Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøre hard regime når det kommer til bur?


Sela
 Share

Recommended Posts

Må jo bare elske en god burdebatt innimellom. :lol:

Jeg tror jo at svææært få her på forumet har en uvettig bruk av bur, det kommer av og til nye medlemmer som er nye hundeeiere eller rett og slett ikke har vurdert alternativer før, og da kan man få input på det. Jeg var jo selv en av dem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hunder er ikke burdyr, hunder skal ikke oppbevares i bur. Hva gjør hun når hun må bort? Putter hunden i bur da også? Hva når hun er på skole/jobb? Brått er hunden i bur både på dagtid og om natta - da

Lurer på om sonisene noengang tenker over det faktum at det finnes plenty med hundefolk som bruker bur, faktisk kun om natten? At man bruker bur, betyr ikke nødvendigvis at hunden BOR i bur. Alt med m

Akkurat nå skulle jeg ønske vi hadde en peace-tegn-smiley. Eller et fredsflagg. Dere må slutte å ta alt så personlig, og bite tilbake med like personlige kommentarer. ALLE har fått med seg hva DERE

Heelt OT, men jeg måtte ta en runde i leiligheten for å sjekke om dørene var låsbare, for det har jeg jaggu aldri tenkt over før. Og samtlige dører hadde lås! Hadde jeg ikke trodd. Når skal jeg låse vaskerommet liksom? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huset vi bor i er helt umulig, jeg tror dørene ble satt inn av noen som enten var blind eller dum.

Døra mellom kjøkkenet og stua smekker ikke igjen, og kan ikke låses (så kan f. eks ikke stenge han inne der uten å stå på andre siden og holde døra, så han ikke skjønner at han bare kan hoppe på den).

Baderomsdøra smekker ikke, men kan låses.

Soveromsdøra smekker, men kan ikke låses.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har heller ikke låsbare innedører ;)

Ikke jeg heller! Kun ytterdøren - og den lærte min kjære Houdinihund seg å låse opp igjen, så det var jo nokså fåfengt da.

Hohoi altså, en god burdiskusjon skaper alltid bølger! Jeg er litt delt jeg. Jeg er nemlig en burbrukende burmotstander egentlig. Jeg er ikke for at hunder som ikke trenger å ligge i bur, helt ukritisk og uten en reflektert tanke bak blir puttet i bur. Zima f.eks har aldri og kommer aldri til å trenge å ligge i bur noen steder. Dersom noen passer henne sender jeg ikke bur med - hun trenger det ikke. Ingen av mine hunder har forøvrig trengt å trene så veldig mye på å bruke bur innimellom forresten.

Men - jeg har brukt bur på Knott som voksen. Som unghund var jeg fanatisk burmotstander, og det at hunden aldri roet seg ned da hun var alene, men brukte dagene på å systematisk tygge seg gjennom leiligheten (nei, ingen separasjonsangst, kun kjedsomhet hos aktiv og oppfinnsom hund) gjennom sine to første leveår, var ingen grunn til å putte henne i bur. Jeg hadde IKKE tatt den

avgjørelsen om igjen. De få gangene hun var i bur la hun seg til å sove, og sov rolig og avslappet gjennom alenetiden hver dag. Passivisert – kanskje. Men hunden var rolig, i stedet for stresset og ødeleggende. Så ja, i en overgangsperiode med i overkant aktive unghunder synes jeg det er greit å bruke bur. Som voksen ble hun burhund da hun lærte seg å låse opp ytterdøren ved å vri om låsen. Vi sluttet igjen da vi flyttet til et annet sted, hvor hun av en eller annen grunn ikke hadde behov for å slå dørene på vidt gap ...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt dører kan låses er faktisk et stort poeng når man bruker som argument for bur at hunden åpner døren..

Ja, jeg skjønner at dette er et av de viktigste poengene dine, men da lurer jeg litt på, hva er den vesentlige forskjellen mellom et stort bur og et lite, låst rom?

At jeg ikke skriver lange avhandlinger som svar til deg handler om at jeg ikke finner så mye der og svare på. Det er bare masse ord uten nye argumenter eller problemstillinger.

Jeg har gitt deg mange problemstillinger jeg, så nå prater du faktisk bare tull - igjen. Leser du det jeg skriver? Hva ville du ha gjort i de situasjonene jeg faktisk har beskrevet, og nei, de er ikke fiktive, hvis du lurte på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt delt jeg. Jeg er nemlig en burbrukende burmotstander egentlig.

