Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk ulvehund vs Skotsk hjortehund vs Grand Danois ..


jlkm
 Share

Recommended Posts

Ja, vi har lyst på en gigant .. en gigantisk lekekamerat til Gaia!

Vi har altså ei OES tispe som nærmer seg to år nå, og begynner å innse at vi nok kunne tenkt oss til å ha enda en hund. Litt for vår del, og litt for Gaias del - vi liker å tro der kunne være noen fordeler med å gi henne en "søster" (eller bror??).

Kanskje kunne hun da kanalisere litt av energien hun øser over oss, på denne andre. Vi flytter nå, til et større hus med stor, inngjerdet hage (ca halvannet mål) og uante turmuligheter i terrenget rundt, så her skulle forholdene ligge til rette for et godt hundeliv for både en og to og kanskje tre hunder.

Og så er de jo så flotte da, disse sværingene. Spesielt er det ulvehunden eller hjortehunden vi spekulerer på, men GD er jo også flotte. GD virker dog å være en litt større håndfull enn de to andre, kan det stemme?

Hadde vært interessant å høre hva dere med erfaring med disse rasene tenker, hva er fordeler og baksider med de ulike, hvordan sammenlikner man dem?

Såvidt jeg skjønner er jo både ulvehunden og hjortehunden regnet som rolige, greie hunder som ikke nødvendigvis gjør veldig mye ut av seg. Men hvordan er valpetiden? Jeg ser for meg at det blir ikke småskvetter når giganten ikke rekker å komme seg ut for å tisse .. de blir vel temmelig raskt ganske store?

Og så er jo dette jakthunder da. Vi som er godt vant med at gjeterhunden Gaia ikke har behov for å ta lange turer på egen hånd og foretrekker å holde seg med "flokken" sin feks når vi går turer i fjellet, er jo litt redde for at en hund med mer jaktbehov kanskje vil være mer utfordring å holde styr på - eller kan man regne med at disse er såpass "familiekjære" at de ikke ut av det blå får lyst til å ta seg en tretimers tur på egen hånd?

Og kløv - det er vel ikke noe problem å henge kløv på disse store?

Og pels da. Nå har vi jo en pelshund, og er forsåvidt ikke ukjente med pelsstell sånn sett, men det er noe med å begrense mengdene litt. Vi trenger kanskje ikke en til hund med såpass stort behov for pelsstell. Og Gaia røyter ikke, det er fantastisk. Disse gigantene, røyter de mye? Må man børste og styre voldsomt, eller nøyer de seg med en dusj og en børst i ny og ne?

Jeg møtte en hjortehund for en tid tilbake, og denne sjarmerte stort. Så er det nok kanskje også disse vi skjeler mest til .. kanskje.

Uansett, input er velkomment! Her er det greit å ha alle eventualiteter på bordet før vi bestemmer oss - og vi har det ikke travelt ;)

Eventuelt - om der finnes andre raser, med litt av samme type "gemytt" og væremåte som disse gigantene, skulle det også være interessant å høre mer om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjortehunden lever litt lengre enn de to andre,men er også vanskligere å få tak i. Begge myndene ihvertfall bør du regne med at tar litt på inventar som unghunder,noe de er leeenge :)) Jeg hadde helt klart valgt hjortisen,men som sagt - få kull gjør dem litt vanskelige å få tak på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjortehunden lever litt lengre enn de to andre,men er også vanskligere å få tak i. Begge myndene ihvertfall bør du regne med at tar litt på inventar som unghunder,noe de er leeenge :)) Jeg hadde helt klart valgt hjortisen,men som sagt - få kull gjør dem litt vanskelige å få tak på.

Ja, der er ikke fryktelig mange oppdrettere. Men som sagt, vi har det ikke travelt, så om vi bestemmer oss så får det ta den tiden det tar - innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig.

Forstår det slik at de ikke regnes som voksne og fullvokste før de er ca 3 år, det er klart det er en lang unghundperiode der som nok kan være slitsomt for både eiere og inventar .. det er nok et poeng å ta med seg ja ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, der er ikke fryktelig mange oppdrettere. Men som sagt, vi har det ikke travelt, så om vi bestemmer oss så får det ta den tiden det tar - innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig.

