Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippet


FrøkenBoffo
 Share

Recommended Posts

Hei! Eg er rimeleg fersk her inne, så veit ikkje om denne tråden høyrer heime her eller ikkje, men statsar på det sidan det trass alt heiter hundeprat ;)

Eg er litt nysgjerrig på rasen whippet, og håpar nokon som har denne rasen eller har erfaringar med den vil ta seg tida til å svara på nokre spørsmål :)

Eg og min kjære er begge veldig fasinerte av denne rasen og vurderer den som ein hund nr 2(me fekk for ein mnd sidan ei nydeleg lita boxertispa i hus, så ein eventuell hund nr 2 tilhøyrer uansett ei fjern framtid til. Me har foreløpig meir enn nok med ho tutta med har;) Men det stoppar oss ikkje i å drøyme for dét!:P) Men me er usikre på korleis ein whippet hadde gått saman med boxer, med tanke på størrelse/robusthet når hunden er kvalp og når den er vaksen. Er det nokon som har desse to rasane saman? I tillegg lurar me på korleis whippet er, sånn generelt, som kvalp og vaksen? Me har og lese at sjølv om whippet er mynde, så er den "mindre typisk mynde" enn mange av dei hine mynderasane, kva meinast med det? Kva vil det seie i praksis?

Det vart litt mange spørsmål her no, men håpar nokon tek seg tida til å svara:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxerer og mynder leker litt ulikt, siden mynder løper mye, mens boxere er litt mer brytere og kroppslig. Jeg ville da ha vurdert en whippet hannhund, så blir det kanskje bedre match med en boxer tispe, siden hannene er litt større og kraftigere. Sånn forutenom det går det fint å ha to ulike raser sammen. De lærer hverandre å kjenne :)

Jeg har møtt endel whippet, og det er trivelige små hunder. Det at noen sier at de er "mindre typisk mynde" er nok det at de er mer omgjengelige enn andre type mynder, som de fra varmere strøk. Og det er jo bare en fordel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ved tanke på Boxer og whippet sammen, så ser jeg ikke problemet, en vennine av meg har en italiensk mynde og boxer sammen, og den er skjørere enn whippeten, og det fungerer visst helt fint :)

En whippetvalp har gjerne litt ADHD som valp, altså er overalt på null tid :P Men som voksne så vil du ikke merke no særlig til dem. Jeg har 2 whippeter, hvor den eldste var ADHD som valp, og ca 6mnd alder så merket jeg ikke no særlig til ho inne lengre, minstemann er ca 10uker, og han er myye roligere enn eldstemann da ho var liten. Så det er jo såklart indviduelt, men jeg har fått beskjed hele tiden at whippetvalper generelt er hypre :P

Whippeten er indviduelle sånn når det gjelder mynde-typiske også. Min eldste går de fleste øvelsene i lydighet (har ikke kommet så langt med treninga ennå), men søstra hennes igjen gidder ikke sånt no. Men de er utrolig flinke til å stjele mat! og liker veldig godt å ligge å dra seg på sofaen/senga :P

Lykke til med valget! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er noe individuelt det der. Opplever selv at whippeten er mer sprikende i Norge nå enn for bare få år siden - pga økende popularitet. Vil anbefale deg å kjøpe fra en etablert oppdretter, med kunnskap om rasen og konkrete avlsmål.

Har selv to stk, som er rimelig forskjellige. Hanhunden var en rolig og snill valp, veldig førerorientert (har gått en haug kurs med han riktignok), og ganske lite myndete. Dog går "rullegardina" ned om jeg stiller for høye krav på en dårlig dag :innocent:

Tispa var klin gæærm fram til fylte to år - overalt hele tiden, og hun er fortsatt veldig aktiv. Dog er hun nå nærmest usynlig innendørs, ELSKER komfort (ligger f eks aldri på gulvet. Aldri.), supersnill og myk, men en ekstremt god jeger.

Begge er notoriske mat-tyver. De elsker å løpe så fort de kan, eller ta livet helt med ro. Lite nyanser imellom syns jeg.. Ville aldri nølt med å la dem vokse opp med boxer. Min første whippet vokste opp med dobermann (ikke samme hus, men de var veldig mye sammen) - og jeg så hvor lett de tilpasset seg hverandre selvom de hadde litt ulik stil. Whippeten liker jo jaktlek best :P

Det er min erfaring hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med whippeten er at den er rolig inne og aktiv ute. Nå har han passert to år, og med noenlunde aktivitet ute om dagene merker man ikke en gang at han er hjemme... Han er grei å ha løs, men jakter på det som kan jaktes på. Dvs at jeg må være litt påpasselig med å slippe han... Jeg jobber på gård og han er ofte med på beiterunder for å se til sauene. Det går fint i bånd, men hadde forventet litt løping hvis han var løs:P

Han kan enkle kommandoer som sitt, dekk, legg deg osv. og er som regel relativt fokusert på meg, men han er ikke særlig lærevillig:)

