Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med Pumi?


roxie88
 Share

Recommended Posts

Har prøvd å søke litt men det dukka opp veldig lite her inne om pumi, lurer derfor på om noen har selv eller har kjennskap til denne rasen? :) Jeg vil gjerne vite alt - både positivt og negativt :D

Hvor mye aktivisering krever den? Regner med den er en relativt aktiv hund og at det varierer innad i rasen også, men er det en av de mer ekstremt krevende hundene?

Ramlet også over en utenlandsk side som påsto: . "Pumi's have a tendency to be dog aggressive. This breed is always alert, energetic, willful, and intelligent. The Pumi will become bored, lonely, and destructive if they do not receive sufficient attention or have a job to do. This breed is independent, extremely bold, always restless, and noisy."

Altså på andre norske sider leser jeg at den har et godt kroppspråk og skjeldent har problemer med andre hunder - står ingen steder at den er hundeagressiv? Kanskje jeg har missforstått eller er denne utenlandske sida på bærtur? Har den heller ingen "av-knapp" siden de skriver den er always restless?

Leste på samme side at det skal være veldig mye lyd i den? Sitat fra sida: "this breed is often referred to as the breed who is "unable to keep quiet". " Dette er ikke oppfatningen jeg har når jeg har lest på andres sider om den, regner med det er litt lyd i den men er de så ille altså?

Hvordan er pumien å ha løs? Er det en vanskelig hund å trene inn en god innkalling på eller er de litt egenrådige og kommer når det passer dem?

Lurer også på hva ca pris for en pumi i Norge er? Det har jeg ikke funnet noe sted enda :)

Hvis noen vil dele litt om hvordan deres liv med en eller flere pumier er vil jeg gjerne lese da jeg virkelig har likt alt jeg har lest om denne rasen tidligere helt til jeg ramlet innom denne sida som gjorde meg litt usikker, adressa er forøvrig: http://puppyer.com/dog-breed/pumi/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd å søke litt men det dukka opp veldig lite her inne om pumi, lurer derfor på om noen har selv eller har kjennskap til denne rasen? :) Jeg vil gjerne vite alt - både positivt og negativt :D

Hvor mye aktivisering krever den? Regner med den er en relativt aktiv hund og at det varierer innad i rasen også, men er det en av de mer ekstremt krevende hundene?

Ramlet også over en utenlandsk side som påsto: . "Pumi's have a tendency to be dog aggressive. This breed is always alert, energetic, willful, and intelligent. The Pumi will become bored, lonely, and destructive if they do not receive sufficient attention or have a job to do. This breed is independent, extremely bold, always restless, and noisy."

Altså på andre norske sider leser jeg at den har et godt kroppspråk og skjeldent har problemer med andre hunder - står ingen steder at den er hundeagressiv? Kanskje jeg har missforstått eller er denne utenlandske sida på bærtur? Har den heller ingen "av-knapp" siden de skriver den er always restless?

Leste på samme side at det skal være veldig mye lyd i den? Sitat fra sida: "this breed is often referred to as the breed who is "unable to keep quiet". " Dette er ikke oppfatningen jeg har når jeg har lest på andres sider om den, regner med det er litt lyd i den men er de så ille altså?

Hvordan er pumien å ha løs? Er det en vanskelig hund å trene inn en god innkalling på eller er de litt egenrådige og kommer når det passer dem?

Lurer også på hva ca pris for en pumi i Norge er? Det har jeg ikke funnet noe sted enda :)

Hvis noen vil dele litt om hvordan deres liv med en eller flere pumier er vil jeg gjerne lese da jeg virkelig har likt alt jeg har lest om denne rasen tidligere helt til jeg ramlet innom denne sida som gjorde meg litt usikker, adressa er forøvrig: http://puppyer.com/dog-breed/pumi/

Tror jeg hadde droppet den siden du fant alt dette på, virket ikke spesielt bra. Typisk amerikansk...

Du burde heller kontakte den norske raseklubben/raserepresentanten. www.kur.no, eller den svenske www.svkfur.se

Der får du førstehåndskunnskap om rasen.

