Hjelp! Passer to nykastrerte kranglefanter!

[CTSquirrel]

Hei!

Passer to hunder, en chihuahua hann på 3 år og en chihuahua/prazsky krysarik blanding på 1,5 år, også hann. De har vært perlevenner hele tiden inntil for tre uker siden, da begynte yngste å yppe litt, etterhvert har det eskalert, nå knurrer de og sloss bare de ser på hverandre litt for lenge. Så nå er begge kastrert, de kom hit rett etter inngrepet igår, og selv om de var slappe og sløve, så har de vært kranglete. Idag har det vært slik: De stirrer hverandre i senk og reiser bust, knurrer og den yngste går direkte til angrep, de to sloss skikkelig, og skjer det, så setter jeg begge i buret og ignorerer dem. Jeg har et bur som kan deles i to, hindrer de å se på hverandre med et teppe når de er i buret. De ligger da i buret langt som mulig fra hverandre med ryggen til, de roer seg fort ned da. Etter noen minutter tar jeg dem ut, setter dem på sine soveplasser, gir begge mye kos, men ypper den ene (oftest yngstemann) så dytter jeg ham bestemt unna. Merker at yngste klikker når han ser den eldste. Jeg går korte turer med dem, hver for seg i hagen siden begge er nykastrerte og har krage. De unngår hverandre, men får de øyekontakt lenge nok så er det på´n igjen. Eier og jeg godtar at den ene kan dominere, men med andre signaler enn direkte angrep. Noen forslag? Hvordan belønne, noen tips for hvordan man kan få dem til å nærme seg hverandre uten å gå til angrep? Venter ikke at de skal bli perlevenner, men at de skal godta hverandres eksistens.Tror at det er yngstemann som er potensiell leder, han er minst, men sterkest og raskest, men vil disse faktene roe seg ned etter en tid pga kastreringen?

Noen kloke sjeler her som kan hjelpe meg litt videre? Er det noe jeg kan gjøre bedre? Skal jeg holde dem totalt adskilt noen dager i buret? Og deretter slippe dem ut og se om hormonene har roet seg? De kjenner meg godt, og respekterer meg like mye som de gjør med eieren sin. Var en krisesituasjon som gjorde at eier måtte dra.

[Guest Kåre Lise]

kanskje du kan klage på kastrering hos veterinæren det hjalp jo tydeligvis ikke?

Ellers er mitt beste og eneste råd å ikke la de få lov til å holde på sånn. Det er du som skal "dominere". Hverken den ene eller andre av dem, de skal være kompiser. kanskje blir de aldri helt kompiser men etthvert forsøk på faenskap ovenfor hverandre bør du ikke godta, ei heller tilsynelatende uskyldig stirring,

[Ozzy]

Begge to er nyopererte og tåler ikke trynet på hverandre?

Jeg ville satt bort den ene foreløbig, i hvertfall til de har kommet seg litt til hektene. Om det ikke er mulig ville jeg hatt dem separat. I samme bur med skillevegg er ikke separat.. Nyopererte hunder trenger ro og hvile, ikke mas og tullball..

[SiriEveline]

kanskje du kan klage på kastrering hos veterinæren det hjalp jo tydeligvis ikke?

Ellers er mitt beste og eneste råd å ikke la de få lov til å holde på sånn. Det er du som skal "dominere". Hverken den ene eller andre av dem, de skal være kompiser. kanskje blir de aldri helt kompiser men etthvert forsøk på faenskap ovenfor hverandre bør du ikke godta, ei heller tilsynelatende uskyldig stirring,

Støtter denne!

Ikke forvent et sekund at kastreringen løser problemet, det kan godt være at hundene blir mindre hormonelle, men det er uansett ikke sikkert det er problemet.

Husk også at de antagelivis har lært seg å krangle, så det er rett og slett bare å innføre null toleranse for det. Hvis en av dem stirrer/tirrer, så sett den hunden i bur i timeout til den roer seg, og slik har du det nok gående en stund før du merker bedring.

Med så små hunder ville jeg foreslått og gått tur med en på hver side (og selvfølgelig i bånd) da har du mer kontroll. Men også aleneturer slik at de får vært seg selv litt uten å få korreks til stadighet.

[Zitka]

kanskje du kan klage på kastrering hos veterinæren det hjalp jo tydeligvis ikke?