Da er du hverken burbrukende eller burmotstander - da er du et oppegående menneske som evner å ha to tanker i hodet samtidig og som klarer å gjøre vurderinger ut i fra enkeltstående situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, hvordan transporterer du hunden din da? Flyr du med den i bånd hengende etter flyet? Kjører du med den på fanget kanskje?

(Ja, nå gjør jeg meg dum, for dette er en dum uttalelse. Håper du føler deg skinnhellig på pidestallen du setter deg på med slike påstander.)

Ja, nå gjorde du deg litt dum. Jeg føler meg ikke skinnhellig og det er heller ikke meningen, men for meg personlig blir det faktisk like unaturlig å ta i bruk bur i treningen som et pigghalsbånd. Om det gjør meg skinnhellig i dine øyne får så være. At andre velger det i perioder hvor man ser seg helt nødt og har prøvd alt annet kan jeg forstå, men at alle som bruker bur i dag har det som eneste løsning er bare vås.

Gjør jeg?

Nei, men det hjelper ikke å terpe å gjenta seg her, ovenfor bevisste hundefolk som har bestemt seg for hvordan de vil ha hund. Bry dere gjerne, men respekter at andre har andre forutsetninger og valg når det gjelder hundehold. Og selv om noen synes at deres er den eneste riktige og fornuftige måten å ha hund på, så er det nå en gang ikke slik verden fungerer. Når det gjelder å ha hunden et par timer i døgnet i bur, eller mer enn det i perioder hvor det er fare for at den skader seg selv eller omverdenen (javisst koster det å ha valp, men jeg har nå ikke tenkt å bytte ut veggene i huset med det første likevel), så synes jeg det finnes veldig mye verre ting folk gjør mot hundene sine.

Snakker du 20 timer i døgnet så er det en helt annen diskusjon, som de færreste her på forumet har behov for...

På tide å skille ut en del innlegg og heller spleise dem inn i en generisk burdiskusjon?

Nå har det faktisk vært brukere innom fra tid til annen og fortalt at de har endret sitt syn på bruk av bur nettopp på grunn av tråder som denne :) Inkludert meg selv. Så jeg synes så absolutt ikke de er bortkastet.

Respekt skal dere få, men respekter gjerne at noen mener det motsatte og ønsker å ta en debatt også :) Det er bare å melde seg ut av diskusjonen om man mener den er så meningsløs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker ikke bur, untatt i bil og på utstilling . Aldri hatt noe behov for det, verken med valp eller voksne omplasseringshunder. Tenker det er like greit først som sist å lære de å være alene hjemme løs i huset. Hadde bur da Oscar var liten valp, men bare som en trygg hule og for å venne han til at bur var ok til de gangene vi bruker det i bil og på usttilling da, men det var ikke lukket. Og han har faktisk aldri ødelagt en eneste ting, joda kunne være en tisseskvett eller to på gulvet når vi kom hjem helt i begynnelsen. Men var ikke noe verre enn som så. Han flytter seg mye i løpet av tiden han sover også, tjukk pels gjør han fort varm. Så flytter seg kanskje inntil verandadøra, for så flytte seg oppå madrassen sin, og så på gulvet etc. Det kunne han jo ikke regulert i et bur tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå gjorde du deg litt dum. Jeg føler meg ikke skinnhellig og det er heller ikke meningen, men for meg personlig blir det faktisk like unaturlig å ta i bruk bur i treningen som et pigghalsbånd. Om det gjør meg skinnhellig i dine øyne får så være. At andre velger det i perioder hvor man ser seg helt nødt og har prøvd alt annet kan jeg forstå, men at alle som bruker bur i dag har det som eneste løsning er bare vås.

Nå har det faktisk vært brukere innom fra tid til annen og fortalt at de har endret sitt syn på bruk av bur nettopp på grunn av tråder som denne :) Inkludert meg selv. Så jeg synes så absolutt ikke de er bortkastet.

Respekt skal dere få, men respekter gjerne at noen mener det motsatte og ønsker å ta en debatt også :) Det er bare å melde seg ut av diskusjonen om man mener den er så meningsløs.

Personlig er det for meg høyst unaturlig å bruke grime eller utstillingslenke klistra uppunder strupen på hunder, men jeg har øynene såpass vidt åpne at jeg takler at andre gjør det uten at verden går under av den grunn. Jeg sitter ikke med en agenda mot grime eller utstillingslenker hver gang det kommer en diskusjon om det.

