Å neida. Bikkja la til flekkings bort fra meg, og et lite øyeblikk trodde jeg jeg hadde mistet valpen på første kvelden. Den lå under bilen til naboen og spiste kattedrit (and so that verkebyll begun). Valpen min var ikke av disse små gudesente miraklene som folk sier de har fått i ny og ne, den kom uten tegn på avknapp, den kom med så mye mot og egenrådighet at den omtrent hadde fingern i trynet på meg de første 2-3 ukene vi hadde sammen, til jeg hadde jobbet inn kontakt så jeg var grå i håret. Den har ALDRI vært en dilter, den liker seg best for seg selv. Dermed hadde den null niks nada problemos med å ligge bur. Det var godt, påstår jeg, for hunden, fordi den ble roet ned og femte-giret ble jekket ned til neutral, og den sovna. Bare for å top it off hadde bikkja rennarævv de første 2 ukene jeg fikk den, så vi var oppe 4-5 gang om natten med fontene. Hverken zoolac eller forbytte hadde noe for seg, sånn for kverulant-besserwisserne som mener det kunne vært en løsning. Buret gjorde at hunden jækla effektivt ble husrein, fordi den alltid har vært klar på at SITT territorum? Nei der gjør vi ikke fra oss! (Oppdretter hadde vent valpene til bur og de hadde hvert sitt bur de kunne gå inn og legge seg i de siste ukene hos oppdretter. Disse burene ble sendt med til hver valpekjøper). Valpen gjorde aldri fra seg hverken i bur eller huset, sett bort fra 3-4 tisseuhell i andre etasje av huset.

Så jo, det er fullstendig mulig å lære en hund noe med bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det vet du alt om? Shit, kan ikke du fortelle meg lottonumrene til lørdag-kveld også? Jeg mener, du må jo ha en dypere innsikt om ting siden du klarer å se ting på den måten? Du må jo ha forståelse for hvordan huset vårt er, hvordan valpen oppførte seg og hvordan det hele gikk seg til? :)

Selvfølgelig er det flere veier til Rom, men valpen min var i bur om natten og et par timer på dagen fra tid til annen (for ja, jeg er student og jeg dro på en og annen forelesning, mens mitt sosiale nettverk gikk til ******* fordi jeg prioriterte hunden min for alt i verden) - og det er ingen i verden som kan komme og si den IKKE lærte noe av det, og at den led noe nød. Det har ikke skjedd en eneste skade på noen eller noe - hva f*** er problemet da?

At noen ikke liker bur? Tough shit, jeg liker ikke at folk avler på mops, engelsk bulldog og andre raser - og jeg regelrett setter maten i halsen av den måten konkurransedelen av utstilling foregår. Jeg innser at jeg nok har et biased syn på temaene, og når jeg åpner øya litt til så lider neppe dyrene så mye som mine MENINGER vil ha det til. Gidd å riv opp øya litt, så ser du kanskje at en hundeeier kan ta et valg om at "hunden min har godt av å bruke bur en periode", og at bur kan være et uproblematisk hjelpemiddel.

Akkurat som at jeg kan strekke meg til å si at utstilling kan være et hjelpemiddel for hundeavl. Hvis man gjør det på rett måte.

Comprendooo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du svarte vel egentlig ikke på spørsmålet mitt. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke bare kan innrømme at buret er for eieren, ikke for å lære hunden noe. Det må vel være det største våset jeg har hørt noen gang :lol:

Jeg har da hatt min andel av idiotvalper jeg og, men jaggu blei det ikke "folk" av dem uten burbruk.

Også er det jo alltid litt morsomt når folk går så til grader i forsvarsposisjon, selv om jeg aldri har nevnt hva jeg synes om bur :whistle:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt du ikke liker bur, jeg har sagt "at noen ikke liker bur".

Er konkurransedelen av utstilling for noen andre enn eierne?

Er den dårlige anatomien til mops og engelsk bulldog for noen andre enn eierne?

