Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippet


FrøkenBoffo
 Share

Recommended Posts

Hei! Eg er rimeleg fersk her inne, så veit ikkje om denne tråden høyrer heime her eller ikkje, men statsar på det sidan det trass alt heiter hundeprat ;)

Eg er litt nysgjerrig på rasen whippet, og håpar nokon som har denne rasen eller har erfaringar med den vil ta seg tida til å svara på nokre spørsmål :)

Eg og min kjære er begge veldig fasinerte av denne rasen og vurderer den som ein hund nr 2(me fekk for ein mnd sidan ei nydeleg lita boxertispa i hus, så ein eventuell hund nr 2 tilhøyrer uansett ei fjern framtid til. Me har foreløpig meir enn nok med ho tutta med har;) Men det stoppar oss ikkje i å drøyme for dét!:P) Men me er usikre på korleis ein whippet hadde gått saman med boxer, med tanke på størrelse/robusthet når hunden er kvalp og når den er vaksen. Er det nokon som har desse to rasane saman? I tillegg lurar me på korleis whippet er, sånn generelt, som kvalp og vaksen? Me har og lese at sjølv om whippet er mynde, så er den "mindre typisk mynde" enn mange av dei hine mynderasane, kva meinast med det? Kva vil det seie i praksis?

Det vart litt mange spørsmål her no, men håpar nokon tek seg tida til å svara:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxerer og mynder leker litt ulikt, siden mynder løper mye, mens boxere er litt mer brytere og kroppslig. Jeg ville da ha vurdert en whippet hannhund, så blir det kanskje bedre match med en boxer tispe, siden hannene er litt større og kraftigere. Sånn forutenom det går det fint å ha to ulike raser sammen. De lærer hverandre å kjenne :)

Jeg har møtt endel whippet, og det er trivelige små hunder. Det at noen sier at de er "mindre typisk mynde" er nok det at de er mer omgjengelige enn andre type mynder, som de fra varmere strøk. Og det er jo bare en fordel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ved tanke på Boxer og whippet sammen, så ser jeg ikke problemet, en vennine av meg har en italiensk mynde og boxer sammen, og den er skjørere enn whippeten, og det fungerer visst helt fint :)

En whippetvalp har gjerne litt ADHD som valp, altså er overalt på null tid :P Men som voksne så vil du ikke merke no særlig til dem. Jeg har 2 whippeter, hvor den eldste var ADHD som valp, og ca 6mnd alder så merket jeg ikke no særlig til ho inne lengre, minstemann er ca 10uker, og han er myye roligere enn eldstemann da ho var liten. Så det er jo såklart indviduelt, men jeg har fått beskjed hele tiden at whippetvalper generelt er hypre :P

Whippeten er indviduelle sånn når det gjelder mynde-typiske også. Min eldste går de fleste øvelsene i lydighet (har ikke kommet så langt med treninga ennå), men søstra hennes igjen gidder ikke sånt no. Men de er utrolig flinke til å stjele mat! og liker veldig godt å ligge å dra seg på sofaen/senga :P

Lykke til med valget! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er noe individuelt det der. Opplever selv at whippeten er mer sprikende i Norge nå enn for bare få år siden - pga økende popularitet. Vil anbefale deg å kjøpe fra en etablert oppdretter, med kunnskap om rasen og konkrete avlsmål.

Har selv to stk, som er rimelig forskjellige. Hanhunden var en rolig og snill valp, veldig førerorientert (har gått en haug kurs med han riktignok), og ganske lite myndete. Dog går "rullegardina" ned om jeg stiller for høye krav på en dårlig dag :innocent:

Tispa var klin gæærm fram til fylte to år - overalt hele tiden, og hun er fortsatt veldig aktiv. Dog er hun nå nærmest usynlig innendørs, ELSKER komfort (ligger f eks aldri på gulvet. Aldri.), supersnill og myk, men en ekstremt god jeger.

Begge er notoriske mat-tyver. De elsker å løpe så fort de kan, eller ta livet helt med ro. Lite nyanser imellom syns jeg.. Ville aldri nølt med å la dem vokse opp med boxer. Min første whippet vokste opp med dobermann (ikke samme hus, men de var veldig mye sammen) - og jeg så hvor lett de tilpasset seg hverandre selvom de hadde litt ulik stil. Whippeten liker jo jaktlek best :P

Det er min erfaring hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med whippeten er at den er rolig inne og aktiv ute. Nå har han passert to år, og med noenlunde aktivitet ute om dagene merker man ikke en gang at han er hjemme... Han er grei å ha løs, men jakter på det som kan jaktes på. Dvs at jeg må være litt påpasselig med å slippe han... Jeg jobber på gård og han er ofte med på beiterunder for å se til sauene. Det går fint i bånd, men hadde forventet litt løping hvis han var løs:P

Han kan enkle kommandoer som sitt, dekk, legg deg osv. og er som regel relativt fokusert på meg, men han er ikke særlig lærevillig:)