Forstår det slik at de ikke regnes som voksne og fullvokste før de er ca 3 år, det er klart det er en lang unghundperiode der som nok kan være slitsomt for både eiere og inventar .. det er nok et poeng å ta med seg ja ;)

Hjortehunden jeg kjenner har vært veldig rolig og grei innendørs, og hun er vel 2 år. Veldig mynde. En flokk hjortehunder merker man ikke vistnok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjortehunden jeg kjenner har vært veldig rolig og grei innendørs, og hun er vel 2 år. Veldig mynde. En flokk hjortehunder merker man ikke vistnok :)

Beklager om spørsmålet er dumt, men .. hva legger du i "veldig mynde"?

Jeg har lite erfaring med mynder.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager om spørsmålet er dumt, men .. hva legger du i "veldig mynde"?

Jeg har lite erfaring med mynder.. ;)

Rolige og verdige inne. Ikke "tussete" liksom :) Hun jeg kjenner har mange portiser også, og DE merker man :P Hehe. Uten at de er urolige av den grunn, de bare gjør mere ut av seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette med pelsstell er interessant. Men napping? Her må jeg innrømme jeg er grønn, mulig fruen vet mer, men .. hva innebærer det?

Man plukker pelsen av hunden med fingre eller en spesiell kniv. Dette gjøres på denne måten for å opprettholde pelskvaliteten - man tar rett og slett noen hår i gangen og napper dem av hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjortehunden skal vel ikke nappes? Ulvehunden skal :-)

De store myndene er ganske annerledes enn grander, så det spørs jo veldig hva man er ute etter. Hjortehundene jeg har møtt er noe "katteaktige" i sitt vesen, verdige, nærmest utilgjengelige for fremmede og myke hunder. Nyyydelige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg valgt Hjortehund, og er en lykkelig eier av to fantastiske skapninger. De er vidunderlige på alle områder.

Beste måten du kan danne deg et ordentlig inntrykk av de alternative rasene er å oppleve dem selv. Snakk med raseklubben og hør om de kan gi deg navn på noen som bor i nærheten av deg. Kontakt dem og spør om å få komme å hilse på hunden/rasen der. Da opplever du en hund som er rolig og avslappet i sitt hjemmemiljø. På de vedlagte hjemmesidene finner du også oversikt over oppdrettere i Norge og Sverige.

Vet ikke hvor du bor men er det i Oslo området så kontakt meg hvis du vil hilse på hundene mine. Legger ved linkene til

Hjortehundens rasebeskrivelse: http://www.hjortehund.no/?page_id=407

Hjortehundklubben i Norge: http://www.hjortehund.no/

Hjortehundklubben i Sverige: http://hjorthundklubben.se/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo ulvehund desidert mitt hjertebarn, og ut av de tre ville jeg blindt valgt ulvehund igjen (min døde i juni i fjor).

Siden du bekymrer deg for jaktinstinkt, det er veldig lite av det i ulvehundene, generelt instikter er det lite av. Ja, de kan finne på å løpe etter om de ser f. eks rådyr på andre siden av jordet, men det blir gjerne bare en liten sprint og så er interessen borte.

Inne er de helt fantastiske, du merker omtrent ikke at de er der (kanskje når du skal spise og et lite skjegg prøver å snike seg innover bordet..!). De krever ikke mengder med aktivisering, har du en OES så vil den helt fint klare seg med det dere gjør til vanlig. De liker å strekke ut i løpet av en tur, altså en liten sprint eller to, og så er de fornøyde. Jeg hadde aldri noen problemer med at min løp av stien eller innover i skogen, hun likte å være i nærheten og bare tusle i rolig tempo. Kan absolutt ikke se for meg en ulvehund på tretimerstur alene :) . Du kan fint kløve med dem når de er voksne i kroppen. Å trekke noe med dem (eks. på vinteren) tror jeg ikke de har interesse for, det blir for mye "jobb", hehe.

De spiser mindre enn du tror, noe som kanskje står i stil med det bedagelige livssynet de har.

