Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippet


FrøkenBoffo
 Share

Recommended Posts

Hei! Eg er rimeleg fersk her inne, så veit ikkje om denne tråden høyrer heime her eller ikkje, men statsar på det sidan det trass alt heiter hundeprat ;)

Eg er litt nysgjerrig på rasen whippet, og håpar nokon som har denne rasen eller har erfaringar med den vil ta seg tida til å svara på nokre spørsmål :)

Eg og min kjære er begge veldig fasinerte av denne rasen og vurderer den som ein hund nr 2(me fekk for ein mnd sidan ei nydeleg lita boxertispa i hus, så ein eventuell hund nr 2 tilhøyrer uansett ei fjern framtid til. Me har foreløpig meir enn nok med ho tutta med har;) Men det stoppar oss ikkje i å drøyme for dét!:P) Men me er usikre på korleis ein whippet hadde gått saman med boxer, med tanke på størrelse/robusthet når hunden er kvalp og når den er vaksen. Er det nokon som har desse to rasane saman? I tillegg lurar me på korleis whippet er, sånn generelt, som kvalp og vaksen? Me har og lese at sjølv om whippet er mynde, så er den "mindre typisk mynde" enn mange av dei hine mynderasane, kva meinast med det? Kva vil det seie i praksis?

Det vart litt mange spørsmål her no, men håpar nokon tek seg tida til å svara:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxerer og mynder leker litt ulikt, siden mynder løper mye, mens boxere er litt mer brytere og kroppslig. Jeg ville da ha vurdert en whippet hannhund, så blir det kanskje bedre match med en boxer tispe, siden hannene er litt større og kraftigere. Sånn forutenom det går det fint å ha to ulike raser sammen. De lærer hverandre å kjenne :)

Jeg har møtt endel whippet, og det er trivelige små hunder. Det at noen sier at de er "mindre typisk mynde" er nok det at de er mer omgjengelige enn andre type mynder, som de fra varmere strøk. Og det er jo bare en fordel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ved tanke på Boxer og whippet sammen, så ser jeg ikke problemet, en vennine av meg har en italiensk mynde og boxer sammen, og den er skjørere enn whippeten, og det fungerer visst helt fint :)

En whippetvalp har gjerne litt ADHD som valp, altså er overalt på null tid :P Men som voksne så vil du ikke merke no særlig til dem. Jeg har 2 whippeter, hvor den eldste var ADHD som valp, og ca 6mnd alder så merket jeg ikke no særlig til ho inne lengre, minstemann er ca 10uker, og han er myye roligere enn eldstemann da ho var liten. Så det er jo såklart indviduelt, men jeg har fått beskjed hele tiden at whippetvalper generelt er hypre :P

Whippeten er indviduelle sånn når det gjelder mynde-typiske også. Min eldste går de fleste øvelsene i lydighet (har ikke kommet så langt med treninga ennå), men søstra hennes igjen gidder ikke sånt no. Men de er utrolig flinke til å stjele mat! og liker veldig godt å ligge å dra seg på sofaen/senga :P

Lykke til med valget! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er noe individuelt det der. Opplever selv at whippeten er mer sprikende i Norge nå enn for bare få år siden - pga økende popularitet. Vil anbefale deg å kjøpe fra en etablert oppdretter, med kunnskap om rasen og konkrete avlsmål.

Har selv to stk, som er rimelig forskjellige. Hanhunden var en rolig og snill valp, veldig førerorientert (har gått en haug kurs med han riktignok), og ganske lite myndete. Dog går "rullegardina" ned om jeg stiller for høye krav på en dårlig dag :innocent:

Tispa var klin gæærm fram til fylte to år - overalt hele tiden, og hun er fortsatt veldig aktiv. Dog er hun nå nærmest usynlig innendørs, ELSKER komfort (ligger f eks aldri på gulvet. Aldri.), supersnill og myk, men en ekstremt god jeger.

Begge er notoriske mat-tyver. De elsker å løpe så fort de kan, eller ta livet helt med ro. Lite nyanser imellom syns jeg.. Ville aldri nølt med å la dem vokse opp med boxer. Min første whippet vokste opp med dobermann (ikke samme hus, men de var veldig mye sammen) - og jeg så hvor lett de tilpasset seg hverandre selvom de hadde litt ulik stil. Whippeten liker jo jaktlek best :P

Det er min erfaring hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med whippeten er at den er rolig inne og aktiv ute. Nå har han passert to år, og med noenlunde aktivitet ute om dagene merker man ikke en gang at han er hjemme... Han er grei å ha løs, men jakter på det som kan jaktes på. Dvs at jeg må være litt påpasselig med å slippe han... Jeg jobber på gård og han er ofte med på beiterunder for å se til sauene. Det går fint i bånd, men hadde forventet litt løping hvis han var løs:P

Han kan enkle kommandoer som sitt, dekk, legg deg osv. og er som regel relativt fokusert på meg, men han er ikke særlig lærevillig:)