Er bruk av grime for noen andre enn eierne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nevermind cranky puppy. Cranky Maskot er en tilstand som har meldt sin ankomst. Fra å være litt betuttet over hvor ufattelig snill og grei og rolig Ede var, så har JEG nå vært regelrett irritert og grinete flere ganger i dag, fordi han endelig har begynt oppføre seg som en fullstendig normal valp, på godt og ondt, og jeg har ikke håndtert det bra, så skuffelsen over egen failure i å ikke lenger på autopilot gjøre hva jeg vet er riktig, jeg oppfører meg nå spontant med valpen som alle andre mennesker naturlig gjør, før jeg får tenkt meg om og samlet meg, og den skuffelsen kommer i tillegg til at valpen nå har tødd så opp, han er 100% normal valp.  Det slitsomme først: Han maser og gnåler, sutrer og piper og biter og gnager. Jeg kan ikke trene ham og stappe ansiktet hans med mat hele dagen. Det må være en pause uten snacks før han skal sove, ellers sovner han jo aldri. Samme gjelder oppmerksomhet. Han MÅ venne seg til å kjede seg.  Derfor er det hull i alle klærne jeg har på meg nå, og jeg hater meg selv for å ikke ha forutsett utviklingen og tatt på et billigere antrekk enn Tiger of Sweden jeans og Nøstebarn ren ullgenser i dag.  Det er hull i klærne, det er hull i sengeteppet, det er hull i putene, det er sikkert hull i teppet, og gulvet utenom teppet er såpass glatt at jeg kan ikke forebygge/avlede ved å herjeleke med ham inne uten å ta på ham sklisikre potesokker først. Prøvd det når valpen er i DET humøret? Jeg har ikke beskyttelsesutstyret til det. Vekterhanskene mine har bare kuttresistent stoff inni, ikke heltrukket med det i flere lag, så å få på 4x potesokker for å snu en sånn biteraptus til kvalitetstid sammen på gulvet? Nope.  Sele er mindre ekstremsport å få på, men det er iskaldt og glatt og gruset med grov stein på isen, så han har ikke trivdes ute i det hele tatt.  Konsekvent måttet lokke en motvillig skeptiker hver eneste meter hver gang jeg har forsøkt få han med noe sted, og han har LØPT mot døren når vi har snudd for å gå tilbake igjen, både med og uten dekken og sokker. Vintervalp er en ekstra utfordring.  Så til lyspunktene som skinner gjennom de hullete klærne mine: Det virker som det endelig løsnet nå nettopp. Klarte få ham med på "langtur" rundt halve gården uten å lokke like mye som før. Steder han ikke har vært før, i mørket. Har den der 8-11 uker fryktperioden, som jeg ikke har merket på valp tidligere, endelig sluppet taket? Awesome i såfall, fordi han karen her trenger tydelig litt mer fysisk aktivitet, og den er det best å få ute. Venter på svar om et smellerbrett på Finn, ellers får vi lage selv. En ting er at valpen trenger olfaktorisk stimuli. Det handler nå vel så mye om at Maskot trenger Edeward mer sliten og fornøyd. Smellerbrett er en god investering for å lette trykket på møbler og garderobe.  Lurer forøvrig på om andre valper ikke har gitt noen uttrykk for den omtalte fryktperioden fordi de var mindre assertive? Å tørre gi tydelig uttrykk for hva en føler og mener er typisk assertive. Han her legger ikke noe imellom.  ... Trenger nå samle meg og vurderer en kopp sterk kaffe kl 22:15 fordi lille Ede vil våkne igjen for enda en runde før han sover gjennom natten. Vurderer koffein for de inntil to timene der og så prøve nøytralisere effekten av det med melatonin etterpå, fordi den mengden av: "Nei! Neineineineinei! Ikke! Nei! Slutt! Hysj! Nei! Shhhh! Hyyyysj! Kutt ut, da! Vær så snill gi deg nå! Kom! Kom her! Komme, da! Ja, kom da! Ja, åh, så flink gutt!" jeg har lirt av meg de siste dagene er tragikomisk. Jeg var SÅ flink med forrige valp og prøvde ikke på håndtere henne med tull jeg visste hun ikke forsto bæret av. Klarte fint kommunisere tydelig med henne så hun lærte fort. Stakkars Ede har hørt så mange rare lyder fra meg nå, fordi jeg ble oppfordret til å koseprate med ham, og det ene førte til det andre og det kom fullstendig ut av kontroll. "Kom her, da! Ja, kom! Kom så skal du få godbit! Så søt og flink liten gutt!" Trodde aldri jeg skulle se meg selv ta den der men jeg har altså gjort det, flere ganger daglig. Ute av trening med hund og trenger skjerpe meg. Fokus og selvkontroll, slutte gå på apemor autopilot som en psykisk utviklingshemmet/kunnskapsløs og uerfaren. Jeg vet bedre enn å oppføre meg som en ubevisst primat gjør med hunder.  Mestring er nøkkelen til glede og motivasjon. Den begynner med meg. Jeg trenger føle mestring igjen.  "The other end of the leash" Ikke noen must have bok jeg synes er verdt å betale for, men tittelen er en vinner og verdt å ha i bakhodet til enhver tid.  Edit, glemte bilde. Illustrasjonsbilde hører med. 
    • Uff, jeg blir så frustrert. Det er flere grunner til at jeg ikke er mer på sosiale media. Er litt på insta, men får mest rescue-ting og lite norsk hundeinnhold, heldigvis. Jeg følger Maren og Hun om hund. Jeg sluttet å følge en hageinfluenser som jeg kjenner litt fra barndommen. Hun kjøpte seg gård, og fikk valp i høst, som skal gå fritt rundt på gården. Samjoed, fordi den er allergivennlig, og har så lite jaktinstinkt...
    • Desverre godt sagt. Den ene machomannen er el han spanske/engelske Nando Brown. Vi har jo også arbeidshunden på Instagram. Men desverre lite gode menn som kan hund. Og desverre ser jeg at de som før hadde andre raser, og trente klikker og positivt, har hevet seg på malle bølgen- og trener hardt og stygt- trist.
    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...