Ellers er mitt beste og eneste råd å ikke la de få lov til å holde på sånn. Det er du som skal "dominere". Hverken den ene eller andre av dem, de skal være kompiser. kanskje blir de aldri helt kompiser men etthvert forsøk på faenskap ovenfor hverandre bør du ikke godta, ei heller tilsynelatende uskyldig stirring,

Enig!

Si ifra hvor skapet står hen og be de kutte ut tullet.. De bør kunne oppføre seg når du er i det samme rommet. Men ikke forvent at du noen gang kan dra ifra hundene løs sammen..

[Krokus]

Stakkars forvirrede hunder tenker jeg. Om den yngstes agressjon mot den andre bunner i usikkerhet så har nok kastreringen bare bidratt til mer usikkerhet. Jeg ville nok også ha prøvd å sette bort den ene hunden hos noen andre for en periode til de roer seg og finner sin plass igjen. Hvordan oppfører de seg mot andre hunder da? F.eks hannhunder dere møter når dere går tur?

Ellers er jeg enig med de andre som sier at kranglingen deres kan være en innarbeidet oppførsel som det vil ta tid og trening å rette på.

[CTSquirrel]

Takk for svar, folkens! Skal sette dem i hvert sitt rom med hver sin matskål og teppe så de får hvile, kommer til gå ut med dem i hagen med jevne mellomrom, siden de drikker mye vann og spiser lite. Den ene på soverommet mitt, den andre på stua. Lar det bli sånn ut helga, så de har fått den nødvendige roen og kanskje hverandre på avstand. Høres det fornuftig ut?

[SiriEveline]

Tenkte kanskje å slenge inn en rask erfaring fra hunden jeg vokste opp med, det var den klassiske hannhundaggressive typen. Det har vi nå i dagens samfunn skjønt at ofte kan være usikkerhet som Krokus over meg her også nevner.

Denne hunden ble kastrert i en alder av 5 år og ble ALDRI bedre, tvert imot ble han mer usikker på seg selv. Men ble han kjent med hannhunder, som f.eks. min tantes sine, så gikk det seg veldig bra til, men ukjente hanner på gaten ble aldri gjort noe med. Han ble heller ikke trent spesielt på dette punktet.

[CTSquirrel]

Stakkars forvirrede hunder tenker jeg. Om den yngstes agressjon mot den andre bunner i usikkerhet så har nok kastreringen bare bidratt til mer usikkerhet. Jeg ville nok også ha prøvd å sette bort den ene hunden hos noen andre for en periode til de roer seg og finner sin plass igjen. Hvordan oppfører de seg mot andre hunder da? F.eks hannhunder dere møter når dere går tur?

Ellers er jeg enig med de andre som sier at kranglingen deres kan være en innarbeidet oppførsel som det vil ta tid og trening å rette på.

Ja, er godt mulig, det har jo vart i tre uker, først noen få ganger, etterhvert har det ballet seg på. Foreløpig har jeg mulighet til å ha den ene på soverommet, den andre på stua med hver sin matskål. Får gjøre det slik, så de kan få ro på seg og hvile. Den ene er fin med andre hannhunder, den andre er litt varierende, noen ganger bjeffer han, og er litt redd, dessverre smitter det litt på den andre.

[Zitka]

Stakkars forvirrede hunder tenker jeg. Om den yngstes agressjon mot den andre bunner i usikkerhet så har nok kastreringen bare bidratt til mer usikkerhet. Jeg ville nok også ha prøvd å sette bort den ene hunden hos noen andre for en periode til de roer seg og finner sin plass igjen. Hvordan oppfører de seg mot andre hunder da? F.eks hannhunder dere møter når dere går tur?

Ellers er jeg enig med de andre som sier at kranglingen deres kan være en innarbeidet oppførsel som det vil ta tid og trening å rette på.

Å sette bort hundene til noen andre, for å så ta den me hjem igjen etter en stund, kan faktisk gjøre problemet bare værre..

Høres ut som at dette er bare en rangkamp.. Verken noe mer eller mindre..

[Krokus]

Om du kjenner en trygg og stabil (gjerne godt voksen) hannhund så kan det nok være lurt å sosialisere litt tenker jeg. Gode opplevelser og erfaringer kan sikkert hjelpe på problemet.

