Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her inne som har fått hannhunden sin kastrert som vil dele litt erfaringer med meg? Alle erfaringer er interessange å lese :)

For eksempel:

- Hvor lang tid etter operasjonen tok det før hunden ble "normal" igjen?

- Oppsto det noen komplikasjoner?

- Var hunden opptatt av såret sitt? Type ville slikke mye på det?

- Fikk du med smertestillende hjem?

- Brukte du krage eller klær eller lignende?

- Hvordan var matlysta til hunden i dagene etter?

- Hvor mange dager før stingene ble fjerna?

Min ble kastrert mandags ettermiddag og synes fortsatt han er veldig redusert. Inne vil han bare ligge å sove, ute vil han rulle seg og han setter seg ned ofte og klør/slikker febrilsk rundt såret med jevne mellomrom. Kan det være stingene som strammer og er ubehagelige?

Bæsjing tok det et par dager før han gjorde og når han skal tisse er det akkurat som han kvier seg litt først og han tisser heller ikke like mange steder som han bruker når han er ute.

Han får pencilin som han skulle ha i en uke men smertestillende har vi ikke fått med så det har han ikke fått.

Nå bruker han body inne (ikke krage) og lurer litt på om det er den som gjør at han er så innmari passiv inne, han HATER klær og begynner å skjelve når jeg skal ta den på igjen når vi har vært ute stakkars. Men han lar jo ikke såret være i fred hvis han ikke har den på og jeg kan jo ikke passe på ham hvert eneste sekund heller :/

Kan jo legge til at han har ikke bare fått fjernet testiklene men hud og alt.

Skrevet

Min hannhund ble kastrert for et par år siden, så kan jo si noe om hvordan det var :)

Han hadde en testikkel sittende fast oppe i buken, så hans kastrering var jo litt mer komplisert enn en vanlig kastrering der begge testiklene er nede i pungen. Han var meget redusert i et par uker etter operasjonen. Det var på et såpass nivå at jeg angret på hele greia... Det var tydelig at han hadde vondt, men vi fikk med smertestillende i flytende form som han skulle få i 5 dager eller så. Jeg syntes ikke det holdt med de 5 dagene, da det var tydelig at han fortsatt hadde vondt. Så jeg ga han smertestillende i et par dager til... Kan ikke huske at det var noe spesielt med matlysten hans, men jeg husker at han var veeeeldig forsiktig når han var på do. Han var også veldig opptatt av stingene/såret og ville gjerne slikke. Brukte krage.

Han ble plutselig veldig usikker rundt andre (hann)hunder etter kastreringen. Han var faktisk livredd dem. Men det gikk over etter noe tid. Han ble fort akkurat den samme som han var før kastreringen :)

Skrevet

Min forrige hannhund var kastrert så kan si litt om hvordan jeg husker det - selv om det er en stund siden nå...

Han gikk selv hjem fra veterinären (ca 15 min å gå) på ettermiddagen og hadde ingen problemer med å löfte på beinet og tisse, men tok jo litt lenger tid enn vanlig.

Vi fikk med smertestillende hjem (men husker ikke hvor mye) og han måtte gå med krage for han var ram til å sleike seg...

Det grodde veldig fint og fort og hadde ingen problemer med såret i det hele tatt.

Den förste forandringen jeg merket på ham var at han röytet noe heftig - mista lövemanken sin bla og den kom aldri tilbake. Så ble han mye mer intressert i mat, han la på seg ganske kraftig (noe som var positivt, da han var aaaalt for tynn når han ble kastrert).

Ellers var han som vanlig. Samme bikkja som jeg hadde för bortsett fra at han var interessert i mat og ikke brydde seg om tispene i nabolaget löp lenger...

Skrevet

Tusen takk for svar begge to, godt å høre at de ble som de var før til slutt :)

Helt forferdelig å se ham så redusert som han er nå, skulle gjerne ha vært foruten kastreringa kjenner jeg :/ Men i dag kom søstera mi hjem en tur og han ble helt vill når hun kom (veldig veldig glad) og var litt mer seg selv en stund. Virker jo ikke som det er noe "feil" med ham annet enn at han bare vil ligge å sove/hvile. Tar vel på med en sånn operasjon kan jeg tro :/

Hvis flere har erfaringer blir jeg veldig glad hvis dere tar dere tid til å dele :)

Skrevet

En nabo har to små hunder og den ene (hannhunden) der ble kastrert for ca tre uker siden. Han er 3½ år. De første dagene ville han også bare ligge inne og slappe av, og helst ikke gå ut i det hele tatt. De første dagene måtte de bære han med på tur for å få han med overhodet, og så bare sette han ned her og der for at han skulle få gjort fra seg. Så jeg tror det er ganske normalt at noen hunder reagerer sånn.

To uker etter inngrepet begynte han plutselig å våkne til live igjen og begynt å bli som før igjen. Jeg har ikke sett han med hverken krage eller body siden kastreringen fant sted, ikke når de har vært her eller når vi har vært på besøk i hagen hos de. Mulig han har hatt det på seg om natten eller noe,eller f.eks. bare innendørs, men han har gått mye uten såvidt jeg har sett. Har glemt å spørre om han har brukt det overhodet.

Skrevet

I dag måtte min i narkose igjen stakkars :/ Ei uke etter kastrering ville han fortsatt bare ligge i ro på plassen sin, og når vi var ute ville han fortsatt bare slikke febrilsk på stingene med jevne mellomrom, og såret var fortsatt hovent.

Fikk veterinæren til å se på det og det så ikke bra ut syntes han så vi måtte ta opp stingene og skjære vekk dødkjøtt (som var den delen av såret som jeg har vært mest bekymra for siden det var så rødt uten at vi hadde skjønt at det var dødkjøtt) og sårkantene og sydde på nytt. Så nå er det nye 10-12 dager til før vi kan ta stingene. Skulle få enda mer antibiotika og få smertestillende denne gangen så får vi bare håpe at det løser seg nå. Stakkars hunden min <3

Skrevet

Har kastrert tre hanhunder. Den første pga hyperseksualitet, den andre pga kul på testikelen og den tredje pga forstørret prostata. Førstnevnte hadde ytre sting og han hadde vondt i dem en stund. Tydelig at det reiv og var til plage. De to andre fikk innvendige sting og var kjapt på beina igjen og så ikke ut til å la seg merke med at de hadde blitt operert. Alle tre hadde skjerm på seg og så vidt jeg husker fikk vi smertestillende med hjem. Matlyst hadde de med en gang alle tre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...