Som jeg skrev tidligere:

Nei her skinner jo deres frelsningskampanje tvers igjennom - godt å se. Jeg skjønner hva dere sier, jeg er enig - men det utelukker da på ingen verdens måte å diskutere burbruk på et forsvarlig vis? Det går an å si "jeg er i mot burbruk på en uforsvarlig måte, men forstår bruken av bur som et hjelpemiddel". Igjen - flexiline, grime, utstillingsbånd, bur - alle er hjelpemidler som må brukes forsvarlig, brukes med en plan og med løpende vurdering av hundens velbefinnende. Det er da ikke så vanskelig?

EDIT:

For å kjøre en aldri så liten parallell til siste tids hendelser:

Hunderaser som krever litt mer enn en golden retriever for å bli et "godt hundeindivid i samfunnet" har jo vist seg å ha falt i uforsvarlige hender den siste tiden. Med uheldige resultater. Skal vi da - på bakgrunn av logikken "folk gjør feil, så da må vi være ensidige og KUN advare om ALL bruk" - advare mot hunderaser som krever ekstra? Skal vi advare om disse, også på en hundeforum fullt av engasjerte hundeeiere som åpenbart klarer å ha flere tanker i hodet enn uansvarlige dritthundeeiere? Skal man slutte å ha hold av slike hunderaser siden ikke alle klarer å "bruke dem rett"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det "ingen" her som ser verdien av å lære hunden å slappe av / sove i bur om nødvendig? Det betyr jo ikke at man planlegger å bruke bur om nettene hjemme på fast basis, selv om man lærer den det. Å kunne sovei buret sitt en god grunnferdighet å ha! For eksempel om man må få hundepass som ikke kan ha hunden løs om natten. Et annet eksempel på situasjoner der "burferdighet" er nødvendig er om man deltar på workshops med f.eks. Leslie McDevitt. Hundene som ikke står for tur, må da evne å slappe av i burene sine. Hvis ikke er det umulig å delta.

Det må kunne gå an å diskutere denne typen fornuftig burbruk, og svare på TS sine spørsmål om hvordan lære hunden å takle det, uten å gå over i en generell diskusjon om burmisbruk? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig er det for meg høyst unaturlig å bruke grime eller utstillingslenke klistra uppunder strupen på hunder, men jeg har øynene såpass vidt åpne at jeg takler at andre gjør det uten at verden går under av den grunn. Jeg sitter ikke med en agenda mot grime eller utstillingslenker hver gang det kommer en diskusjon om det.

Som jeg skrev tidligere:

Det er mye som foregår uten at verden går under, men jeg synes ikke man skal la være å diskutere det av den grunn. Som sagt så kan diskusjon føre ting ut i lyset og få folk mer oppmerksomme.

Hva slags agenda du har og ikke spiller ingen trille for meg, jeg velger å engasjere meg i denne diskusjonen for å komme med mine synspunkter og det virker jo som om du gjør det samme ? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som foregår uten at verden går under, men jeg synes ikke man skal la være å diskutere det av den grunn. Som sagt så kan diskusjon føre ting ut i lyset og få folk mer oppmerksomme.

Hva slags agenda du har og ikke spiller ingen trille for meg, jeg velger å engasjere meg i denne diskusjonen for å komme med mine synspunkter og det virker jo som om du gjør det samme ? ;)

Det er også forskjell på å diskutere og ytre sine meninger, og det å kalle folk som ikke er 100% enige med deg (og praktiserer det) for dyremishandlere (ikke nødvendigvis deg i dette tilfellet, men deltagende debattanter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor? Jeg ville absolutt latt henne ha leker og tyggesaker jeg!

Så hun skal kjede seg lettere og sovne:) Hun er utrolig flink til å leke med seg selv, men om natta sover man, da trenger hun ingen leker. Trenger forsåvidt ikke noe å tygge på heller, hun er ingen valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om hunden en dag finner ut at den vil bryte seg ut av buret når den er alene? Kan få fæle skader av sånt... Jeg hadde vært mer redd for det jeg enn at hunden skal ta salto ned ei trapp, kveles av en sokk eller stikke ut øyet på en strikkepinne.

Da jeg fant ut at Yaris ikke kunne være alene i hele leiligheten måtte jeg bruke bur frem til jeg fikk kjøpt inn alt av kompostgrinder for å stenge av gangen.