Ellers ville jeg kanskej spurt vetrinæren eller en ererfaren hundetrener om hvor lang tid det vanligvis tar før hundene stabiliserer seg etter en kastraksjon, -og hvis du fortsatt har problemer da ville jeg tatt kontakt med en hundetrener. Siden du har to såpass unge hunder som skal bo sammen så tenker jeg at det er verdt å gjøre alt for at de skal komme godt overens med hverandre.

[CTSquirrel]

Om du kjenner en trygg og stabil (gjerne godt voksen) hannhund så kan det nok være lurt å sosialisere litt tenker jeg. Gode opplevelser og erfaringer kan sikkert hjelpe på problemet.

Ellers ville jeg kanskej spurt vetrinæren eller en ererfaren hundetrener om hvor lang tid det vanligvis tar før hundene stabiliserer seg etter en kastraksjon, -og hvis du fortsatt har problemer da ville jeg tatt kontakt med en hundetrener. Siden du har to såpass unge hunder som skal bo sammen så tenker jeg at det er verdt å gjøre alt for at de skal komme godt overens med hverandre.

Ja, vil så gjerne at de skal kunne komme godt overens... I første omgang vil jeg fokusere på at de skal bli friske, de spretter litt vel mye rundt, med tanke på såret, men heller det enn at de slåss med hverandre. Men tenker mest på den hunden som er inne på soverommet nå, blir det ikke å stenge ham ute, han elsker å være der, men jeg er jo på stua for det meste. Har selv erfaring med en hund om gangen, og gjerne to som er venner, men aldri i denne situasjonen før...

[SiriEveline]

Ja, vil så gjerne at de skal kunne komme godt overens... I første omgang vil jeg fokusere på at de skal bli friske, de spretter litt vel mye rundt, med tanke på såret, men heller det enn at de slåss med hverandre. Men tenker mest på den hunden som er inne på soverommet nå, blir det ikke å stenge ham ute, han elsker å være der, men jeg er jo på stua for det meste. Har selv erfaring med en hund om gangen, og gjerne to som er venner, men aldri i denne situasjonen før...

Lar det seg gjøre å bytte litt på hvem av dem som er med deg? For det ville jeg gjort, vet ikke i hvilken grad hunder føler seg utestengt, men det er jo litt det å ha selskap også.

[MiO]

Burde ikke heller hundenes eier lese og løse dette, og ikke trådstarter, som bare passer dem midlertidig?

[CTSquirrel]

Burde ikke heller hundenes eier lese og løse dette, og ikke trådstarter, som bare passer dem midlertidig?

Var en krisesituasjon for eier, hun måtte reise etter at de ble kastrert. Har jevnlig kontakt med henne over telefon, oppdaterer henne på situasjonen.

Lar det seg gjøre å bytte litt på hvem av dem som er med deg? For det ville jeg gjort, vet ikke i hvilken grad hunder føler seg utestengt, men det er jo litt det å ha selskap også.

Har tenkt å bytte på, ja. Gå aleneturer med dem, og ikke la dem se så mye til hverandre, og på hvem som skal sove i senga. I allefall så nært etter operasjonen.

[CTSquirrel]

Litt oppdatering:

Ser ut som om hormonene har roet seg litt ned. Igår kveld røk de skikkelig sammen, og jeg var takknemlig for at de hadde krage på hverandre. Sto klar med teppe for å skille dem, etter det småsloss de flere ganger, men spenningen er mindre nå. De bytter endel på posisjonen, men de klarer nå å være i samme rom uten å klikke i vinkel, og de går på korte turer uten at de krangler. Eldstemann fikk litt juling i går, men idag satte han yngstemann på plass flere ganger. Nå ber jeg dem gå på plass hvis det bygger seg opp, det roer dem og endel. Slagplan videre: Fortsette å sende dem på plass hver gang de begynner å krangle. Noen ganger er de allerede låst fast i den 'danseposisjonen' så jeg venter til de er ferdig og sender de på plass da. De begynner å bli litt seg selv nå, men kommer til å være ekstra på vakt. Skal være hjemme idag, morgen og søndag for å følge med.