Han har ikke lekt særlig mye med store hunder, så kan ikke si noe om den biten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! :) Inntrykket me hadde ser ut til å stemma med dykkar erfaringar ser me, det var kjekt! Merkar at me begge to berre vert meir og meir forelska i rasen :) I tillegg til boxeren sjølvsagt ;) Når det kjem til å eventuelt ha dei to rasane samen, så får me nok sjå an vetlevofsen vår når ho vert vaksen. Men trur nok det kjem til å gå bra, som mara sa, hundar er vanlegvis veldig flinke til å tilpassa seg kvarandre. Men dette er jo langt fram i tid endå, me får undersøka meir grundig når det vert aktuelt :) Takk for alle tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke vært engstelig for å ha en whippet sammen med en boxer, uansett kjønn. Jeg kjenner til flere whippsefrøkner som er minst like tøffe i lek som hannhundene mine.

Whippeter er stort sett svært enkle sjeler, men sjekk ut oppdretter og foreldredyr nøye uansett, det hender det dukker opp hunder med utypisk whippetgemytt.

Som unge kan de være ganske aktive, men som voksne vil du ikke engang merke at de er i hus omtrent. Hvertfall så lenge de får et varmt og mykt sted å sove på, helst nærmest mulig noen som avgir enda mer varme :P

Ute freser de noen runder før de traver i nærheten av deg stort sett resten av turen. Det er ihvertfall min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har god tid. Spør om dere kan få besøke noen oppdrettere, prøv å få hilse på whippser, også med hunden deres.

Ellers kan jeg skrive under på det som er blitt sagt. Særlig det Tonje sier sist om å ikke være bekymret angående whippet og større, aktive hunder. Whippeter henger med på det meste i lek med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte umidelbart at tynne whippetbein + gla'laks i bulleform var en risky combo. Men det går vel bra så lenge man er litt forsiktig spessielt før whippeten er ferdig utvokst. Er det ikke mange av disse mydene som brekker/forstuer bein og tråkker over? Mulig jeg ble litt traumatisert etter jeg hadde en greyhound på hundeleir som liten og bikkja ble halt av å stå stille. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke mange av disse mydene som brekker/forstuer bein og tråkker over? Mulig jeg ble litt traumatisert etter jeg hadde en greyhound på hundeleir som liten og bikkja ble halt av å stå stille. :P

Syns erfaringen din med greyhounden høres veldig spesiell ut. Muskel og skjelett-skader på greyhound er så godt som ikke-eksisterende, de er veldig godt bygget. En whippet er også mye mer robust enn den ser ut, men det er dessverre flere som opplever korsbåndskader og lignende, noe som ikke var kjent tidligere. Jeg har selv opplevd det, og ja, jeg ville vært forsiktig med lek med store hunder til hunden er utvokst. Men en mynde skal i utgangspunktet være sterkt bygget selv om den har tynnere bein enn hunder flest. Godt utviklede muskler og beinstruktur er typisk for myndene. De skadene som forekommer er heller rifter og lignende når de løper løs i skog og mark, men den slags kan man fint leve med.

EDIT: Da vår hund røk korsbåndet var veterinæren som senere opererte han sjokket da det er så sjeldent på rasen, og ifølge henne ikke-eksisterende hos greyhound. I ettertid vet vi at skaden langt ifra er ikke-eksisterende på whippeten, og vi kjenner flere som dessverre har opplevd det samme med sin hund, men det er fortsatt sjeldent i forhold til de fleste andre middels store og store hunder. Beinbrudd har jeg i hovedsak kun hørt om italienere, men det blir nesten noe annet, det er veldig mye dårlig avl på italienerne. Mynden generelt skal være moderat og funksjonelt bygget, og tåler mye mer enn mange har inntrykk av. Vår whippet er på størrelse med en middels fuglehund, og det er sjelden folk tenker det samme om fuglehunden. Det skyldes vel at myndene er tynne, har noe spinklere beinbygning også, men først og fremst tror jeg nok det er mest fordommer.

Endret av Hermes
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Men ja, det var merkelig. Hadde vært å gått en tur med bikkja, så satte jeg meg ned på et jorde og Dusty(som hun het) sto ved siden av meg. Hun forflyttet seg litt, peip til og begynte å halte - og jeg fikk en skikkelig skjennepreken for at jeg hadde vært så uforsiktig. Jeg var vel 10 år eller yngre, men husker det som det var i går. :lol:

Endret av Grim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Min far har en dvergpinscher , Whippet & Samojed i samma hus å det er ikke nå problem, ..

Å det har ikke vært nå skade på verken liten eller stor hittil å de leker ganske voldsomt til tider :P

Så trur W & B skal gå bra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeter tåler MYE i forhold til hva man først tror ved å se på dem. De er også lynkjappe og spretter unna de større hundene uten problemer under lek. Jeg ville dog, som andre her har sagt, kontrollert leken litt i begynnelsen mens valpen er liten og klumsete. Ellers, et lite tips(og reklame for "min" rase), sjekk ut etnahunden også. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...