Han har ikke lekt særlig mye med store hunder, så kan ikke si noe om den biten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! :) Inntrykket me hadde ser ut til å stemma med dykkar erfaringar ser me, det var kjekt! Merkar at me begge to berre vert meir og meir forelska i rasen :) I tillegg til boxeren sjølvsagt ;) Når det kjem til å eventuelt ha dei to rasane samen, så får me nok sjå an vetlevofsen vår når ho vert vaksen. Men trur nok det kjem til å gå bra, som mara sa, hundar er vanlegvis veldig flinke til å tilpassa seg kvarandre. Men dette er jo langt fram i tid endå, me får undersøka meir grundig når det vert aktuelt :) Takk for alle tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke vært engstelig for å ha en whippet sammen med en boxer, uansett kjønn. Jeg kjenner til flere whippsefrøkner som er minst like tøffe i lek som hannhundene mine.

Whippeter er stort sett svært enkle sjeler, men sjekk ut oppdretter og foreldredyr nøye uansett, det hender det dukker opp hunder med utypisk whippetgemytt.

Som unge kan de være ganske aktive, men som voksne vil du ikke engang merke at de er i hus omtrent. Hvertfall så lenge de får et varmt og mykt sted å sove på, helst nærmest mulig noen som avgir enda mer varme :P

Ute freser de noen runder før de traver i nærheten av deg stort sett resten av turen. Det er ihvertfall min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har god tid. Spør om dere kan få besøke noen oppdrettere, prøv å få hilse på whippser, også med hunden deres.

Ellers kan jeg skrive under på det som er blitt sagt. Særlig det Tonje sier sist om å ikke være bekymret angående whippet og større, aktive hunder. Whippeter henger med på det meste i lek med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte umidelbart at tynne whippetbein + gla'laks i bulleform var en risky combo. Men det går vel bra så lenge man er litt forsiktig spessielt før whippeten er ferdig utvokst. Er det ikke mange av disse mydene som brekker/forstuer bein og tråkker over? Mulig jeg ble litt traumatisert etter jeg hadde en greyhound på hundeleir som liten og bikkja ble halt av å stå stille. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke mange av disse mydene som brekker/forstuer bein og tråkker over? Mulig jeg ble litt traumatisert etter jeg hadde en greyhound på hundeleir som liten og bikkja ble halt av å stå stille. :P

Syns erfaringen din med greyhounden høres veldig spesiell ut. Muskel og skjelett-skader på greyhound er så godt som ikke-eksisterende, de er veldig godt bygget. En whippet er også mye mer robust enn den ser ut, men det er dessverre flere som opplever korsbåndskader og lignende, noe som ikke var kjent tidligere. Jeg har selv opplevd det, og ja, jeg ville vært forsiktig med lek med store hunder til hunden er utvokst. Men en mynde skal i utgangspunktet være sterkt bygget selv om den har tynnere bein enn hunder flest. Godt utviklede muskler og beinstruktur er typisk for myndene. De skadene som forekommer er heller rifter og lignende når de løper løs i skog og mark, men den slags kan man fint leve med.

EDIT: Da vår hund røk korsbåndet var veterinæren som senere opererte han sjokket da det er så sjeldent på rasen, og ifølge henne ikke-eksisterende hos greyhound. I ettertid vet vi at skaden langt ifra er ikke-eksisterende på whippeten, og vi kjenner flere som dessverre har opplevd det samme med sin hund, men det er fortsatt sjeldent i forhold til de fleste andre middels store og store hunder. Beinbrudd har jeg i hovedsak kun hørt om italienere, men det blir nesten noe annet, det er veldig mye dårlig avl på italienerne. Mynden generelt skal være moderat og funksjonelt bygget, og tåler mye mer enn mange har inntrykk av. Vår whippet er på størrelse med en middels fuglehund, og det er sjelden folk tenker det samme om fuglehunden. Det skyldes vel at myndene er tynne, har noe spinklere beinbygning også, men først og fremst tror jeg nok det er mest fordommer.

Endret av Hermes
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Men ja, det var merkelig. Hadde vært å gått en tur med bikkja, så satte jeg meg ned på et jorde og Dusty(som hun het) sto ved siden av meg. Hun forflyttet seg litt, peip til og begynte å halte - og jeg fikk en skikkelig skjennepreken for at jeg hadde vært så uforsiktig. Jeg var vel 10 år eller yngre, men husker det som det var i går. :lol:

Endret av Grim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Min far har en dvergpinscher , Whippet & Samojed i samma hus å det er ikke nå problem, ..

Å det har ikke vært nå skade på verken liten eller stor hittil å de leker ganske voldsomt til tider :P

Så trur W & B skal gå bra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeter tåler MYE i forhold til hva man først tror ved å se på dem. De er også lynkjappe og spretter unna de større hundene uten problemer under lek. Jeg ville dog, som andre her har sagt, kontrollert leken litt i begynnelsen mens valpen er liten og klumsete. Ellers, et lite tips(og reklame for "min" rase), sjekk ut etnahunden også. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...