Først ble det testa mens jeg var på butikken en tur, kom hjem, og bikkja var utenfor buret. Dermed stripset jeg buret i alle bauer og kanter, og da jeg kom hjem fra jobb, var han også ute av buret som hadde alle sine strips intakte. Det var jo ingen annen løsning enn at Yaris klarte å komme seg ut av et solid metallbur, og hvordan han klarte det fikk vi svar på helgen etter da min søster skulle passe ham (de bruker bur fordi de ikke har noen annen avstengningsmetode). Hun hadde kommet hjem til halve Yaris i buret, og resten på utsiden, og der satt han godt fast, men heldigvis uten en eneste skade!

Siden den tid kutta jeg helt ut bur på ham, og han har kun brukt det i bilen. Det var ikke store jobben å sikre gangen, selv da han lærte seg å skyve opp garderoben og hoppe over kompostgrindene fant jeg en løsning.

Nå har det seg nok slik at Yaris ikke hadde fungert i bur, han var altfor rastløs til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det "ingen" her som ser verdien av å lære hunden å slappe av / sove i bur om nødvendig? Det betyr jo ikke at man planlegger å bruke bur om nettene hjemme på fast basis, selv om man lærer den det. Å kunne sovei buret sitt en god grunnferdighet å ha! For eksempel om man må få hundepass som ikke kan ha hunden løs om natten. Et annet eksempel på situasjoner der "burferdighet" er nødvendig er om man deltar på workshops med f.eks. Leslie McDevitt. Hundene som ikke står for tur, må da evne å slappe av i burene sine. Hvis ikke er det umulig å delta.

Det må kunne gå an å diskutere denne typen fornuftig burbruk, og svare på TS sine spørsmål om hvordan lære hunden å takle det, uten å gå over i en generell diskusjon om burmisbruk? :icon_confused:

Mine hunder slapper helt utmerket av uten bur. Jeg ser ikke på det å ligge i bur som noen ferdighet i det hele tatt. Alle hundene her mestrer jo å ligge i bur, uten at det trenes på. Hvor vanskelig er det å si:" Gå inn" og så lukke døra bak dem. Der inne er det jo dritkjedelig, så da er det ikke noe annet å finne på enn å sove, da. Poenget er jo at det er lite dyrevennlig å ha hunden i bur utover i bil, hos dyrlege, i perioder i oppveksten der hunden er så propell at eier trenger en liten pause for å unngå å kverke bikkje (og da bare i noen minutter om gangen), etc. Jeg har ingen gode råd vedrærende burbruk til en som atpåtil har en hund som får hetta i buret og som egentlig trenger å lære hunden sin litt selvstendighet. En hund lærer ingenting av å sitte i et bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund lærer ingenting av å sitte i et bur.

Ida, det er så greit så greit at du ikke liker bur. Men jeg skjønner ikke hvorfor du kommer med slike bastante påstander og forventer at ingen skal reagere på det? Eller er du kanskje så bastant fordi du vil ha reaksjoner?

En hund lærer ingen ting av klikkertrening.

En hund lærer ingen ting av grime.

See how that sounds? Stupid, fordi sannheten har flere nyanser. A hundred shades of grey, if you will... :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida, det er så greit så greit at du ikke liker bur. Men jeg skjønner ikke hvorfor du kommer med slike bastante påstander og forventer at ingen skal reagere på det? Eller er du kanskje så bastant fordi du vil ha reaksjoner?

En hund lærer ingen ting av klikkertrening.

En hund lærer ingen ting av grime.

See how that sounds? Stupid, fordi sannheten har flere nyanser. A hundred shades of grey, if you will... :rofl:

Eh?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva lærer hunden av å sitte i bur da? Bare fordi jeg er nysgjerrig.

Hadde jeg vært pedagogisk korrekt hadde jeg gidda å.... jo skjit, jeg har fri i dag, det regner ute. Da gidder jeg å ta bryet med å finne det (side 3, denne tråden):

Jeg gjorde det vel ca nøyaktig som Emilie, og jeg ønsker gjerne å framme den gunstige effekten burbruk hadde for valpen min i forhold til det å HOLDE SEG I RO når den er alene. Gjennom burbruk forstod hunden at når det er mørkt og ingen er hjemme (den lå i gangen med dørene lukket til soverom om natten) så ligger man bare i ro. Når hunden aldri får muligheten til å gjøre feil som valp, vokser den seg av stjeling, gnaging og ødelegging. Allerede ved 8 måneder tok vi bort døra på buret, ved 10 mnd tok vi bort "taket" av buret, og ved 12 mnd var det ikke noe bur igjen.

