Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjent HD-status, hvor viktig er det?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg leter og leter etter "den perfekte valpen", og jeg innser etterhvert at jeg muligens må svelge noen kameler når det kommer til HD-rønting av foreldredyrene.

Rasen jeg skal ha er (selvsagt) sheltie, og dessverre er det enda altfor få som røntger avlsdyrene, og da særlig tispene. Det jeg lurer på, er hva sier forsikringsselskapene om å forsikre valper der foreldrene ikke er røntget?

Og hva ville dere gjort? Er jeg gal som faktisk vurderer å kjøpe valp etter urøntgede foreldre?

Skrevet

Det er jo som alt annet opptill deg :) Du får ikke noe igjen på forsikringen din om hunden har HD etter ikke røntget foreldre- etter det jeg har skjønt. Om den får direkte plager i forbindelse med HD'n så vet jeg ikke hvordan det er... Men det var kanskje AnetteH?

Hva jeg personlig ville ha gjort? Leitet enda litt mer etter røntget foreldre :)

Skrevet (endret)

Jeg har 2 stk hunder der foreldrene ikke er røntget, og 1 hvor mor er røntget. Sånn er det med en rase hvor få røntger og det er så og si kun i norden det skjer. Så ja, jeg driter i det hvis det er en valp jeg vil ha :lol: Men jeg røntger mine egne da.

Red: Det er ikke noe stress å forsikkre en sånn valp, men forsikkringa dekker ikke HD plager der foreldrene ikke er fri røntget.

Endret av Trym&Tuva
Skrevet

Så ja, jeg driter i det hvis det er en valp jeg vil ha :lol:

Spørsmål av nysjerrighet?

Er helse mindre viktig enn utseende for deg da? Eller finnes ikke HD-problemer på rasen? (Ergo alle som røntges er fri)

  • Like 1
Skrevet

Spørsmål av nysjerrighet?

Er helse mindre viktig enn utseende for deg da? Eller finnes ikke HD-problemer på rasen? (Ergo alle som røntges er fri)

Nei, helse er ikke mindre viktig enn utseende, men helse for meg er så mye mer enn bare HD. Og jo det er problemer med HD innen rasen.
Skrevet

Jeg har også en rase hvor "ingenting" tradisjonelt har blitt sjekka, noe vi ser litt følgene av i dag, når flere og flere faktisk tar seg bryet med å undersøke hundene sine. Vi har ekstremt mange eksempler på at bikkjer blir 15-16 år uten noensinne å ha vært sjuke, så det er klart, rasen er frisk, men det betyr ikke at en ikke skal ta ansvar for å kartlegge helsa på rasen. "Leiter en etter feil", må en jo kunne stå for valgene som tas som følge av evt oppdagelser, og det er nok ganske vanskelig for mange. Vi har ikke engang krav om at avlshundene skal være hd-frie, bare at de skal ha kjent hd-status, så det er faktisk noen hunder med D på hoftene som går i avl, forstå det den som kan.

Jeg innser at ikke alle er så opptatte av å helsekartlegge bikkjene sine som jeg (det å leve med en daglig påminnelse om at det er noe fysisk galt med hunden din gjør gjerne noe med deg, hehe), men synes at enkle ting som øyelysning, hd- og ad-røntgen og patellasjekk kan folk godt gjøre. Jeg ville ikke kjøpt valp fra foreldredyr som ikke er sjekka, for jeg kjøpte en hund etter sunne og friske foreldre som har avla godt (og pent) på hver sin side, men som sammen ikke blei noe særlig, og da vil jeg i alle fall ikke ta sjansen på noe helt ukartlagt!

  • Like 4
Skrevet
Og jo det er problemer med HD innen rasen.

OT, men jeg må bare gi en halleluja til en staffeeier som faktisk anerkjenner dette! Herregud så mye skylapper det er på den rasen.

  • Like 1
Skrevet

OT, men jeg må bare gi en halleluja til en staffeeier som faktisk anerkjenner dette! Herregud så mye skylapper det er på den rasen.

Ja, det er kanskje det :lol:
Skrevet

Jeg ville ikke kjøpt en valp som ikke var røntget. Seriøse oppdrettere tar AD/HD - røntgen av hundene de vil avle på. Det er feil at jeg, som ikke engang er interessert i å avle, skal være mer interessert i å helseteste enn oppdretteren min.

Som Sandy nevner så er det mange oppdrettere som fortsatt ikke er så opptatt av å helseteste shibaen. Dette synes jeg er veldig synd, så ved å kjøpe valp fra oppdretter som er opptatt med sjekken, så gjør jeg ihvertfall det jeg kan for å støtte. Søsteren til Kuma skulle egentlig blitt avla på i fremtiden. Heldigvis havnet også hun hos en oppdretter som testa det mest grunnleggende, og da fant de plutselig ut at hun hadde patella luksasjon grad 2. Uten å ha vist noen symptomer på det. Hvis oppdretteren ikke hadde sjekka, så hadde nok hun blitt avla på, og det er vel ikke sånt man egentlig vil avle på?

  • Like 3
Skrevet

Amiga sine foreldre er en røntgen og en ikke (tispa) og jeg fikk brev fra agria om at alt relatert til amiga sin hd plager blir ikke dekket med mindre moren blir røntget med a eller b.

Jeg har lært og skygger unna urøntgede hunder.

Skrevet

Takk for svar og innspill :flowers:

Jeg sitter og vurderer frem og tilbake, men det er så frustrerende, det er så skremmende få som røntger, og jeg må i såfall hoppe over mange hunder som jeg i lang tid har ønsket valp etter.

Vel vel, jeg får lete videre, jeg skal jo ikke ha valp med en gang heller, selv om jeg er så valpesjuk at jeg dør litt :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg måtte valgt en annen rase hvis jeg skulle hatt etter røntgede foreldre. Det gjelder fortsatt i mange raser.

Så lenge de blir sjekket for det som er relevant i rasen er jeg ikke kategorisk selv om jeg selvfølgelig skulle ønsket at foreldredyrene var sjekket for alt i mellom himmel og jord. Samtidig er det ikke foreldredyrene alene som er relevante.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke valgt sheltie etter urønget foreldre,men det er meg da..Det er desverre mye hysj hysj i sheltie miljøet ang hd og de som har det blir gjerne hysjet ned og holdt hemmlig..Sheltien er jo så liten så de får jo selvsagt ikke hd sier altfor mange og gjemmer seg litt bak det utsagnet...Selvsagt er ikke en sheltie som er veldig plaget av hd,men samtidig kan man ikke si noe med sikkerhet siden det er så innmari få som røngter..

Hva med og kikke litt i Sverige?

Skrevet

Det er få som røntger sheltier og det gjør det litt vanskelig ja. Selv endte jeg opp med valp etter røntget mor, men urøntget far. Skulle ønske han også var det, men slik ble det nå ikke denne gangen. Uansett vet jeg ingenting om slekta bakover for kun en hund er røntget der.

Skjønner ikke at det skal være så vanskelig for sheltieoppdrettere å røntge hundene sine, men det er som Monica sier en del hysjhysj om det fordi det er en liten rase som ikke plages må vite...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...