[tm100008]

Ser ut som om hormonene har roet seg litt ned. Igår kveld røk de skikkelig sammen, og jeg var takknemlig for at de hadde krage på hverandre. Sto klar med teppe for å skille dem, etter det småsloss de flere ganger, men spenningen er mindre nå. De bytter endel på posisjonen, men de klarer nå å være i samme rom uten å klikke i vinkel, og de går på korte turer uten at de krangler. Eldstemann fikk litt juling i går, men idag satte han yngstemann på plass flere ganger.

Nykastrerte hunder, altså? Klarer du virkelig ikke å holde to små hunder atskilt bedre enn som dette, da synes jeg virkelig du skal la noen andre passe en av hundene. De trenger ro og trygghet nå.

[mara]

De bør være adskilt på ordentlig til stingene er tatt i det minste, og kanskje ennå lenger til de evt er i "hormonelt vater" igjen. Kan være medisiner, smerter, lugging i sting osv, som er med å på forverre situasjonen nå. La de være i ro, og alene..

[CTSquirrel]

Nykastrerte hunder, altså? Klarer du virkelig ikke å holde to små hunder atskilt bedre enn som dette, da synes jeg virkelig du skal la noen andre passe en av hundene. De trenger ro og trygghet nå.

Ingen vits i å bli krass nå. Det gjør ikke situasjonen enklere. Selvsagt får de ro og trygghet, og tro det eller ei, de er roligere nå. Men det er ikke alltid man kan unngå at de møtes. Problemet er at noe av atferden er blitt tillært, og til tross for at de er nykastrerte så er de veldig aktive. Selv etter at de våknet fra bedøvelsen, så var de propell. Skulle jeg holdt dem inne eller adskilt hele tiden ville det blitt verre, de er aktive gutter som ville blitt frustrerte. Og nå kan de faktisk sitte på hver sin side av sofaen og sove pent.

De bør være adskilt på ordentlig til stingene er tatt i det minste, og kanskje ennå lenger til de evt er i "hormonelt vater" igjen. Kan være medisiner, smerter, lugging i sting osv, som er med å på forverre situasjonen nå. La de være i ro, og alene..

Ikke lett, eneste måten å holde de der i ro er å slå dem i hodet med noe hardt. (og neida, jeg har ikke tenkt å gjøre det, selv om det var noen øyeblikk hvor det fristet ) De er veldig aktive, vant med timelange turer i skogen og igår var de ekstremt rastløse og frustrerte fordi jeg bare gikk ut i hagen med dem. Jeg gikk tre korte turer med dem i nabolaget, de har roet seg mere. De slåss på samme måten ukene før operasjonen, men nå ser jeg glimt av den gamle interaksjonen de hadde før de begynte å krangle med hverandre.

[Malamuten]

Det er vell og bra om det fungerer, men blir det krangling, om så bare litt så ville jeg heller ha ruslet en tur for og få ut litt energi på en fornuftig måte og holdt de adskilt ellers.. Du bør også ha i tankene at jo flere ganger de får til go ryke sammen jo vanskeligere blir det og få de til og slutte. dessuten ville jeg sendt de på plassen FØR de begynner med noe tull. Ikke når de er ferdige. Kun slik får du avbrutt adferden og lært inn alternativ adferd.

[CTSquirrel]

Det er vell og bra om det fungerer, men blir det krangling, om så bare litt så ville jeg heller ha ruslet en tur for og få ut litt energi på en fornuftig måte og holdt de adskilt ellers.. Du bør også ha i tankene at jo flere ganger de får til go ryke sammen jo vanskeligere blir det og få de til og slutte. dessuten ville jeg sendt de på plassen FØR de begynner med noe tull. Ikke når de er ferdige. Kun slik får du avbrutt adferden og lært inn alternativ adferd.

Jepp, er det jeg gjør, så snart de stirrer stivt på hverandre og begynner å knurre, så er det rett på plass, det fungerer og topp. (er i samme rom, men med skillevegg) Samme hvis de begynner å krangle mens jeg skal gi en godbit, da sender jeg de på plass (og de ser at jeg legger godbitene tilbake i kjøleskapet) neste gang jeg tilbyr godbit så oppfører de seg fint. Merker at de roer seg ned nå, de var totalt koko uansett om de var alene eller sammen. (har nå to fornøyde lampehunder i sofaen med meg i midten, de kunne ikke være i samme rom i forgårs)

[CTSquirrel]