En dusj i ny og ne er nok, vi nappet Mona sjelden og du "må" ikke nappe. Jeg syns de er fine når de er litt rufsete på enkelte steder og mer frisert på andre steder. Du kan børste med vanlig børste, da slipper du at alle hårene detter av i sofaen din ;) . Røyter mindre enn f. eks retrieverraser, men de er ikke røytefrie.

Fordeler: Ekstremt godt temperament, det skal nesten ikke gå an å få en ulvehund med dårlig gemytt. Jeg har hørt om èn tispe som ble aggressiv rett etter hun fikk et kull, og hun ble avlivet og valpene satt bort til en annen tispe. De er tvers gjennom snille.

Trenger ikke mengder med aktivisering, så de tilpasser seg veldig enkelt i huset.

Ulemper: Tar stor plass i bil, hvis du vil ha bur inne så må det være veldig stort. Du bør lete etter en oppdretter som fokuserer på helse da det finnes hjerteproblemer, kreft og noe HD.

Personlig syns jeg ulvehunden er mye finere enn hjortehund, men det er fordi jeg liker at de er prosenten kraftigere i hodet og kroppen. Smakssak!

GD'en har jeg inntrykk av at er "mer", litt skarpere, noe vokt?

Jeg vil ha en ulvehund igjen i fremtida, men det er enda for tidlig.

Her er noen bilder av Mona, både nappet og unappet:

agility0312.jpg

IMG_55492.jpg

mona12.jpg

1.jpg

mona2011.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ser jo ut som hun tramper ihjel Siri! Jeg har mange sånne bilder hvor det ser helt groteskt ut :lol:

NB: Det var som regel alltid den lille saken som ertet på seg den store, men den store lodne endte alltid med å se skyldig ut pga. størrelsesforskjellen! :P

Edit: For de som ikke vet det så var både ulvehunden og aussien min, og de skadet hverandre aldri, bare sånn tilfelle, hehe..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert ikke vanlig, men jeg nevner likevel at jeg kjenner til en irsk ulvehund som stakk etter hjort på fjellet og ble borte. Hun ble raskt "vill" og folkesky, og måtte avlives når de endelig fikk tak i henne fordi hun var så utsultet. Så i enkelte hunder er instinktene sterkere enn vettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert ikke vanlig, men jeg nevner likevel at jeg kjenner til en irsk ulvehund som stakk etter hjort på fjellet og ble borte. Hun ble raskt "vill" og folkesky, og måtte avlives når de endelig fikk tak i henne fordi hun var så utsultet. Så i enkelte hunder er instinktene sterkere enn vettet.

Klart det kan være jaktinstinkter i en ulvehund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil tro det, jeg har ikke personlig hørt om noen, men jeg tviler ikke på at det kan skje. Det er jo alltid en risiko med alle raser. De jeg har kjent og kjent over nett har vært mer som min, det er ikke så interessant å løpe langt avgårde når den første sprinten er unnagjort.

Det er ganske tydelig når en mynde ser noe langt der borte, du ser hele holdningen endrer seg og hodet går opp. Da er det greit å følge med :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke ulvehunden godt nok til å vite mye om jaktinstinktet deres. Det er helt sikkert noe blandet, men jeg ville ikke tatt lett på det og tro at det ikke finnes. I en av mine bøker om mynder står det blant annet: "I think it is relevant to recall here that, the Deerhound having been used in the creation of the Irish Wolfhound as we know it today, the exemplary temperameent of the Deerhound is in the blood of the Wolfhound too. A word of caution though. Irish Wolfhounds, and Deerhounds for that matter, because of their hunting instincts, have been known to chase and kill cats. In the heat of the chase he does not always give enough consideration to what his quarry actually is."

Er man bekymret for jaktinstinkter er kanskje GD et bedre valg, men jaktinstinktene til myndene (som er variert og individuelt, men generelt sett finnes det) er normalt ikke et problem for eierne. Jeg opplever det i hvert fall ikke som noe strevsomt, og jeg har en hund med ganske bra jakt i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Kommer nok an på hva slags typer man liker om man skal velge mellom hjortehund eller ulvehund. Hjortehunden er mindre og mer "snipete" i hodet, ulvehunden har jo et langt tyngre og kraftigere uttrykk.

Åhhh vil ha ulvehund igjen...det er lov å drømme :D .

irish_wolfhound_0035_phototheque.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...