Han har ikke lekt særlig mye med store hunder, så kan ikke si noe om den biten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! :) Inntrykket me hadde ser ut til å stemma med dykkar erfaringar ser me, det var kjekt! Merkar at me begge to berre vert meir og meir forelska i rasen :) I tillegg til boxeren sjølvsagt ;) Når det kjem til å eventuelt ha dei to rasane samen, så får me nok sjå an vetlevofsen vår når ho vert vaksen. Men trur nok det kjem til å gå bra, som mara sa, hundar er vanlegvis veldig flinke til å tilpassa seg kvarandre. Men dette er jo langt fram i tid endå, me får undersøka meir grundig når det vert aktuelt :) Takk for alle tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke vært engstelig for å ha en whippet sammen med en boxer, uansett kjønn. Jeg kjenner til flere whippsefrøkner som er minst like tøffe i lek som hannhundene mine.

Whippeter er stort sett svært enkle sjeler, men sjekk ut oppdretter og foreldredyr nøye uansett, det hender det dukker opp hunder med utypisk whippetgemytt.

Som unge kan de være ganske aktive, men som voksne vil du ikke engang merke at de er i hus omtrent. Hvertfall så lenge de får et varmt og mykt sted å sove på, helst nærmest mulig noen som avgir enda mer varme :P

Ute freser de noen runder før de traver i nærheten av deg stort sett resten av turen. Det er ihvertfall min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har god tid. Spør om dere kan få besøke noen oppdrettere, prøv å få hilse på whippser, også med hunden deres.

Ellers kan jeg skrive under på det som er blitt sagt. Særlig det Tonje sier sist om å ikke være bekymret angående whippet og større, aktive hunder. Whippeter henger med på det meste i lek med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte umidelbart at tynne whippetbein + gla'laks i bulleform var en risky combo. Men det går vel bra så lenge man er litt forsiktig spessielt før whippeten er ferdig utvokst. Er det ikke mange av disse mydene som brekker/forstuer bein og tråkker over? Mulig jeg ble litt traumatisert etter jeg hadde en greyhound på hundeleir som liten og bikkja ble halt av å stå stille. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke mange av disse mydene som brekker/forstuer bein og tråkker over? Mulig jeg ble litt traumatisert etter jeg hadde en greyhound på hundeleir som liten og bikkja ble halt av å stå stille. :P

Syns erfaringen din med greyhounden høres veldig spesiell ut. Muskel og skjelett-skader på greyhound er så godt som ikke-eksisterende, de er veldig godt bygget. En whippet er også mye mer robust enn den ser ut, men det er dessverre flere som opplever korsbåndskader og lignende, noe som ikke var kjent tidligere. Jeg har selv opplevd det, og ja, jeg ville vært forsiktig med lek med store hunder til hunden er utvokst. Men en mynde skal i utgangspunktet være sterkt bygget selv om den har tynnere bein enn hunder flest. Godt utviklede muskler og beinstruktur er typisk for myndene. De skadene som forekommer er heller rifter og lignende når de løper løs i skog og mark, men den slags kan man fint leve med.

EDIT: Da vår hund røk korsbåndet var veterinæren som senere opererte han sjokket da det er så sjeldent på rasen, og ifølge henne ikke-eksisterende hos greyhound. I ettertid vet vi at skaden langt ifra er ikke-eksisterende på whippeten, og vi kjenner flere som dessverre har opplevd det samme med sin hund, men det er fortsatt sjeldent i forhold til de fleste andre middels store og store hunder. Beinbrudd har jeg i hovedsak kun hørt om italienere, men det blir nesten noe annet, det er veldig mye dårlig avl på italienerne. Mynden generelt skal være moderat og funksjonelt bygget, og tåler mye mer enn mange har inntrykk av. Vår whippet er på størrelse med en middels fuglehund, og det er sjelden folk tenker det samme om fuglehunden. Det skyldes vel at myndene er tynne, har noe spinklere beinbygning også, men først og fremst tror jeg nok det er mest fordommer.

Endret av Hermes
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Men ja, det var merkelig. Hadde vært å gått en tur med bikkja, så satte jeg meg ned på et jorde og Dusty(som hun het) sto ved siden av meg. Hun forflyttet seg litt, peip til og begynte å halte - og jeg fikk en skikkelig skjennepreken for at jeg hadde vært så uforsiktig. Jeg var vel 10 år eller yngre, men husker det som det var i går. :lol:

Endret av Grim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Min far har en dvergpinscher , Whippet & Samojed i samma hus å det er ikke nå problem, ..

Å det har ikke vært nå skade på verken liten eller stor hittil å de leker ganske voldsomt til tider :P

Så trur W & B skal gå bra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeter tåler MYE i forhold til hva man først tror ved å se på dem. De er også lynkjappe og spretter unna de større hundene uten problemer under lek. Jeg ville dog, som andre her har sagt, kontrollert leken litt i begynnelsen mens valpen er liten og klumsete. Ellers, et lite tips(og reklame for "min" rase), sjekk ut etnahunden også. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...