Sånn om du enda ikke forstår så kan jeg jo kaste ut noen lette fakta om hunden min: samme dagen den kom inn døra, etter å ha reist 2 timer i bil, 4 timer med liten hurtigbåt, 30 minutter med bil til - så skulle du kanskje tro den var ferdig og bare "kapootsj" landa i fanget mitt og sovna? Å neida. Her er det første bildet jeg har av bikkja mi i hus:

e4f82d67.jpg

På første luftetur gjorde jeg som vi i familien alltid har gjort med valper, bare hadde den løs rundt meg. Å neida. Bikkja la til flekkings bort fra meg, og et lite øyeblikk trodde jeg jeg hadde mistet valpen på første kvelden. Den lå under bilen til naboen og spiste kattedrit (and so that verkebyll begun). Valpen min var ikke av disse små gudesente miraklene som folk sier de har fått i ny og ne, den kom uten tegn på avknapp, den kom med så mye mot og egenrådighet at den omtrent hadde fingern i trynet på meg de første 2-3 ukene vi hadde sammen, til jeg hadde jobbet inn kontakt så jeg var grå i håret. Den har ALDRI vært en dilter, den liker seg best for seg selv. Dermed hadde den null niks nada problemos med å ligge bur. Det var godt, påstår jeg, for hunden, fordi den ble roet ned og femte-giret ble jekket ned til neutral, og den sovna. Bare for å top it off hadde bikkja rennarævv de første 2 ukene jeg fikk den, så vi var oppe 4-5 gang om natten med fontene. Hverken zoolac eller forbytte hadde noe for seg, sånn for kverulant-besserwisserne som mener det kunne vært en løsning. Buret gjorde at hunden jækla effektivt ble husrein, fordi den alltid har vært klar på at SITT territorum? Nei der gjør vi ikke fra oss! (Oppdretter hadde vent valpene til bur og de hadde hvert sitt bur de kunne gå inn og legge seg i de siste ukene hos oppdretter. Disse burene ble sendt med til hver valpekjøper). Valpen gjorde aldri fra seg hverken i bur eller huset, sett bort fra 3-4 tisseuhell i andre etasje av huset.

Så jo, det er fullstendig mulig å lære en hund noe med bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det vet du alt om? Shit, kan ikke du fortelle meg lottonumrene til lørdag-kveld også? Jeg mener, du må jo ha en dypere innsikt om ting siden du klarer å se ting på den måten? Du må jo ha forståelse for hvordan huset vårt er, hvordan valpen oppførte seg og hvordan det hele gikk seg til? :)

Selvfølgelig er det flere veier til Rom, men valpen min var i bur om natten og et par timer på dagen fra tid til annen (for ja, jeg er student og jeg dro på en og annen forelesning, mens mitt sosiale nettverk gikk til ******* fordi jeg prioriterte hunden min for alt i verden) - og det er ingen i verden som kan komme og si den IKKE lærte noe av det, og at den led noe nød. Det har ikke skjedd en eneste skade på noen eller noe - hva f*** er problemet da?

At noen ikke liker bur? Tough shit, jeg liker ikke at folk avler på mops, engelsk bulldog og andre raser - og jeg regelrett setter maten i halsen av den måten konkurransedelen av utstilling foregår. Jeg innser at jeg nok har et biased syn på temaene, og når jeg åpner øya litt til så lider neppe dyrene så mye som mine MENINGER vil ha det til. Gidd å riv opp øya litt, så ser du kanskje at en hundeeier kan ta et valg om at "hunden min har godt av å bruke bur en periode", og at bur kan være et uproblematisk hjelpemiddel.

Akkurat som at jeg kan strekke meg til å si at utstilling kan være et hjelpemiddel for hundeavl. Hvis man gjør det på rett måte.

Comprendooo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du svarte vel egentlig ikke på spørsmålet mitt. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke bare kan innrømme at buret er for eieren, ikke for å lære hunden noe. Det må vel være det største våset jeg har hørt noen gang :lol:

Jeg har da hatt min andel av idiotvalper jeg og, men jaggu blei det ikke "folk" av dem uten burbruk.

Også er det jo alltid litt morsomt når folk går så til grader i forsvarsposisjon, selv om jeg aldri har nevnt hva jeg synes om bur :whistle:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt du ikke liker bur, jeg har sagt "at noen ikke liker bur".

Er konkurransedelen av utstilling for noen andre enn eierne?

Er den dårlige anatomien til mops og engelsk bulldog for noen andre enn eierne?

Er bruk av grime for noen andre enn eierne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...