Jeg opplever pumien som trivelige hunder, ikke noe værre med andre hunder enn andre gjetere. De bør få en god del sosialisering som valp og unghund. Innkalling har jeg aldri hørt er noe raseproblem, de holder seg ofte i nærheten.

Som sagt så er det jo en gjeter og avknappen bør jo også trenes på som ung ;)

Send en mail til raserepresentanten :) Også har Klubben for Ungarske Vakt og GjeterhundRaser spesial utstilling i Fredrikstad neste lørdag, 7 juli om du har lsyt til å treffe mange pumier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Pumi som er 6,5 mnd nå. Fikk henne når hun var 4 mnd, så har svært kortvarig erfaring, men deler gjerne hvordan min er.

Hun har null problem med innkalling, lærer lett, er overhode IKKE rastløs. Slenger seg på rygg og tar en lur hvor som helst:-) krever en del mer aktivisering enn dvergschnauzerne mine, men på ingen måte avskrekkende. Det eneste den siden har veldig rett i er lyden. Jenta mi er en liten lystbjeffer:-) slepper jeg henne ut i hagen til foreldrene mine, eller første tre minutter på tur i skogen, må man bare bjeffe litt for å få ut litt energi eller no sånt. Driver også med utstrakt bjeffing på andre hunder og mennesker, men mest på avstand. Dukker det opp en løs hund fra intet, er det bare fryd å gammen, men om vi møter noen på veien foran oss, så hun ser de komme mot oss, er det full sirene på. Dette jobber vi selvfølgelig med, så håper at det skal bli bedre.

Aggresjon er ikke et veldig typisk trekk hos Pumier så vidt jeg har forstått det. Oppdretteren min sier at Pumier er blottet for samkjønnsaggresjon, uten at jeg har noe dokumentasjon på det

Bor du på østlandet, så er det rasespesial i råde neste lørdag, der kommer det folk som vet mye mer om rasen enn meg iallefall :-)

Men for å oppsummere er jeg veldig fornøyd med rasen sålangt, kunne godt stått over den bjeffinga, men noe er det med alle:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har møtt endel Pumier på trening, og typen har en Puli (veldige like Pumien i gemytt visstnok).

Mitt inntrykk: MYE lyd når de blir giret, friske, energiske, lettlærte, intelligente, tildels egenrådige, store personligheter, krever endel sosialisering som unghunder.

Jeg liker de egentlig veldig godt, hvis man kunne fjernet lyden. Jeg har aldri møtt en Pumi som ikke har hatt mer lyd enn jeg liker, og med skarpere lyd enn jeg liker. Men det er en smakssak, jeg hater virkelig bjeffing, spesielt når den er sånn skjærende.

Men ellers er de jeg har møtt totalt hjerteknusere. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare møtt 3-4 stykker men de jeg har møtt har jeg ikke fått et godt inntrykk av desverre. Det har vært usikkre hunder med ekstremt mye lyd, 2 av dem var også aggresive.

Ellers så liker jeg ikke utseende. Men jeg vet det er mange som digger rasen, så det er nok bare jeg som har vært uheldig med de jeg har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen :D

Pingo: Takk for tips, har vært inne på den norske sida før men så ikke at de hadde raserepresentant - må sende mail dit ja å høre hva hun eller han kan fortelle meg :-)

Skulle gjerne ha vært på spesialutstillinga å hilst på hundene, men bor desverre i Nordland så det ble litt langt på kort varsel :) Er det noen som vet om det finnes noen pumier i Nordland forresten?

Så lyd er altså noe man må ha gode nerver for skjønner jeg? :innocent:

Hvilken raser vil dere sammenligne aktivitetsbehovet deres med forresten? Nå er det jo mest sannsynlig ikke aktuelt med en hund nr 2 på enda en stund men det skader jo ikke å gjøre så mye research at man snevrer inn rasevalgene sine litt :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Jeg kjenner 2, og har møtt flere. Mitt inntrykk er at de har mye lyd. De er gjetere, og en av de jeg kjenner gjeter eiern sin. De kan være skeptiske/uinteresserte i andre mennesker. De virker relativt lettlærte, har sett et par gode agilitypumier. De virker som relativt enkle hunder med ikke for høyt aktiviseringsbehov, "normalt" med aktivisering holder nok :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...