Ville si takk for rådene, måtte plukke litt fra den og den, og tilpasse de mine forhold og hundenes personlighet/form, de er rolige nå, går på plassen sin når jeg ber dem om å gjøre det. De sloss ikke, var et par tilløp idag, men etter å ha bedt den ene om å sitte og den andre (ypperen) ble sendt på plass har det roet seg ned. De kan sitte fint på fanget mitt og be om oppmerksomhet sammen uten å knurre. La merke til en underlig adferd et par ganger på turene, yngste logret stivt på halen og hoppet stivt rundt, og smånappet til eldste, som vek unna. Ikke normal lekeadferd , da er han mye mer avslappet. Er til vanlig ikke begeistret for flexibånd, men når han begynte slik lot jeg ham gå med kort bånd og den eldste foran med langt bånd, da ga yngstemann seg fort med den oppførselen. (gikk bare en liten tisserunde i nabolaget) Hva ville erfarne hundefolk sagt om den oppførselen? Tror ikke de har så mye vondt, de spretter rundt og er veldig aktive, mye mer enn det katta og ilderen min var da de ble kastrert/sterilisert. Sårene blir inspisert hver dag og ved behov renset, de er helt fine. Ser ut som om de har roet seg helt ned, de går litt stivt rundt hverandre, men det blir mindre og mindre. Skal fortsette å følge med og slå ned på hvert tilløp til aggressiv/provoserende oppførsel mot den andre. Igjen takk for råd:)

[ida]

Det kan hende jeg har misforstått noe her, men kastraksjonen har ingenting med oppførselen deres å gjøre. Ble de kastrert for å bli snillere mot hverandre? Kastrering er først og fremst permanent prevensjon som forhindrer reproduksjon.

De oppfører seg jo slik, fordi de har fått lov litt for lenge, tenker jeg. Vi som er vant til ganske store hunder, stopper drittbikkjeoppførsel innad i flokken før den får begynt, slik blir det aldri utviklet noen uvaner, heller. Jeg tror kanskje at små hunder virker mindre skumle og dermed kan man la det gå for langt før man gjør noe med problemet.

Når det er sagt, er det også slik at enkelte hunder bare ikke går sammen. Hunder som ikke trives med hverandre, ville jeg aldri hatt i samme flokk. Nå kunne jo ikke jeg tenke meg å drive med kompostbinger, bur, stengte dører og slikt i mitt eget hjem heller, men der er vi jo forskjellige.

Når du snakker om på plass, mener du hundens plass som er forvisning fra fellesskapet, ikke sant? Når jeg snakker om på plass, mener jeg sittende ved min venstre side med øyenkontakt med meg. Som sagt, jeg kn ha misforstått noe her.

Jeg tror du burde trent litt kontakt med de hundene. Gi dem en godbit for å sitte pent og se på deg. Jeg tror ikke de lærer det spøtt av å se at du putter godbiten i kjøleskapet. Husk at godbit er noe som er så lite at de svelger det etter et par tygg. Har en av dem et ressursforsvar på godbiter, ville jeg øvd masse på akkurat det. Det er ikke noe poeng i å gi dem godbiter, bare for å gjøre det. La dem jobbe litt for godsakene.

Endret 7. Juli 2012 av ida

[CTSquirrel]

Det kan hende jeg hr misforstått noe her, men kastraksjonen hr ingenting med oppførselen deres å gjøre. Ble de kastrert for å bli snillere mot hverandre? De oppfører seg jo slik, fordi de har fått lov litt for lenge, tenker jeg. Vi som er vant til ganske store hunder, stopper drittbikkjeoppførsel innad i flokken før den får begynt, slik blir det aldri utviklet noen uvaner, heller. Jeg tror kanskje at små hunder virker mindre skumle og dermed kan man la det gå for langt før man gjør noe med problemet.

Når det er sagt, er det også slik at enkelte hunder bare ikke går sammen. Hunder som ikke trives med hverandre, ville jeg aldri hatt i samme flokk. Nå kunne jo ikke jeg tenke meg å drie med kompostbinger, bur, stengte dører og slikt i mitt eget hjem heller, men der er vi jo forskjellige.

Når du snakker om på plass, mener du hundens plass som er forvisning fra fellesskapet, ikke sant? Når jeg snakker om på plass, mener jeg sittende ved min venstre side med øyenkontakt med meg.

Jeg tror du burde trent litt kontakt med de hundene. Gi dem en godbit for å sitte pent og se på deg. Jeg tror ikke de lærer det spøtt av å se at du putter godbiten i kjøleskapet. Husk at godbit er noe som er så lite at de svelger det etter et par tygg. Har en av dem et ressursforsvar på godbiter, ville jeg øvd masse på akkurat det. Det er ikke noe poeng i å gi dem godbiter, bare for å gjøre det. La dem jobbe litt for godsakene.

Takk for svar:) Liker flere av poengene dine!

De begynte slik for ca tre uker siden, de er vanligvis godt oppdratte snille hundegutter, de var perlevenner før de begynte slik. Tror det skyldes at yngstemann begynte å bli sosialt moden og utfordret eldstemann, begge var stappfulle av hormoner, bare en tispe i nabolaget hadde løpetid var de helt bananas. Både eier og jeg slo ned på den oppførselen da de begynte med det, men tror jeg er strengere enn eier. De ble kastrert for å unngå at den oppførselen skulle bli verre. Så vi bruker korrigering i kombinasjon med kastraksjon.

Med på plass mener jeg den faste plassen de har her i huset. De har tilgang på sofa, etc, men jeg har to plasser jeg bruker for 'timeout', det har funket fint. Er heller ikke 'bur, stengte dører' typen, fikk råd om det og, men følte det ble mye styr for stakkarene å skille dem til enhver tid, til vanlig henger de sammen hele tiden.

Vet ikke helt om jeg er på bærtur mht godsaker, jeg ser på meg som den ubestridte leder som har tilgang på ressursene, dvs godsaker, tur, mat, kos, lek, sofa, etc, og begynner de å yppe, så mister de tilgang til det (ja, ikke maten da, hehe) Jeg lar dem jobbe for godsakene, bruker det i vanlig trening, men samtidig vil jeg at de skal vite at det er JEG som sitter på dem, og gir dem det når JEG vil, og at JEG kan ta fra dem det hvis de oppfører seg som drittbikkjer. Ingen av dem har hatt ressursforsvar i utgangspunktet, men da de kom inn i den nye fasen, så var det ressursforsvar på ALT, som sofa, meg, vindusposten etc. Valgte å ta fra dem det hver gang de viste tilløp til ressursforsvar, i begynnelsen ved å bære dem på plassen sin og be dem bli der. Eller at hvis de var i sofaen, og den ene yppet, så ble ypperen sendt på plass. Hvis den ene yppet og den andre svarte med aggresjon var det på på plass med begge to. Trener endel kontakt med den ene hunden på tur, siden han er 'i sin egen verden' til tider, den andre tar kontakt bare jeg sier et pip.

Men sånn sum summarum, de er kjempeherlige hunder, : lydige og ikke typisk gneldrete småhund.

[CTSquirrel]

Oppdatering for de som er interesserte;)

De er helt rolige nå, sover sammen og steller hverandre.

Jeg gjorde følgende: De to første dagene etter kastreringen var det nulltoleranse, ethvert tilløp til aggresjon ble 'belønnet' med rett på plass, for å roe dem ned. Mye stress for meg, måtte holde øye med dem hele tiden, valgte å droppe bur og heller ha hver sin plass, med en skillevegg. Etterhvert roet de seg ned og jeg begynte å bruke avledning når yngstemann begynte å knurre, ved å bruke kosestemmen eller hånda mi. La merke til at det oppsto når de skulle ut, om morgenen i senga mi, eller få godt. Løste det ved å kommandere dem til å sitte pent før de fikk gå ut eller få godt. Knurret han mens vi koste, så var det slutt på kosen, han ble plassert rett på gulvet, og jeg fortsatte å kose med eldste.

Nå ligger de fint sammen, leker litt og slikker hverandre, de begynner å bli de gode gamle guttene igjen, bare mer kosete...

Jeg følte at det å skille dem var å utsette problemet litt, bedre å ta det med roten. Men tar ikke noe for gitt, regner med mere ypping etterhvert, men da er det avledning. Hvis det ikke funker vil det bli time out igjen. Og siden de var aktive og ikke så ut til å ha det vondt (fikk med meg sprøyter med smertestillende for tre dager) så vurderte jeg det slik at det var bedre å la dem være sammen.